Friskoleloven og Opplæringsloven 9A Eivind Bratberg
5-1.Styret Som øvste ansvarlege organ skal kvar skole ha eit styre. Skolen sitt styre skal oppnemnast i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir driven etter. Rett til å vere til stades på møte i styret, til å seie meininga si og få denne tilført protokollen, har: a) ein representant oppnemnd av vertskommunen når det gjeld ein grunnskole, ein representant oppnemnd av fylkeskommunen når det gjeld ein vidaregåande skole, b) ein representant for elevrådet ved skolar som har slikt råd, c) ein representant frå foreldrerådet ved skolar som har slikt råd, d) ein representant for undervisningspersonalet ved skolen, e) ein representant for andre tilsette ved skolen, f) dagleg leiar av skolen. Ved handsaming av saker der det gjeld teieplikt etter lov og forskrift, skal styret sørgje for at personar med møterett som er under aldersgrensa for å vere myndige, må forlate møtet
5-2.Styret sine oppgåver Styret skal: a) sjå til at elevar i opplæringspliktig alder som blir tekne inn ved skolen, får oppfylt retten til grunnskoleopplæring, og melde frå til foreldra og heimkommunen til elevar som over lengre tid ikkje møter fram til undervisninga utan lovleg grunn, b) fastsetje storleiken på skolepengane, c) vedta budsjett og rekneskap for skolen, d) fastsetje inntaks- og ordensreglement for skolen, e) fremje saker om flytting etter 3-3 første ledd og bortvising etter 3-10 andre ledd, f) ha ansvar for at skolen har ei forsvarleg økonomi- og rekneskapsforvaltning, g) sjå til at offentlege tilskot og skolepengar kjem elevane til gode, h) sjå til at offentlege krav og føresetnader for verksemda blir oppfylte. i) sørgje for å ha rett og nødvendig kompetanse i verksemda. Styret skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver ved skolen høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. j) tilsetje dagleg leiar. k) drøfte den årlege rapporten om tilstanden i skolen som er utarbeidd etter tredje ledd.
5-2.Styret sine oppgåver forts. Styret skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i gjeldande lover og forskrifter, og føresetnadene for godkjenninga blir oppfylte. Styret skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 7-2 tredje ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i skolen knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø.
3-1 Inntak av elever Skolane skal ha heile landet som inntaksområde. Dei skal stå opne for alle som fyller vilkåra for inntak i offentlege skolar, jf. opplæringslova 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. Dette gjeld òg skolar i utlandet og internasjonale skolar i Noreg. Skolane kan reservere eit avgrensa tal på elevplassar til søkjarar som kjem etter hovudinntaket. Skolane skal ha eit inntaksreglement som viser prioriteringa av søkjarar, dersom søkinga er større enn kapasiteten til skolen. Reglementet skal innehalde reglar for prioritering ut frå saklege omsyn. Inntaksreglementet skal liggje innanfor den avgrensinga som følgjer av første og andre ledd. Skolen avgjer i samsvar med reglementet kven av søkjarane som skal takast inn. Ved avgjerd etter desse reglane gjeld forvaltningslova. Avgjerd om inntak er enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2. Departementet er klageinstans.
3-4a.Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven. På 1. til 4. årstrinn skal skolen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik og særleg er retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.
3-5.Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar som har eit anna morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Heimkommunen eller heimfylket til eleven gjer vedtak og dekkjer utgiftene til slik opplæring. Departementet er klageinstans. Heimkommunen eller heimfylket til eleven skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Innføringsklasser må foreligge vedtak frå kommunen
3-6.Spesialundervisning og pedagogiskpsykologisk teneste Opplæringslova 5-1 om rett til spesialundervisning, 5-3 om sakkunnig vurdering, 5-4 om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning og 5-5 om unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa og om kompetansekrav gjeld tilsvarande. Heimkommunen eller heimfylket til eleven sørgjer for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering og gjer vedtak om spesialundervisning. Heimkommunen eller heimfylket skal dekkje utgiftene til spesialundervisning i frittståande skolar på lik linje med offentlege skolar. Berekninga av midlar til spesialundervisning skal vere relatert til talet elevar med spesialundervisning. I tvilstilfelle avgjer departementet kva kommune eller fylkeskommune som er ansvarleg for kostnadene. Departementet har tilsvarande ansvar for elevar ved norske skolar i utlandet.
