Energi og verdiskaping

KUNNSKAP KOMPETANSE TEKNOLOGI VERDISKAPING MILJØ EnergiRike Jan O. Yttredal, Styreleder EnergiRike CO2-håndtering og verdikjeder for CO2 Odd Roger Enoksen, Olje- og energiminister Naturgassen gir nye muligheter Odd Eriksen, Nærings- og handelsminister Kunnskap for utnytting av naturgass Øystein Djupedal, Kunnskapsminister Fra fossilt til fornybart Miljøstiftelsen Bellona Hva er naturgass? Kilde: NVE Slik blir naturgass til strøm Haugesunds Avis Norske gassressurser til kraftproduksjon i Norge Naturkraft Kårstø måle- og teknologilaboratorium; unikt i verdensmålestokk Statoil Kårstø Skipsdrift med miljø- og energifokus Eidesvik Offshore Oppgaveløserne på Bygnes Gassco Naturgass til industri og annen virksomhet i hele Norge Gasnor Teknologi og innovasjon Knutsen OAS Shipping Fra pionértiden for vannkraft og kraftkrevende industri i Norge Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum Tema: NATURGASS Energi og verdiskaping

EnergiRike Jan O. Yttredal, adm. direktør Sør-Norge Aluminium Styreleder EnergiRike I regionen, Hardanger, Sunnhordland, Haugalandet og Ryfylke, finner vi noen av de fremste industrimiljøer i landet innen energi og prosessindustri samt den petromaritime industrien. Energi er en meget sentral faktor for verdiskaping og sysselsetting i regionen. Det som gjør denne regionen spesiell i energisammenheng er først og fremst mangfoldet av energiressurser og energiteknologier. Hva er EnergiRike? EnergiRike er samarbeidet mellom større industriaktører i energi- og prosessindustrien og den petromaritime industrien. Vårt mål er å: Videreutvikle Norsk konferanse om energi og verdiskaping som nasjonal konferanse og møteplass i Haugesund på området energi og verdiskaping Forankre forståelse i skole og samfunn for energi som sentral faktor for verdiskaping, næringsutvikling og sysselsetting Bidra i energispørsmål til nødvendig infrastruktur, rammebetingelser og kapasitet som sikrer fortsatt verdiskaping, sysselsetting og vekst i landet. Rik på energi Vi har fått energi i både sekk og i pose på vestlandet og i Norge. Ikke nok med at vi har mye nedbør og vannkraftreserver, mer enn noen andre land i Europa. Vi har et helt hav av olje og gass utenfor norskekysten, og et skiftende vær som sørger for vind i seil og muligheter for vindmøller langs store deler av vår langstrakte kyst. For ikke å snakke om all energien som er bundet i bark, busk og bjørk. Vi har enorme muligheter, fordi vi er EnergiRike. Kunnskap og kompetanse er utgangspunktet 2 Kunnskap, utdanning og forskning utgjør selve bærebjelken i den videre utviklingen av det norske samfunnet. Den solide kunnskapsbasen som er bygget opp gjennom generasjoner kan ikke skrus av og på over natten. En industriell solid konkurranseposisjon for Norge og ny industriell virksomhet krever langsiktighet. Kompetansen har vi møysommelig bygget opp gjennom snart 20 år med gass- produksjon, vel 30 år med oljeproduksjon, mer enn 50 år med aluminiumsproduksjon og hundre år med gjødselproduksjon og annen energiforedling. Industrielle muligheter og innenlands utnyttelse av gass Norge produserer nyttige materialer som har vind i seilene nettopp på grunn av miljøfordelene de gir. Materialer som er en forutsetning for å produsere fremtidens energiløsninger. Om vi ikke produserer dem, vil produktene blitt fremstilt et annet sted i verden, sannsynligvis med vesentlig større utslipp, også av klimagasser, enn i Norge. Det ligger store muligheter i å ta i bruk gassressursene innenlands. Dette gjelder både til industri-, energi- og transportformål. Kan kraft, teknologi, miljø og industri forenes i en felles norsk verdiskapingsvisjon? Bak EnergiRike står i dag: Statoil Kårstø, Naturkraft, Gassco, Hydro Aluminium Karmøy, Vetco Aibel, Statkraft region Vest-Norge, Eramet Norway, Elkem Saudefaldene, Haugaland Kraft, Gasnor, Haugaland Gass, Sør-Norge Aluminium Husnes, Sunnhordland Kraftlag, Tinfos Titan & Iron, Boliden Odda, Tyssefaldene Tyssedal, Knutsen OAS Shipping, Eidesvik Offshore.

INNHOLD EnergiRike s.2 Jan O. Yttredal, adm. direktør, Sør-Norge Aluminium Styreleder EnergiRike Kraftmangel s.3 - Bremsekloss for verdiskaping? Kraftmangel - Bremsekloss for verdiskaping? Energiregionen som ikke kan forsyne seg selv med kraft CO2-håndtering og verdikjeder for CO2 s.4 Odd Roger Enoksen, Olje- og energiminister Naturgassen gir nye muligheter s.5 Odd Eriksen, Nærings- og handelsminister Kunnskap for utnytting av naturgass s.6 Øystein Djupedal, Kunnskapsminister Fra fossilt til fornybart s.7-9 Ola Innset, Miljøstiftelsen Bellona Hva er naturgass? s.10 Kilde: NVE Slik blir naturgass til strøm s.11 Joar Grindheim, Haugesunds Avis Norske gassressurser til kraftproduksjon i Norge Geir Fuglseth, Naturkraft s.12-13 Kårstø måle- og teknologilaboratorium; s.14-16 unikt i verdensmålestokk Steinar Jørgensen og Tori Lindbøl, Statoil Nord-Rogaland Skipsdrift med miljø- og energifokus s.17 Kjell Sandaker, Eidesvik Offshore Oppgaveløserne på Bygnes s.18-19 Kjell Varlo Larsen, Gassco Naturgass til industri og annen s.20-21 virksomhet i hele Norge Leiv Arne Marhaug, Gasnor Teknologi og inovasjon s.22 Nils-Kristian Strøm, Knutsen OAS Shipping 3 Fra pionértiden for vannkraft og s.23 kraftkrevende industri i Norge Elisabeth Bjørsvik, Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum

