Årsmelding Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

Årsmelding 2016 Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

1 Innledning Med årsmeldingen rapporterer styret til representantskapet om hvordan vi har løst de oppgaver og det mandat vi har fått av LNUs medlemsorganisasjoner. 2016 har vært et svært godt år for LNU og årsmeldingen gir en grundig oversikt over aktiviteten og virksomheten i året som har gått. Jeg vil benytte denne anledningen til å trekke frem noen høydepunkt for LNU i 2016: Som interesseorganisasjon var LNU i 2016 en betydningsfull aktør med flere viktige politiske gjennomslag. Stortinget vedtok under behandlingen av statsbudsjettet å heve den nasjonale grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonen med 10 millioner kroner. Regjeringen la fram en stortingsmelding om spillpolitikken som satte hensynet til ansvarlighet høyest. Gjennom hele 2016 var LNU en viktig ekspertstemme innen frivillighets- og demokratispørsmål. Som forvaltningsorgan delte LNU i 2016 ut nesten 150 millioner kroner gjennom syv ulike støtteordninger. Etter år med venting vedtok regjeringen den nye forskriften om herreløs arv, som gjorde at vi kunne åpne den nye støtteordningen LNU Aktivitetsstøtta. I 2016 startet vi opp prosjektet Frifond for alle, for å gjøre Frifond mer tilgjengelig for barn og unge fra lavinntektsfamilier. Som kompetanseformidler har LNU i 2016 både videreført og videreutviklet ilbudet vårt. LNU har forbedret tiltakene vi har hatt lenge, og vi har skapt flere og nye møteplasser. I 2016 gjennomførte vi den første runden av det nye utvekslingsprogrammet Right to participate, og vi gjennomførte en utredning om hvordan skolen burde arbeide med livsmestring for barn og unge. 2016 var også et år med fornyelser på både utsiden og innsiden. Vi startet året med å lansere ny logo og et nytt grafisk uttrykk. Tidligere vedtatte endringer av styringsstrukturen i LNU tok full effekt i 2016, og representantskapet valgte det første styret med en ny sammsetning. Dette er bare noen av mange høydepunkt fra året som har gått. Styret er stolte over alt det LNU fikk utrettet i 2016, og vi ser frem til å peile kursen videre sammen med medlemsorganisasjonene. Vi gleder oss til fortsettelsen! Stian Seland, Styreleder i LNU 2

Innhold 1 Innledning 2 2 LNU som kompetanseformidler 4 2.1 Nasjonalt 4 2.2 Internasjonalt 6 3 LNU som interesseorganisasjon 8 3.1 Nasjonalt 8 3.2 Internasjonalt 10 4 LNU som forvaltningsorgan 15 4.1 Nasjonalt 15 4.2 Internasjonalt 17 5 Mediearbeid og kommunikasjon 19 5.1 Intern kommunikasjon 19 5.2 Mediearbeid 19 6 Representajsoner 21 6.1 Nasjonale representasjoner 21 6.2 Offentlige oppnevninger 21 6.3 Høringer og innspillsmøter 22 6.4 Frivillighet Norge 22 6.5 De forente nasjoner (FN) 22 6.6 Europarådet 23 6.7 YFJ Det europeiske ungdomsforumet 23 6.8 Nordisk/baltisk 23 6.9 Faste representasjoner 23 7 Styringsstruktur 24 7.1 Medlemsorganisasjoner 24 7.2 Representantskapsmøtet 25 7.3 Styret i LNU 25 7.4 Komiteer og utvalg 26 7.5 Arbeidsgrupper 26 7.6 Tildelingsutvalg 27 8 Sekretariatet 28 8.1 Generalsekretæren 28 8.2 Ansatte i sekretariatet 28 Årsmelding 2016 3

2 LNU som kompetanseformidler 2016 har vært første år av det toårige arbeidsprogrammet vedtatt på barne- og ungdomstinget 2016. Arbeidsprogrammet bestemmer prioriteringene innenfor kompetanseområdene, og styret har vedtatt en kompetansestrategi som bygger på dette. Strategien inneholder også en tekst med overordnet målsetting for LNUs kompetansearbeid. 2.1 Nasjonalt LNUs nasjonale kompetansearbeid er består av organisasjonsskolen, Lån en LNUer, ulike nettverk for medlemsorganisjonene og temaveiledning. Organisasjonsskolen og Lån en LNUer er ordninger som når bredt i relativt korte møter. Nettverkene og temaveiledning er ordninger som har færre deltakere, men som følger de samme deltakerne over tid og gå i dybden på et tema. I tillegg til dette skjer det mye veiledning i forbindelse med prosjektstøtteordningene våre og i øvrig kontakt med medlemsorganisasjonene. 2.1.1 Organisasjonsskolen LNUs organisasjonsskole er et populært tilbud blant LNUs medlemsorganisasjoner. Den primære målgruppa er ansatte og tillitsvalgte på sentralt nivå i våre medlemsorganisasjoner, men kursene er også åpne for andre hvis det er plass. Kursene spenner over flere fagområder, men hovedtyngden ligger på kurs knyttet til ledelse og drift av frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Både LNUs årlige medlemsundersøkelser og historisk statistikk viser at dette er det tilbudet som flest opplever som relevante og viktige. I 2016 ble det også innført en ny type kurs: hold ditt eget temakurs. I første omgang har temaene vært økonomi og rekruttering. På disse kursene får deltakerne en gjennomgang av et ferdig temakurs, og tips og råd til hvordan kurset kan holdes. Målet er at deltakerne etter kurset skal være klare til å holde kurs for sin egen organisasjon, og de får med seg et ferdig opplegg. Det ble gjennomført 32 kurs totalt i 2016. For andre gang ble en rekke (10) av kursene samlet i en kurshelg. På kurshelgen deltok 171 (ikke unike) deltakere, og tillitsvalgte fra flere organisasjoner som ikke har hatt deltakere på kurs i Organisasjonsskolen før deltok. Muligheten til å gå på flere kurs i løpet av samme helg gjorde at en del organisasjoner også valgte å fly inn deltakere fra andre deler av landet, noe som er på å styrke kompetansen hos organisasjoner utenfor Oslo, samt tillitsvalgte på lokalt og regionalt nivå. Av de 32 kursene ble ti holdt av eksterne kursholdere som ble fakturert/krevde honorar, og to ble holdt av fagpersoner hos henholdsvis fagforeningen Lederne og advokatfirmaet Bing Hodneland, som stiller opp gratis. 20 ble holdt av interne ressurspersoner. Det ble innkrevd deltakeravgift på de tre kursene med størst utgifter, og avgiften var på kroner 650 per deltaker. Avgiften dekket noen av utgiftene, men kurs i organisasjonsskolen gikk likevel aldri i pluss. Totalt i 2016 var det 413 (2015: 404) deltakere på alle kurs i organisasjonsskolen, og det ble produsert 1341 kurstimer (2015: 1380). Til tross for en svak oppgang i antall deltakere var det en liten nedgang i antall kurstimer fra 2015. Dette skyldes at det ble arrangerert flere kortere kurs, for eksempel webinarer på 90 minutter. Oppslutningen om de korte kursene var imidlertid god, og vurderes som et viktig tilbud for deltakere som ikke har anledning til å sette av hele og halve dager. Oppmøteprosenten på kursene har økt betydelig de senere årene. 2015 var et rekordår i så måte, mens vi i 2016 er tilbake på 2014-nivå (83%). Dette er imidlertid fortsatt bedre enn tidligere år. Flere er blitt flinke til å melde seg av kurs på forhånd hvis de ikke kommer. Dette gjør det betydelig lettere å levere kurs av god kvalitet til de påmeldte som møter. 4

