Mat med verdighet og omsorg The long goodbye or the long journey
Vekttap og kognitiv påvirkning- Klar sammenheng mellom vekttap og utvikling av demenssykdommen
ESPEN guideline 2015 Ond sirkel: underernæring og demens
Vekttap: Ser vekttap mange år før diagnosen. Progressivt vekttap (1-4%/år) hos 30-40% med mild til moderat demens Alvorlig vekttap ( 5 kg in 6 months) 10% Mini Nutritional Assessment (MNA) Underernæring 15 % (0 62 %) Guilette-Guyonnet et al. JNHA 2007, Guerin et al. AJCN 2005 I Risiko for underernæring 44 % (19 87 %) Guigoz et al. JNHA 2006
Behovet endres når man blir eldre Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet blir mindre med årene. Men IKKE behovet for proteiner og næringsstoffer Fig:Kef: Heidi H Henganger
Årsaksforhold til lavere matinntak Kjenner ikke igjen mat og drikke Nye retter Koordinasjonsproblemer Bestikk- gå over til fingermat Tygge og svelgeproblematikk Vekttap Miljø Dysfagi-40-60% Kontraster, ro Nye smakspreferanser Søtt og salt Visuell endring- Syn- Kontraster Redusert konsentrasjon Hjelp til spising- god start- avtagende Spaccavento et al 2013: Ernæringstatus korrelerte med dårligere ADL og IADL, økt hallusinering, apati. Grundman; 2005 Underernæring påvirker prognose av Demens Williams K, Nutrition. May 2013
. Pårørende sin opplevelse av matsituasjon: Endrer type mat slik at de ikke skal føle seg utenfor Endrer hvordan du spiser slik at de ikke skal føle seg utenfor Endrer hvor du sitter slik at de ikke skal føle seg utenfor Pårørende må mate sin nærmeste (samtidig som de spiser selv) Venter med å spise fordi de vandrer Venter slik at han/hun får spist opp maten Keller, H 2007. American J of Alzheimer s Disease and other Demetias.
Mild Demens Fokus og mål mht ernæring i de forskjellige fasene av Demens. MÅL: Opprettholde god væske og ernæringsstatus, samtidig som en opprettholder selvstendigheten. Moderat Demens Mål: Opprettholde god væske og ernæringsstatus samt en stabil vekt. Alvorlig Demens Mål: Omsorgsyter ser at måltidene møter pasientens behov, samtidig som en er innforstått med problemstillingen rundt ernæring i sluttfasen. Planning Guide for Dementia Care at home: Alzheimer s ass. South C. Wisconsin 2001
Mild Demens Problemstillinger og tiltak mht ernæring/mat. MÅL: Opprettholde en god væske og ernæringsstatus, og sin selvstendigheten Ensidig kost/variasjon Glemmer å spise, el. Har spist Glemmer å drikke, redusere drikke(unngå toalett) Kaffe drikkere Alkoholinntak Identifiserer ikke ødelagt/fordervet mat Renhold mht bestikk, beholdere oss Mat på ovnen, koketid, for lenge eller for kort Tiltak: Kjøleskapet: Mat med lang holdbarhet: Yoghurt, oppskåret ost, saltpølser prim, tubeost. Matvarer på benken: juice, vann, frukt, kjeks, rosiner, svisker, nøtter. Oppskåret brød i skuffen. Kaffe- blande ½ og ½ koffein fri. Sjekk for: Fordervet mat Skitne tallerken og bokser Kjørel som er brent i bunnen. Komfyr vakt Planning Guide for Dementia Care at home: Alzheimer s ass. South C. Wisconsin
Mild Demens Problemer med sammensatte oppgaver. Glemmer ingredienser i oppskriften, eller deler av måltidet (utelater f.eks potet, gr.saker) Handle mat Hopper over måltider Kommunikasjon: Informasjon om mengde spist, kan ofte være avvikende fra faktisk spist. Tiltak Forenkle oppskrifter Handlehjelp Ferdigmat Fjordland Frossen mat Legg en plan for å se om maten er spist. Følge med på mat i skap og skuffer. VEKT-
Moderat Demens Mål: Opprettholde god væske og ernæringsstatus samt en stabil vekt. Generelt: Glemmer å spise, eller mister interessen for mat Lar mat ligge ute på benken Spisevansker tygge Svelgevansker Spiser mye søtt Mister smaks/ lukte sans Taper vekt- vandrer Tiltak: hjemmetjenesten-omsorgsnivå God munnhygiene/tenner Finger mat: hos vandrere, vanskeligheter med bestikk. Varier væsketilbudet- vann, spruddel Søte matvarer med høy næringsverdi. Server 1 og 1 type mat- små tallerken Server søtt og salt sammen Kontraster tallerken og duk- Få matvarer, - variasjon. Forenkle spisemiljøet. Mat lukt- i spiseområdet for stimulere matlysten.
