Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling
Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3 mrd. kroner i 2013, en økning på 7,7 % fra året før. På 15 år har importen av matvarer og levende dyr mer enn doblet seg (verdivekst på 126 %) Veksten i importen har over tid vært jevn og sterk, selv justert for inflasjon. Den økte importen har delvis sammenheng med at vi blir flere her i landet og behovet for å dekke den økte etterspørselen. Økt import av fôr til oppdrett av fisk og dyr øker spesielt mye, og er med på å trekke opp importen. For enkelte varegrupper er økt import et tegn på økt konkurranse fra internasjonale aktører på det norske markedet bl.a. som følge av store råvareprisforskjeller mellom Norge og andre land. Økt kjøpekraft er også en faktor som kan være et element som bidrar til å trekke opp importen. 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 15 584 Import av matvarer og levende dyr (løpende kroner) 35 276 0 2 Kilde: SSB (2014). Utenrikshandel med varer, etter varegruppe (en- og tosifret SITC).
Frukt og grønnsaker står for ¼ av importen Import etter vareslag (i verdi): Omfanget av importen innen de ulike varegruppene kan si noe om konkurransesituasjonen for de ulike bransjene. Frukt og grønt er den største varegruppen med en importverdi på 9,5 mrd. kroner. Spesielt er importen stor utenfor norsk sesong. En stor andel av importen går til fiskefôrproduksjon, og denne utgjør også en stor andel av importveksten de senere årene. Fordeling av importen etter vareslag (%-vis andel) 0,5 2,5 4,0 15,4 8,8 15,0 14,3 8,7 4,0 26,9 Levende dyr Kjøtt og kjøttvarer Meierivarer og egg Fisk, krepsdyr og bløtdyr Korn og kornvarer Grønnsaker og frukt Sukker, sukkervarer og honning Kaffe, te, kakao og krydderier Dyrefor Div. matvarer 3 Importen av sentrale jordbruksvarer som kjøtt og meieriprodukter utgjør fortsatt en liten den av den totale matvareimporten. Kilde: SSB (2014). Utenrikshandel med varer, etter varegruppe (en- og tosifret SITC).
Årlige svingninger i importen på bransjenivå Kaffe, te, kakao og krydder Fisk, krepsdyr m.m. -13,6-9,6 Sukker, sukkervarer og honning Levende dyr -10,4 Div. matvarer Grønnsaker og frukt Kjøtt og kjøttvarer Korn og kornvarer Meierivarer og egg -5,8-1,1-1,1-1,9 1,5 3,9 5 Kjøtt og kjøttvarer er en av de varegruppene som har opplevd størst importvekst (både i volum og verdi) de senere årene, som følge underdekning av bl.a. lam og storfekjøtt, men også svineribbe. Store deler av importen har blitt innført til nedsatt toll (administrative tollnedsettelser). Bearbeidede landbruksvarer har hatt noe svakere importvekst enn basis landbruksvarer de siste par årene, men har samlet sett hatt en importøkning på over 200 prosent siste 15 år (i verdi). Kaffe, te, kakao m.m. hadde siste året en verdinedgang på 1 prosent, mens volumnedgangen var på hele 6 prosent. 6,1 7 6,9 9,2 12,2 10,2 12,7-20 -10 0 10 20 30 40 Bransjevis utvikling fra 2012 til 2013: Dyrefor 12,6 20,7 Årlig endring i importen fordelt på varegrupper (verdimessig endring) %-vis endring 2012 %-vis endring 2013 38,8 4 Kilde: SSB (2014). Utenrikshandel med varer, etter varegruppe (en- og tosifret SITC).