2.1.2 Lån en LNUer Organisasjonene kan søke om å få låne en LNUer til kurs, innledninger, veiledning og lignende. De søker ved å fylle ut et enkelt skjema på LNUs nettsider. Denne ordningen er ment som et supplement til LNUs organisasjonsskole, for de som ikke kan komme på kurs i Oslo, eller som ønsker et skreddersydd opplegg for sin egen organisasjon. Opplegget tilpasses med tanke på tema, tidsbruk, nivå og ønsker i samarbeid med organisasjonen. Organisasjonen dekker selv reise, diett og evt. overnatting for kursholder, men betaler ikke for arbeidstiden. For medlemsorganisasjoner som har hovedsetet sitt utenfor Oslo-området dekker LNU reiser på Lån en LNUer-oppdrag som er der organisasjonen har hovedsete. Vi fikk 78 henvendelser i 2016 (2015:64). 86% av forespørslene ble dekket, og en fjerdedel av dette var oppdrag utenfor Oslo. Ordningen kommer i tillegg til besøk hos organisasjonene i forbindelse med LNUs styreturné og oppfølging av prosjekter. Der LNU ikke klarer å dekke forespørsler fra organisasjonene, er årsaken som oftest kort varsel. I slike tilfeller forsøker vi så langt det er mulig å sende aktuelt kursmateriell i form av presentasjoner eller miniguider eller å tipse om andre aktuelle foredragsholdere eller andre medlemsorganisasjoner som kan ha kompetanse på det aktuelle temaet. 2.1.3 Temaveiledning Temaveiledning er et veiledningsopplegg der en håndfull organisasjoner får veiledning og tett oppfølging over tid på et bestemt tema. Høsten 2016 har tema vært trygge organisasjoner. Organisasjonene som deltar etablerer gode rutiner for forebygging og håndtering av seksuelt grenseoverskridende adferd. I tillegg ønsker vi at tilbudet og opplegget i seg selv øker bevisstheten i organisasjonene på at grenseoverskridende adferd og overgrep er noe som kan forekomme hos dem, og noe som de har et ansvar for å forebygge. Temaveiledningen fortsetter inn i 2017. 2.1.4 Nettverk LNU har to nettverkstilbud, et ledernettverk og er daglig leder-nettverk. Tilbudet om ledernettverk ble lansert i 2015, og har blitt gjentatt i 2016. Nettverket består av 5-10 unge ledere og samles omtrent 10 ganger i løpet av året. Nettverket setter selv tema for samlingene. Ønsker om faglige innspill og erfaringsutveksling rundt effektiv strukturering av arbeid, selvledelse, konflikthåndtering og arbeidsgiveransvar går igjen. LNU som kompetanseformidler LNU har tre roller som paraplyorganisasjon. I tillegg til å være et forvaltningsorgan og interesseorganisasjon skal LNU også være en kompetanseformidler. Rollen som kompetanseformidler innebærer at LNU skal: Samle inn relevant og oppdatert kunnskap som kan være til hjelp for medlemsorganisasjonene. Jobbe med å tilpasse teori og kunnskap slik at den blir anvendelig for våre medlemsorganisasjoner. Formidle relevant, oppdatert og tilpasset kunnskap gjennom egne kompetansetilbud. Formidle informasjon om litteratur og kompetansetilbud utenfor LNU som kan være til nytte for LNUs medlemsorganisasjoner. Det overordnede målet for LNUs kompetansearbeid er å bidra til å øke medlemsorganisasjonenes kapasitet til å fylle sitt formål og skape gode aktiviteter for sine medlemmer. LNUs kompetansearbeid skal forsøke å bygge trygge og bærekraftige organisasjoner. I 2016 ble det også startet opp et nettverk for daglig leder. Deltakerne får faglige innledninger om tema innenfor kategoriene økonomi og personalledelse/administrasjon. Halvparten av samlingene er avviklet i 2016, og nettverket vil fortsette å møtes i 2017. Deltakerne i nettverkene utveksler også erfaringer, tips og ideer utenfor samlingene, og et av målene med nettverket er at unge ledere skal få et varig nettverk av personer som jobber med noen Årsmelding 2016 5

av de samme problemstillingene - slik at de kan bidra til å gjøre hverandre bedre. 2.1.5 Rådgivning for trygge organisasjoner LNU har i snart 20 år hatt et eget kompetansearbeid med fokus på forebygging av seksuelle overgrep mot barn og ungdom i våre medlemsorganisasjoner og frivillig sektor. Målet er å bidra til at organisasjonene gir trygge rammer for barn og ungdoms fritidsaktiviteter. LNU tilbyr kurs, temaveiledning og et kompetansemateriell på temaet for å bistå medlemsorganisasjoner og andre i arbeidet med å forebygge, avdekke og varsle seksuell overskridende adferd og overgrep. Vi gir også veiledning når organisasjoner avdekker overskridelser eller overgrep og ber om hjelp i videre saksgang med hjelpeapparat og politi. 2.1.6 Samarbeid med de fylkesvise barne- og ungdomsrådene (BUR) I 2016 har det blitt arrangert en storsamling og en ansattsamling for de fylkesvise barne- og ungdomsrådene (BUR) i Norge. I 2015 ble det ønsket å flytte ansattsamlingen fra høst- til vårsemesteret, og storsamlingen fra vår- til høstsemester. I 2016 ble ansattsamlingen avholdt 7.-8. mars i Oslo for fem deltakere fra fire BUR og en fra LNU, og storsamlingen med 23 deltakere fra syv BUR og LNU ble holdt i Kristiansand 4.-6. november. Samlingene fungerte som en arena for diskusjon og læring på tvers av fylkesgrenser. 2.2 Internasjonalt I 2016 har LNU hatt to arbeidsgrupper på internasjonale spørsmål: Arbeidsgruppa Nord/ Sør (AgNS) og Arbeidsgruppa på FN-spørsmål (AgFN). Gruppene jobber med hver sine oppgaver med mandat gitt av LNUs styre. 2.2.1 Arbeidsgruppa for FNspørsmål Arbeidsgruppa for FN-spørsmål (AgFN) har i 2016 bidratt i LNUs interessepolitiske arbeid opp mot FN. Arbeidsgruppa har først og fremst hatt en sentral rolle som rådgivende organ for LNUs ungdomsdelegater i norske delegasjoner til FN. Alle delegatene har jobbet tett med AgFN før de i samarbeid med LNU har vedtatt sine politiske posisjoner. Gruppa fungerer i tillegg slik at den gir kompetanseheving på FN-spørsmål overfor gruppemedlemmene og deres organisasjoner. Like viktig er kompetansehevingen gruppens medlemmer bidrar med inn i LNUs arbeid. Arbeidsgruppa har bidratt med diskusjoner, faglige innspill og strategiske vurderinger for LNUs delegater til FNs Generalforsamling, FNs menneskerettighetsråd, Habitat III-møtet, FNs arbeid med oppfølgingen av bærekraftsmålene og Finansiering for utvikling, klimaforhandlingene under klimakonvensjonen og ECOSOCs ungdomsforum. Arbeidsgruppas arbeidsmetode er å kombinere medlemsorganisasjonenes allerede eksisterende kompetanse fra sine felt med en rekke eksterne og interne innledere. Denne kompetansen benyttes til å gi råd til politiske og strategiske prioriteringer for både ungdomsdelegater og LNUs øvrige FN-arbeid. Arbeidsgruppa har også vært en naturlig arena for innspill og samarbeid på tvers av organisasjoner for de av LNUs medlemsorganisasjoner som har fremmet politiske resolusjoner og andre saker på LNUs representantskapsmøte (BUT). Tematisk har ungdomsmedvirkning, klima, urbanisering, utdanning, bærekraftig utvikling, Vest-Sahara og menneskerettigheter vært sentralt i arbeidsgruppas arbeid. Arbeidsgruppa ble nedsatt i mars 2016 og virket gjennom hele året frem til avslutning i desember 2016. 2.2.2 Arbeidsgruppa Nord/Sør (AgNS) Arbeidsgruppa for Nord/Sør-spørsmål (AgNS) bestod i 2016 av 9 representanter fra 8 av LNUs medlemsorganisasjoner. Nord/Sør-kampanjen match.lnu.no ble lansert 20. oktober 2016 på Kulturhuset. En sentral del av lanseringen var en debatt mellom Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Hanne-Caroline S. Iversen (FrP), Geir Jørgen Bekkevold (Krf), Usman Ali Khan (Press), Philip Rynning Coker (Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom) og Christian Hellevang (KS). Kampanjen bestod av en nettside som skulle ligne et matchingsverktøy for unge flyktninger 6

og barne- og ungdomsorganisasjoner. Nettsiden hadde fire korte informasjonsfilmer; en promovideo for matchingtjenesten, en med de politiske kravene til kampanjen, en kontaktannonse for en flyktning og en for en organisasjon. Ideen var at både unge flyktninger og barne- og ungdomsorganisasjoner kunne bruke siden til å finne hverandre. Lokallag kunne registrere seg, slik at informasjon om deres aktiviteter og hvor de møtes kom opp på siden. Tanken bak kampanjen var at vi som barne- og ungdomsorganisasjoner har en viktig rolle å spille i integreringsarbeidet. For at organisasjonene skal kunne spille denne rollen må de viktigste primærbehovene hos unge flyktninger dekkes, samtidig som barne- og ungdomsorganisasjonene må rustes til oppgaven i form av finansiering og kompetanseheving på feltet. Derfor hadde kampanjen både krav som handler om omsorgs- og helsesituasjonen til unge flyktninger, og krav som handler om frivillighetens rolle. LNU mener begge deler er like viktige for god integrering. Kampanjens hovedfokus var å nå bredt ut på Facebook, hvor de fire informasjonsfilmene ble publisert. Totalt nådde filmene ut til 140 950 mennesker, og LNU fikk 396 nye likes på facebooksiden vår i kampanjeperioden. I tillegg stod kronikken Vil du ha 95 nye superlikes? på trykk i Dagbladet 31. oktober. Styret vedtok i november 2016 Sikkerhetsrådets resolusjon 2250 om ungdom, fred og sikkerhet som kampanjetema for 2017. Gjennom Nettverk for daglige ledere og Nettverk for ledere og nestledere har ledere i ungdomsorganisasjoner fått en møteplass for å diskutere vanskelige problemstillinger og få nødvendig faglig påfyll. Årsmelding 2016 7

