Norges Handikapforbund viser til høringsbrev fra departementet,

Transkript

1 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep Oslo Vår dato: Vår ref.: Guri Henriksen Høringssvar «Endringer i bilstønadsordningen» Norges Handikapforbund viser til høringsbrev fra departementet, Oppsummering av NHF sine hovedsynspunkter Fordelene departementet beskriver ved å endre fra lån til tilskudd for gruppe 2-bil kan ikke oppveie den økonomiske risikoen endringen vil få for funksjonshemmedes tilgang til transport. NHF kan ikke støtte departementets forslag til endring av bilstønadsordningen fordi: Det er en prinsipiell og viktig forskjell mellom låneordning og tilskuddsordning. Dagens låneordning innebærer at NAV gjennom sine rammeavtaler sikrer finansieringen og velger bilmodeller med nødvendige kvaliteter. En tilskuddsordning åpner for endringer i denne rollen. Når bilen ikke lenger skal gis som utlån, vil Nav sin rolle som offentlig innkjøper være mindre tydelig. Det er ikke rammeavtaler for bil gruppe 1, som er en tilskuddsordning. Finansiering av bilen som et hjelpemiddel er helt sentralt for funksjonshemmede. NHF mener at bilstønadsordningen fortsatt må definere selve bilen, inkludert utstyr og ombygging, som et hjelpemiddel. Vi er derfor uenig i departementets definisjon av bil som vanlig forbruksvare. Definisjonen åpner for at kostnaden for en «ordinær kassebil» kan defineres ut av bilstønaden ved neste korsvei, med alvorlige konsekvenser. Det er høyst usikkert om tilskudd vil sikre finansieringen. Egenbetalingen kan øke. For å dekke transportbehovet, må funksjonshemmede være sikret finansiering av bilen. Kombinasjonen av å definere bilen ut av hjelpemiddelbegrepet, sammen med overgang til tilskudd, vil åpne for at det offentlige kun tar et delansvar for finansieringen framover, slik som for gruppe 1-biler etter at dette ble en tilskuddsordning. Her er tilskuddet lavt og egenbetalingen høy. Målgruppene for ordningen er snevret inn. NHF ønsker ikke en tilsvarende utvikling for spesialtilpassede kassebiler, fordi transportbehov ikke vil bli dekket. Norges Handikapforbund Postboks 9217 Grønland 0134 Oslo Besøksadresse: Schweigaardsgt Oslo Telefon: E-post: nhf@nhf.no Orgnr: mva Bankgiro:

2 Utdyping av våre synspunkter Det er et mål at funksjonshemmede skal ta utdanning, jobbe, leve et selvstendig dagligliv og delta i samfunnet på lik linje med andre borgere. Bilstønadsordningen er helt sentral for å nå disse målene. Et avgjørende punkt er om funksjonshemmede, gjennom lov og forskrift, vil være sikret samme finansiering som i dag, dersom dagens låneordning erstattes av en tilskuddsordning. Norges Handikapforbund mener at de foreslåtte endringene vil føre til at bilstønadsordningen svekkes. Transportmuligheter er helt sentralt for å nå målet om funksjonshemmedes deltakelse i samfunnet Bilstønadsordningen er avgjørende for å fungere i arbeidsliv og dagligliv. Bil er derfor et teknisk hjelpemiddel på lik linje med andre hjelpemidler, der NAV har det økonomiske ansvaret for rammeavtaler, innkjøp og utlån samt tilpassing/ombygging og faglig rådgivning ved valg av løsning. Folketrygdloven skal sikre alle en likeverdig tilgang til hjelpemidler, uavhengig av den enkeltes økonomi. Funksjonshemmede som kvalifiserer for bilstønad har ikke valgmuligheten til å få dekket transportbehovet på annen måte, mens befolkningen for øvrig kan bruke kollektivtransport. Forslaget om å endre til tilskuddsordning er ikke tilstrekkelig utredet. Finansieringen er usikker. Dagens ordning for formidling av gruppe 2-bil som hjelpemiddel utgjør en helhet for brukerne, med rettigheter, finansiering og faglig rådgivning. Vi mener at det er flere av disse forholdene som ikke er tilstrekkelig utredet i høringsnotatet. Dette gjelder bl.a. konsekvenser for brukernes valg av rett billøsning og trygghet for at bilen blir finansiert. Hvordan tilskuddets størrelse skal fastsettes kommer ikke tydelig fram et aktuelt punkt dersom NAV ikke skal fastsette bilens pris i rammeavtaler. Forenklinger må skje innenfor dagens låneordning NHF er enig med departementet i at det er behov for å forenkle bilstønadsordningen. Forenklingene departementet foreslår har imidlertid som premiss at ordningen for spesialtilpassede kassebiler endres fra låneordning til tilskuddsordning. Vi mener at forenklinger må gjøres innenfor dagens låneordning, fordi denne sikrer nødvendig finansiering og kvalitetssikring gjennom NAV sine rammeavtaler. I denne modellen er det offentlige vesentlig mer involvert enn i en tilskuddsmodell. Det nasjonale formidlingssystemet kan bli svekket Det nasjonale formidlingssystemet er ikke belyst, i en ny modell der funksjonshemmede får tilskudd til å velge og kjøpe inn kassebilen selv og NAV ikke lenger har innkjøpsansvaret. I tillegg til kvalitetssikring gjennom rammeavtaler, har de fem bilsentre en avgjørende rolle for valg av rett billøsning. Bilsentrene gjør også en omfattende jobb med å koordinere og sikre prosessen. NHF mener at: Ved å endre til en tilskuddsordning oppstår det en høy risiko for at tilgangen til nødvendige billøsninger blir redusert. Dette er i strid med formålet i folketrygdloven. En tilskuddsordning gir høy risiko for økt egenbetaling. Dette svekker den likeverdige retten til billøsning og transport, som dagens låneordning sikrer. Beslutningsgrunnlaget for å gjennomføre de foreslåtte endringene er ikke tilstrekkelig. Dagens låneordning, med rammeavtaler som sikrer dekning av bilens kostnad, er en god løsning. Forenklinger må gjøres innenfor denne ordningen. 2

