Krisehåndtering og sikringsordninger Bankregulatorisk fagseminar, 6. november 2017 Are Jansrud, Finans Norge
De tre pilarene i fremtidens bankregulering Soliditet og finansiell stabilitet Minimumskrav Krisehåndtering Innskuddsgaranti
De tre pilarene i fremtidens bankregulering Soliditet og finansiell stabilitet Minimumskrav Krisehåndtering Innskuddsgaranti
Norsk status BRRD2 BRRD
Prop. 159 L Lov om Bankenes sikringsfond og lov om endringer i finansforetaksloven mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker) Lovforslaget implementerer krisehåndteringsdirektivets bestemmelser om bl.a.: gjenopprettingsplaner, krisetiltaksplaner, krisehåndteringsverktøyene (inkl bail in) og krav til minimum nedskrivbar og konvertibel kapital (MREL) Det er i forarbeidene pekt på at EU-regelverket på området er foreslått endret («BRRD2»), og at dette bør tas hensyn til så langt det lar seg gjøre.
Prop. 159 L Lov om Bankenes sikringsfond og lov om endringer i finansforetaksloven mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker) I forhold til MREL inntas det en bestemmelse om at Finanstilsynet kan kreve at MREL-kravet delvis oppfylles med subordinert gjeld. Departementet skriver i forarbeidene at dette ikke innebærer at hele kravet skal kunne forutsettes oppfylt med subordinert gjeld. Departementet foreslår at Finanstilsynet skal være krisehåndteringsmyndigheten i Norge, men at de viktigste vedtakene likevel skal fattes av departementet.
Prop. 159 L Lov om Bankenes sikringsfond og lov om endringer i finansforetaksloven mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker) Bankenes sikringsfond får i oppgave å forvalte et nytt krisetiltaksfond og dessuten bistå Finanstilsynet i utøvelsen av oppgaver og kompetanse som krisehåndteringsmyndighet. Som en følge av Bankenes sikringsfonds nye oppgaver, foreslås det at Bankenes sikringsfonds styre skal oppnevnes av departementet, og ikke av bankene som i dag.
Prop. 159 L Lov om Bankenes sikringsfond og lov om endringer i finansforetaksloven mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker) Departementet foreslår å fordele eksisterende midler i Bankenes sikringsfond på to nye fond, et innskuddsgarantifond og et krisetiltaksfond: vil sikre at både innskuddsgarantiordningen og Finanstilsynet som krisehåndteringsmyndighet vil ha betydelige midler tilgjengelige fra dag én når det nye regelverket trer i kraft dagens fond utgjør ca. 2,75% av garanterte innskudd, og etter fordelingen vil midler tilsvarende 1,53% av garanterte innskudd ligge i krisetiltaksfondet og midler tilsvarende 1,22% i innskuddsgarantifondet. Kilde: Prop 159L (2016-2017)
Innskuddsgarantifondet Innskuddsgarantiordningen 2 mill NOK Årlig bidrag på 0,8 promille av bankenes samlede garanterte innskudd Departementet kan bestemme at bidraget skal være lavere eller høyere. Den enkelte banks andel av årsbidraget: Bankens garanterte innskudd * Risikojustering Garanterte innskudd i samtlige banker i garantiordningen Bankenes sikringsfond skal benytte en veldokumentert, risikobasert metode for å fastsette bidragene. Metoden skal godkjennes av Finanstilsynet.