3 LNU som interesseorganisasjon 3.1 Nasjonalt 3.1.1 Statsbudsjettet LNU jobber gjennom hele året for å påvirke regjeringens og Stortingets arbeid med statsbudsjettet. Våren 2016 spilte vi inn styrets vedtatte krav for neste års statsbudsjett til departementene og partiene. Blant hovedkravene var en økning i den nasjonale grunnstøtta til barne- og ungdomsorganisasjonene på 10 millioner, økning i den internasjonale grunnstøtta på 3 millioner, en støtteordning for ungdomsorganisasjoners arbeid med å følge opp bærekraftsmålene på 5 millioner, et regelråd for frivillig sektor, økt momskompensasjon til frivilligheten og en endring av momskompensasjonsordningen så den fullt ut kompenserer frivillighetens momsutgifter. Forslag til statsbudsjettet for 2017 ble lagt frem av regjeringen 6. oktober 2016. I forslaget var ingen av LNUs krav innfridd. Derimot var Frifond, som tidligere ble finansiert både over statsbudsjettet og overskuddet til Norsk Tipping, flyttet ut av statsbudsjettet. LNU jobbet derfor opp mot støttepartienes stortingsgrupper, som skulle forhandle med regjeringen om en budsjettavtale, og med å profilere kravene våre i media. Da regjeringens budsjettavtale ble lagt frem 3. desember, fikk LNU gjennomslag for 10 millioner høyere grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjonene. Det betyr at den viktigste støtten til sentralleddene i organisasjonene tar igjen prisog medlemsveksten, og det vil føre til mer frivillig aktivitet for barn og unge over hele landet. 3.1.2 Rammevilkår, forenkling og avbyråkratisering «Medlemsorganisasjonenes rammevilkår» omfatter barne- og ungdomsorganisasjonenes økonomi, regelverket de møter, kontakten med det offentlige og andre goder organisasjonene trenger i sin daglige drift. LNU arbeider for at barne- og ungdomsfrivilligheten skal ha en økonomi som gir muligheter til å følge opp medlemmene i organisasjonene og gi dem et godt aktivitetstilbud nasjonalt og lokalt. I tillegg jobber vi mot byråkratiske rapporterings- og dokumentasjonskrav som stjeler tid fra organisasjonens kjerneaktiviteter. «Ung frivillighet 2016», en rapport fra LNU, ble lansert i oktober på et fullsatt frokostseminar på Frivillighetshuset. Rapporten dokumenterte at den unge frivilligheten har vokst med nesten 90 000 medlemmer de siste 10 årene, mens antallet lokallag har ligget stabilt. Samtidig har støtten til sentralledd i barne- og ungdomsorganisasjonene blitt spist opp av medlems- og prisvekst. LNU jobbet for og fikk gjennomslag for høyere grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjonene i 2016. Dette er frie midler til organisasjonenes sentralledd, og er den viktigste inntektskilden til sentralleddene til svært mange av våre medlemsorganisasjoner. Økningen sikrer at en støtteordning som har krympet på grunn av medlems- og prisvekst igjen holder tritt med utviklingen i den unge frivilligheten. LNU har også satt organisasjonenes tilgang til lokaler på dagsorden. I «Ung frivillighet 2016» viste vi at organisasjonene bruker mye tid og penger på å lete etter og betale for overnattingslokaler i helgene, til tross for at de fleste kommuner har som uttalt mål at frivilligheten skal slippe til når skoler og andre offentlige bygg ikke er i bruk. Regjeringen la frem en frivillighetserklæring sommeren 2015, som setter som mål at samhandlingen mellom frivillig sektor og det offentlige i Norge skal være preget av forutsigbarhet, åpenhet, tillit og tilgjengelighet. LNU jobber for å realisere disse ambisjonene, og deltar i KUDs referansegruppe for erklæringen. Vi spiller inn tiltak til offentlige myndigheter for å bedre sam- 8

handlingen mellom offentlig sektor og frivilligheten, som å styrke Kulturdepartementets rolle som koordinerende frivillighetsdepartement, å opprette et regelråd for frivillig sektor, og å oppruste Frivillighetsregisteret så det fungerer som et AltInn for frivilligheten. LNU har også deltatt i arbeidet med å forenkle offentlige støtteordninger. I januar svarte vi på KUDs høring om å innføre felles definisjoner for tellende medlem og tellende lokallag i støtteordninger til frivilligheten. Vi har også bidratt med innspill for å fornye Veilederen for forenkling av statlige tilskuddsordninger til barne- og ungdomsorganisasjoner. Høsten 2016 ble det innført nye fraværsregler i videregående skole som innebærer at elever som har 10% fravær i et fag ikke får vurdering i faget (med skjønnsmessige unntak opp til 15%). Elever kan likevel stryke fravær på grunn av bl.a. politisk arbeid, så lenge fraværet er dokumentert skriftlig. LNU har jobbet med å kartlegge konsekvensene av de nye fraværsreglene, og lanserte i april nettsiden politiskfravær.no, som forenkler barne- og ungdomsorganisasjonenes arbeid med å dokumentere medlemmenes politiske fravær. 3.1.3 Spillpolitikk Det siste året har LNU også deltatt i den offentlige debatten om spillpolitikk før fremleggelsen av regjeringens stortingsmelding om dette i desember. I tillegg til et debattmøte på Arendalsuka og flere medieutspill, avholdt LNU en studietur for medlemsorganisasjonene til Norsk Tipping i september. Studieturen hadde 16 deltakere, og hovedtemaet var ansvarlighetstiltak i spillpolitikken. Tilbakemeldingene fra deltakerne var positive. 3.1.4 Arendalsuka For tredje år på rad var LNU til stede på Arendalsuka (15.-19. august). Som i fjor forvaltet vi ungdomshuset Kilden på vegne av Arendal kommune, og lånte huset ut til barne- og ungdomsorganisasjoner som arrangerte møter, debatter og andre samlinger. Huset ble også brukt som oppholdsrom av medlemsorganisasjoner underveis i uka. I samarbeid med Arendalsuka arrangerte vi en minglelunsj for den unge frivilligheten på tirsdag. Arrangementet var godt besøk og bidro til at flere ble kjent på tvers av organisasjonene de representerte på Arendalsuka. LNU var arrangør for to debattmøter under Arendalsuka. I samarbeid med Press avholdt vi en debatt om ungdom og demokrati. I tillegg arrangerte vi en debatt om pengespillpolitikk med paneldeltakere fra Norsk Tipping og utenlandske spillselskaper. Begge møter var godt besøkt. LNU var også representert i panelet på enkelte andre debatter, blant annet en debatt om bærekraftsmålene. Utover dette ble Arendalsuka brukt til nettverksbygging og faglig oppdatering. Under og i etterkant av uka har LNU innledet et tettere samarbeid med Arendalsuka for å styrke ukas ungdomsprofil og for å gjøre den mer tilgjengelig for barne- og ungdomsorganisasjonene. Arbeidet førte til at LNU i 2017 vil forvalte en billig overnattingsløsning for unge frivillige, publisere en egen oversikt over unge debattanter som kan delta i andres paneldebatter og bidra til programmet for en egen ungdomsdag under Arendalsuka. 3.1.5 Livsmestring i Skolen Livsmestring i skolen (LiS) er et prosjekt som ble gjennomført i 2016 av LNU på oppdrag fra regjeringen. Prosjektet har utforsket barn og unges behov for å mestre viktige utfordringer i eget liv og hvordan ferdigheter og kunnskap for å øke mestring av disse best mulig kan integreres i skolen. Ansvarlig instanser i prosjektet var Barneog likestillingsdepartementet (BLD) i samarbeid med Kunnskapsdepartementet (KUD) og Helseog omsorgsdepartementet (HOD). Rapporten for prosjektet ble lansert 23. januar og overlevert statsrådene Solveig Horne og Torbjørn Røe Isaksen. Bakgrunnen for prosjektet er at barn og unge i møte med utfordringer i egen hverdag har gitt uttrykk for et voksende behov for praktisk kunnskap og ferdigheter for å mestre eget liv. Økende prestasjonspress og stress, psykisk helseplager, mobbing og konflikter, problemer i hjemmet og søken etter identitet er noen av temaene som nevnes. Gjennom en bred og inkluderende prosess i tre faser har LNU samlet barn og unge, fagpersoner og engasjerte ildsjeler til samtale om behov, innhold og løsninger. Resultatet av prosjektet er flere anbefalinger om hva som bør læres av ferdigheter og praktisk kunnskap for å øke me- Årsmelding 2016 9