3-9.Ordensreglement Kvar skole skal ha eit reglement med rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om orden og oppførsel, om kva tiltak som kan nyttast mot elevar som bryt reglementet, og om korleis slike saker skal behandlast. Skolen kan berre nytte tiltak som er fastsette i ordensreglementet. Tiltaka skal ikkje innebere fysisk refsing eller anna krenkjande behandling. Før det blir teke avgjerd om tiltak, har eleven rett til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda. Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra.
3-10.Bortvising Styret kan fastsetje i ordensreglementet at grunnskoleelevar kan visast bort frå undervisninga dersom dei bryt reglementet i alvorleg grad eller fleire gonger. Elevar på 1. til 7. årstrinn kan visast bort for enkelttimar eller resten av dagen, og elevar på 8. til 10. årstrinn kan visast bort for opp til tre dagar. Styret kan fastsetje i ordensreglementet at elevar i vidaregåande skole kan visast bort frå undervisninga i opp til fem dagar dersom dei bryt reglementet i alvorleg grad eller fleire gonger. Det kan like eins fastsetjast at elevar kan visast bort for resten av skoleåret dersom brota er særleg alvorlege
4-3.Politiattest Den som skal tilsetjast fast eller mellombels i grunnskolen eller i vidaregåande skole eller for å gi leksehjelp etter 7-1 e, må leggje fram politiattest med tilsvarande innhald som er nemnd i politiregisterlova 39 første ledd. Kravet gjeld også for personar som skal tilsetjast fast eller mellombels i skoleliknande aktivitetstilbod. Skoleliknande aktivitetstilbod vil seie aktivitetstilbod i regi av skoleeigaren med tilknyting til skolen, og som har karakter av opplæring. Skolen kan også krevje politiattest som nemnd i politiregisterlova 39 første ledd av andre personar som regelmessig oppheld seg i grunnskolen, i vidaregåande skole eller i tilbod etter første ledd. Personar som er dømde for seksuelle overgrep mot mindreårige, kan ikkje tilsetjast fast eller mellombels i grunnskolen eller i skoleliknande aktivitetstilbod eller for å gi leksehjelp etter 7-1 e. I andre tilfelle må konsekvensane av merknader på politiattesten vurderast konkret.
7-4.Opplysningsplikt til barneverntenesta Personalet i skolar etter denne lova skal i arbeidet sitt vere på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta. Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak gi opplysningar til barneverntenesta når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen, eller når det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf. barnevernloven 4-10 til 4-12, eller når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf. 4-24 i den same lova. Også etter pålegg frå dei organa som er ansvarlege for å gjennomføre barnevernloven, skal personalet gi slike opplysningar.
7-5.Opplysningsplikt til sosialtenesta Personalet i skolar etter denne lova skal i klientsaker gi råd og rettleiing til sosialtenesta. Personalet skal vere på vakt overfor forhold som bør føre til tiltak frå sosialtenesta, og skal av eige tiltak gi sosialtenesta opplysningar om slike forhold. Av eige tiltak kan opplysningar berre givast med samtykke frå eleven, eventuelt frå foreldra, eller så langt opplysningane elles kan givast utan hinder av teieplikta.
2-4.Krav til skoleanlegg og skolemiljø Skoleanlegga må vere godkjende av departementet. Anlegga må liggje samla. Opplæringslova kapittel 9 A om elevane sitt skolemiljø gjeld også for skolar godkjende etter lova her, med unntak av 9 A-10 og 9 A-11. Departementet er klageinstans for vedtak etter 9 A-7 om det fysiske skolemiljøet.