Sikringsfondsavgiften EBA guideline Innbetalingene må bygge på følgende grunnleggende formel: C = CR * ARW * CD * µ Det er dette elementet som gir mulighet for å risikojustere avgiften mellom ulike banker. der: C = årlig bidrag fra banken CR = bidragsraten (lik for alle banker i samme år) 0,08% ihht Banklovkommisjonens forslag ARW = risikovekten for denne banken CD = sum garanterte innskudd µ = justeringsfaktor (lik for alle banker i samme år)
EBA standardmodell for risikojustering Risikokategorier og risikoindikatorer Vekt 1. Kapital 18% 1.1 Leverage ratio 9% 1.2 Kapitaldekningsrate eller Kjernekapitaldekning 9% 2. Likviditet og finansiering 18% 2.1 LCR 9% 2.2 NSFR 9% 3. Eiendelskvalitet 13% 3.1 Andel misligholdte lån 13% 4. Forretningsmodell og styring 13% 4.1 Beregningsgrunnlag i forhold til sum eiendeler 6,5% 4.2 Totalkapitalavkastning 6,5% 5. Potensielt tap for innskudsgarantiordningen 13% 5.1 Ikke pantsatte aktiva delt på sikrede innskudd 13% Resterende 25% kan enten fordeles på de eksisterende indikatorene eller helt / delvis anvendes til nye indikatorer (max 15%- poeng pr indikator). SUM 75%
EBA har evaluert retningslinjene for risikojustering av innskuddsgarantiavgiften Hovedkonklusjonene i utkastet til rapport, som er gjenstand for en høringsprosess, er at: EBA sine retningslinjer har i hovedsak oppfylt formålet med å sikre en risikodifferensiert avgift Fleksibiliteten i retningslinjene gjør det imidlertid mulig for nasjonale myndigheter å utforme ordninger som gir mindre grad av risikodifferensiering enn hva datagrunnlaget om de enkelte bankene skulle tilsi, og det kan derfor være et behov for å revurdere retningslinjene Retningslinjene inneholder en viss grad av nasjonal valgfrihet mht bruken av risikoindikatorer. Den begrensede faktiske utnyttelsen av denne valgfriheten tilsier ikke at det er noe behov for ytterligere økt grad av nasjonal valgfrihet. De tilleggsindikatorene som anvendes utover retningslinjenes standardindikatorer varierer betydelig og det er ikke indikasjoner på at en eller flere bestemte nye indikatorer burde vært inkludert i listen over standardindikatorer.
Krisehåndteringsfondet Samlet årlig bidrag fra banker og kredittforetak som tilsvarer 1 promille av summen av garanterte innskudd i banker med norsk konsesjon. Den enkelte banks andel: Bankens samlede forpliktelser fratrukket bankens ansvarlige kapital og garanterte innskudd * Risikojustering Samtlige bankers forpliktelser fratrukket bankenes ansvarlige kapital og garanterte innskudd Minimumsbeløp for banker hvor samlede forpliktelser fratrukket bankens ansvarlige kapital og garanterte innskudd ikke overstiger 300 millioner euro og verdien av eiendelene ikke overstiger 1 milliard euro. Egne regler for kredittforetak, herunder at det årlige bidrag til krisefondet fra kredittforetak som finansierer sin virksomhet ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett og som ikke har adgang til å motta innskudd skal beregnes på grunnlag av 50 prosent av foretakets årlige grunnbidrag beregnet etter reglene. Også andre kredittforetak med særlig lav risiko kan få en slik halvert avgift, forutsatt at krisefondets minstenivå er oppfylt.
Krisefondsavgift: risikojusteringsmodellen Kategori Indikator Vekt Risikoeksponering (50%) MREL-kapital utover MREL-kravet 12,5% Stabilitet i og diversifisering av fundingkilder Betydning for det finansielle system Tilleggsindikatorer Ren kjernekapitaldekning 12,5% Uvektet kapitalandel 12,5% Beregningsgrunnlag i % av sum eiendeler 12,5% NSFR 10,0% LCR 10,0% Andel av interbankgjeld og innskudd 10,0% Tradingaktivitet og off balance, derivater, kompleksitet og «resolvability» 9,0% Medlemsskap i IPS 9,0% Omfang av tidligere offentlig finansiell støtte 2,0%