3 Høringsnotatet Bakgrunn og sammendrag Departementet skisserer utviklingen av bilstønadsordningen fra 2003, og sier at bil i dag er vanlig i befolkningen og ikke kan anses å være et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand. Det er et stort behov for stønad til bil for å dekke transportbehov i arbeid og dagligliv Vi vil peke på den sterke økningen i antall søknader til gruppe 2-biler og den høye avslagsprosenten. I Prop 1 S fra Arbeids- og sosialdepartementet står det at: «Fra 1. januar 2015 er stønad til bil i gruppe 1 begrenset til å gjelde bil til arbeid og utdanning. Utgiftene til dette formålet har derfor gått sterkt ned. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har blitt kortere. For biler i gruppe 2 gikk antall søknader opp med 49 pst. i 2015, noe som først og fremst skyldes at stønaden til bil i gruppe 1 ble innskrenket. Antall innvilgede saker økte likevel bare med 2 pst.» Dette viser at tilskuddsordningen for gruppe-1 biler er vesentlig svekket, samtidig som den store økningen i søknader til gruppe 2-biler viser at behovet for stønad til bil for å dekke transportbehovet til formål som selvstendig dagligliv og bryte en isolert tilværelse er stort. En medvirkende faktor til økningen kan være at tilskudd til gruppe 1-biler kun dekker en mindre andel av bilens pris og mange har behov for tilpassinger og ombygginger, noe som gjør at man trenger større bil. Dette ble belyst i rapporten til Deloitte fra 2012, som pekte på at personer med behov for billøsning i gråsonen mellom gruppe 1 og gruppe 2 ikke har et tilfredsstillende tilbud. Bil må fortsatt defineres som et hjelpemiddel i folketrygden Departementet hevder at bil er vanlig i befolkningen og ikke kan anses å være et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand. Departementet mener derfor at det er rimelig at man dekker utgiftene til selve bilen selv. I denne omgang foreslår ikke departementet å kutte støtte til selve bilen, men ved å endre til en tilskuddsordning, mener vi at departementet legger grunnlaget for en utvikling der folketrygden kun tar et begrenset ansvar for kostnadene, slik som for gruppe 1-bil i dag. Det er strenge vilkår for å få innvilget bil etter folketrygdloven for å kunne fungere i arbeid og dagligliv. Funksjonsnedsettelsen, kompensasjonsprinsippet og at andre transportmuligheter ikke er mulig å benytte, gjør bil til et avgjørende hjelpemiddel for funksjonshemmede. At transportsektoren fortsatt er langt fra universelt utformet avgrenser sterkt funksjonshemmedes valgmuligheter; man kan ikke velge offentlig kommunikasjon i stedet for bil. Konsekvensen av å omdefinere bil til et forbruksgode er at rettighetene svekkes, kompensasjonsprinsippet uthules og funksjonshemmede må finansiere kassebilen selv. Det betyr at den enkeltes økonomi vil avgjøre om man isoleres i eget hjem eller kan leve et selvstendig liv og delta i utdanning, arbeid, dagligliv og samfunn på lik linje med andre. NHF mener at bilen fortsatt må være definert som et hjelpemiddel i folketrygden. NHF mener at bilstønadsordningen må styrkes for å dekke behovene bedre enn i dag. 3