2-3.Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane(forskriften til friskoleloven) Skolen sitt styre skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt.
Forvaltningsloven Avgjørelse om inntak av elever 3-1 Avgjørelse om bortvisning av elever Avgjørelser om permisjon fra den pliktige opplæringa Saker som gjelder elevenes rettigheter eller plikter - Forhåndsvarsel 16 - Begrunnelse 24 og 25 - Informasjon om klagerett, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage. 28 og 29 - Rett til innsyn i saksdokumenter 18
Ot.prp. nr. 72 (2001 2002) Elevane har rett og plikt til opplæring, og kan ikkje i same grad som vaksne velje sitt miljø. Når det er i samfunnet si interesse at elevane oppheld seg i skolen, bør det også være samfunnet sitt ansvar å gjere sitt ytterste for å hindre at dette opphaldet blir til skade for dei. Nesten alle barn går i dag i barnehagen!
Forebygging og beredskap Forebygging etter opplæringsloven 9A-3 I tillegg til det arbeidet skolene gjør for å hindre mobbing er gode rutiner for å oppdage, stoppe og sette inn gode tiltak en svært viktig del av det forebyggende arbeidet. Alltid noen som utfordrer!
Formålet med endringene Målet er et mer effektivt regelverk mot mobbing og bedre håndheving Styrke rettighetene til elever som blir mobbet og deres foreldre Være et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlig skolemiljø Lovfeste enda tydeligere krav til hva skolene skal gjøre når elever blir mobbet eller ikke har det trygt og godt på skolen. Regelverket er viktig for å sette standarder og for å plassere ansvar og plikter på skoleeiere og ansatte i skolen.
Viktige endringer Lovfestet krav til nulltoleranse En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten Dokumentasjonsplikt En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning Tvangsmulkt som pressmiddel mot skoleeiere
Hvor og for hvem gjelder reglene om et trygt og godt skolemiljø? Retten til et trygt og godt skolemiljø etter oppll. 9 A-1 gjelder for alle som er elever på barnetrinnet, ungdomstrinnet og i videregående skole. Reglene om skolemiljøet gjelder ikke bare elever i offentlige skoler, men også elever i frittstående skoler, jf. friskoleloven 2-4. Gjelder ikke for lærlinger og lærekandidater og opplæring etter opplæringsloven 4A Reglene om elevenes skolemiljø gjelder i timer og friminutt på skolen, på skoleveien, i leksehjelp som er i skolens regi og i skolefritidsordninger (SFO). Reglene gjelder også når skolen, leksehjelpen eller SFO har aktiviteter utenfor skolens bygninger/område, eller er i lokaler utenfor skolens område.
Skolene skal informere elever og foreldre Skolene har plikt til å informere elever og foreldre om deres rettigheter etter opplæringsloven kapittel 9 A, og om skolenes aktivitetsplikt og muligheten til å melde saken til fylkesmannen, jf. oppll. 9 A-9. Elevene og foreldrene skal få nok informasjon til å kunne vurdere om eleven rettigheter er oppfylt og hvordan de kan gå fram for å sikre at elevenes rettigheter oppfylles. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/informasjon-tilforeldre/
9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.