SYNSPUNKT Odd Roger Enoksen Norge er verdens syvende største produsent og tredje største eksportør av naturgass, men kun 1 prosent av gassen fra norsk kontinentalsokkel brukes i Norge. Regjeringen arbeider for at en større del av den norske gassen skal tas i bruk innenlands til industri-, energi- og transportformål. Innenfor energisektoren er det gitt konsesjoner til Odd Roger Enoksen fem gasskraftverk. Naturkraft har Olje- og energiminister startet byggingen av et gasskraftverk på Kårstø. Det er gitt konsesjoner til gasskraftverk på Kollsnes, Skogn og Tjeldbergodden. I tillegg bygges det et gasskraftverk i forbindelse med Snøhvitutbyggingen i Finnmark. I følge Kyoto-protokollen er Norge forpliktet til å sørge for at utslippene av klimagasser i 2008-2012 i gjennomsnitt ikke er mer enn 1 prosent høyere enn i 1990. Utbygging av gasskraftverk vil i utgangspunktet føre til at de norske utslippene av CO2 og andre klimagasser øker. Regjeringen har derfor lagt til grunn at produksjon av gasskraft må skje innenfor Kyoto-protokollens forpliktelser, og at de totale utslippene av klimagasser ikke øker som følge av slike utbygginger. På denne bakgrunn vil regjeringen bidra til at CO2-anlegget på Kårstø blir bygget som et fullskala-anlegg med CO2-rensing. Dersom konsesjonene på Kollsnes og Skogn blir tatt i bruk, vil regjeringen også bidra til CO2-fangst ved disse kraftverkene. Regjeringen vil altså samarbeide med utbyggerne av gasskraftverk om fangst av CO2, og vi vil bidra økonomisk til at dette kan gjøres så snart som mulig. CO2-håndtering og verdikjeder for CO2 Regjeringen vil altså samarbeide med utbyggerne av gasskraftverk om fangst av CO2, og vi vil bidra økonomisk til at dette kan gjøres så snart som mulig. Vi har derfor satt i gang et stort prosjekt hvor målet er å etablere en eller flere verdikjeder der CO2 fra gasskraftverk fanges, transporteres til olje- og gassfelt og brukes til økt utvinning. I gjennomsnitt utvinnes i dag om lag 44 prosent av petroleumen i felt på norsk sokkel. Verdien av å øke utvinningsgraden er betydelig - med dagens oljepris vil 1 % økt oljeutvinning gi over 200 milliarder kroner i økte inntekter. Gasskraftverk med CO2-håndtering er ikke lønnsomt med dagens teknologi og gasspriser. Ved å bruke CO2 for å øke utvinningen på sokkelen, får CO2-gassen en verdi som kan bidra til å gjøre gasskraftverk med Dersom Norge lykkes med å etablere verdikjeder for CO2 i tilknytning til CO2-håndtering lønnsomme. Dersom oljeselskapene er villige til å betale for CO2, kan merinntekter fra økt oljeproduksjon bidra til å dekke kostnadene ved fangst og transport av CO2 fra gasskraftverk. Regjeringens arbeid med å etablere en eller flere verdikjeder for CO2 er allerede godt i gang. Vi har bedt Gassco, som er statens selskap for forvaltning av transportsystemet for gass på sokkelen, om å starte innledende forhandlinger mellom de kommersielle aktørene. Gasskraftverket på Kårstø vil være en viktig kilde til CO2 og inngår som en naturlig del av dette arbeidet. Parallelt med Gasscos arbeid jobber vi for å avklare tidsperspektiv og kostnader for bygging av et renseanlegg på Kårstø. I tillegg har Statoil og Shell lansert et spennende prosjekt, der fangst av CO2 fra det planlagte gasskraftverket på Tjeldbergodden skal brukes til økt utvinning fra oljeog gassfeltene Draugen og Heidrun. Dersom Norge lykkes med å etablere verdikjeder for CO2 i tilknytning til gasskraftverkene på Kårstø og Tjeldbergodden, vil anleggene være de første i sitt slag i verden. Dette vil plassere oss som et foregangsland i verdensmålestokk både med hensyn til teknologi, industri og miljø, og gi Norge en mulighet til å bli et foregangsland internasjonalt. gasskraftverkene på Kårstø og Tjeldbergodden, vil anleggene være de første i sitt slag i verden. 4

Odd Eriksen Nærings- og handelsminister Naturgassen vår er en fantastisk ressurs. Den gir rike muligheter for verdiskaping, næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Eksporten tilfører samfunnet store verdier. Samtidig vet vi at den innenlandske bruken av gass utgjør kun 1 prosent av vår samlede produksjon. Dette er en betydelig utfordring. I Soria Moria-erklæringen slås det fast at Norge skal bli verdensledende i miljøvennlig bruk av gass. Forutsetningene er de beste. I tillegg til stor ressurstilgang har vi høy kompetanse innenfor energiteknologi og ulike måter å foredle energi på. Internasjonalt er norsk prosessindustri i fremste rekke på mange områder. Det er også gledelig å slå fast at bruken av gass øker. Stadig flere prosjekter settes i gang. Ilandføring av gass gir allerede grunnlag for stor virksomhet i Rogaland og Hordaland. Det er næringslivet selv som har hovedansvaret for å skape lønnsom næringsvirksomhet basert på naturgass, men myndighetene skal også bidra. Offentlige rammevilkår er viktige - kanskje i større grad på dette området enn for mye annen næringsvirksomhet i fastlands-norge. Regjeringen vil fremme forskning og innovasjon, tilby et godt virkemiddelapparat, en effektiv infrastruktur og reguleringer som ivaretar både næringsvirksomhet og miljø på en god måte. For å legge grunnlaget for økt industriell bruk av naturgass utredes nå behovet I Soria Moria-erklæringen slås det fast at Norge skal bli verdensledende i miljøvennlig bruk av gass. Naturgassen gir nye muligheter for et eget forskningsprogram. I desember 2005 lanserte LO, NHO og Norsk gassforum forslag til et nytt gassforskningsprogram (Gassmaks). Programmet ble presentert for Nærings- og handelsdepartementet, Oljeog energidepartementet og Kunnskapsdepartementet. Forslaget var så interessant at Forskningsrådet fikk i oppdrag å vurdere det nærmere. Olje- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har bevilget til sammen 4 mill. kroner slik at det nå kan gjennomføres en grundigere utredning og oppstart av forprosjekter. En konkurransedyktig industri og et næringsliv som går godt, er en forutsetning for å videreutvikle det norske velferdssamfunnet. Utredningen vil klargjøre forskningsmessige og industrielle utfordringer. Den vil prioritere temaer og områder som det bør fokuseres på. Forskningsrådet har antydet en tidsramme for Gassmaks-prosjektet på 8-10 år og et økonomisk omfang i en oppstartsfase på om lag 90 mill. kroner. Driftsfasen kan beløpe seg til 150-200 mill. kroner, men dette forutsetter blant annet interesse fra industrien. Jeg har store forventninger til dette prosjektet. Samspill mellom myndigheter og bedrifter er også viktig for å etablere løsninger for transport og distribusjon av gass. I Grenlands-området har Gassco, som er statens selskap for forvaltning av infrastruktur på norsk sokkel, samlet mange industri- og energiselskaper som aktive deltakere i den videre prosjektutviklingen av en mulig gassrørledning til Øst-Norge og til Sverige. Gjennom institusjonen Enova bidrar staten til gassinfrastruktur i mindre skala. Enova har inngått kontrakter med flere selskaper i Norge som driver mottaks- og lageranlegg for flytende nedkjølt naturgass (LNG). Regjeringen ser gode muligheter for økt verdiskaping og nye arbeidsplasser gjennom økt bruk av gassressursene våre. En konkurransedyktig industri og et næringsliv som går godt, er en forutsetning for å videreutvikle det norske velferdssamfunnet. Dette kan vi få til i et samspill mellom forskningsinstitusjonene, næringslivet og myndighetene. Derfor er det viktig at alle gode krefter bidrar til å synliggjøre de verdiskapende mulighetene naturgassen gir. EnergiRike-konferansen i Haugesund er et godt bidrag i så måte. SYNSPUNKT Odd Eriksen 5