stringskompetanse, og hvordan dette konkret kan se ut som en del av skolehverdagen. Løsningsforslagene i rapportens siste del er eksempler på hvordan livsmestring kan konkretiseres og integreres i skolen på tvers av fag og aktiviteter. Å mestre uventede utfordringer, bygge en god psykisk helse, utvikle god sosial kompetanse og gode kommunikasjonsevner er bare noen eksempler på hvorfor livsmestring i skolen er viktig. Livsmestring i skolen har utforsket hvordan dette konkret kan se ut for 12 og 13-åringer, og vi håper prosjektet kan gi inspirasjon og være et innspill til det videre arbeidet med fornyelse av innholdet i læreplanverket. 3.1.6 Andre interessepolitiske saker LNU jobber for å øke unges makt og innflytelse i Norge, fordi unge er systematisk underrepresentert i offentlige organer og politikken. I forbindelse med forsøksvalget med stemmerett for 16-åringer i 2015 avholdt LNU en kampanje for å øke unges valgdeltakelse. Evalueringen av stemmerettsforsøket ble presentert i november 2016, og viste at stemmerett for 16-åringer gir uendret valgdeltakelse og flere unge folkevalgte. LNU deltok i offentlige debatter i etterkant av lanseringen, og la vekt på at stemmerett for 16-åringer er en nødvendig utvidelse av det norske demokratiet. Som forberedelse til stortingsvalget i 2017 utarbeidet LNU et utkast til en kampanje for å øke unges valgdeltakelse. Arbeidet munnet ut i en søknad om støtte til Valgdirektoratet, som lyste ut 5,5 millioner i valginformasjonsmidler til 2017-valget. LNU har i flere år jobbet for at medvirkningsorganer for ungdom, som i dag finnes i 4 av 5 kommuner, skal bli lovfestet, og at det skal stilles krav til hvordan disse organene skal være innrettet. I februar sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet på høring et forslag om å lovfeste minimumskrav for slike organer, men ikke at organene skulle bli obligatoriske for alle kommuner. LNU bidro i høringsrunden, og la vekt på at organene måtte være representative, selvstendige og kontinuerlige, og ha tilstrekkelig informasjon og kompetanse til å drive reell og meningsfull medvirkning. LNU fikk i 2015 gjennomslag for at statens inntekter fra herreløs arv skal gå til en støtteordning for frivillig aktivitet for barn og unge og forvaltes av LNU. I 2016 ble en egen forskrift om den kommende støtteordningen sendt på høring og til slutt vedtatt av regjeringen. LNU samarbeidet tett med Kulturdepartementet om forskriften, og ser frem til å forvalte støtteordningen fra 2017. 3.2 Internasjonalt 3.2.1 Utviklingspolitiske spørsmål LNU jobber i flere fora med å påvirke norske myndigheter til å satse på barn og unge i Sør i utviklingspolitikken. For LNU er det viktig at Norge aktivt bidrar til å sikre retten og muligheten ungdom i Sør har til å organisere seg og jobbe for saker som er viktige for dem. Samtidig er det avgjørende å sikre barn og unges innflytelse i utenriks- og utviklingspolitikken. LNU fokuserte i 2016 vårt utviklingspolitiske arbeid på ungdom og FNs nye bærekraftsmål (vedtatt september 2015). Rapporten 1,8 milliarder grunner: Ungdom, utvikling og bærekraft ble publisert og presentert for statsminister Erna Solberg i april 2016. Rapportens anbefalinger til regjeringen var å opprette en støtteordning for internasjonalt samarbeid om bærekraftsmålene og inkludere en ungdomsdelegat i arbeidet med bærekraftsmålene. For å skape oppmerksomhet om rapporten fordelte vi de 17 bærekraftsmålene på norske ministere og de 169 delmålene på stortingsrepresentantene, og alle fikk et lite kort med sitt mål på tilsendt sammen med rapporten. Som et resultat av rapporten fikk vi delta på High Level Political Forum (HLPF) i juli 2016 og fikk en ungdomsdelegat med til det andre toppmøtet i Global Partnership for Effective Development Co-operation i Nairobi. LNU holdt videre innlegg på et seminar i regi av Norad om ungdoms deltakelse i bærekraftsagendaen, og vi deltok med to representanter på et møte med samme tematikk i regi av UNFPA i New York. LNU jobbet i 2016 for opprettelsen av en støtteordning (bærekraftsmidlene) for internasjonal samarbeid mellom barne- og ungdomsorganisasjoner om bærekraftsmålene. Denne støtteordningen vil erstatte LNU Ungdomsbevilgningen Nord/Sør, som ble avviklet i 2015. Dette arbeidet 10

var primært rettet mot ungdomspartiene, med mål om at de skal påvirke sine moderpartier. To konkrete resultater av dette arbeidet var en flertallsmerknad fra Utenriks- og forsvarskomitéen og en mindretallsmerknad fra Venstre og SV til statsbudsjettet. Vi sendte også inn en formell søknad til UD om støtteordningen. Vi leverte videre høringsinnspill til den planlagte stortingsmeldingen på utviklingspolitikk og den FNs høynivåmøte om bærekraftig utvikling (High Level Political Forum) FNs Generalforsamling, 3. Komité (71. sesjon) FNs Menneskerettighetsråd (32. regulære sesjon) MR-rådets konferanse om ungdomsmedvirkning og ungdoms rolle i demokratiet FNs Høynivåmøte om globalt partnerskap for effektivt samarbeid (HLM2) Margrete Bjørge Katanasho og Jarle Aarbakke Tollaksen er ungdomsdelegater i Norges delegasjon til FNs generalforsamling. påbegynte stortingsmelding om veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Vi spilte også inn til KrFs utviklingsmelding. LNU startet høsten 2016 opp et nettverk for organisasjoner som ønsker å jobbe med FNs sikkerhetsråds resolusjon 2250 om Ungdom, fred og sikkerhet. LNU startet også arbeidet med en rapport om samme tematikk, som etter planen vil lanseres i april 2017. Det ble og innledet et samarbeid med det finske landsrådet for å samle nordiske erfaringer med resolusjonen. 3.2.2 De Forente Nasjoner (FN) I 2016 var LNU representert i følgende FN-møter og prosesser: Habitat III FNs høynivåkonferanse om bosettingsspørsmål og en ny urban agenda ECOSOC Youth Forum FNs klimaforhandlinger under klimakonvensjonen (inkl. COP22) LNU deltok for første gang med ungdomsdelegat i ECOSOC Youth Forum i 2016 da Norge tok initiativet til deltakelse, med Barne- og likestillingsminister Solveig Horne som delegasjonsleder. Ungdomsdelegater fra LNU, Unge Funksjonshemmede og Ungdom og Fritid ble innlemmet i delegasjonen. Arbeidet handlet om ungdoms rolle i implementeringen av de nye bærekraftsmålene og hvordan FN kan respondere på den store andelen av verdens befolkning som er ungdom. Konferansen er et direkte resultat av FNs Generalsekretærs utsending på ungdomsspørsmål som har løftet dette som FNs viktigste arena for ungdomsmedvirkning. LNU deltok på konferansen, samtidig som LNU mener denne konferansen ikke er tilstrekkelig for å sikre ungdoms reelle og meningsfulle medvirkning i FN. FNs prosess med å vedta en ny urban agenda for verden kulminerte i 2016 med FNs tredje Bosettingskonferanse, Habitat III i Quito, Ecuador. LNU var representert på møtet ved en ungdomsdelegat som har fulgt hele prosessen siden 2013. Norge har vært en viktig aktør i prosessen, blant Årsmelding 2016 11