AKTIVITETSPLIKTEN
Når inntrer aktivitetsplikten? Plikten inntrer ved mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Hvordan kan plikten utløses: 1) Ansatte har mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har det trygt og godt 2) Elevens opplevelse av ikke å ha det trygt og godt på skolen utløser alltid aktivitetsplikten 3) Foreldrene melder fra
Handlingssløyfa Delplikt 1 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke og avdekke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle
Delplikt 1: Følge med «Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø.» en plikt for alle ansatte Skal følge med på hvordan elevene er med hverandre og hvordan de har det på skolen. Vagt uttrykk - må leses i lys av formålet En nødvendig aktivitet for at de ansatte skal kunne få mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Mistanke eller kunnskap utløser andre plikter
Følge med hva innebærer det? De ansatte har oppfylt sin plikt ved: At den enkelte ansatte har vært årvåken og aktivt observert hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom. Blikket må være «finmasket» og fange opp alle former for mobbing og andre krenkelser og være bevisst på når og hvor dette kan skje. (blinde flekker) Faglig skjønn ligger til grunn for hvilke aktiviteter som forventes. For å oppfylle følge med-plikten skal skolen gjøre det som etter en faglig vurdering med rimelighet kan forventes. Plikten til å følge med må tilpasses lokalt og etter forhold ved elevene og skolen. vil være andre måter å følge med på overfor yngre elever enn eldre selve skoleanlegget vil også påvirke hvordan det skal følges med
Hvordan fange opp at elever ikke har det trygt og godt? gjennom å snakke med elevene de ansatte ser noe eller fanger opp noe i samtaler med andre elever foreldre som tar kontakt fordi de melder fra om det har skjedd noe på skolen. eleven forteller om mistrivsel endringer i atferd hos elever, eller endringer i klasse- eller skolemiljøet. noen elever blir stille og trekker seg tilbake i lek eller deltar ikke i lek og aktiviteter, mens andre trer tydelig fram og gir beskjed når ting blir vanskelige. endringer i klasser kan være mer bråk og uro, endringer sosialt og hvilke barn som leker sammen
Særskilt sårbare elever Er eleven særskilt sårbar? Hvilken betydning får dette for skolens plikt? Har skolen gjort noe for å identifisere sårbare elever? Noen elever har en særlig høy risiko for å utsettes for krenkelser og skolen har et skjerpet ansvar for å ivareta elever med en særskilt sårbarhet. Slik sårbarhet kan være knyttet til for eksempel elevens religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk, funksjonsevne, at eleven har atferdsvansker eller sosioemosjonelle vansker eller forhold ved elevens familie og hjemmesituasjon. At en elev tidligere har vært utsatt for krenkelser, kan også gjøre en elev særskilt sårbar.
Elevens subjektive opplevelse Et vanlig problem i 9 A-saker er bagatellisering av elevens opplevelse Barn og unges opplevelse skal anerkjennes og legges til grunn Må være villig til å se Å bagatellisere det barn og unge har opplevd eller ikke anerkjenne barn og unges opplevelse, kan i seg selv være en krenkelse og kan gjøre terskelen for at barn og unge forteller om mobbing og andre krenkelser, enda høyere.
Handlingssløyfa Delplikt 2 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke og avdekke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle
Delplikt 2: Gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig «Alle som arbeider på skolen [ ] og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.» Grip inn umiddelbart og stopp krenkelser Ofte vil det handle om å umiddelbart stanse negativ oppførsel, f. eks. å bryte opp en slåsskamp eller stanse annen fysisk krenkelse, stanse en utfrysningssituasjon eller stanse og irettesette elever som krenker andre elever verbalt. Grensen mellom det lovlige og det mulige Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv. Ikke skal stå i fare for å skade seg selv eller krenke elever for å få stanset situasjonen. Bruk av «tvang»/fysisk makt?
Delplikt 2: Gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig forts. Plikten til å gripe inn må også sees i sammenheng med skolens systematiske arbeid i oppll. 9 A-3 andre ledd. I det systematiske arbeidet må rektor blant annet sørge for at alle som arbeider på skolen kjenner til at de har plikt til å gripe inn, og ikke minst de nærmere grensene for dette. Gripe inn-plikten må også sees i sammenheng med oppll. 10-8. Etter denne bestemmelsen har skoleeier plikt til å sørge for at skolen har riktig og nødvendig kompetanse.
Handlingssløyfa Delplikt 3 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke og avdekke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle
Delplikt 3 varsling - Lav terskel for å varsle «Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom de får mistanke eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeier i alvorlege tilfelle.» En individuell plikt som alle ansatte har. All mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles til rektor. Rektor kan delegere oppgaven - kan fastsette at en annen person på skolen skal ta imot varslene. Uansett: rektor har ansvaret for å at varslingene håndteres på en forsvarlig måte. Ansvaret kan ikke delegeres.
