Rapport. Trosavik Invest AS. OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga. EMNE Havnivå. DOKUMENTKODE RIM-RAP-01_rev01

Like dokumenter
RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: RIM-RAP-01

1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:...

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Halsanvegen7, Verdal.

Havnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune

Kunnskap om havnivåstigning

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017

Hensyn til havnivåstigning i arealplanleggingen i Larvik kommune. Fagdag på Bølgen - 1. juni 2017

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

Vi har ikkje registrert særleg sårbare område eller objektar som treng særleg utgreiing.

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for vestsida av Askjevågen

Klimaendringer ved kysten

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

FLOMVANNSTANDER I PORSGRUNN

Stormfloa på norskekysten november 2011

ROS og håndtering av klimarisiko

Figur 1: Oversiktskart (nedbørfelt og regulerings område)

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER

Kommuneplanens arealdel Risiko- og sårbarhet

Havnivåstigning og Bybanen over Torget, Bryggen og Sandviken

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport

ULIKE ROMLIGE SITUASJONER RUNDT STORE LUNGEGÅRDSVANN. Småbåthavn

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene

Havnivåstigning og stormflo i arealplanlegging

Rapport: ROS analyse

Sikring mot stormflo og bølger ved Hanekammen, Henningsvær

TEMA. av havnivåstigning. rapportmaler. undertittel, ingress eller annen informasjon skrives under linjen. Mars 2015

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Vannstands- og bølgevurdering - Veiholmen

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

NOTAT. 1. Innledning. 2. Grunnforhold GEOTEKNISK VURDERING AV GRUNNFORHOLD FOR REGULERINGSPLAN VED LINNESSTRANDA

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE

Bølgeanalyse i Bolgneset

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen.

Klimaprojeksjoner for Norge

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak

Notat. Stormflo Carlsen - Kvartalet Sandefjord. Innledning

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS): Detaljregulering Kvalpøya Hyttefelt

Flytebrygger i Vikan. NOTAT Oppdragsgiver: Bodø Kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 1

Bølge og Stormfloanalyse, Sykehusbukta i Stokmarknes

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

Rapport fase A. METinfo. Fase A på høy vannstand i Nord-Norge i slutten av November 2015 Sevim M.-Gulbrandsen

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

Håndtering av. HAVNIVÅSTIGNING i kommunal planlegging

RAPPORT. Havnivåstigning. Estimater av fremtidig havnivåstigning i norske kystkommuner

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?

Vær, klima og klimaendringer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vurderinger av flom og vannstand

Utsendt notat BKW SK TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

E134 Strømsåstunnelen

Rapport_RIBr-002. Emmaus barnehage KPR - brann. Stavanger kommune. Uavhengig kontroll av Brannsikkerhet - sluttrapport OPPDRAGSGIVER EMNE

N OTAT Oppdragsgiver: ODEN AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Vers j on: 1. Prosjekt Ørnes - bølgepåvirkning og stormflo

Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100

Vannstands- og bølgevurdering - Brakerøya

Se havnivå i kart et visningsverktøy for havnivåstigning og stormflo

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Effekt av molo på bølgeforhold oyn HF / ABUS oyn REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Klimaprosjekt Troms Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

SAMMENDRAG. I le av bygninger skapes det vanligvis en såkalt levirvel, der vindhastigheten er lavere enn vinden omkring bygningen.

Klimatilpasning i NVE

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS

Bølgevurdering - Ørnekula

Klimaendringer og naturskade

Norconsult AS Okkenhaugvegen 4, NO-7600 Levanger Tel: Fax: Oppdragsnr.:

Nestvoldjordet områdestabilitet

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

Bølge og vindvurdering ved Ånstadsjøen, Sortland

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august Jarle T. Bjerkholt

Rapport. Bruforbindelsen Grytøy-Sandsøy, bølgehøyder og oppskyll. Forfatter(e) Svein Vold Arne E. Lothe. SINTEF Byggforsk Infrastruktur

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

FLOMSONEKARTLEGGING FOR VIKØYRI

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av Blomjoten masseuttak ber kommunen om at støvflukt fra området vurderes.