Øystein Djupedal SYNSPUNKT Øystein Djupedal Kunnskapsminister I store deler av Europa brukes norsk gass til blant annet matlaging og oppvarming av hus. Norge skal bli verdensledende innen miljøvennlig bruk av gass. Det krever at vi også er ledende innen kunnskap og teknologi. En satsing på naturgass må derfor gå hånd i hånd med en satsing på kunnskap. Vi er vant til å høre at Norge er en oljenasjon, men vi er i høyeste grad også en gassnasjon. I store deler av Europa brukes norsk gass til blant annet matlaging og oppvarming av hus. I fremtiden vil gass trolig få enda større betydning enn i dag. For det første trenger verden mer energi, renere energi og energi fra sikre kilder. Her kan norsk naturgass spille en viktig rolle. I tillegg har vi muligheten til å bruke mer av naturgassen i Norge, både til energiproduksjon, transport og i industrien. Skal vi utnytte denne ressursen i fremtiden, er vi helt avhengige av kunnskap og teknologi. Gass forurenser mindre enn for eksempel olje og kull, men er likevel ikke forurensningsfritt. Derfor må vi stille strenge miljøkrav og heller gjøre alt vi kan for å produsere og utnytte gass på en miljøvennlig måte. Historien har vist at vi mennesker kan løse de Kunnskap for utnytting av naturgass største utfordringer bare viljen og behovet er tilstede. Miljøvennlig bruk av gasskraft er et område hvor vi bør ha slike ambisjoner. Men da trenger vi dyktige forskere og ingeniører. Regjeringen vil derfor satse betydelig på forskning i årene fremover. Det skal være en bred satsing, blant annet fordi det er vanskelig å forutsi hva slags kunnskap vi trenger om 20-30 år. Men vi skal også våge å satse spesielt på noen utvalgte områder. Energi og miljø er et slikt satsingsområde. Her har vi både sterke forskningsmiljøer og lange tradisjoner. I tillegg trenger vi en kraftig styrking av realfagene i Norge. Det er nå få elever og studenter som velger realfag i Norge. Det er et problem for hele samfunnet, men spesielt for energibransjen. De fleste energibedriftene sier nå at det er mangelen på ingeniører og andre med realfag som hindrer dem i å satse på nye prosjekter. Regjeringen vil derfor styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet - fra barnehage og frem til doktorgrad. Rett før sommeren la vi frem en revidert realfagsstrategi som varslet en rekke nye tiltak. Men vi er også avhengige av at bedrifter, skoler og organisasjoner følger opp. Jeg vil oppfordre alle aktørene i EnergiRike til å bidra i denne sammenhengen. Dessuten vil jeg oppfordre flere unge til å vurdere en realfaglig utdanning. Det er helt avgjørende for å møte energi- og miljøutfordringene i framtiden. De fleste energibedriftene sier nå at det er mangelen på ingeniører og andre med realfag som hindrer dem i å satse på nye prosjekter. 6

20 ÅR I KAMP FOR MILJØET Fra fossilt til fornybart Ola Innset, Miljøstiftelsen Bellona Tenk deg en verden uten forurensing. Hvor all elektrisiteten vi trenger kommer fra fornybare energikilder og hvor det kommer vann ut av eksosrøret på bilene. Hele vår moderne livsstil fører til enorme utslipp av klimagassen CO2 (karbondioksid). Når CO2-gassen slippes ut i atmosfæren danner den en hinne rundt jorda og den berømte drivhuseffekten oppstår: Jorda puster dårligere, og blir varmere. Litt som å ha på seg en vindtett jakke når det er tjuefem grader i skyggen. Konsekvensene av høyere temperatur er at isen i polområdene gradvis smelter slik at vannstanden stiger. Om hundre år kan havet ha steget med en meter. Det høres kanskje ikke så mye ut, men i et land som Bangladesh vil det medføre at 40 % av landets areal legges under vann. I tillegg opplever vi et mye mer ekstremt klima. Orkanen Kathrina som ødela New Orleans er bare ett eksempel. Uvær, flom og andre ekstreme værfenomener kommer oftere enn før, og gjør millioner av mennesker hjemløse. Det finnes flere mennesker på flukt fra klimaendringer enn fra krig i verden. Dette er global oppvarming, og det er ikke lenger noen tvil om at det er de menneskeskapte CO2-utslippene som må ta mye av skylda. Det finnes flere mennesker på flukt fra klimaendringer enn fra krig i verden. Orkanen Kathrina tok til sammen 1060 menneskeliv. Foto: Wikipedia. Drivhuseffekten: Drivhuseffekten er i utgangspunktet en naturlig prosess hvor gasser i atmosfæren hindrer langbølget stråling fra jorda i å slippe ut. Uten drivhuseffekten ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært 19 C og ikke rundt +15 C som den er i dag. Den gassen som bidrar mest til drivhuseffekt er vanndamp, men konsentrasjonen av vanndamp i atmosfæren påvirkes i liten grad av menneskelig aktivitet. SYNSPUNKT Miljøstiftelsen Bellona 7

SYNSPUNKT Miljøstiftelsen Bellona Kyoto-avtalen: Kyoto-avtalen: Kyoto-avtalen/protokollen ble underskrevet i 1997 og trådde i kraft i februar i fjor. Avtalen innebærer at globale utslipp av klimagasser skal reduseres med 5,2 % i forhold til 1990-nivå frem til perioden 2008 2012. Protokollen innebærer bl.a. at EU skal senke sine utslipp med 8 %, USA med 7 %, og Japan med 6 %. I 2001 erklærte George W. Bush at USA ikke ville ratifisere avtalen, da han mente den kunne skade amerikansk næringsliv. Australia har også valgt å stille seg utenfor. Kampen mot klimaendringene kjempes over hele verden. Foto: Friends Of the Earth. CO2 For å stoppe den globale oppvarmingen må verdens CO2-utslipp ned, de må faktisk reduseres med 50-80 % innen 2050. Det er en enorm utfordring. Siden 1997 har vi for eksempel i Norge økt våre utslipp med 8 %. Verdens to mest folkerike land, Kina og India, opplever stor økonomisk vekst. De vil opp på vårt nivå i levestandard, og det innebærer å komme opp på vårt nivå i CO2-utslipp. CO2-utslippene kommer når fossilt brennstoff forbrennes. Dette skjer i transportsektoren i form av eksos fra langtransport og personbiler, men også fra kraftverk. Mange land baserer sin produksjon av elektrisitet på forbrenning av kull og gass. Her i Norge har åpning av gasskraftverk blitt debattert i mange år. Industrien trenger mer strøm, men hvis vi bygger gasskraftverk uten rensing vil vi øke CO2-utslippene våre enda mer. Gjennom Kyoto-avtalen har Norge forpliktet seg til å minske sine CO2-utslipp, men i likhet med nesten alle de andre landene som signerte avtalen har vi isteden økt utslippsmengden. Fornybare energikilder Men CO2-håndtering er bare en midlertidig løsning. Over 90 % av all energien i verden kommer fra fossile energikilder. Det vil si at den er utvunnet fra forskjellige dyre og planterester som gjennom millioner av år har blitt karbonisert og blitt til olje, kull og gass. Fossile energikilder er ikke fornybare, de blir brukt opp, og i tillegg fører de altså til store CO2- utslipp som ødelegger jorda vår. For å stoppe den globale oppvarmingen må vi komme oss bort fra de fossile energikildene og ta i bruk fornybare energikilder. For eksempel vindkraft, solenergi og bølgekraft. Vi klarer ikke å bruke opp for eksempel vinden og den forurenser ikke heller. Atomkraft er ikke en fossil energikilde, men på grunn av store vanskeligheter rundt oppbevaring av farlig radioaktivt avfall og fare for ulykker er ikke atomkraft noe godt alternativ. 8