Hvor raskt må det varsles? Ikke regulert i 9A-4 hvor raskt varslingen skal skje. All mistanke om og kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles, men tidspunktet for varsling må bl.a. stå i forhold til sakens alvor. I noen tilfeller er det nødvendig å varsle rektor straks, mens det i andre tilfeller kan være forsvarlig å vente noe lenger, f. eks. til slutten av skoledagen eller til ukentlige oppsummeringer eller lignende.
Plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller : Hva som er et alvorlig tilfelle, vil bero på en skjønnsmessig vurdering Formålet med varslingen er å gjøre skoleeier kjent med saken slik at skoleeier kan involvere seg i hvordan den skal løses. Eksempler: saker der krenkelsene er særlig voldelige eller på andre måter svært integritetskrenkende, når flere elever alvorlig har krenket en enkeltelev eller der skolens ledelse over noe tid ikke har klart å løse en sak. Også digital mobbing på tvers av skoler eller grove trusler via for eksempel sosiale medier bør varsles til skoleeier. Skoleeier skal varsles dersom det er en ansatt som krenker eleven Strengere taushetsplikt for helsepersonell krever samtykke
Handlingssløyfa Delplikt 4 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle
Delplikt 4: Undersøkelsesplikten «Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøke saka.» Lav terskel for hva som skaper mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, og dermed utløser plikten til nærmere undersøkelser. Utløses alltid dersom en elev selv sier fra at det ikke oppleves trygt og godt på skolen. Det kreves mer av personer som har en omsorgsrolle overfor elevene, som for eksempel lærere, miljøarbeidere og rektor enn av personer ved skolen
Formålet med undesøkelsene Undersøkelsen skal innhente nok informasjon til å avdekke hva som har skjedd og om en eller flere elever ikke opplever at skolemiljøet er trygt og godt. Undersøkelsene handler om å undersøke hva som ligger bak elevenes opplevelse, ikke om å fremskaffe eller vurdere bevis for eller mot at krenkelser eller mobbing har skjedd. Undersøkelsene må ha som mål å få frem: fakta om situasjonen, bakgrunnen for elevenes opplevelse og hvilke forhold i elevenes omgivelser som påvirker hvordan de opplever skolemiljøet.
Handlingssløyfa Delplikt 5 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle
Delplikt 5: sette inn tiltak (Tiltaksplikten) prosessuelt «Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø.» Skolen har plikt til å sette inn tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Plikt til å sette inn egnede tiltak må tolkes utvidende, omfatter også en plikt til å: følge opp tiltakene, evaluere virkningen og eventuelt legge til eller endre tiltak dersom det er nødvendig for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø.
Lav terskel for at tiltaksplikten utløses Eleven sier fra: Det skal ikke stilles strenge krav til hva det innebærer å si fra i denne sammenheng. Tiltaksplikten utløses også av at undersøkelser skolen har utført på eget initiativ viser at en eller flere elever ikke har et trygt og godt skolemiljø. (dette i motsetning til tidligere vedtaksplikt)
Egnede, tilstrekkelige og lovlige tiltak Dette krever både pedagogisk og juridiske vurderinger Nødvendig med kompetanse i hvordan avdekke hva slags «sak» det er og hvilke tiltak som trolig virker. Flere tiltak samtidig Kan rettes mot flere Tiltakene skal være lovlige Skolevei og digital mobbing
Plikt til å høre elevene og vurdere barns beste Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. Forarbeidene understreker at tiltaksplikten gjelder i alle tilfeller der eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø, jf. Prop. 57 (2016-2017) s. 26. Dette må også sees i sammenheng med plikten til å ta hensyn til barnets beste, som skal være et grunnleggende hensyn i skolen sitt arbeid for å oppfylle aktivitetsplikten, jf. oppll. 9 A-4 femte ledd andre punktum. Det samme følger også av Grunnloven 104 og barnekonvensjonen art. 3. Hva som er til barnets beste må vurderes konkret. Det kan i noen tilfeller bety at skolen har plikt til å sette inn tiltak selv om eleven ikke ønsker det. Det kan også innebære at skolen for å ivareta hensynet til barnets beste, setter inn andre tiltak enn de eleven selv ønsker.