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf

NOTAT SAMMENDRAG RIVass-NOT-002. flomsikringstiltak ved kirketomten

Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer

RISIKO- OG SÅRBARHETSHETSANALYSE (ROS). NATURBASERT VIRKSOMHETSBASERT. Dato:

Transkript:

Rapport Trosavik Invest AS OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga EMNE DOKUMENTKODE 216908-RIM-RAP-01_rev01

Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. 216891 RIM RAP 01 17. september 2013 / Revisjon 01 Side 2 av 15

RAPPORT OPPDRAG Trosaviga planområde havnivå DOKUMENTKODE 216908-RIM-RAP-01_rev00 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Trosavik Invest AS ANSVARLIG ENHET 2164 Miljøledelse Stavanger KONTAKTPERSON Mari Bråtveit, Arkitektkontoret Stav AS SAMMENDRAG På oppdrag av Trosavik Invest AS, initiert av Arkitektkontoret Stav AS, ble det innhentet informasjon på dagens vannstandsvariasjon; flo og fjære, og høyeste astronomiske tidevann; springflo. Det ble også innhentet informasjon på stormflo og forventet havnivåstigning og endring av stormflo brukt i kommunal klimatilpasning. Hensikten med prosjektet var å finne beregnede endringer på havnivå i planområdet, på grunn av krav i kommuneplanen for Eigersund om vurderinger av byggehøyde over havet. Innhentet informasjon viser at havnivåstigningen i 2050 vil være steget med 27 cm, og i 2100 vil stigningen være på 81 cm, relativt til år 2000. 100 års stormflo er beregnet til å være på 133 cm i 2050 og 192 cm i 2100. 01 17.09.13 Endringer i plandata fra arkitekt oppdaterte figurer BKW 00 17.09.2013 Utsendt dokument BKW TS TS REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Stokkamyrveien 13, Inngang Vest 4313 Sandnes Tlf 51 22 46 00 NO 910 253 158 MVA

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 5 1.1 Oppdragsparter... 5 1.2 1.3 Planområdet... 5 Forutsetninger... 8 1.4 Bakgrunn... 8 2 Klimaendringer... 9 2.1 Temperatur... 9 2.2 2.3 Nedbør... 10 Vind... 10 3 Metode... 10 3.1 3.2 Landheving... 11 stigning... 11 3.3 3.4 Tidevann... 12 Lokal atmosfærisk påvirkning - stormflo... 12 3.5 Bølgehøyder... 13 4 Konklusjon... 14 216891 RIM RAP 01 17. september 2013 / Revisjon 01 Side 4 av 15

1 Innledning 1 Innledning Trosavik Invest AS har via arkitektkontoret Stav AS, gitt Multiconsult AS i oppdrag å finne informasjon på havnivå i et planområde på Hellvik i Eigersund kommune, som følge av at planområdet kan være utsatt for bølgeslag og oppstuing. Kommuneplanen 1.9 setter krav til byggehøyde over havet. 1 1.1 Oppdragsparter Følgende parter er involvert i oppdraget: Oppdragsgiver Firma Trosavik Invest AS Postadresse Trosavigaveien 221 Kontaktperson Tlf/e-post Kontaktperson Firma Inge Andreassen inge@tomteutvikling.no Arkitektkontoret Stav AS Postadresse Øvre Banegate 28 Kontaktperson Tlf/e-post Konsulent RIM Mari Bråtveit 51 53 74 90/mari@stavark.no Firma Postadresse Kontaktperson Tlf/e-post Multiconsult AS Stokkamyrveien 13, 4313 Sandnes Brynhild Kvalvik-Watne 51 22 45 77 / bkw@ 1.2 Planområdet Planområdet er Trosaviga i Hellvik ved Egersund. I plan-området er det per i dag noe bebyggelse og infrastruktur. 1 Kommuneplanen arealdelen 2011-2022 216891 RIM RAP 01 17. september 2013 / Revisjon 01 Side 5 av 15

1 Innledning Figur 1- Oversikt over Eigersund kommune med tilstøtende havområder 2 2 Eigersund kommunes kartløsning 216891 RIM RAP 01 17. september 2013 / Revisjon 01 Side 6 av 15

1 Innledning Figur 2 - Oversikt over Hellvik Egersund Figur 3 - Oversikt over Trosaviga 216891 RIM RAP 01 17. september 2013 / Revisjon 01 Side 7 av 15