Hydrogen Strøm fra fornybare energikilder kan brukes til elektrisitetsproduksjon, og vi kan lage drivstoff til transportsektoren av den, nemlig hydrogen. Det eneste som kommer ut av eksosrøret til en bil som går på hydrogen er ren vanndamp. Utrolig, men sant! Hydrogenbrensecellebiler er helt vanlige biler, men med hydrogenbrenselceller som omdanner hydrogen til elektrisitet. Bellona mener at hydrogen, sammen med biodrivstoff bør erstatte bensin og diesel i transportsektoren. Teknologien finnes allerede, men et stort arbeid gjenstår før hydrogen kan tas i bruk i stor skala. Her i Norge har vi enorme inntekter på eksport av forurensende fossil energi. Det gjør at vi har et spesielt ansvar for å videreutvikle hydrogenteknologi. Istedenfor å være storeksportør av global oppvarming og forurensing kan vi bli Europas leverandør av rent drivstoff! Tenk deg en verden uten utslipp av klimagasser. Hvor all elektrisiteten vi trenger kommer fra nyskapende teknologi som utvinner fornybare energikilder. En verden hvor bilene hverken bråker eller forurenser. Det behøver ikke å være så langt unna. Hydrogen: I likhet med for eksempel elektrisitet og bensin er hydrogen en energibærer og ikke energikilde. Det betyr at man kan utvinne energi fra en energikilde, f.eks. olje, og så kan man lage et energibærende produkt av dette, bensin. Men det er faktisk mulig å lage hydrogen av fossile energikilder, som oftest naturgass. Ved å avkarbonisere hydrokarboner kan man sitte igjen med hydrogen som er en ren energibærer. Men fornybare energikilder er selvsagt å foretrekke siden de ikke blir brukt opp. Illustrasjon: Bellona. Norges første hydrogenbil ble registrert av Bellona i 2004. SYNSPUNKT Miljøstiftelsen Bellona 9

FAKTA Hva er naturgass? Hva er naturgass? Kilde: NVE Naturgass er et samlebegrep for gass som er dannet ved nedbrytning og omdanning av organisk materiale under jordens overflate. I Nordsjøen ble olje- og gassforekomstene dannet for mange millioner år siden. Her ble døde mikroorganismer og planterester på havbunnen omdannet til olje og gass under påvirkning av høyttrykk og varmen fra jordens indre, uten tilførsel av oksygen. Under de trykk- og temperaturforholdene som er på jordens overflate vil de letteste av disse stoffene opptre som gass, noen vil ligge på grensen mellom gass og væske, mens de tyngste stoffene vil opptre som væske. Naturgassen kan være sammensatt av en rekke kjemiske stoffer med ulike egenskaper. Stoffene er i hovedsak bygd opp av karbon (C) - og hydrogen (H) -atomer og kalles derfor for hydrokarboner. I tillegg vil det være et innslag av andre stoffer som i denne sammenheng må betraktes som forurensninger, da de har liten eller ingen praktisk nytte. Det dominerende hydrokarbonet i naturgass er metan. Den kjemiske betegnelsen for metan er CH4. Naturgassen fra Nordsjøen inneholder i gjennomsnitt om lag 80 % metan. Resten består for det meste av etan (C2H6), propan (C3H8), butan (C4H10), karbondioksid (CO2), nitrogen (N2) og noe tyngre hydrokarboner (større molekyler, se kondensat under). Forurensningsinnholdet er lavt, men det finnes gjerne forekomster av svovel, klorforbindelser og faste partikler (støv). Før naturgassen sendes ut på markedet går den gjennom en prosessering som skiller de ulike komponentene fra hverandre og danner forskjellige gasstyper: Naturgass utvinnes fra havbunnen på Sleipnerfeltet i Nordsjøen. CO 2 skilles ut og fanges opp fra resten av gassen og pumpes tilbake dypt ned i sandstein for lagring. Rikgass brukes som betegnelse på gassen som kommer inn fra olje- og gassfeltene før den prosesseres. Etter prosessering er rikgassen separert til tørrgass og våtgass. Tørrgass betegner gass som ved vanlig trykk og temperatur ikke inneholder flytende komponenter. Den består hovedsakelig av metan, men har også innslag av etan og mindre mengder tyngre hydrokarboner som holder seg i gassform. Tørrgass distribueres for det meste gjennom rør, men kan også transporteres i tanker. Det siste enten i komprimert form (CNG, Compressed Natural Gas) eller nedkjølt til -163 C hvor den bringes over til flytende form (LNG, Liquified Natural Gas). Våtgass (Natural Gas Liquids (NGL) består i det vesentlige av etan, propan og butan. Disse gassene kan, ved høye trykk og/eller lave temperaturer, bringes over i flytende form. Propan og butan går også under betegnelsen LPG (Liquified Petroleum Gas), og forekommer også som komponenter i råolje. Kondensat, nafta og naturbensin brukes som betegnelse på de tyngste delene av naturgassen (komponenter med 5 eller flere karbonatomer, også omtalt som C5+). Disse stoffene opptrer normalt i flytende form, men en liten andel følger ofte med tørrgass og rikgass i gassfase. 10