annet gjennom sin styreplass i UN-Habitat og som en av de største donorene til denne FN-organisasjonen, som vil ha hovedansvaret for forvaltningen av den nye urbane agendaen. LNU har vært aktive i prosessen og jobbet for å få barn og unges tilgang til det offentlige rom inn i den nye urbane agendaen. Den norske delegasjonen har presset på for dette slik at det fikk en sterk tilstedeværelse i slutteksten. LNU har også samarbeidet med UN-Habitat gjennom hele prosessen for å også styrke ungdomsmedvirkningen i FN, med utgangspunkt i UN Habitats erfaringer fra ungdomsmedvirkning i lokalt styresett og LNUs erfaringer med ungdomsmedvirkning i Norge. I tillegg har LNU hatt fokus på utslippskutt og finansiering av tilpasningstiltak. FNs høynivåmøte om bærekraftig utvikling (HLPF) arrangeres årlig på sommeren, og har fått rollen som møtepunktet i FN der landene rapporterer sin innsats på bærekraftsmålene. I 2016 skulle slike rapporter leveres og presenteres for første gang, og Norge var blant de aller første landene som meldte seg til denne sesjonen. Norge deltok med statsminister Erna Solberg som delegasjonsleder, og statsministeren og generalsekretær i LNU presenterte sammen? Norges innlegg, som både la fram myndighetenes og sivilsamfunnets rapport på Norges innsats på bærekraftsmålene. LNU deltok på FNs 71. generalforsamling i New York med to ungdomsdelegater. Delegatene til generalforsamlingen jobber først og fremst i generalforsamlingens tredje komité, som behandler spørsmål rundt menneskerettigheter. Dette er et samarbeid LNU har hatt siden 1971 og er den Right to Participate-deltakerne Laura Matakala, Mwanaisha Ngare og Martine Jahre på konferansen Ekstremt Engasjert,. Klimaforhandlingene under FNs klimakonvensjon (UNFCCC) har vært i et spennende år i 2016. Paris-avtalen fra 2015 skulle implementeres og arbeidsplaner skulle legges. LNU har vært representert i forhandlingene ved en ungdomsdelegat i den norske delegasjonen. LNU samarbeidet gjennom hele prosessen med Forum for Utvikling og Miljø, som også har en sivilsamfunnsrepresentant i delegasjonen. Slik fikk de to delegatene ansvar for å være bindeledd mellom delegasjonen og den store gruppen sivilsamfunnsrepresentanter fra Norge som deltar rundt forhandlingene. LNU har samarbeidet med det internasjonale ungdomsnettverket rundt forhandlingene (YOUNGO) og hatt fokus på temaer som ungdomsdelegaters og sivilsamfunns deltakelse i implementering og overvåking av Paris-avtalen. eldste ungdomsdelegatordningen. Ungdomsdelegatene jobbet som vanlig særlig inn i 3.komité, som behandler menneskerettigheter særskilt. Delegatene hadde fokus på arbeid med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) og barn og unge på flukt, og holdt en tydelig og sterk appell om å sørge for disse to gruppene særlig blir ivaretatt i FNs menneskerettighetsarbeid. Delegatene deltok også, som en del av et forsøk i 12

samarbeidet mellom UD og LNU, på møte i Menneskerettighetsrådet (Human Rights Council) i Geneve i juni. Dette var både en viktig arena for å inkludere delegatene mer i arbeidet gjennomgående gjennom året, og en viktig nettverks- og læringsarena. Her jobbet delegatene særlig med et nytt initiativ fra MR-rådet som handler om å se på ungdoms rettigheter som en egen gren innen menneskerettighetene og særlig retten til å delta i samfunnet. Arbeidet resulterte i en konferanse om ungdomsmedvirkning og ungdoms rolle i demokratiet, i regi av MR-rådet. Denne konferansen ble avholdt i november, og LNU var representert som en ekspertstemme på denne konferansen ved både en ungdomsdelegat og en av LNUs nestledere i styret. LNU var representert med en ungdomsdelegat i den norske delegasjonen til FNs høynivåmøte om globalt partnerskap for effektiv utvikling (HLM2). Statssekretær i UD, Tone Skogen var delegasjonsleder. Møtet ble arrangert av Kenyanske myndigheter i samarbeid med OECD og UNDP. Møtet var en oppfølging av FN-prosessene rundt finansiering for utvikling (FFD), som har hatt en sentral rolle i å utarbeide løsninger for å finansiere av implementeringen av bærekraftsmålene. LNU jobbet særlig for å beholde et svært ambisiøst språk på at FN oppfordrer til gode mekanismer for ungdomsdeltakelse i implementeringen og oppfølgingen av bærekraftsmålene. Språket ble vedtatt og HLM2 står for en av 2017s tydeligste oppfordringer fra FN om å sette ungdom i førersetet i arbeidet med Bærekraftsmålene. 3.2.3 Europasamarbeid LNU er et aktivt medlem i vår europeiske paraplyorganisasjon European Youth Forum (YFJ). I YFJ samarbeider LNU godt med våre nordiske og baltiske søsterorganisasjoner. Medlemsskapet i YFJ gir oss muligheten til å bli kjent med tilsvarende aktører i andre land, noe som skaper rom for samarbeid og læring. Norsk samfunnsliv blir i økende grad påvirket av vedtak i Brussel. Med den unike tilknyttingsformen Norge har til EU, blir YFJ den desidert viktigste kanalen vår for å påvirke politiske prosesser i Europa. LNU har i 2016 spilt en aktiv og førende rolle i det nordisk/baltiske blokksamarbeidet i YFJ. Dette samarbeidet gir håndfaste resultater i form av personvalg og politiske gjennomslag. På YFJ sin generalforsamling i november, fikk vi valgt inn en representant fra LNU i styret til YFJ i tillegg til at vi bidro til valget av en styrerepresentant fra vår estiske søsterorganisasjon. Vår representant i komiteen for vurdering av medlemskap ble også gjenvalgt. Vår representant i Europarådets Advisory Council for Youth ble gjenvalgt i 2015 og sitter ut 2017. 3.2.4 Norden og Baltikum LNU samarbeider med de andre nordiske og baltiske paraplyorganisasjonene for barne- og ungdomsfrivillighet. I dette nordisk-baltiske samarbeidet avholdes det et årlig kontaktmøte, som i år var i Helsinki. Møtet ble brukt til å forberede landenes deltakelse på generalforsamlingen i det europeiske ungdomsforumet (Council of Members). Utover dette har LNU deltatt i flere uformelle Skype-møter med nettverket. LNU er, som Norges barne- og ungdomsparaply, representert som medlem i Nordisk Ministerråds barne- og ungdomskomité (NORDBUK). Komiteen er ministerrådets tverrsektorielle, koordinerende og rådgivende organ på barneog ungdomspolitikk, og består i tillegg til representanter fra barne- og ungdomsparaplyene av en representant fra myndighetene i hver av de nordiske landene og selvstyreområdene. Arbeidet i komiteen i 2016 har vært preget av forberedelser til at Norge overtar formannskapet i Nordisk Ministerråd, og dermed også i komiteen, i 2017. 3.2.5 Right to participate I februar 2016 signerte LNU en treårig avtale med Fredskorpset om finansiering av den nyoppstartede utvekslingen Right to Participate. Utvekslingen er et samarbeid med vår partnerorganisasjon Youth Alive! Kenya (YAK), en paraplyorganisasjon for lokale og regionale ungdomsorganisasjoner over hele Kenya. Målet med utvekslingen er å styrke ungt sivilsamfunn, og å skape et mer inkluderende organisasjonsliv og samfunn, der det ikke er rom for at ungdom radikaliseres inn i voldelige, ekstremistiske miljø. Årsaken til radikalisering er ofte marginalisering og utenforskap, derfor er det å forstå disse mekanismene og jobbe mot dem er et hovedfokus i programmet. Vi vil jobbe for at ungdom får lik Årsmelding 2016 13

mulighet til deltakelse uavhengig av økonomisk, kulturell, sosial og religiøs bakgrunn. Hver utvekslingsrunde går over et halvt år, der deltakerne er to måneder i hvert land og deretter har to måneder etterarbeid i eget hjemland. Det er et mål at kunnskapen deltakerne tilegner seg gjennom prosjektet skal komme alle LNUs medlemsorganisasjoner til gode. Utvekslingen startet opp i august 2016, og to kenyanere og to nordmenn tilbragte august oktober hos LNU. I oktober 2016 arrangerte utvekslingsdeltakerne en åpen ungdomskonferanse med fokus på radikalisering og voldelig ekstremisme. Konferansen Ekstremt engasjert hadde rundt 60 deltakere, som representerte et bredt spekter av LNUs medlemsorganisasjoner, men også andre deler av sivilsamfunnet. Utvekslingsdeltakerne har også hatt en aktiv rolle i LNUs støtteordning Mangfold og Inkludering, blant annet ved å gjennomføre oppfølgingsbesøk. Deltakerne tilbragte november og desember hos YAK, der de har blitt kjent og etablert nettverk med en rekke organisasjoner og sivilsamfunnsaktører som jobber med ungdomsdeltakelse generelt og radikalisering spesielt. Deltakerne startet også opp arbeidet med en kampanje for økt valgdeltakelse blant unge, som videreføres med runde to. Deltakerne i den første utvekslingsrunden har sin etterarbeidsperiode i januar og februar 2017. De vil da spre kunnskapen de har tilegnet seg til lokallag i egen organisasjon, men også til et bredere lag av LNUs medlemsorganisasjoner. Deltakerne fra den første runden vil også brukes til å skolere deltakerne i runde to. I 2017 vil programmet videreføres med to nye runder. Runde to går fra januar til august, tredje runde fra august til februar. Styreleder Stian presenterer rapporten 1,8 milliarder grunner for statsminister Erna Solberg. 14