4 Finansieringsform og stønadsperiode Endring fra lån til tilskudd vil svekke bilstønadsordningen i alvorlig grad Departementet foreslår å endre stønadsordningen for bilen fra rente- og avdragsfritt lån til tilskudd. Det foreslås ingen endringer av stønadsperioden eller av stønaden til spesialutstyr og ombygging. NHF ser at det kan ligge noen forenklinger ved å gå over til en tilskuddsordning. For funksjonshemmede vil likevel risikoen ved en svekket bilstønadsordning være langt høyere enn forenklingsfordelene. Det viktigste for funksjonshemmede er at man er sikret både finansiering og kvalitet på billøsningen. Det er man i dagens låneordning med rammeavtaler og faglig formidling. Det er en prinsipielt viktig forskjell mellom en tilskuddsordning og dagens låneordning. I en tilskuddsordning forventes det at man går inn i en forbrukerrolle og velger bil selv. Tilskudd kombineres vanligvis med egenbetaling. En overgang til en tilskuddsordning, kombinert med departementets føring om bil som et vanlig forbruksgode, legger grunnlaget for en framtidig modell der det offentlige kun tar et delansvar for finansieringen og funksjonshemmede må finansiere hoveddelen av bilen selv, slik ordningen er for gruppe 1-bil i dag. Det betyr at den enkeltes økonomi i langt høyere grad vil avgjøre mulighetene for transport og samfunnsdeltakelse. Det er uklart hvordan tilskuddets størrelse vil bli beregnet. Dette gir usikker finansiering. Et springende punkt med endring til tilskudd er hvordan tilskuddets størrelse skal beregnes og hvor stor egenbetalingen vil bli. I dagens ordning for gruppe 2-biler avgjør NAV bilens pris gjennom rammeavtaler. Tilskuddsordning kan åpne for at ordningen med rammeavtaler avvikles fordi NAV ikke lenger kjøper inn, eier og gir bilen på utlån. Hva blir da tilskuddets størrelse? I forskriften, 6, 1. ledd, Rammeavtaler og prisramme, står det at: «Arbeids- og velferdsetaten kan inngå avtaler med bilimportørene om levering av kjøretøy og utstyr i gruppe 2.» Departementet har ikke foreslått endringer av denne bestemmelsen. Vår vurdering er at «kan inngå avtaler» åpner for endringer i framtiden, og at en overgang fra lån til tilskudd vil åpne for at det offentlige avvikler rammeavtaler for selve bilen, slik som det allerede er gjort for gruppe 1-biler. Departementet foreslår også å avvikle gjenbruksordningen. Dette ser vi på som en konsekvens av overgangen til tilskudd, der det offentlige ikke lenger skal stå som innkjøper. Rammeavtaler blir da mindre aktuelt. Ekspertutvalget drøftet modellene utlån og tilskudd Ekspertutvalgets rapport «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling», 2017, drøftet økt bruk av tilskudd på hjelpemiddelområdet. Flertallet i utvalget gikk inn for mer bruk av tilskudd og egenbetaling fordi dette ville gi brukerne større valgfrihet, mens brukernes representant Lars Ødegård mente dagens utlånsordning ville gi de beste forutsetningene for en faglig sterk og brukerorientert hjelpemiddelformidling og at en tilskuddsordning særlig ville ramme alle med svak økonomi. I rapporten beskrives også tilskudd og egenbetaling som et virkemiddel for å kutte folketrygdens kostnader. I høringsrunden gikk funksjonshemmedes organisasjoner inn for å beholde dagens utlånsordning for å sikre at funksjonshemmede får nødvendige hjelpemidler, uavhengig av den enkeltes økonomi og kompetanse. Ekspertutvalget drøftet ikke bil spesifikt, men vi mener det prinsipielle i saken også er gyldig her. 4