Bail In Krisehåndteringsdirektivet Krav til soliditet, likviditet og styring Krisehåndtering Innskuddsgaranti Recovery-planer Resolution-planer Krisemyndighetenes «verktøy»: Overdragelse «Bro-bank» Avvikling Bail In MREL Kriseløsningsfondet Lages av banken Lages av myndighetene
Prinsipper: BRRD og MREL Kombinert bufferkrav Pilar 2 Minimumskrav Kombinert bufferkrav Pilar 2 Minimumskrav TAPSDEKNING REKAPITALISERING 800,00 800 200,00 600 200 150 900,00 900 525 800,00 800 800 800 200,00 200 200 200 900,00 900 900 900 P R I N S I P P E R A V V I K L I N G D E L V I S A V V I K L I N G V I D E R E F Ø R I N G
EU: foreslått modell (BRRD 2) MREL-kravet («hardt krav») = Tapsabsorberingsbeløpet + Rekapitalisering Tapsabsorberingsbeløpet = kapitalkravet (P1 + P2a) Rekapitaliseringsbeløpet = basert på krisehåndteringsplanen nødvendig soliditet for å opprettholde konsesjonen Som hovedregel: MREL = max { (2 * (P1 + P2a)) ; (2 * LRE) } Rekapitaliseringsbeløpet = 0,- for foretak som forutsettes avviklet MREL guidance: Bare ved behov for ytterligere tapsabsorbasjon (og bare når det er gitt P2-guidance, dvs P2b) Ytterligere rekapitaliseringsbehov for å sikre markedets tillitt Som hovedregel: Ikke høyere enn: P2b + Kombinert bufferkrav Motsyklisk konjunkturbuffer Kombinert bufferkrav: «Stacking order»: Kombinert bufferkrav kommer på toppen av MREL-kravet, men før MREL guidance Dvs ingen effekt på MDA hvis det bare er MREL guidance man er i brudd med
EU: eksisterende og foreslått modell (BRRD 2) MREL guidance Kombinert bufferkrav «Hardt» MREL Tapsabsorbering Rekapitalisering
Hvorfor vil / kan MREL være lavere enn 2 * (P1+P2a)? P1-kravet etter krisehåndtering vil være lavere enn P1-kravet i dag fordi: Balanseverdier vil trolig være nedskrevet Eiendeler kan være solgt / overført til andre P2-kravet kan være lavere fordi kriseplanen medfører en «de-risking» P2-kravet kan være høyere pga. risikoer forbundet med: Forretningsmodellen Fundingprofilen Samlet risikoprofil
Kreditorhierarkiet under BRRD 1. Egenkapital / Ren kjernekapital / «Core Equity Tier 1» 2. Fondsobligasjoner / Øvrig kjernekapital / «Other Tier 1» 3. Ansvarlig lån / Tilleggskapital / «Tier 2» 4. Subordinert seniorlån / «Tier 3» 5. Seniorlån og store innskuddskunder 6. Innskudd fra privatpersoner og SMB utover innskuddsgarantigrensen 7. Garanterte innskudd og sikringsfondskrav 8. Fordringer som er unntatt fra «bail in»
«Tier 3» «Tier 3»: subordinert seniorgjeld For å oppfylle subordineringskrav til TLAC / MREL For å skape klarhet og ryddighet rundt «bail in» Bestemmelser om «tier 3» må innarbeides i nasjonal lovgivning Adgangen til konvertering / nedskrivning må fremgå av lånedokumentasjonen Ingen derivategenskaper Prioritet etter ordinær seniorgjeld, men før ansvarlig lån («tier 2»)
Beredskapsplaner («recovery plan») COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) 2016/1075 of 23 March 2016 supplementing Directive 2014/59/EU of the European Parliament and of the Council with regard to regulatory technical standards specifying the content of recovery plans, resolution plans and group resolution plans, the minimum criteria that the competent authority is to assess as regards recovery plans and group recovery plans, the conditions for group financial support, the requirements for independent valuers, the contractual recognition of write-down and conversion powers, the procedures and contents of notification requirements and of notice of suspension and the operational functioning of the resolution colleges
Beredskapsplaner («recovery plan») 5 hovedelementer: Sammendrag Styring og forvaltning av planen Strategisk analyse Informasjons- og kommunikasjonsplan Forbedringstiltak EBA har dessuten utarbeidet flere guidelines relatert til det nærmere innholdet i slike planer: indikatorer som skal overvåkes bruken av scenarioer i planene kriterier myndighetene skal anvende for å vurdere planene forenklingsadgangen