Slik blir naturgass til strøm Joar Grindheim, Haugesunds Avis Lurer du på hvordan naturgass kan bli til strøm? Og hva som kan gjøres for å unngå utslipp av klimagasser? Gasskraftverk På gassfeltene på norsk sokkel blir det daglig pumpet opp store mengder naturgass. I dag blir det meste av gassen eksportert til kontinentet der man mellom annet benytter seg av produktet når de skal lage mat på sine gasskomfyrer. Men hvordan blir gassen omgjort til elektrisitet som kan transporteres ut på det norske strømnettet? Brenn gassen Enkle prinsipp og teknologi ligger til grunn når gassen skal bli til elektrisitet. Et gasskraftverk består av turbin og generator slik også vannkraftverk gjør det. Alt stoff inneholder energi. Av all energi som finnes i naturgass, kan i dag 58-60 prosent bli til elektrisitet. Det skjer ved at naturgass og luft blir brent i en gassturbin. Turbinen får en generator til å gå rundt og skape elektrisiteten. På denne måten blir rundt 36 prosent av energien utnyttet. Men det blir også skapt varme, som blir kjølt ned av sjøvann som holder rundt 10 grader. Dermed oppstår det damp. Dampen blir overført til en dampturbin som på samme måte får en generator til å gå rundt. Her blir cirka 22 prosent av energien utnyttet. Kjølevann En del av energien i gassen forsvinner ved at kjølevannet som går ut av anlegget er syv-åtte grader varmere enn det som kommer inn. I dag er det ikke lønnsomt å utnytte denne varmen i for eksempel fjernvarmeanlegg 11 fordi temperaturen er for liten. Oppdrettsnæringen gjør forsøk for å kunne benytte seg av det oppvarmede vannet, men foreløpelig er det ikke kostnadssvarende. Dermed forsvinner rundt 27 prosent av energien fra gassen ut i oppvarmet sjøvann. Global oppvarming Den fjerde og siste plassen energien fra gassen forsvinner er gjennom luften. Det skjer gjennom oppvarmet luft og eksos. Her blir også CO2 sluppet ut, og det er dette striden om gasskraftverket dreier seg om. Kyoto-avtalen, som Norge har undertegnet, har som mål å redusere klimagassutslippene. CO2 er en klimagass, og er med på å øke den globale oppvarmingen. Dersom gjennomsnittstemperaturen på jordkloden øker med et par grader, blir konsekvensene store. Den globale oppvarmingen påvirker både issmeltingen ved polene, og gjør at været trolig vil forandre seg. Flere naturkatastrofer kan bli resultatet. FAKTA Slik blir naturgass til strøm

Norske gassressurser til kraftproduksjon i Norge Geir Fuglseth, Naturkraft Naturkraft ble etablert i 1994 for å utnytte norske gassressurser til kraftproduksjon inn i et stadig strammere kraftmarked. Selskapet bygger nå Norges første kommersielle gasskraftverk som skal stå ferdig høsten 2007. Historie Naturkraft ble etablert i 1994 for å utnytte norske gassressurser til kraftproduksjon inn i et stadig strammere kraftmarked. Selskapet har arbeidet med prosjekter på Kollsnes, Tjeldbergodden og Kårstø. Konsesjon til Kårstø og Kollsnes ble gitt av Norges Vassdrags- og energidirektorat første gang i 1996. Gasskraft har etter dette vært et sentralt politisk tema i Norge og vært gjenstand for stor oppmerksomhet fra så vel politikere som miljøorganisasjoner og media. Endelig utslippstillatelse gikk gjennom i statsråd først sommeren 2001. Høsten 2004 valgte Statoil å tre ut av selskapet, slik at den endelige investeringsbeslutningen om å bygge Norges første kommersielle gasskraftverk på Kårstø ble tatt av Hydro og Statkraft som eiere i Naturkraft sommeren 2005. Kårstøverket Med tilgang til den nyeste tilgjengelige teknologien, blir Kårstø det mest moderne gasskraftverket som så langt er bygget. Siemens er valgt som leverandør av kraftverket som har en ytelse på ca 420 MW, med en årlig produksjonsevne på opp mot 3,5 TWh. Dette tilsvarer elektrisitetsforbruket til ca 175.000 husstander eller ca 3 % av landets totale produksjonskapasitet. Kraftverket er av typen Combined Cycle. Dette vil si at det består av en gassturbin og en dampturbin kombinert med en varmegjenvinningskjele slik at mest mulig av energien i gassen blir omgjort til kraft. Virkningsgarden kommer derfor opp mot 58 til 60 %, noe som er det mest effektive innenfor sitt slag. Brorparten av restvarmen går ut som kjølevann med en temperatur på bare ca 18 grader. Kraftverket vil som det første i sitt slag i Europa bli bygget med eget renseanlegg for NOx, og vil dermed føre til minimale miljøbelastninger. Ved full utnyttelse vil kraftverket føre til et utslipp på ca 1,2 millioner tonn CO2. Stortinget og den sittende regjeringen har vedtatt at gasskraftverket på Kårstø skal knyttes til kvoteloven og er derfor tildelt kvoter for CO2 utslipp i henhold til denne. Naturkraft får dermed rammebetingelser på linje med konkurrenter på det europeiske kraftmarkedet da kvoteloven i stor grad er sammenfattende med kvotedirektivet i EU. Kvoteloven og kvotedirketivet er etablert for å følge opp Norges og EUs Kyoto forpliktelser. Fremdrift Før den endelige investeringsbeslutningen ble tatt sommeren 2005, hadde Naturkraft allerede investert bortimot 200 millioner kroner i infrastruktur og grunnarbeider inne på gassterminalen på Kårstø. I løpet av høsten 2005 startet de videre forberedelsene på tomten som Naturkraft leier av Statoil. Et gasskraftverk av denne størrelsen krever solid fundamentering. Det er derfor betydelige grunnarbeider som må gjennomføres før selve kraftverket kan bygges. Etter at fundamenteringen er ferdig, bygges haller og bygningskropper før tyngre utstyr som turbiner og generator ankommer mot slutten av 2006. Det tar ca 2 år fra kontraktsinngåelse til testing av anlegget kan starte. Høsten 2007 skal kraftverket være i kommersiell drift. 12 Energi for generasjoner Statkraft

Organisasjon Naturkraft har som oppgave å eie, bygge og drive gasskraftverket på Kårstø. Hovedfokus vil være optimal drift og vedlikehold slik at produksjonskapasiteten på best mulig måte kan tilbys selskapets eiere. Eierne står selv ansvarlig for anskaffelse av gass og omsetting av produsert kraft. Naturkraft skal sørge for at alle myndighetskrav som er pålagt gjennom konsesjoner, tillatelser og forskrifter overholdes og følges opp på en tilfredsstillende måte. Naturkraft vil i normal drift sysselsette ca 35 personer. Driften vil bli lagt opp som en 6 skiftsordning som på Kårstøanlegget forøvrig. Naturkraft søkte våren 2006 etter personell til driften av Norges første kommersielle gasskraftverk. Interessen for å være med og skrive historie i Naturkraft har vært stor. Selskapet fikk mer enn 500 søknader til de utlyste stillingene og er meget godt fornøyd med muligheten dette gir for å sette sammen et team med tilstrekkelig mangfold og kompetanse. Naturkraft er fra og med august 2006 etablert i egne lokaler på Kårstø. Klimapolitikk Kvoteloven og på sikt kvotedirektivet i EU er lagt til grunn som klimapolitisk virkemiddel for store deler av fastlandsindustrien, herunder også gasskraftverket på Kårstø. Dette er nedfelt i regjeringens tiltredelseserklæringen. På denne måten blir Stortingets vedtak om å sikre like konkurransevilkår for bruk av gass til kraftproduksjon i Norge opprettholdt. Den samme regjering har også framlagt en ambisiøs plan for tilrettelegging av en verdikjede for CO2 og å etablere et fangstanlegg for CO2 knyttet til gasskraftverket på Kårstø. Planen er at et slikt anlegg skal stå ferdig i 2009. Arbeidet som er igangsatt skal gi svar på hvordan en slik kjede kan etableres, hvilke teknologiske og markedsmessige forhold som kreves og hvordan det offentlige må bidra for at en slik verdikjede og fangstanlegg kan realiseres. Naturkraft har arbeidet lenge med disse spørsmålene og bidratt gjennom flere forskjellig utredninger og studier. Det er fortsatt et beydelig gap mellom kostnadene og det markedet er villig til å betale. Gassbehandling Varmegjenvinningskjel og renseanlegg for NOx Turbinhall med gass- og dampturbin og generator Kjølevann Luftinntak Transformator Vannbehandling og ammoniakk lager Lager og verksted Administrasjonsog kontrollrom Realisering av fangst og lagring av CO2 krever derfor en organisering og rammeverk som kan lukke dette gapet. 13