Moderat Demens Sammensatte oppgaver Klarer ikke matlaging uten hjelp Lett overveldet av for mye mat på tallerken Vanskelig med bestikk Vurdering: Spiser fordervet mat, identifiserer ikke smaken som dårlig. Spiser ikke-spiselig produkter Informasjon om inntak avviker Tiltak: Hjelp til matlaging Let etter bedervet mat Eller mat som er bortgjemt Fjerne ting som ligner på mat Ukentlig/mnd Vekt
Fingermat- på tur, hjemme og sykehjem. Lefseruller Fiskekake burger Tortilla/fajita Skinke/ost asparges Pizza boller/pizza Ostesmørbrød Grill el panna Laks/kylling/pølse på grill Oppskårede grønnsaker
Søte næringsrike alternativer Hvetebolle med brunost Kjeks med ost (ex kornmo) Bær og sjokolade milkshake Tørket frukt Bær + yoghurt Kesam Yoghurt Drikke yoghurt
Få valg av gangen - variasjon over tid
Potensiell katastrofe!!
Alvorlig Demens Mål: Omsorgsyter ser at måltidene møter pasientens behov, samtidig som en er innforstått med problemstillingen rundt ernæring i sluttfasen. Generelt: Gjemmer mat i munnen Gjenkjenner ikke mat og konsistens Tannprotese passer ikke, ønsker ikke å bruke de Glemmer å tygge Vekttap Må mates Glemmer/kan ikke svelge Kunstig ernæring- Avklaring tidlig i forløpet Tiltak: God oral hygiene Vurder behovet for sonde ernæring Henvis til logoped for svelgvurdering Konsistenstilpasset mat Bytt på å gi kald og varm mat i samme Måltid for å trigge svelging. Hygge rundt måltidet Bruk forkle istedenfor smekke Gi mat med verdighet fortell hva som er servert og hva som kommer Bruk kopp og bestikk så lenge det er mulig. Spis sammen. Tilby næringsdrikker
Miljø: for en god måltidssituasjon? Forberedelser Forbered maten, slik at alle blir sittende under hele måltidet; mindre uro: Sett maten synlig Kontrast dekketøy Få alternativer- variasjon Toalettbesøk før måltidet Medikamenter i god tid før måltid hvis mulig- mister appetitten Vurder egnet gruppestørrelse- hvem passer, bordkort Sittestilling Brosjyre: Det gode måltidet, Helsevernetaten og GERIA.
Under måltidet: Den som hjelper: sitt ned under måltidet Gjør maten innbydende; farger, lukt og smak Unngå forstyrrelser - telefon, TV Rolig musikk til maten Servering: la en forsyne seg selv/smøre maten selv- så lenge det er mulig Sjekk temperaturen på maten Gi signal når måltidet starter Marker tydelig at måltidet er over ved å reise seg. Tid: Ikke la måltidet strekke ut i for lang tid (30min)- Ergoterapeut for veiledning Brosjyre: Det gode måltidet, Helsevernetaten og GERIA
Originale spiserommet Ex Ominnredet Spise rom
Overspising: Leter etter mat, lurer på når neste måltid er, spiser usunn mat Tips: Være i aktivitet Del måltidet i 2, - server middag/lunsj 2 ganger Fyll på med grønnsaker Salat til lunsj/middag, på tallerken Ha sunn snack tilgjengelig Minimer usunn mat- vanskelig på institusjon
Oppfølging av matinntak Kan ta tid å finne fram til rutiner som fungerer; Tålmodighet, gode og dårlige dager Følg vekt. Kartlegge eventuelle medisinske grunner til redusert inntak Energi rik kost og drikke v/behov Næringsdrikker ved indikasjon Ha tilgjengelig mat i kjøleskapet Vitamin og mineraltilskudd Næringsdrikker- TENK UTENFOR BOKSEN
Takk for oppmerksomheten
Parenteral nutrition ƒi.v ernæring når sondeernæring er kontroindikert, samme indikasjon som ved sondeernæring(d). Parenteral fluid ƒvæskebehandling, kortvarig perifer tilgang ved spesielle situasjoner (to overcome a crisis situation(d)