1 Innledning Figur 4 - Oversikt over planområdet 1.3 Forutsetninger Tilgjengelig bakgrunnsmateriale har vært opplysninger gitt fra oppdragsgiver. Vi forutsetter at oppdragsgiver har gitt oss all nødvendig informasjon om planområdet. Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av informasjon innhentet fra Sjøkartverket, Meteorologisk institutt, DSB 3, 4 og Eigersund kommune, i tillegg til informasjon gitt av oppdragsgiver. 1.4 Bakgrunn Det er krav i Plan og Bygningsloven til vurderinger i forhold til byggegrunn, Pbl 11-9 pkt 5 og 28-1. Dette er konkretisert i arealdelen i kommuneplanen til Eigersund kommune 1.9: «Oppholds, arbeids og publikumsrom i nye bygg i eksisterende og nye utbyggingsområder skal ikke ha gulv lavere enn tre meter over havnivå. Dersom det skal bygges lavere eller i områder utsatt for bølgeslag/oppstuing (kystlinje med åpent hav samt Lunnarvika) må det fremlegges fagkyndig rapport for sikker byggehøyde og ev. avbøtende tiltak for areal lavere enn cote 5.» 3 Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 4 stigning. Estimater v framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner 216891 RIM RAP 01 17. september 2013 / Revisjon 01 Side 8 av 15

2 Klimaendringer 2 Klimaendringer Det forventes endringer i klimaet på Vestlandet. Endringene forventes å gi et klima som er: Varmere Våtere Villere På bakgrunn av dette har regjeringen lagt fram en melding om klimatilpasning (mai 2013). 2.1 Temperatur Temperaturutviklingen på Vestlandet viser en trend mot høyere temperaturer. Figur 5 - Temperaturavvik fra normal meteorologisk institutt Temperatur er en faktor i forhold til havnivå, da endringer i havnivå påvirkes av forhold mellom hav, landjorda og atmosfæren. 216891 RIM RAP 01 17. september 2013 / Revisjon 01 Side 9 av 15

3 Metode 2.2 Nedbør Hovedtendensen i utviklingen av nedbør på Vestlandet, er at det har blitt våtere. Figur 6 - Nedbør i % av normalen meteorologisk institutt 2.3 Vind Beregning av avrenning og overvannshåndtering må ta hensyn til økt mengde nedbør. Dette er imidlertid ikke en faktor i forhold til havnivå, da det i Trosaviga kun vil ha minimal effekt. Den finnes ikke mye data på utvikling og endring av vindforholdene på Vestlandet, men det er ventet at de kraftigste stormene vil bli hyppigere i framtiden. 5 3 Metode Endringer i vannstand skyldes landheving, havstigning, tidevann samt lokal atmosfærisk påvirkning (herunder stormflo). Dette er fenomener som virker på forskjellig tidsskala. I det følgende er det tallfestet bidrag fra hver komponent. Forventet maksimum vannstandsnivå i Hellvik med bidrag fra alle komponentene er oppsummert til slutt. Tall for tidevann og springflo er gitt i forhold til normalnull fra 1954 (NN1954). Dvs. i forhold til landkartets 0-kote. Bølgepåvirkning kommer i tillegg til nivåene gitt i avsnittene under. 5 http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/kampanjer/klimatilpasning-norge-2/klimautfordringer-2/vind.html?annotationpageid=545097&tab=6&id=540008 216891 RIM RAP 01 17. september 2013 / Revisjon 01 Side 10 av 15

3 Metode 3.1 Landheving Landhevingen motvirker havstigningen og må generelt tas hensyn til i planleggingen. I området ved Eigersund kommune er imidlertid landhevingen liten. Den er beregnet til + 4 cm i år 2050 og +10 cm i år 2100, relativt til nivået i år 2000. 6 3.2 stigning Det er forventet en stigning av havnivået, som følge av globale klimaendringer, primært fordi havet har utvidet seg som følge av høyere temperatur. stigningen blir størst på Sørlandet, kysten av Vestlandet og i Nord-Norge på grunn av at dette er områder med minst landheving i Norge. For Eigersund kommune er denne beregnet som gjengitt i tabellen under. 8 År stigning (relativt år 2000) Usikkerhet 2050 27 cm -8 til +14 cm 2100 81 cm -20 til +35 cm Figur 7 - Illustrasjon hvor havnivået er hevet 27 cm, markert med mørk farge 6 stigning. Estimater for framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner (2009). Utgitt av Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, i rapportserien Klimatilpasning Norge. 216891 RIM RAP 01 17. september 2013 / Revisjon 01 Side 11 av 15