Sammendragsdelen Skal gi en oversikt over: (a) styring og forvaltning av planen, (b) strategisk analyse og bankens gjenopprettingskapasitet, (c) viktige endringer i banken / konsernet eller i planen siden forrige versjon, (d) informasjons- og kommunikasjonsplanen og (e) forbedringstiltak
Informasjon om styring og forvaltning Skal dekke både forvaltningen av selve planen og styrings- og ansvarsforhold ved iverksettelse og gjennomføring av planen. Derfor skal det fremgå: hvordan beredskapsplanen har blitt utarbeidet, herunder ansvarsforhold for utarbeidelse og vedlikehold, integrasjon med generell styring og kontroll i banken og planens konsistens med bankens øvrige rammeverk for risikostyring. Denne delen av planen skal også omfatte: policyer og prosedyrer for godkjennelse av beredskapsplanen, angi om planen er vurdert av internrevisjonen eller risikoutvalget. Det skal også gis en bekreftelse på styrets godkjennelse av planen. Tydelig angis hvordan planen sikrer en tidsriktig og hensiktsmessig gjennomføring av beredskapsplanens tiltak, herunder eskalerings- og beslutningsprosesser, roller, ansvarsforhold og fullmakter. Oversikten over de indikatorer som skal overvåkes for å identifisere en potensiell krisesituasjon Beskrivelser av ledelsesinformasjons- og rapporteringssystemene for å frembringe nødvendig beslutningsgrunnlag
Strategiske analyse Oversikt over og beskrivelse av de ulike enheter (foretak) som planen dekker, Institusjonens kjernevirksomhetsområder og de såkalte «kritiske funksjoner» skal identifiseres. «Kritiske funksjoner» er aktiviteter og tjenester som, hvis de opphører, vil være kritiske for finansiell stabilitet eller realøkonomien. Beskrivelsen av de ulike beredskapstiltakene som er identifisert som aktuelle, herunder: tiltakenes innhold, gjennomføringsplan, realisme og hensiktsmessighet i ulike typer kriser
Informasjons- og kommunikasjonsplanen Skal både dekke intern og ekstern kommunikasjon Oversikt over tiltak for å håndtere negative markedsreaksjoner
Forbedringstiltak En beskrivelse av identifiserte, aktuelle for å støtte implementeringen av planen eller forbedre beredskapstiltakene, inkludert både tidsfrister og ansvar for gjennomføringen
Forholdsmessighet (fra NOU 2016:23) : «kravene til beredskaps- og krisetiltaksplaner tilpasses foretakets størrelse, kapitalforhold og eierstruktur, arten og omfanget av dets virksomhet og risikoeksponering, og i hvilken grad soliditets- og solvenssvikt i foretaket kan få virkninger for finansiell stabilitet, markedsforhold eller samfunnsøkonomiske forhold.» Departementet kan «.fastsette forskrift om forenklede krav til beredskaps- og krisetiltaksplaner for ulike grupper av foretak som er tilpasset foretakets størrelse, virksomhet og tilgjengelige administrative ressurser, samt om adgangen til å gjøre unntak i enkelttilfeller.»
Beredskapsplaner: forenklede forpliktelser Høringsforslag til RTS fra EBA Forenklede krav kan være relatert til: Innhold og detaljeringsgrad i planene Når første plan må være klar Krav til frekvens for oppdatering av planen Innhold og detaljeringsgrad i informasjon som banken pålegges å gi myndighetene ifht resolutionplanen Detaljeringsgrad i vurderingene av «løsbarhet» (resolvability) mht potensiell krise To kvantitative kriterier: Banker som utgjør mindre enn 0,015% av samlet forvaltningskapital i landet (inkl filialene) kan automatisk anses som banker som underlegges forenklede krav Banker som får en score på mindre enn 25 basispunkter i modellen kan også underlegges forenklede krav Modellen bygger på andeler av utlån, innskudd, betalingstransaksjoner, utestående derivater, utestående obligasjonsgjeld, interbank-markedet samt at små banker i praksis ikke har utlån til og innskudd fra utlandet
Myndighetenes vurdering av planene 1. Fullstendighet inkl oppfyller den regulatoriske krav? 2. Kvalitet 3. Troverdighet