4 LNU som forvaltningsorgan 4.1 Nasjonalt 4.1.1 Frifond Formålet med Frifond er å støtte lokal aktivitet for, av og med barn og unge. LNU forvalter støtteordningen Frifond sammen med Norsk Musikkråd, på vegne av Kulturdepartementet. Frem til oktober 2014 forvaltet Norsk teaterråd Frifond teater, en av understøtteordningene i Frifond. Høsten 2014 overtok LNU Frifond teater etter forespørsel fra Kulturdepartementet. LNU forvalter per dags dato dermed Frifond organisasjon, Frifond barn og unge og LNU Frifond teater. I 2016 ble Frifond barn og unge og Frifond organisasjon samlet tildelt 139 millioner kroner. Etter at administrasjonsutgiftene er trukket fra, ble 91,2 prosent av disse midlene fordelt til lokallag i de nasjonale organisasjonene via sentralleddet (Frifond organisasjon), mens 8,8 prosent ble fordelt direkte til mindre organisasjoner, foreninger og grupper lokalt gjennom Frifond barn og unge. Frifond teater ble totalt tildelt 3 millioner kroner i 2016 ut i fra at ordningen hadde store restmidler fra foregående år som hadde samlet seg opp da LNU overtok forvaltningen mot slutten av året. 4.1.1.1 Frifond barn og unge I 2016 har vi forsterket Frifond-teamet med én stilling i prosjektet Frifond for alle, som startet opp i april. Målet med stillingen er å synliggjøre støtteordningen og få flere søkere fra barn og unge i lavinntektsfamilier. Fra prosjektets oppstart i april 2016 har prosjektleder i første omgang tatt kontakt med andre som jobber med barn og ungdom i lavinntektsfamilier, for å etablere kontaktpunkter for eventuelle samarbeid. I prosjektet har vi foreløpig hatt et særlig fokus på bydel Gamle Oslo og bydel Grorud. I disse bydelene har LNU vært i kontakt med fritidsklubber, SLT-koordinatorer og andre som jobber direkte med ungdom. Prosjektet har også besøkt skoleklasser, snakket med flere ungdomsråd og holdt kurs for blant annet Tøyenakademiet og STOLT Furuset. Annet oppsøkende informasjonsarbeid har også vært viktig, og Frifond har vært synlige med stand på gratisfestivalene Granittrock og Melafestivalen, samt stått på stand i Karl Johans gate under Norway Cup. Det har også blitt satt i gang et filmprosjekt hvor målet er å lage audiovisuelle forklaringssnutter på vanskelige ord og begreper. Produsenten for filmsnuttene har gått i samarbeid med et ungdomssenter på Holmlia og ungdommer derfra medvirker i videoen. Ungdommene også har gitt tilbakemeldinger på hva de synes er utfordrende og vanskelig med informasjonen Frifond har på nettsidene. Dette skal tas med i utvikling av nettsider og revidering av retningslinjer. Frifond barn og unge har gjennomgått en større revidering, med fokus på prinsipper til grunn for støtteordningens retningslinjer, intern forvaltningspraksis og prosessen fra en søknad kommer inn til den er ferdigbehandlet. Dette har vært en svært nyttig prosess og vi håper den vil gjøre støtteordningen mer brukervennlig og effektiv. I informasjonsarbeidet har Frifond blant annet besøkt store og små byer i Østfold og Sogn og Fjordane, for å holde presentasjoner på fritidsklubber og andre steder hvor målgruppa kan nås. Facebook er blitt flittig brukt, spesielt i forbindelse med informasjonsturer. Paraplyorganisasjonene (LNU og Norsk Musikkråd) har sammen gjennomgått nettsidene for å gjøre de mer brukervennlige og for å sikre at informasjonen under de ulike særordningene er mest mulig lik. 4.1.1.2 Frifond organisasjon Gjennom støtteordningen Frifond organisasjon kan sentralleddene i nasjonale organisasjoner med barne- og ungdomsaktivitet søke om støtte til lokal aktivitet. Årsmelding 2016 15

Omtrent 126,3 millioner kroner ble i 2016 fordelt fra LNU til lokallagsarbeid i 100 organisasjoner gjennom Frifond organisasjon. LNU har de siste årene hatt jevnlige prinsippdiskusjoner og avklaringer rundt fortolking av retningslinjene. Reviderte retningslinjer for 2017 ble vedtatt i november 2016. De nye retningslinjene forenkler revisjonen ved å kutte revisjonsrapporten for utbetalingen av midler og kutte ned på revisors arbeid med grunnlagstallene. Våren og høsten 2016 ble det gjennomført oppfølgingsbesøk hos 20 prosent av organisasjonene som mottar støtte, i henhold til ordningens retningslinjer. Disse besøkene gjennomfører LNU hvert år for å sikre god forvaltning og en åpen dialog med mottakerorganisasjonene. Organisasjonene blir plukket ut tilfeldig, eller får et besøk fordi LNU ser et behov for å gjennomføre oppfølging. I tillegg får alle organisasjoner som er nye i ordningen besøk når de har forvaltet Frifond-midler i ett år. 4.1.1.3 Frifond teater I Frifond teater har fokuset på veiledning av søkere og informasjonsarbeid fortsatt vært stort. Det har vært holdt informasjonsmøter på fem steder i Sogn og Fjordane, Lillehammer, Oslo og Sandefjord. En av årets nyvinninger er brukerseminar om støtteordningen. Seminaret ble godt besøkt, og var en fin arena for å gå i dybden rundt regelverket til ordningen. Det virker som veilednings- og informasjonsfokuset er i ferd med å betale seg i form av bedre søknader og høyere innvilgelsesrate. Det har vært en nedgang i totalt antall søkere, men ser ut til å bli en fin oppgang i antall søkere som får tilslag på sine søknader fra 2015. 4.1.2 Mangfold og inkludering LNU har i 2016 forvaltet støtteordningen LNU Mangfold og inkludering, som er bevilget av Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet. Støtteordningen mottok gjennom året i alt 86 søknader på til sammen 5,2 millioner kroner. Det ble innvilget i alt 2,351 millioner kroner til 43 prosjekter. Samlet sum som ble delt ut til aktivitet er to hundre tusen mer enn i 2015. Det er imidlertid verdt å merke at det er summen tilgjengelig for utdeling som setter rammen for hvor mye som deles ut, ikke antall søknader. Det var for øvrig en positiv utvikling i 2016 da ordningen mottok 11 flere søknader, samt innvilget 7 flere søknader enn i 2015. Det var også en oppgang på 3/4 million kroner i summen det ble søkt om fra året før. Den positive utviklingen for støtteordningen er etter vår vurdering knyttet til informasjonsarbeidet som støtteordningen gjennomfører og veiledningen den tilbyr. Markedsføring gjennom nyhetsbrev, nettsider og sosiale medier har gjort at flere har fått kjennskap til støtteordningen. Blant annet er Mangfold og inkludering sine sider på www.lnu.no en av de mest populære på nettsidene i året som har gått. Samtidig ser vi at god veiledning gjør at flere av prosjektsøknadene vi mottar faller innenfor rammene til støtteordningen. I 2016 har vi lagt spesiell vekt på generelt informasjonsarbeid når det gjelder radikalisering og ekstremisme blant unge, samt besøk og veiledning til ungdoms- og minoritetsorganisasjoner som jobber med inkludering og toleranse i egne miljøer. Informasjonstiltakene under året har blant annet bestått i seminar på Barne- og ungdomstinget om radikalisering, i samarbeid med RVTS Øst, innlegg og paneldebatt under regjeringens årlig konferanse om ekstremisme, og en heldags konferanse, Ekstremt engasjert, om ungdom, radikalisering og inkludering, i samarbeid med Right to Participate. Alle søkere til støtteordningen har hatt tilgang til veiledning. Vi har imidlertid oppsøkt flere av minoritetsorganisasjonene blant ungdom for å informere om LNU Mangfold og inkludering. Noen eksempler er Minhaj Ungdom, ICC ungdom, SEIF, TraP og JARGA Art and Fashion Week. LNU Mangfold og inkludering er også en viktig arena for LNU, både for å oppmuntre etablerte ungdomsmiljøer til å jobbe med inkludering og til å bli kjent med nye unge og voksende minoritetsmiljøer og organisasjoner. Støtteordningen gir LNU nyttig kompetanse om gode tiltak og inkluderingsprosjekter, samtidig som den fungerer som en viktig inngangsport for å bli kjent med nye organisasjoner og gir generell organisasjonsrådgivning i nye miljøer. 4.1.3 LNU Kultur LNU Kultur er en prosjektstøtteordning for kulturaktiviteter i regi av landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjoner. Ordningen er finansiert av Kulturdepartementet over statsbudsjettet. 16

