Avdelingsdirektør Nils-Erik Bogsrud, Statens vegvesen De store byggherrers utfordringer mht. masseforvaltning

Utfordringer som utbygger Tilgang på byggeråstoff (grus og pukk) i rimelig nærhet Godkjente deponier for «skrapmasser» i nærheten Tilgang på deponier for forurensede masser Tilgang på plasser for mellomlagring under anleggstida (kort avstand) At gode overskuddsmasser kan utnyttes på en samfunnstjenlig måte (og økonomisk gunstig måte for utbygger) 28.02.2014 De store byggherrers utfordringer mht. masseforvaltning

Utfordringer som vegeier og vegforvalter Lange massetransporter (ofte på lite hensiktsmessige veger) utgjør en trafikksikkerhetsrisiko og en klimautfordring (utslipp) Økt slitasje på vegene Ønske om godkjente snødeponier nær bymessige strøk 28.02.2014 De store byggherrers utfordringer mht. masseforvaltning

Snødeponi

Prinsipper for Lokalisering av massedeponier Minimalisere transportbehovet Mest mulig bruk av overordnet vegnett Unngå boligveger og skoleveger Benytte vegnett med tilstrekkelig bæreevne Unngå oppfyllinger som kan gi utglidninger andre steder (geotekniske undersøkelser) 28.02.2014 De store byggherrers utfordringer mht. masseforvaltning

Eksempler på betingelser Ålerudmyra skytebane i Ås Krav til kjørerute Forsterking av vegen før massetransport starter Forpliktelse om reparasjon av vegen etter avsluttet massetransport Krav om ventelommer for møting Ombygging av kryss inn på fv 120 Krav om gjennomføringsavtale med økonomisk garanti 28.02.2014 De store byggherrers utfordringer mht. masseforvaltning

Håndtering av masser fra utbygging av Follobanen Riggområdet på Åsland Atkomsttunneler fra riggområdet og ned til hovedtunnelene 2 x 20 km tunnel; Ca 1 km drives ved sprengning og ca 19 km drives med 4 TBM er fra ett riggområde på Åsland. To atkomsttunneler drives fra riggområdet på Åsland og ned til hovedtunnelene i forkant av tunnelboringen

Masseuttak fra Follobanen Volum masser fra Follobanen: 10 000 000 tonn 4 000 000 faste m 3 Deponert volum 2 x Kheopspyramiden Volum Khepos = 2 600 000 m 3 B x d x h = 230 x 230 x 146 meter

Godkjent reguleringsplan ved Åsland Atkomsttunnel og beredskapsplass Trafostasjon og omformerstasjon 10

Tunnelmasse fra Follobanen 350 000 m3 sprengsteinsmasser fra Sydhavna: Lyst ut for avhending sammen med sprengstein fra utvidelse av Bekkelaget renseanlegg 750 000 m3 sprengsteinsmasser fra Åsland: Oppfylling av riggområdet, anleggsveger og tilslagsmateriale til betongproduksjon 4 230 000 m3 overskuddsmasser: 700 000 pam3 går til permanent oppfylling i dalsøkk (utvidet regulering) 430 000 pam3 går til oppfylling på riggområdet etter anleggsavslutning (tilpasning til fremtidig boligutbygging). Lagres midlertid i dalsøkk 600 000 pam3 antas å gå til betongproduksjon Overskudd: 2 500 000 m3 overskuddsmasser Samarbeid med Oslo kommune om ytterligere oppfylling på Åsland Resten må deponeres eksternt. Transportavstand avgjørende for pris! 11

Transport- og deponikostnader 28.02.2014 12

Avslutning av arbeidene ved Åsland Tilbakefylling og tilpasning av terreng for en mulig senere boligutbygging etter avtale med Oslo kommune. Utføres i 2019/2020. 13

Masseforvaltning noen store vegprosjekter E16 Kløfta-Kongsvinger: bruker mesteparten av sprengt stein i linja må kjøpe inn noe stein E16 Sandvika-Skaret: overskudd 500 000 m3 stein og løsmasser bygger strand Rv 150 Ulven-Sinsen og E18 Bjørvika: overskuddsmasser overlatt entreprenør stor andel er forurensede masser Rv 23 Oslofjordtunnelen: 1.5 mill m3 overskuddsmasse stein 28.02.2014 De store byggherrers utfordringer mht. masseforvaltning

Fellesprosjektet E6/Dovrebanen langs Mjøsa

Eksempel på god samordning Fellesprosjektet E6/Dovrebanen langs Mjøsa 5 mill m3 fjell er/skal sprenges Mesteparten brukes i linja (overskudd 0,5 mill m3, som mellomlagres for bruk lenger nord) Jernbaneprosjektet sparer 420 mill kr.

Ressursutfordringer i et samfunnsmessig og regionalt perspektiv Klimagassutslipp En av innsatsområdene i Statens vegvesen Region øst sitt klimaarbeid er anleggs-/byggherrevirksomheten Utslipp fra bygging, drift og vedlikehold er også tema i klimakartleggingen etaten gjennomfører på landsbasis Masser og avfall Masser som transporteres ut av et anlegg blir omdefinert til avfall. Avfall skal betraktes som ressurser på avveie. «Håndbok 211 Avfallshåndtering» er en retningslinje med høye mål om gjenbruk (målet er 70 % gjenbruk/ gjenvinning) 28.02.2014 De store byggherrers utfordringer mht. masseforvaltning

Vurderinger som gjøres i prosjektene Disponeringen styres blant annet av massetypene I dag gjenbruker Statens vegvesen masser fra egne i en viss grad, men vi kan bli mye bedre. Vi bruker masser til å bygge opp underlag for ny veg forme landskapet langs vegen lage støy-, ras- og flomvoller Når det oppstår overskuddsmasser, tar vi kontakt med andre utbyggere og grunneiere i håp om at de kan bruke massene i andre veganlegg andre samferdselsanlegg f.eks. jernbanen til utbedringer av areal til utvidelse av f.eks. landbruksareal 28.02.2014 De store byggherrers utfordringer mht. masseforvaltning

Masser i utbyggingsprosjekter Et par eksempler - volum og bruksområder E6 Dal Minnesund (Akershus): Resirkulerte og brukte all asfalt på nytt Gjenbrukte 1 million m3 fjellmasser i anlegget, i andre utbyggings-parseller av E6, til Dovrebanen Gjenbrukte alle løsmassene i anlegget E6 Øyer Tretten (Oppland): Brukte ca. 100.000 m3 masser til å lage ny strandsone (til høyre i bildet) Masser også brukt til støyvoller (til venstre i bildet) Foto: Statens vegvesen 28.02.2014 De store byggherrers utfordringer mht. masseforvaltning

Grunnlag for bedre massedisponering Hva vi kan bli bedre til Å gjennomføre prøvetaking av masser tidlig dvs. når vegtraséen er valgt og før reguleringsplanen er vedtatt (les: før arealplanen ferdig lagt) Å gjennomføre mer dekkende prøvetaking ikke bare konsentrere på forurenset grunn/lokaliteter Å stille klarere krav i oppdragsforespørslene for å få rapporter med innspill til beskrivelser i en byggeplan for hvordan massene kan gjenbrukes Å stille tydeligere krav til gjenbruk og bruk av godkjente mottak i utbyggingskontraktene Bli mer effektive i forberedelsene ved å inngå rammeavtale for prøvetaking og analyse av masser. Ny rammeavtale vil gjelde fra 01.04.2014 (gjelder SVRØ). 28.02.2014 De store byggherrers utfordringer mht. masseforvaltning

Takk for oppmerksomheten!