5 Stønadsperioden må være høyst 8 år uansett formålet med bilen Departementet foreslår ingen endringer i stønadsperioden, med åtte år for arbeidsliv og at bilen har gått minst km ( 10-5), og elleve år for dagligliv ( 10-6). Vi mener at bilen må kunne byttes etter åtte år/ km også når det gjelder stønad til bil for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet. Fordi transportbehovet ikke kan dekkes på annen måte, blir bilen mye brukt. Sikkerheten ved bruk er sentralt, og utgifter til service og reparasjoner øker med bilens alder. NHF mener at gruppe 2-biler fortsatt må finansieres som dagens låneordning. NHF mener at bil med formål dagligliv må sidestilles med formål arbeid, åtte år/ km. Behovsprøving Den økonomiske behovsprøvingen skjer i dag mot ektefelles inntekt. Vi har tidligere gitt innspill på at dette er urimelig, og vi støtter derfor endringen departementet foreslår om ikke å legge ektefelles inntekt til grunn. Vi støtter også at formue ikke skal legges til grunn ved behovsprøvingen. Departementet foreslår en økning på 24 % av de kr ,- som er behovsprøvd i dag. Det betyr at taket for egenandelen økes til kr ,-. Forslaget er begrunnet i at beløpet har stått stille siden Vi mener at økningen vil representere et høyt beløp for mange, fordi funksjonshemmede har lavere økonomiske levekår enn befolkningen forøvrig. Utgiftene til bilhold er allerede høye. Vi viser til NHFs levekårsundersøkelse: Hva koster det å være funksjonshemmet i Norge? inn lenke For bil i gruppe 1 har tilskuddet man kan få ikke blitt oppjustert nevneverdig i disse årene. Konsekvensene av en underregulering av tilskuddet for gruppe 1-biler, kombinert med forslag om høyere egenbetaling for gruppe 2-biler, er at bilstønadsordningen svekkes. NHF støtter forslaget om at behovsprøving ikke lenger skal skje mot ektefelles inntekt og at formue ikke skal legges til grunn. NHF mener at dagens beløp på kr ,- som maks egenbetaling ikke må økes. Forsikring, eierforhold og oppfølging av kjøretøyet Premisset for endringsforslagene er at modellen for stønad endres fra lån til tilskudd, og at bruker får et større ansvar for kjøretøyet. NHF støtter forenklinger dersom de er mulig å gjennomføre innenfor dagens modell, som valg av forsikring og lemping på restriksjoner for hvem som kan benytte bilen. Vi vil peke på at det i tilskuddordningen er uklart hvem som har ansvaret for å føre bilen tilbake i opprinnelig tilstand etter at ekstrautstyr er fjernet, slik at bilen kan selges i et marked. Avskrivingsmodell, gjeldsoppgjør og gjenbruk Forslagene er knyttet til ny modell med tilskudd, slik vi leser høringsnotatet. Departementet skisserer to ulike modeller for avskrivning. Departementet vil legge til rette for at personer som ønsker det kan levere tilbake bilen når den er forholdsvis ny (inntil 4 år). Dette er ikke tatt med i forslaget til 5

6 forskriftsendring, 15. I høringsnotatet står det at dersom stønaden endres til tilskudd, vil det være naturlig at gjenbruksinstituttet som utgangspunkt avvikles, men at det kan åpnes for at bilen leveres tilbake dersom brukeren ønsker det. Det står ikke om dette er avgrenset til brukstid fire år. Vår vurdering er at forholdet mellom tilskuddsmodell, avskriving og gjenbruk virker uklart. De økonomiske konsekvensene for brukerne er ikke tilstrekkelig utredet. Den økonomiske belastningen kan bli stor etter fire år fordi ombygde biler har en svak annenhåndsverdi i bilmarkedet. NHF mener at dagens utlånsmodell er bedre fordi dette gir lavere økonomisk risiko enn ved en tilskuddsordning. NHF mener at gjenbruk er god samfunnsøkonomi og at ordningen må videreføres. Økonomiske og administrative konsekvenser Vi mener at konsekvensene av å gå fra en låneordning til en tilskuddsordning er mangelfullt utredet. De økonomiske konsekvensene for funksjonshemmede er ikke tilfredsstillende belyst. Dette gjelder endringer i finanseringen sett opp mot formålet med bilstønadsordningen, avskrivningsmodellene, kvalitetssikring gjennom rammeavtalene til Nav samt formidlingssystemets rolle når den enkelte skal velge bil og gjennomføre prosessen slik at bil, spesialutstyr og ombygging fungerer som en helhet. NHF mener at de økonomiske konsekvensene for brukerne ikke er tilstrekkelig utredet. NHF mener at en endring til tilskudd åpner for en utvikling der funksjonshemmede må finansiere en høy andel av bilens kostnad selv, noe vi ikke kan støtte. Behov for forbedringer Vi mener at det er behov for forbedringer innenfor dagens bilstønadsmodell. Selv om det ikke inngår i høringsnotatet, vil vi gjerne gi noen innspill: Oppheve innstramningen i målgruppene for bil i gruppe 1. Ta inn igjen formålet dagligliv. Stønadsperioden 8 år. Stønadsperioden må være høyst 8 år også for bil til bruk i dagliglivet. Barn. Bilstønadsordningen må ivareta bedre behovene til funksjonshemmede barn og familiene. Det er belastende å bære barnet inn/ut av bilen, og mange har behov for å transportere hjelpemidler med i bilen. Tilbakelevering. Ved endringer, f.eks. totalhavari eller ny bil ved endret funksjon, går NAV sine økonomiske krav først, uten hensyn til brukers utgifter til egenandel og ekstrautstyr. Vi mener det er behov for å se på en forholdsmessig fordeling mellom NAV og bruker. Med vennlig hilsen Norges Handikapforbund sign /s/ Magnhild Sørbotten Fungerende forbundsleder sign /s/ Arnstein Grendahl Generalsekretær 6