EU er Norges viktigste handelspartner Handelsstrømmer I dag importerer vi matvarer fra Europa for 24,6 mrd. kroner, dvs. 70 prosent av den totale matimporten. Store deler av denne importen (ca. 34 %) kommer fra Sverige og Danmark. Importen fra Europa økte med 8,5 prosent i 2013. Asia eksporterte matvarer for 2,1 mrd. kroner i 2013, en økning på 1 prosent fra året før. Den beskjedne veksten skyldes først og fremst redusert import fra Thailand og Kasakhstan. I 2013 økte importen fra Afrika med hele 22,6 prosent til 1,1 mrd. kroner. Veksten skyldes bl.a. en femdobling av kjøttimporten fra Botswana (på 138 mill. kroner i 2013). Det var også en betydelig vekst i importen av frukt og bær fra Marokko og Sør-Afrika i 2013. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika gikk ned med 4,3 prosent i 2013 til 1,9 mrd. kroner. Canada var en av de få landene her som økte eksporten av matvarer til Norge i 2013 (14,5 %). Fordeling av importen fordelt på landområder (%-vis andel) 0,5 6 5,5 3,2 15,0 Handelsstrømmer 69,9 Europa Asia Afrika Nord- og Mellom-Amerika Sør-Amerika Oseania Sør-Amerika er det nest største handelsområdet, og siste år økte importen herifra med 8,5 prosent - til 5,8 mrd. kroner. Brasil står alene for 60 prosent av denne importen, og veksten her var siste år 13,6 prosent. Importen fra Oseania økte i 2013 med 11,7 prosent, til 160 millioner kroner hvorav 2/3 kommer New Zealand (frukt, grønt og kjøtt) og 1/3 fra Australia (frukt og grønt). 5
Store eksportland dominerer importen Import fordelt på land De 10 største landene står for nesten 68 prosent av den totale importen av matvarer og levende dyr til Norge. o Importen fra Danmark består i all hovedsak av dyrefôr (ca. 26 %), bearbeidede fiskevarer (14 %) og kornprodukter (14 %). Men også en del meieriprodukter (8 %) og kjøttprodukter (6 %). o Fra Sverige importeres det mye kornprodukter (36 %) og bearbeidede landbruksvarer (18 %), dvs. pizza, yoghurt, syltetøy m.m. Både fra Sverige og Danmark importeres det også mye kaffe, sukker, krydder m.m. fra tredjeland. o Fra Tyskland importerer vi i hovedsak kornprodukter (41 %), kjøttvarer (12 %) og dyrefôr (10 %). De siste 15 årene har det vært en endring i hvilke land vi handler med, der handelen med både Storbritannia og Danmark har hatt betydelig svakere vekst enn eksempelvis handelen med Brasil og Tyskland som har 7- og 3-doblet seg. Brasil Tyskland Frankrike Italia Spania Peru Sverige Nederland Danmark Storbritannia Import av matvarer 10 største land (%-vis verdiandel) 6,1 6,3 6,1 7,3 34 5,3 77 3,9 3,8 8,9 135 131 158 158 199 9,9 209 301 10,1 32,2 importverdi 10 største land (%-vis endring 2000-2013) Øvrige land Danmark Sverige Brasil Tyskland Nederland Spania Peru Storbritannia Frankrike Italia 690 0 200 400 600 800 6 Kilde: SSB (2014). Utenrikshandel med varer, etter varegruppe (en- og tosifret SITC).