Kårstø måle- og teknologilaboratorium; unikt i verdensmålestokk Steinar Jørgensen og Tori Lindbøl, Statoil Nord-Rogaland I år er det 21 år siden den første naturgassen strømmet gjennom Kårstøanlegget i Tysvær. I løpet av disse årene er det store energimengder som har blitt foredlet og videre distribuert i rør og på skip. Kårstøanlegget har blitt en industriell suksess som ingen kunne forutse den gangen for drøyt 20 år siden. I denne artikkelen fokuserer vi på K-lab på Kårstø. Kårstø måle- og teknologilaboratorium, eller K-lab som den kalles, har vært i drift siden 1988. Bakgrunnen for å bygge laboratoriet var at gassmålerne som ble brukt den gang ikke alltid holdt den kvaliteten som Statoil ønsket. Det fantes muligheter for å forbedre både utstyret, og forståelsen knyttet til fysikken og matematikken som lå til grunn for målingene. Men da måtte man altså ha et sted å teste ut denne teknologien. Det fantes få andre steder i verden hvor man kunne gjøre slike forsøk. Derfor valgte Statoil å bygge et av verdens mest avanserte testanlegg for slikt utstyr på Kårstø. I løpet av en femtenårsperiode ble det forsket og utviklet kontinuerlig på K-lab innenfor måling av tørrgass. Tørrgass er den gassen som sendes videre i rør fra Kårstø etter at den har gått gjennom prosessanlegget. Gjennom det arbeidet som ble utført på K-lab ble det utviklet utstyr, ultralydmålere og strømningsrettere, som gjorde at man kunne spare mye plass og vekt ombord på plattformene. Målenøyaktigheten ble forbedret, slik at Statoil kunne tjene mer penger på den gassen vi transporterte. Teknologien utvikles Ettersom teknologien for tørrgassmåling ble bedre, ble forskningen innenfor dette området redusert. Det oppstod da et nytt behov. Kunne det utvikles målere for våtgass, eller til og med flerfasestrømning. Flerfasestrømning skjer for eksempel i en oljebrønn der det strømmer en blanding av olje, vann og naturgass. For oljeselskapene ville dette være en stor fordel. Da kunne vi måle produksjonen fra hver enkelt brønn, og styre brønnene på en måte som var optimal i forhold til prosessanlegget på plattformen. Vi ville også kunne samle inn informasjon om reservoaret slik at vi kunne få mer ut av dette. Unikt anlegg Flere leverandører, blant andre noen norske, hadde utviklet slike målere. Men det fantes begrensede muligheter for å teste og kvalifisere utstyret under realistiske forhold. Statoil valgte derfor på nytt å satse på testanlegget på Kårstø. Det ble investert i nytt utstyr slik at vi kunne teste utstyr som behandler både gass, olje og vann. Flerfaseanlegget på K-lab ble satt i drift i februar 2003. Det faktum at vi i anlegget vårt kan teste med høyt trykk (140 bar), høye strømningsrater (tilsvarende en stor produksjonsbrønn i Nordsjøen) og med ekte hydrokarboner (olje + gass) gjør at testanlegget vårt er unikt i verdensmålestokk. Derfor har vi også kunder fra hele verden som kommer hit for å sjekke at utstyret deres fungerer før det blir installert, enten på land, eller som tilfellet kan være for en flerfasemåler - 1500 meter under havoverflaten. Kompetanse og bemanning K-lab har en bemanning på 12-15 personer. Disse består av høyt kvalifiserte personer med praktisk og teoretisk bakgrunn. For å gjennomføre en vellykket test er alle avhengige av at alt fungerer. Dersom det svikter en plass i kjeden blir forsøket mislykket og må gjennomføres på nytt igjen. De fleste som jobber her behersker etter hvert flere fagdisipliner. Ettersom spekteret av tester som gjennomføres har utvidet seg, har det blitt slik at K-lab personell ikke lenger besitter direkte spesial-kompetanse på utstyret som testes. Den kunnskapen sitter hos leverandør og hos de forskjellige fagmiljøene i Statoil. K-labs spesialkompetanse er å gjennomføre forsøk på en slik måte at resultatene blir til å stole på. 14 Energi for generasjoner Statkraft

Testing av ventiler K-lab kan utføre tester for å verifisere at ventiler fungerer som de skal. Det har vi blant annet utført for en spesiell ventiltype som inngår i Snøhvitanlegget på Melkøya i Finnmark. I prosessanlegget der er det installert 150 avblåsingsventiler som skal sikre at trykket i systemet ikke overstiger en viss grense. Hvis det skjer, skal ventilene åpne og redusere trykket. For å være helt sikre på at ventilene fungerer som de skal, har de blitt testet på K-lab. Vi har også testet ventiler som blir installert nede i produksjonsbrønnene, såkalte gassløftventiler. Når produksjonen i brønnen avtar på grunn av at trykket synker, kan man pumpe gass ned på siden av brønnen, gjennom gassløftventilen og opp gjennom produksjonsrøret. På denne måten kan man øke produksjonen fra brønnen - men bare så lenge ventilen fungerer. Og det er ikke lett å bytte ventilen når den først er kommet på plass. Da gjelder det å velge rett teknologi første gang. Da gjelder det å ha testet den på K-lab, så er man trygg på at den kommer til å fungere. Separasjon av gass Før år 2000 hadde Statoil ingen intern forskningsaktivitet innen separasjon av gass. Med separasjon av gass menes å separere væske ut fra en strøm som er dominert av gass, typisk 95-99,9 % gass. Vi erfarte imidlertid at vi ofte fikk problemer i anlegg der vi skulle separere gass og væske. Noe var galt med designet som lå til grunn for utstyret som ble tatt i bruk. Statoil bestemte seg derfor for å etablere et forskningsprosjekt med målsetning å bli verdens ledende kompetansesenter på anvendelse av gass/væske separasjonsløsninger for betingelser benyttet ved olje- og gass prosessering. For å nå dette målet måtte vi jobbe på flere området. Det måtte forskes på grunnleggende mekanismer innenfor separasjon, slik som overflatespenninger og dråpestørrelser. Det måtte samles inn nøyaktige data fra utstyr i drift, og det måtte bygges opp en park av utstyr der man kunne gjøre testforsøk. Siden oppstart i år 2000 har Statoil bygget opp tre testrigger. To av disse er lokalisert på forskningssenteret i Trondheim, mens selve krumtappen, en storskala rigg for testing av gasseparatorer er integrert i flerfaseanlegget på K-lab. 15