Skjerpet aktivitetsplikt dersom ansatte krenker elever Dersom en som arbeider på skolen får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen utsetter en elev for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks varsle rektor, jf. oppll. 9 A-5 første punktum. Ordlyden «alle som arbeider på skolen» skal ifølge forarbeidene tolkes på samme måte som i oppll. 9 A-4, jf. Prop. 57 L (2016-2017) s. 29 og 79. Dette innebærer at den skjerpede aktivitetsplikten gjelder en vid personkrets, jf. pkt. 6.3 i Rundskriv Udir-3-2017.
DOKUMENTASJONSPLIKTEN
Skolens aktivitet skal dokumenteres KDs formulering om dokumentasjon i høringsbrevet var et av punktene som fikk mest kritikk. Forslo ikke å lovfeste et dokumentasjonskrav, men viste til ulovfestede forvaltningsrettslige krav og at det ville være i skolens og skoleeiers interesse å dokumentere aktiviteten. Endret i Prop.57 L: Aktivitetsplikt med tydelige dokumentasjonskrav til skolen i loven. Til erstatning for enkeltvedtaket, men utan å være et enkeltvedtak. De nye dokumentasjonskravene gir etterprøvbarhet og dokumentasjon til nytte både for skolen og Fylkesmannen.
Hvorfor dokumentasjonsplikt? Understøtte faglig forsvarlig og hensiktsmessig praksis ved skolene. Sikre at elever og foreldre får en håndgripelig sikkerhet for at skolen tar deres sak seriøst. Sikre at skolens arbeid for å oppfylle aktivitetsplikten dokumenteres slik at Fylkesmannens gjennomgang av fakta kan skje raskt og effektivt dersom saken meldes dit. I tillegg vil dokumentasjonen i en sak også kunne være en styrke i forbindelse med andre saker, f.eks tilsyn, erstatningssaker, arbeidsrettslige saker eller saker om straff.
Aktivitetsplanen - 9A-4 6. ledd Lovhjemmel 9A-4 (6). Aktivitetsplanen er til erstatning enkeltvedtaket. Hensiktsmessig arbeidsmetode Forsvarlig praksis Prop. 57 L (s. 32 flg.) mest formålstjenlig å stille krav til: Når dokumentasjonskravet utløses Et minimum av innhold Dokumentasjonskravet skal være i samsvar med aktivitetspliktenes deleplikter og det skal være enkelt å forstå og praktisere kravet Dokumentasjonsplikten utløses samtidig med tiltaksplikten.
Aktivitetsplanen - 9A-4 6. ledd Lovfester minimumskrav til hva skolen må dokumentere ikke formkrav til planen utover at den skal være skriftlig. Lovfestede krav til innholdet i aktivitetsplanen: 1) Hvilket problem tiltakene skal løse 2) Hvilke tiltak som skal settes inn 3) Når tiltakene skal gjennomføres 4) Hvem som har ansvaret for å gjennomføre tiltakene 5) Når tiltakene skal evalueres Aktivitetsplanen behøver ikke knytte seg til en bestemt elev, men kan ta for seg en situasjon eller utfordring som omfatter flere.
Omfanget av opplysningene må tilpasses den enkelte sak. Hvor er man i prosessen? Naturlig plass å oppsummere en korrespondanse, en samtale eller et møte med elever og foreldre samt skolens vurderinger og planer videre. Et levende dokument Høring av eleven
Retten til å bli hørt Barnekonvensjonen art. 12 Høring av barn er ikke et spørsmål om barnet skal høres, men et spørsmål om: - Når? - Hvordan? Direkte el. indirekte? Hovedprinsippet er at barn skal høres direkte. - Hvem? Hvem snakker med barnet? Hvem skal være tilstede? - Hvilken vekt skal barnets mening tillegges?