Danmark er vår viktigste handelspartner Import fordelt på tre største landene Innenfor sentrale varegrupper er Danmark vår største handelspartner, med 32 prosent av meierivareimporten, 16 prosent av fiskevareimporten, 15 prosent av kjøttimporten og 10 prosent av kornvareimporten. Innen den største varegruppen, frukt og grønt, importeres det varer fra hele 134 land der de største landene er Spania, Nederland og Italia med hhv. 20, 10 og 8 prosent av den totale frukt- og grøntimporten. Men mye av denne importen kommer imidlertid fra tredjeland utenfor Europa. Kjøtt og kjøttvarer Importverdi (i 1000 kr) 2012-13 Andel av total kjøttimport Botswana 138 021 504,6 10 Danmark 211 426 35,0 15 Namibia 182 025-15,1 13 Tyskland 315 601-12,3 22 Korn og kornvarer Importverdi (i 1000 kr) 2012-13 Andel av total korn og kornvareimport Tyskland 1 060 310 27,9 21,1 Danmark 503 129 1,1 10,0 Sverige 1 251 043 3,4 24,9 Meierivarer og egg Importverdi (i 1000 kr) 2012-13 Andel av total meieriog eggimport Fisk og fiskevarer Importverdi (i 1000 kr) 2012-13 Andel av total fisk og fiskevareimport Danmark 286 457-0,8 32,2 Frankrike 174 097-3,9 19,6 Storbritannia 603 228-22,3 19,4 Danmark 505 372 26,4 16,2 Sverige 60 953-2,6 7,7 Sverige 372 743-2,8 12,0 Kilde: SSB (2014). Utenrikshandel med varer, etter varegruppe (en- og tosifret SITC). 7
Vi importerer stadig mer fra fattige land 8 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 60 61 64 Økt import fra utviklingsland, fortsatt lav MUL-import Importen av landbruksvarer fra utviklingsland har hatt en jevn økning de senere årene, og økte med 8,4 prosent siste året. Brasil er det utviklingslandet vi importerer mest fra, med en import i 2013 på 3,1 mrd. kroner (13 % økning fra året før). Stadig mer av importen fra utviklingsland går til fiskefôr, men vi importer også i økende grad landbruksvarer som er i direkte konkurranse med norske landbruksprodukter som storfekjøtt. MUL-importen er fortsatt lav og utgjorde kun 0,2 prosent av totalimporten av matvarer og landbruksvarer. Kilde: SSB (2014). Utenrikshandel med varer, etter varegruppe (en- og tosifret SITC). Landgruppenes andel av totalimporten av matvarer og levende dyr 21,1 3,9 15 14,3 3,4 21 5,2 3,6 27 2000 2007 2013 Andre MUL EFTA Utviklingsland EU
Sterkt importvern påvirker Norges handel med matvarer Hvorfor importvern for landbruksvarer? Internasjonale avtaler gir ulik preferansebehandling 9 Det norske importvernet for landbruksvarer kan forenklet deles inn i tre hovedbolker med produkter som har henholdsvis høy, moderat og lav tollbeskyttelse: Landbruksvarer der det er norsk produksjon med beskyttelsesbehov har høy toll, som eksempelvis ost som det produseres nok av til å forsyne det norske markedet. I gruppen av varer med moderat toll finner vi i første rekke bearbeidede landbruksvarer. Dette er varer hvor tollsatsen er satt slik at den utligner forskjeller i råvarepris mellom det norske markedet og EUmarkedet og er således utsatt for internasjonal konkurranse. I Norge produseres for eksempel ikke kaffe eller sukker, og derfor er det lav eller ingen toll på disse produktene. De faste tollsatsene kan i henhold til forskrift om administrative tollnedsettelser settes ned til et lavere nivå enn gitt i tolltariffen. Dette gjøres for eksempel i perioder der norske varer ikke har beskyttelsesbehov. Kilde: Landbruks- og matdepartementet (1014). Norges handel med landbruksvarer. Tollsatsene fastsatt i tolltariffen er basisen i det norske importvernet på landbruksvarer. Gjennom forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler og nasjonale preferanseordninger overfor u-land kan imidlertid tollsatsene ved import bli satt ned i forhold til tolltariffen. Land omfattet av nulltollordningen, en gruppe som består av minst utviklede landene (MUL) i henhold til FNs liste og 14 andre lavinntektsland i henhold til OECDs DAC-liste (totalt 64 land) har tollfri adgang for landbruksvarer til Norge. For andre u-land gir Norge reduserte tollsatser gjennom det såkalte GSP-systemet. GSP-land blir gitt preferanser på mellom 10 % og 100 % på enkeltvarer. Norge har i tillegg gjennom ulike internasjonale avtaler som EØS-avtalen, frihandelsavtaler i EFTA-regi og gjeldende WTO-avtale gitt konsesjoner for landbruksvarer i form av tollreduksjoner og importkvoter med redusert eller ingen toll.