Ledende i verden Det er gjennomført flere forsøk som har gitt viktig informasjon om design og drift av denne typen utstyr. Kunnskapen som er generert har blant annet kommet Snøhvitanlegget til gode, og flere nye Statoilprosjekter kommer til å nyte godt av det vi har lært gjennom aktivitetene i prosjektet. Takket være innsatsen i gasseparasjonsprosjektet regnes Statoil i dag for å være det ledende selskapet i verden innenfor separasjon av gass. Fremtiden under vann Mye av produksjonen av olje og gass vil i framtida foregå fra installasjoner under vann. Dette fører til at produksjonsutstyret blir mindre tilgjengelig for service og vedlikehold, og det blir stadig viktigere å kvalifisere nytt utstyr før det settes i drift. Vi regner derfor med at det blir behov for K-labs tjenester i lang tid fremover. Mye av produksjonen av olje og gass vil i framtida foregå fra installasjoner under vann. Et av de nyeste produktene som er under utvikling er en kompressor som kan stå på havbunnen. Dersom man klarer å utvikle en undervannskompressor, kan man slippe å bygge en egen plattform for denne. K-lab jobber for tiden med studier for hvordan vi kan legge til rette for testing av denne type teknologi. Det blir nødvendig med store ombygginger når vi skal teste kompressorer 16 Energi for generasjoner Statkraft med en ytelse på opp til 15 000 kw. Samarbeid om CO2-fangst Vi er også i gang med å oppgradere testriggen for CO2 fangst. Statoil samarbeider med Aker Kværner og Sintef om uttesting av nye kjemikalier, aminer, og membraner som blir brukt for å fange CO2 i røykgassen fra en gassturbin. For å få mest mulig realistiske betingelser skal det føres opp røykgass fra et av de mindre gasskraftverkene på Kårstø som produserer energi til internt forbruk. Målsettingen med testprogrammet er å få redusert kostnaden med fangst av CO2 til under 200 kr/tonn.

Skipsdrift med miljø- og energifokus Kjell Sandaker, Eidesvik Offshore Rederiet driver en moderne flåte av spesialskip som opererer innenfor disse markedsområdene: forsyning, ankerhåndtering og slep, stand-by/rescue og oljevern, seismikk og havbunnsundersøkelse, vedlikehold av undervannsinstallasjoner og kabellegging. Eidesvik Offshore utvikler «skreddersydde» løsninger for oppdragsgiverene sine, og har de fleste av skipene på langsiktige kontrakter med ledende operatører over hele verden. Med gassdrift blir utslippene av NOx redusert med ca. 90 % og CO2- utslippet med ca. 20 % sammenlignet med dieseldrift. Med den prisutviklingen vi ser på oljemarkedet sammen med økende fokus på klimaskadelige utslipp til atmosfæren tror vi at en overgang fra oljebaserte til gassbaserte drivstoff er riktig både miljømessig, ressursmessig og økonomisk. Da det første oljeprissjokket kom høsten 2000 startet Eidesvik et utviklingsprogram for mer miljøvennlig skipsdrift. Først dreide det seg om å redusere brennstofforbruket, men vi kom snart til at utslipp av klimagasser kunne reduseres mye mer dersom vi kunne kjøre på naturgass, LNG, i stedet for diesel. Dette førte til at vi våren 2003 kunne sette i drift verdens første gassdrevne lasteskip, Viking Energy på kontrakt for Statoil. Etter tre års drift med Viking Energy er erfaringene så gode at Eidesvik har kontrahert ett skip til med gassdrift. Med gassdrift blir utslippene av NOx redusert med ca. 90 % og CO2-utslippet med ca. 20 % sammenlignet med dieseldrift. Denne NOx-reduksjonen tilsvarer utslippet fra ca. 20 000 biler. Men vi ser at vi kan oppnå enda større reduksjoner i CO2-utslipp med brenselceller enn med motorer. Vi deltar derfor i et stort utviklingsprosjekt, FellowSHIP, sammen med flere store industripartnere for å utvikle brenselcelle-drift av skip. Dette er kjemisk-elektrisk produksjon av elektrisk kraft, og naturgass kan brukes som brennstoff. Brenselcelle-aggregater vil erstatte de tradisjonelle dieselmotorene og vi vil få mer miljøvennlig maskineri. Dette er et skritt på veg mot hydrogensamfunnet. Vi mener vi er på sporet av fremtidens skipsmaskineri som vil kunne gi betydelige bidrag til mer miljøriktig skipsdrift og hjelpe til å møte de internasjonale forpliktelsene Norge har inngått. Målet er å bygge et skip med slikt utstyr innen få år og vi ser mange nye oppgaver for den petromaritime industrien. Dette stiller store krav til nytenkning, kunnskap og kompetanse hos alle parter. Med det nye skipskonseptet Viking Avant som vi satte i drift i november 2004 fikk vi reduserte bevegelser, støy og vibrasjoner i innredningen og dermed bedre arbeidsmiljø ombord. Vi ønsker best mulig bo- og arbeidsforhold for mannskapet. God hvile i fritiden og rolige omgivelser på arbeidsplassen er viktige bidrag til økt sikkerhet og dermed reduserte kostnader. 17