Ordningen støtter større prosjekter som er nyskapende og kreative, og innenfor kulturfaglige sjangre som musikk, dans, drama, kunst, litteratur, film, kulturminner, digital kultur og spill. LNU Kultur har de siste årene fokusert på veiledning av søkere i forkant av søknadsfrist og mange søkere benytter seg av muligheten til å få tilbakemelding på søknadsutkast før endelig levering ved søknadsfristen. I 2016 mottok LNU 37 prosjektsøknader på til sammen kr 5 593 500. Det ble delt ut kr 2 803 500, fordelt på 16 kulturprosjekter, 10 prosjekter i den ordinære runden og 6 prosjekter i restmiddelrunden. Maksimalt tilsagn i 2016 var kr 200 000 kroner, og hele åtte prosjekter mottok denne summen. Mens det totale omsøkte beløpet gikk noe ned i 2015, har det steget litt igjen i 2016, om ikke helt til 2014-nivået. Summen for utdelte midler har holdt seg jevn de siste årene. LNU Kultur har to faste søknadsfrister for hvert prosjektår, 1. november og 1. mars. Maksimalt 75 prosent av midlene deles ut i hovedrunden 1. november, og de resterende 25 prosentene, i tillegg til eventuelle tilbakebetalte midler, deles ut i restmiddelrunden med søknadsfrist 1. mars påfølgende år. Prosjekter skal normalt gjennomføres før 31. desember i prosjektåret. 4.1.4 Herreløs arv Herreløs arv er en ny prosjektstøtteordning som LNU forvalter fra prosjektåret 2017. I løpet av 2016 har LNU jobbet med Kulturdepartementet for å få på plass ordningen. Det har vært høringsrunde rundt forskriften og retningslinjene, og det kom inn høringsinnspill fra organisasjonene. I desember ble både forskriften og retningslinjene godkjent, og pengene fra 2015 og 2016 ble utbetalt til LNU. LNU starter med nærmere 18 millioner i potten ved første tildelingsrunde som har frist 1. mars 2017. Formålet med Herreløs arv er å styrke og stimulere barn og unges deltakelse i frivillige organisasjoner. Barn og unge med nedsatt funksjonsevne er en prioritert målgruppe i denne støtteordningen, og prosjekter som skal gjøre det enklere for denne gruppa å delta i frivillig aktivitet vil bli prioritert ved tildeling av støtte. Det er nasjonale og regionale organisasjoner som kan søke om midler. Organisasjonene kan søke om beløp mellom 50 000 og 400 000 kr. 4.2 Internasjonalt 4.2.1 LNU Demokratimidlene LNU Demokratimidlene er en støtteordning for barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge som samarbeider med barne- og ungdomsorganisasjoner i Øst-Europa (dvs. Sentral-Asia og Europa øst for EU). Formålet med ordningen er å styrke det unge sivile samfunn i Øst-Europa og i Norge. LNU forvalter ordningen som er finansiert av tre ulike avdelinger i Utenriksdepartementet. Nye prioriteringer i statsbudsjettet har satt sitt preg på LNU Demokratimidlene. I 2016 bevilget LNU 1,34 millioner kroner i støtte til prosjekter i Russland og tidligere sovjetrepublikker som ikke er medlem av EU. F.o.m. 2016, har LNU ikke bevilget støtte til prosjekter på Balkan. 4.2.2 Informasjonsstøtta Nord/Sør LNU delte i 2016 ut 401 358 kroner til informasjonstiltak om sentrale og aktuelle Nord/ Sør-spørsmål i syv barne- og ungdomsorganisasjoner. Tilskuddet blir delt ut gjennom støtteordningen LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør. Formålet med informasjonsstøtten er å øke kompetanse, kunnskap og engasjement om Nord/ Sør-spørsmål, spesielt i barne- og ungdomsorganisasjonene i Norge, men også i befolkningen generelt. Blant temaene for de forskjellige informasjonstiltakene i 2016 var minoriteter på flukt, klimarettferdighet, studenter på flukt, norske investeringer i Brasil og økonomisk ulikhet. Støtteordningen er finansiert av Norad gjennom opplysningsstøtten, og vi hadde i 2016 en ettårig avtale. LNU søkte i 2016 om en treårig rammeavtale for perioden 2017-2019. Årsmelding 2016 17

18 Julian Flaaten, Markus Gjesdal, Jo Drabeløs, Sigurd Lien Myhre og Johannes Nannestad laget filmen Et kyss til, ved hjelp av søtte fra Frifond barn og unge.

5 Mediearbeid og kommunikasjon 5.1 Intern kommunikasjon LNUs nettsider, LNU.no, er vår viktigste kanal for å kommunisere med våre medlemsorganisasjoner og beslutningstakere. Vi bruker også flere andre kanaler som nyhetsbrev på e-post, tilstedeværelse i sosiale medier, publikasjoner på nett og på trykk, og arrangementer i og utenfor våre lokaler. Vi lanserte i januar 2016 nye nettsider basert på ny grafisk profil. I løpet av året har vi videreutviklet disse. Kun et begrenset antall artikler er tatt med videre fra den tidligere løsningen. I tillegg er sidestrukturen også endret noe, som i sum medfører at vi har mistet en del trafikk fra søkemotorer og via direkte linker. Den samlede aktiviteten på lnu.no har med andre ord gått noe tilbake i 2016 sammenliknet med 2015. Antall besøk har sunket med 21% fra 86 000 til 68 000, og antall brukere med 31% fra 51 000 til 36 000. Antall mobilbrukere har økt fra 18% til 26%. Vi har også lansert nettstedet politiskfravær.no der elever i videregående skole kan fylle ut et skjema og laste ned et brev som bekrefter at fraværet gjelder arbeid i en organisasjon. Løsningen er utviklet av sekretariatet. Verktøyet har blitt godt besøkt, med 3 342 besøk siden lanseringen i mai, som viser at det har vært et behov for det. Facebooksiden vår har hatt fortsatt økning i antall følgere i 2016. Vi avsluttet 2015 med 2 880 følgere og har økt til 3 952 i løpet av året (37%). Facebook refererte snaut 15 000 besøk til LNU. no i løpet av 2015, en økning på nesten 50% fra året før. Vi har også nådd 3 443 følgere på Twitter i 2016. Nyhetsbrevene våre er også en populær kanal, først og fremst for våre medlemsorganisasjoner. Ved utgangen av desember 2016 hadde vi økt fra vel 1 300 til 1600 abonnenter på vårt nyhetsbrev, LNUnytt. Nyhetsbrevet har en klikk-rate på 7%, som er relativt høyt, og viser at informasjonen er relevant for mottakerne. Også nyhetsbrevet har blitt pusset opp med ny grafisk profil i 2016. 5.2 Mediearbeid I 2016 har LNU vært mer synlige i media enn i 2015. Vi har i medieovervåkningstjenesten Retriever gått opp fra 227 treff i 2015 til 332 treff i 2016. Tallet for 2016 er likevel noe lavere enn i 2014, men vi merker likevel en positiv trend når det kommer til LNUs synlighet, særlig når det kommer til LNUs kjernesaker som den unge frivillighetens rammevilkår og ungdomsmedvirkning. I tillegg til medieoppslagene som tidligere er nevnt, har vi deltatt i ulike radio- og TV-sendinger ved totalt ni anledninger. Det tallet er nesten likt som tallet for 2015. I 2016 lanserte vi også nye nettsider og en helt ny grafisk profil for LNU, som blant annet har gjort mediearbeidet knyttet til LNUs rapporter og publikasjoner enklere. I fjor jobbet ungdomsdelegatene våre til FN med å profilere seg i mediene, og har i stor grad lykkes med det. Totalt har LNUs ungdomsdelegater hatt 13 medieoppslag i 2016, inkludert en opptreden på radio. Ungdomsdelageten for klima var på NRK ved flere anledninger under klimaforhandlingene i Marrakech og menneskerettighetsdelegatene opptrådde både i lokale og nasjonale medier i forbindelse med sin tale for FNs generalforsamling. Også deltakerne i utvekslingsprogrammet vårt, Right to participate, har markert seg i media det siste året, blant annet med flere intervjuer på NRK radio. Av LNUs støtteordninger er det Frifond som har fått mest oppmerksomhet i media i 2016, med 252 treff i medieovervåkningssystemet Retriever. Av disse treffene er nesten alle i lokale medier, med noen få oppslag i nasjonale medier også. Årsmelding 2016 19

LNU har i 2016 vedtatt en ny strategi hvor et av de overordnede ønskene er at LNU skal være en ekspertstemme i frivillighetspolitikken og i spørsmål om unges makt og innflytelse. Med bakgrunn i dette, begynte vi i 2016 arbeidet med en helhetlig revidering av LNUs kommunikasjonsplattform. I 2015 gjorde vi et betydelig arbeid for å styrke LNUs synlighet i sosiale medier. Det arbeidet har vi fortsatt, og ser nå resultatene av i 2016. Vi har hatt en nesten 40 prosent økning av antallet følgere på Facebook. Antallet følgere på Instagram er også i vekst. Styret i LNU, fotografert i forbindelse med Barne- og ungdomstinget på Sundvollen. 20