www.virke.no jk@virke.no 10
Vedlegg 11
Import av matvarer og levende dyr (i 1000 kr) 2000 2005 2011 2012 2013 2000-2013 2012-2013 Levende dyr 90 377 113 468 190 877 178 577 160 083 77-10,4 Kjøtt og kjøttvarer 253 729 687 326 937 945 1 300 684 1 420 391 460 9,2 Meierivarer og egg 244 411 444 158 815 510 847 243 889 647 264 5,0 Fisk, krepsdyr, bløtdyr 3 797 178 2 493 261 3 695 382 3 605 326 3 116 042-18 -13,6 Korn og kornvarer 1 776 803 2 420 555 4 401 598 4 709 296 5 034 129 183 6,9 Grønnsaker og frukt 3 905 087 5 420 540 7 956 594 8 441 190 9 500 675 143 12,6 Sukker, sukkervarer og honning 952 446 949 237 1 388 168 1 412 383 1 396 684 47-1,1 Kaffe, te, kakao, krydderier 1 670 326 2 015 658 3 421 312 3 092 073 3 057 509 83-1,1 Dyrefor (unntatt umalt korn) 1 718 994 2 116 681 4 258 682 4 685 929 5 281 284 207 12,7 Forskjellige matvarer 1 174 247 1 631 227 4 000 462 4 489 802 5 419 167 362 20,7 Totalt 15 583 598 18 292 111 31 066 530 32 762 503 35 275 611 126 7,7 Kilde: SSB (2014). Utenrikshandel med varer, etter varegruppe (en- og tosifret SITC) og land/handelsområde/verdensdel. 12
Import av matvarer og levende dyr (i tonn) 2000 2005 2011 2012 2013 2000-2013 2012-2013 Levende dyr 752 825 706 778 729-3 -6,3 Kjøtt og kjøttvarer 7 696 17 832 17 976 27 740 27 088 252-2,4 Meierivarer og egg 7 490 12 787 24 347 24 029 23 018 207-4,2 Fisk, krepsdyr, bløtdyr 387 327 142 923 200 212 205 996 180 417-53 -12,4 Korn og kornvarer 458 421 397 572 785 600 953 871 961 544 110 0,8 Grønnsaker og frukt 470 269 600 810 782 346 766 485 793 461 69 3,5 Sukker, sukkervarer og honning 282 788 230 179 211 667 223 486 208 045-26 -6,9 Kaffe, te, kakao, krydderier 65 594 78 977 84 940 82 419 87 481 33 6,1 Dyrefor (unntatt umalt korn) 370 629 487 165 721 088 782 652 816 007 120 4,3 Forskjellige matvarer 42 195 105 091 397 564 460 124 481 927 1 042 4,7 Kilde: SSB (2014). Utenrikshandel med varer, etter varegruppe (en- og tosifret SITC) og land/handelsområde/verdensdel. 13
Import etter land (i 1000 kr) Import etter land 2 000 2 012 2 013 2000-2013 2012-2013 Brasil 398 706 2 772 971 3 151 175 690 13,6 Danmark 2 009 966 3 380 513 3 560 362 77 5,3 Frankrike 450 798 1 236 808 1 392 799 209 12,6 Italia 446 783 1 214 886 1 337 496 199 10,1 Nederland 969 137 1 852 356 2 235 090 131 20,7 Peru 828 995 1 926 918 2 141 067 158 11,1 Spania 828 995 1 926 918 2 141 067 158 11,1 Storbritannia 1 395 793 1 783 818 1 870 681 34 4,9 Sverige 1 488 265 3 434 978 3 492 943 135 1,7 Tyskland 644 124 2 217 279 2 583 744 301 16,5 Ti største eksportører 9 461 562 21 747 445 23 906 424 153 9,9 Øvrige land 6 122 036 11 015 058 11 369 187 86 3,2 Totalt 15 583 598 32 762 503 35 275 611 126 7,7 Kilde: SSB (2014). Utenrikshandel med varer, etter varegruppe (en- og tosifret SITC) og land/handelsområde/verdensdel. 14