Oppgaveløserne på Bygnes Kjell Varlo Larsen, Gassco Norsk gass har en markedsandel på 15 % i det europeiske gassmarkedet. Dette er en posisjon som stiller store krav til påliteligheten og prestasjonsevnen i det norske transportsystemet for gass. Med rundt regnet 30 plattformer og skip som produserer gass fra 21 felt, og med et transportnett med mer enn 6500 km rørledninger og tilhørende installasjoner, er det behov både for helhetlig oversikt, for løpende innsikt, for samordning og for fremsyn. May-Britt Orø, Else Selsås og Sveinung Erland jobber hos Gassco. Hver dag byr på utfordringer som sjelden har to streker under svaret. - Jeg likte så godt å løse påskenøttene. Det var der det startet, sier Sveinung. I dag har han en doktorgrad i anvendt statistikk og arbeider med regularitet hos Gassco. - Å løse oppgaver er noe av det morsomste jeg vet. Oppgaver hvor jeg må vri på hjernen. I jobben min beregner jeg hvor mye av gassen som kommer frem. For å finne ut dette må jeg samarbeide med mange fagfelt. Det gjør oppgaveløsingen mer spennende og variert. Alle tre er glad for at det ble gassbransjen, selv om det ikke akkurat var planlagt på forhånd. - Jeg begynte på Norges Handelshøyskole og hadde planer om å jobbe i bank, forteller May-Britt. I dag arbeider hun med infrastrukturutvikling i Gassco. - En del av jobben min er å spå om fremtiden. Hvordan infrastrukturen for gasstransport bør se ut om noen år. At det ble gass istedenfor bank er hun fornøyd med. - Dette er en bransje full av entusiasme og engasjerte folk. Jeg føler at jeg blir tatt vare på og får mulighet til å utvikle meg. Det er spennende at arbeidsfeltet er så bredt. Det er kjekt å vite at det vi gjør er nyttig for landet. Ved å forvalte energiressursene på en god måte er vi med på å skape inntekter til samfunnet vi bor i. Else Selsås er hekta på hva som skjer inni maskiner. Å få arbeide med prosessanlegget på Kollsnes er derfor helt supert. - Det er gøy å føle at du har oversikten over et så komplekst anlegg. Jeg har vel egentlig ikke den hele og fulle oversikten over alt som skjer der, legger hun til, men jeg lærer hele tiden. Else er utdannet sivilingeniør fra NTNU, men ser på det mest som et utgangspunkt. - Jeg setter stor pris på miljøet blant dem jeg arbeider med. Om det er noe jeg lurer på er det bare å spørre og så får jeg svar. Jo mer jeg får vite, jo mer spennende blir jobben min. 18 Energi for generasjoner Statkraft

Petroleumsbransjen er viktig for Norge og Else, May-Britt og Sveinung er stolte av det de er med på å skape. - Det er kjekt å vite at det vi gjør er nyttig for landet. Ved å forvalte energiressursene på en god måte er vi med på å skape inntekter til samfunnet vi bor i, sier May-Britt. Av de som er redd det snart er tomt på norsk sokkel og at arbeid innenfor petroleumssektoren derfor ikke er så lurt, rister hun på hodet. - Det er masse ressurser igjen på norsk sokkel, så i denne bransjen blir jeg nok ikke arbeidsledig med det første. Ved valg av utdanning er de tre ikke i tvil. - Om du har en liten nysgjerrigper i deg så bør du ta realfag, oppfordrer Else. - Jeg tror ikke så mange tenker på at hele hverdagen vår er preget av realfagene. For eksempel når du skriver en melding på mobilen eller er på internett. For de som synes det virker litt kjedelig har Sveinung denne beskjeden. - Hvis du vil forstå hvordan ting virker er realfag tingen. Else Selsås, Sveinung Erland og May-Britt Orø er oppgaveløsere hos Gassco. 19

Naturgass til industri og annen virksomhet i hele Norge Leiv Arne Marhaug, Gasnor Gasnor startet leveransene av naturgass i 1994 da Hydro Aluminium Karmøy tok i bruk naturgass. Hydro ble dermed det første selskap i Norge som skiftet ut olje med norsk naturgass. Store energiselskap (Hydro, Statoil, BKK, Haugaland Kraft, Ruhrgas, Total, og Norske Shell) er eiere. Gasnor har hovedkontor på Karmøy, og kontorer i Bergen, på Kollsnes og Stavanger. Gasnor startet leveransene av naturgass i 1994 da Hydro Aluminium Karmøy tok i bruk naturgass. Hydro ble dermed det første selskap i Norge som skiftet ut olje med norsk naturgass. Store energiselskap (Hydro, Statoil, BKK, Haugaland Kraft, Ruhrgas, Total, og Norske Shell) er eiere. Gasnor har hovedkontor på Karmøy, og kontorer i Bergen, på Kollsnes og Stavanger. Gasnor har fra 1994 bygget ut distribusjonsnettet i Rogaland kontinuerlig, og dekker nå store deler av Karmøy og Haugesund kommuner. Her er det foreløpig bygget ca 90 km rørledning, og det pågår fortløpende videre utbygging av dette rørnettet. All tungoljebruk i industrien på Karmøy og i Haugesund er nå erstattet med naturgass. Det er også bygget ut distribusjonsnett i Bergen, men i mindre grad da distribusjonen her går mer direkte til enkeltkunder som komprimert naturgass (CNG) eller flytende naturgass (LNG). Gasnor leverer i dag naturgass til de fleste tenkelige formål innen industri, næringsbygg, offentlige bygg, boliger, kraft/varmeproduksjon (Kogen) og til transportsektoren. Det er i ca 180 kjøretøy som bruker naturgass. Av dette utgjør bussene en viktig kundegruppe med i alt 97 busser i Bergen og Haugesund. Sjøveistransport kommer til å bli en svært viktig målgruppe for naturgass. I dag er det to supplyskip som får naturgass fra Gasnor og allerede fra årsskiftet kommer det fem store ferger som skal bruke naturgass som drivstoff. I 2005 leverte Gasnor ca 105 mill Sm 3. Dette tilsvarer ca 1 TWh, eller energibehovet til om lag 50.000 norske hjem. Ca 70 % av naturgasse har erstattet oljeprodukter, mens ca 30 % har gått til erstatning for elkraft. Miljøgevinstene er betydelige. Krav til reduserte utslipp av NOx legger allerede begrensninger på industriens muligheter for utbygging, og disse utslippene er betydelig redusert ved introduksjon av naturgass. Som eksempel kan nevnes at de fem fergene som skal gå på gass i stedet for diesel vil redusere NOx utslippene med en mengde som tilsvarer hele bilparken i Oslo. Øverst: Gassleveranse til Boliden, Odda. Nederst: Biomar på Husøy, Karmøy 20 Energi for generasjoner Statkraft

E39 Gassferjeprosjektet Mangel på infrastruktur er kanskje den største barrieren for økt bruk av naturgass i Norge. Å transportere nedkjølt, flytende naturgass i bulk (LNG) er ansett som den beste løsningen for et land med topografi og bosetning som Norge. Mangel på infrastruktur er kanskje den største barrieren for økt bruk av naturgass i Norge. det er også bestilt 7 nye tankvogner. Gasnor har gjort naturgassen tilgjengelig for kunder i hele Norge og leverer nå naturgass til en rekke kjente og viktige industristeder i Norge. I Sunndalsøra og Høyanger forsynes Hydro Aluminium med naturgass. I Odda har Boliden hatt gode erfaringer med overgang til naturgass og vil i løpet av året øke sin produksjon (og behovet for gass) betydelig. Også Søral på Husnes har konvertert til naturgass. Gasnors første anlegg for produksjon av flytende naturgass (LNG) stod ferdig i april 2003, og anlegg nummer to var ferdig ved slutten av samme året. Det bygges nå et tredje anlegg (Kollsnes 2) og dette vil mer enn doble vår produksjonskapasitet. Gasnor disponerer ett tankskip og 7 trailere for transport av LNG. Ett nytt (vesentlig større tankskip) er bestilt og Gasnor har som mål å tilby naturgass til industri og andre virksomheter i hele Norge, dette kan være et viktig bidrag for å gi næringslivet bedre rammebetingelser og muligheter for å opprettholde virksomhet i hele landet. 21