Taushetsplikt Skolen skal sende over alle de opplysningene Fylkesmannen mener trengs for å utrede saken, jf. 9A-6 3. ledd. Forvaltningslovens taushetsplikt er ikke til hinder for overlevering av informasjon. Skolehelsetjenesten/ helsesøster o.l.: det må innhentes samtykke fra den opplysningene gjelder for at Fylkesmannen skal få opplysninger, jf. helsepersonelloven 21 og 22.
Hovedlinjene i håndhevingsordningen er: Dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven melde saken til fylkesmannen. Saken skal først være tatt opp med rektor, og det skal ha gått minst 5 dager før saken meldes til fylkesmannen. Fylkesmannen utreder og tar stilling til om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt. Dersom fylkesmannen kommer til at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten, kan dette følges opp av et vedtak om hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Privatpersoner kan påklage fylkesmannens vedtak til Utdanningsdirektoratet.
Håndhevingsordningens oppbygning og mål En egen håndhevingsordning for aktivitetsplikten Lavterskel Elevene kan gå rett til fylkesmannen Elever kan melde fra både skriftlig og muntlig Elevene skal bli hørt
Sentrale poeng - håndhevingsordningen Fylkesmannen er førsteinstans Tre vilkår for at FM skal behandle saken (avvisningsgrunner) Saksbehandling etter forvaltningsloven kapittel IV-VI Vedtak om hva skolen skal gjøre Utdanningsdirektoratet er klageinstans Skoleeier har ikke klagerett Saksbehandling etter forvaltningsloven kapittel IV-VI Samme kompetanse som fylkesmannen
Fylkesmannen: skal utrede saken, drive den fram og tvinge fram handling når det trengs skal følge opp sakene helt til de er i mål, og eleven har det godt på skolen kan vedta og få til endring i praksis (om nødvendig med tvangsmulkt)
Hva skal FM vurdere og ta stilling til? FM tar ikke stilling til om eleven har eller ikke har et trygt og godt skolemiljø. Elevens opplevelse skal legges til grunn. FM kan gjøre en fullstendig prøving av alle sider av saken. FMs vurderingstema er om skolen har oppfylt aktivitetsplikten: gjennomført aktiviteter og tiltak som etter en faglig vurdering med rimelighet kan forventes av skolen? Dette tilsvarer vurderingstemaet i Rt. 2012:146. Må vurdere for de ulike delpliktene. Vurderingstemaet vil samsvare med delpliktenes rekkevidde, især plikten til å sette inn tiltak. I praksis vil kjernen ofte bli om tiltakene ut fra en faglig vurdering - er egnet til å sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø.
Når eleven får medhold Fylkesmannen kan ved medhold vedta følgende: 1) Skoleeier/ skolen skal sette inn tiltak for å oppfylle elevens rett/ oppfylle aktivitetsplikten 2) Fylkesmannen fastsetter i vedtaket hvilke tiltak skoleeier/ skolen skal sette inn. 3) Det vil også være mulig med en kombinasjon mellom de to. Fylkesmannen fastsetter noen tiltak som skal gjennomføres og pålegger skolen å sette inn flere.
Forts. FMs saksbehandling - skoleeier / skolen Skoleeier er ikke part og har ikke klagerett. Tilsvarende gjelder for friskoler. Skolen og skoleeier bør involveres i FMs saksforberedelse og utredning av en sak. belyse og dokumentere sitt syn på saken. krav til forsvarlig opplysning av saken, jf. forvaltningsloven 17. Fylkesmannen hjemmel til å kreve at skolen og skoleeier legger frem nødvendig informasjon i saken.
Hva FM gjør når vi mottar melding fra elev Vi kan motta melding på flere måter Muntlig på telefon E-post Brev Behov for å få flere opplysninger fra melder og skolen før vi kan begynne å jobbe med saken Sjekkliste notat