6 Representajsoner 6.1 Nasjonale representasjoner Leder Stian Seland var gjest på Natur og ungdoms landsmøte. Leder Stian Seland representerte LNU på festforestillingen for markeringen av kongeparets 25 års jubileum som kongepar. Styremedlem Fredrik Vaaheim representerte LNU på møte med Barnevoldsutvalget Styremedlem Fredrik Vaaheim har representert LNU i referansegruppen for et forskningsprosjekt om forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier Leder Stian Seland og nestleder Benjamin Skiaker deltok på Ungdoms-OL. Leder Stian Seland og generalsekretær Martin Ulvestad Østerdal representerte LNU på Norsk tippings årsmøteseminar. Styremedlem Fredrik Vaaheim representerte LNU på møte med det nye likestillings- og diskrimineringsombudet Nestleder Benjamin Skiaker Myrstad var gjest på landsmøtet til Norges Musikkorps Forbund Nestleder Rode Margrete Hegstad var gjest på landsmøtet til Noregs ungdomslag Styremedlem Tora Voll Dombu var gjest på Skeiv ungdoms landsmøte Leder Stian Seland representerte LNU på signeringen av Fritidserklæringen. Leder Stian Seland var gjest på 4H Norges landsmøte Leder Stian Seland var gjest på ANSAs 60-årsjubileum Leder Stian Seland og generalsekretær Martin Ulvestad Østerdal representerte LNU på stiftelsesmøtet til Kulturalliansen Leder Stian Seland var gjest på Speidertinget til Norges speiderforbund Leder Stian Seland representerte LNU på lanseringen av regjeringens strategi mot hatefulle ytringer Leder Stian Seland og politisk rådgiver Andreas Borud representerte LNU på kontaktkonferansen til Barne- og likestillingsdepartementet Leder Stian Seland, nestleder Rode Margrete Hegstad, styremedlemmene Fredrik Vaaheim, Karoline Steen Nylander og Birgitte Moe Olsen, og politisk rådgiver Andreas Borud representerte LNU på statusmøte for Frivillighetserklæringen, i regi av Kulturdepartementet 6.2 Offentlige oppnevninger Assisterende generalsekretær Jonas Wasa Amin Farshchian og Signe Lindbråten har sittet som medlemmer av Fordelingsutvalget. Leder Stian Seland har vært varamedlem. Tidligere styremedlem Hilde Vedvik Thomassen og Mikal Kvamsdal representerer LNU som henholdsvis medlem og varamedlem i Landsrådet for Heimevernet. Nestleder Rode Margrete Hegstad har ledet juryen for BLDs pris for årets forbilde. Leder Stian Seland har representert LNU i Kommunal- og moderniseringsdepartementets referansegruppe for gjennomføringen av forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget 2015 Styreleder Stian Seland og nestleder Rode Margrete Hegstad representerer LNU i sentralt brukerutvalg i Arbeids- og velferdsetaten som henholdsvis utvalgsmedlem og varamedlem Styremedlem Fredrik Vaaheim har representert LNU i referansegruppen for Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer Årsmelding 2016 21

6.3 Høringer og innspillsmøter Nestleder Åshild Marie Vige representerte LNU på høring i kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag om tiltak for å forbedre omsorgssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere Leder Stian Seland representerte LNU på innspillsseminar i Kulturdepartementet om stortingsmelding om spillpolitikken Leder Stian Seland og nestlederne Rode Margrete Hegstad og Benjamin Skiaker Myrstad har representert LNU på innspillsmøter i forbindelse med Kristelig folkepartis utviklingsmelding. Leder Stian Seland representerte LNU på høring i familie- og kulturkomiteen om familiemeldingen. Leder Stian Seland og politisk rådgiver Andreas Borud representerte LNU på Arbeiderpartiets innspillsmøte for frivilligheten Leder Stian Seland og politisk rådgiver Andreas Borud representerte LNU på høring i familie- og kulturkomiteen om representantforslag om et nasjonalt kompetansesenter for ungdomsmedvirkning Nestleder Benjamin Skiaker Myrstad representerte LNU på høring i finanskomiteen om statsbudsjettet Generalsekretær Martin Ulvestad Østerdal representerte LNU på høring i familie- og kulturkomiteen om statsbudsjettet Leder Stian Seland representerte LNU på høring i utenriks- og forsvarskomiteen om statsbudsjettet Leder Stian Seland og politisk rådgiver Andreas Borud representeret LNU på høring i utenriks- og forsvarskomiteen om tilslutning til FNs individklageordninger 6.4 Frivillighet Norge Generalsekretær Martin Ulvestad Østerdal har representert LNU i styret til Frivillighet Norge Leder Stian Seland deltok på Frivillighet Norges topplederkonferanse Leder Stian Seland representerte LNU på Frivillighet Norges medlemsmøte Leder Stian Seland har representert LNU på nettverksgruppemøter i Frivillighet Norge Leder Stian Seland og nestleder Benjamin Skiaker Myrstad representerte LNU på Frivillighet Norges årsmøte 6.5 De forente nasjoner (FN) Margrete Bjørge Katanasho og Jarle Aarbakke Tollaksen var ungdomsdelegater med ansvar for arbeid med menneskerettigheter. De representerte LNU i YFJs United Nations Advocacy Meeting (Brussel) og i Norges delegasjoner til MR-rådets 32. regulære sesjon (Geneve), og FNs 71. generalforsamling (New York). Margrete Bjørge Katanasho representerte LNU i Norges delegasjon til ECOSOC Youth Forum (NY). Jarle Aarbakke Tollaksen og LNUs nestleder Rode Margrete Hegstad representerte LNU i MR-rådets konferanse om ungdoms rolle i demokratiet (Geneve). Tone Vesterhus var ungdomsdelegat med ansvar for arbeid med urbanisering. Hun representerte LNU i den norske delegasjonen til Habitat III i Quito, Ecuador. Mathilde Emilie Thue var ungdomsdelegat med ansvar for arbeid med klima. Hun representerte LNU i den norske delegasjonen til handlingene under klimakonvensjonen (UNFCCC) i Bonn, Tyskland og på COP22 i Marrakech, Marokko. Ane Kollen Evenmo var ungdomsdelegat med ansvar for arbeid med bærekraftig utvikling og representerte LNU i Norges delegasjon til FNs høynivåmøte om partnerskap for utvikling (HLM2) i Nairobi, Kenya. Leder Stian Seland, nestleder Åshild Marie Vige og politisk rådgiver Markus Nilsen Rotevatn representerte LNU i Asker-konferansen i regi av UN-Habitat, LNU og Asker kommune. Generalsekretær Martin Ulvestad Østerdal representerte LNU i Norges delegasjon til High Level Political Forum i New York, USA. Politisk rådgiver Hanne Sofie Lindahl representerte LNU på et møte om de nordiske landenes innsats på bærekraftig utvikling i Helsinki, Finland. Nestleder Rode Margrete Hegstad og politisk rådgiver Hanne Sofie Lindahl representerte LNU i et møte i regi av UNFPA om ungdomsmedvirkning i FN, New York, USA. 22

6.6 Europarådet Tidligere nestleder Magnus Malnes representerer LNU i Europarådets Advisory Council on Youth. Tidligere nestleder Magnus Malnes representerer LNU i Europarådets Programming Committee 6.7 YFJ Det europeiske ungdomsforumet Nestleder Benjamin Skiaker Myrstad, styremedlem Mari Strømsvåg og internasjonal rådgiver Erik Schreiner Evans har representert LNU på representantskapsmøte i European Youth Forum Nestleder Benjamin Skiaker Myrstad, tidligere styremedlem Mari Strømsvåg, generalsekretær Martin Ulvestad Østerdal og internasjonal rådgiver Erik Schreiner Evans representerte LNU på Generalforsamlingen i YFJ. Tidligere styremedlem Mari Strømsvåg ble valgt inn i styret i YFJ Tidligere styremedlem Benedikte Kise representerte LNU i YFJs komité for medlemskapsspørsmål 6.8 Nordisk/baltisk Tidligere styremedlem Bjørn Boman Rinde/ styremedlem Fredrik Vaaheim og politisk rådgiver Morten Edvardsen/Andreas Borud har vært henholdsvis medlem og varamedlem i NORDBUK Styremedlemmene Tora Voll Dombu, Mari Strømsvåg, Fredrik Vaaheim og Kai Steffen Østensen representerte LNU på den nordiske ungdomskonferansen Sillat-Broar-Bridges i Helsinki Styremedlem Mari Strømsvåg og generalsekretær Martin Ulvestad Østerdal representerte LNU på nordisk-baltisk kontaktmøte i Helsinki. 6.9 Faste representasjoner Leder Stian Seland har representert LNU i styret til AV-OG-TIL Tidligere styremedlem Hilde Vedvik Thomassen representerer LNU i JM Norways råd Leder Stian Seland representerer LNU i referansegruppen for forskningsprosjektet "Frivillighet og motivasjon i Norge og Skandinavia Generalsekretær Martin Ulvestad Østerdal har representert LNU i Hovedorganisasjonen Virkes styre for Ideell virksomhet Politisk rådgiver Markus Nilsen Rotevatn har representert LNU som nestleder i FN-sambandets styre. Internasjonal rådgiver Ingvill Breivik har representert LNU som medlem i RORG-styret Årsmelding 2016 23