3 Metode Figur 8 - Illustrasjon hvor havnivået er hevet med 81 cm, markert med grå farge 3.3 Tidevann Tidevann skyldes månen og solens tiltrekningskraft. Omkring nymåne og fullmåne ligger månen og solen på linje med jorden, noe som resulterer i ekstra store tidevannsforskjeller. Dette kalles springflo. Den største springflo som er mulig for et sted kalles Høyeste Astronomiske Tidevann HAT. Denne størrelsen beregnes matematisk over en periode på 19 år, og oppgis i Sjøkartverkets tidevannstabeller for 22 målestasjoner (såkalte primærhavner). Utfra lokale målinger på steder mellom primærhavnene, såkalte sekundærhavner, kan tidevannet og tilhørende HAT beregnes gjennom bruk av korreksjonsparametre. Eigersund kommune ligger i nærheten av et punkt der tidevannsbølger fra forskjellige retninger opphever hverandre, et såkalt amfidromisk punkt. Tidevannsforskjellene på strekningen Farsund - Nord-Jæren er imidlertid små, og avviker så mye fra nærmeste primærhavn at Sjøkartverket ikke oppgir korreksjonsparametre for dette området. Det foreligger derfor ikke tall for HAT ved Hellvik. Vi vet imidlertid at denne vil ligge under HAT for de nærmeste primærhavnene, Stavanger (HAT=43 cm) og Tregde (HAT=24 cm). Et estimat på HAT for Hellvik kan beregnes ved lineær interpolasjon mellom de nærmeste standardhavnene. Dette gir HAT Hellvik 34 cm. 7 3.4 Lokal atmosfærisk påvirkning - stormflo Sterk pålandsvind eller vind fra sørvest vil føre til oppstuving av vannmasser mot land. Lavt lufttrykk bidrar også til å heve havnivået lokalt. Når denne atmosfæriske påvirkningen faller sammen med springflo, vil lokalt havnivå bli betydelig større en HAT. Dette gjelder særskilt i områder med lite tidevann, slik som i Eigersund kommune. Basert på lange observasjoner på sine målestasjoner, har Sjøkartverket regnet ut gjentaksintervaller eller returnivåer for vannstanden på disse stedene. Som nevnt foreligger det ikke slike data for strekningen Farsund-Nord-Jæren. Under listes derfor 7 Tidevannstabeller - Sjøkartverket 216891 RIM RAP 01 17. september 2013 / Revisjon 01 Side 12 av 15

3 Metode gjentaksintervallene for de to nærmeste målestasjonene. Som vi ser er det godt samsvar. Verdiene for Stavanger kan derfor brukes som et konservativt estimat på maksimal vannstand i Hellvik. 9 Målestasjon: Stavanger Tregde Gjentaksintervall 50 år: 107 cm 106 cm Gjentaksintervall 100 år: 112 cm 111 cm Høyeste observerte vannstand: 116 cm 115 cm 3.5 Bølgehøyder Trosaviga ligger utsatt til i forhold til Norskehavet. Sørlige og vestlige vinder vil gi oppstuving i vika, noe som gir høyere vannstand. Bølgehøydene vil imidlertid ikke være svært store i planområdet, da bølgehøyden blir betydelig dempet fra Norskehavet inn mot vika. I figuren under vises et eksempel på bølgevarsel for den 23. august 2013. Figur 9 - Bølgehøydevarsel fra uthaugweather.net Da bølgehøyden dempes på grunn av blant annet topografi, forventes det ikke større endringer i bølgehøyde i Trosaviga, men hyppigere relativt høye bølger enn i dag. 216891 RIM RAP 01 17. september 2013 / Revisjon 01 Side 13 av 15

4 Konklusjon 4 Konklusjon Alle bidrag til vannstandsendinger må tas hensyn til. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler at man i planarbeid også tar hensyn til forventet endring i havnivåstigning og stormaktivitet. Dette vil kunne medføre en framtidig endring i vannstanden under stormflo. DSB har utarbeidet slike tall for forventet stormflo for hver kommune, med utgangspunkt i 100 års gjentaksintervall. Siden havnivåstigningen er større en landhevingen, og stormaktviteten forventes å øke, vil dette i praksis være dimensjonerende tall. 8 For Eigersund kommune fordeler tallene seg slik: År 100 års stormflo Usikkerhet 2050 133 cm -8 til +14 cm 2100 192 cm -20 til +35 cm Figur 10 - Illustrasjon som viser 100 års stormflo estimert for år 2050, havnivået er hevet 133 cm, markert med blå farge 8 stigning. Estimater for framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner (2009). Utgitt av Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, i rapportserien Klimatilpasning Norge. 216891 RIM RAP 01 17. september 2013 / Revisjon 01 Side 14 av 15

4 Konklusjon Figur 11 - Illustrasjon som viser 100 års stormflo estimert for år 2100, havnivået er hevet 192 cm, markert med lys blå farge 216891 RIM RAP 01 17. september 2013 / Revisjon 01 Side 15 av 15