TIPS - oppdagelsesteamet



Like dokumenter
Kan det være psykose?

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Formidling av psykoseforståelse IIC

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

om diagnoser TK Larsen professor dr med SuS, PK regionalt senter for klinisk psykose-forskning

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

DEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet

Depresjon BOKMÅL. Depression

rus og psykiatri; årsaker og effekter

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og

Hva har vi lært av familiearbeidet i TIPS-prosjektet? En oversikt med takk til Anne Fjell 8/ Fra professor emeritus Svein Friis

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.

Delirium, depresjon og demens. Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Hva vet vi om behandlingsresultatene i norsk psykiatri?

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

Hva er egentlig samtykkekompetanse?

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

utfordringen moralisme vs kunnskap illegalt vs aksept privat vs profesjonell posisjon

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

Et verdig psykisk helsevern

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni

HoNOS. Presentasjon fra Akutt Heimebehandlingsteam, Ålesund sjukehus. Okt Psyk. sykepl. Kari J.Langen

Vurdering av samtykkekompetanse

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

de Utilregnelige TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus/UiB

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

PSYKISK HELSE PÅ BYGDA

Side 1 av 25 MED4500-1_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H16_ORD

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

PSYKOSE. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB. onsdag 9. mai 12

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

TIPS. Sør-Øst HVA GJØR DU HVIS NOEN DU KJENNER FÅR PSYKISKE PROBLEMER?

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Hva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer?

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Hva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer?

Hvordan utrede alvorlig psykisk lidelse og behandle pasienter vi ikke liker?

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Cornell/ CSDD.

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Schizofreni ulik utfordring i by og land?

Statsråd Sylvia Brustads besøk ved Nordlandssykehuset, v/ klinikksjef Bjørn Reigstad

Selvmordsfare ved schizofreni

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse

Kriseplan Varselsignaler

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk. Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose?

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling. Landsomfattende Omnibus februar 2009

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune og Haugesund sjukehus, lungeseksjonen Prosjektleder Tove Alsaker

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

«Skissepresentasjon: Selvmordsforebygging i kommunale helsetjenester for psykiatri og rus»

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse,

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Psykose Fenomenologi utredning og diagnostisering

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

PBU i EBU. Forskning på fysisk aktivitet i forhold til utredning og behandling av psykiske lidelser hos Barn og Unge

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet

Fra Den indre samtalen. Kognitiv terapi i praksis, av Torkil Berge og Arne Repål, Gyldendal Akademisk, 2010.

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Tromsø, Bente Ødegård

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland.

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

IPH Voksenpsykiatri

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

Transkript:

TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ

Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere. I sør- s og midt Rogaland ca. 30-35 35 nye tilfeller hvert år. I Norge er det ca. 20 tusen som har denne diagnosen til enhver tid. 10% av uføretrygdede i Norge, har diagnosen Schizofreni. Kostnadene knyttet til denne sykdommen er større enn for noen annen enkelttilstand det være v seg i somatikken eller psykiatri.

Og ikke minst den personlige lidelsen for den det gjelder og pårørende i forbindelse med alvorlig psykisk sykdom.

For å diagnostisere Schizofreni kreves det i følge f DSM IV Beskrives lettest som en forvirringstilstand av en viss varighet. Psykotisk fase har vart i en måned. m Psykoser av mindre varighet diagnostiseres gjerne som psykotiske episoder (eks. rusutløste ste psykoser, kortvarig psykotisk episode). Diagnosen kan stilles på p bakgrunn av følgende f symptomer. vrangforestillinger - forfølgelsesideer hallusinasjoner, ser syner, hører h stemmer usammenhengende tale Assosiasjonsforstyrrelser Tankeforstyrrelser, tankeblokk, tankekjør sterkt forstyrret atferd

Andre sykdommer som bipolare lidelser, medisin / stoffbruk må m utelukkes. Symptomene kan variere i hyppighet, grad og intensitet. Positive symptomer tillegg av noe som ikke skal være v der. Aktive symptomer. Personen som har slike opplevelser vil lide i betydelig grad som følge av disse symptomene. Men...

Alt er ikke en diagnose.

Negative symptomer frafall av normale funksjoner/mister ferdigheter en tidligere hadde. Interesseløshet. Tilbaketrekking. Handlingslammelse. Apati. Unormale følelsesreaksjoner. Tilbaketrekning fra kontakt. Ambivalens. Identitetsproblemer. Sosial funksjonssvikt.

Hvor kan man søke s hjelp i forvirringens tid????

Psykiatri? I mange tilfeller ikke et tilbud folk er aktivt søkende s til. Hadde det vært en kroppslig/somatisk tilstand hadde det vært v et krav om umiddelbar utredning og behandling. At folk føler f problemene enn har ikke er store nok. At det er for lange ventelister for å få hjelp. Stigma tenkning om den psykiatriske pasient og behandlingsapparat. At psykiatri handler om overmedisinering, tvang- og maktmisbruk. I historisk perspektiv mye rett i det.

Først litt om TIPS sin historie: En forundersøkelse i 1993-94 94 fant ut at mange personer i midt- og sør s r Rogaland gikk i lang tid med ubehandlede psykose- symptomer før r de søkte s eller fikk hjelp. Opptil 2 år r (104 uker i gj.snitt). Det ble i 1997 etablert et lavterskel oppdagelsesteam (OT), ved Stavanger universitetssykehus, Psykiatrisk divisjon. Dette teamet ble etablert i forbindelse med oppstart av TIPS studien (1997-2000).

Hensikten med TIPS studien. Er det mulig til å opprette et system hvor man kan søke s kontakt så s tidlig som mulig når n r det foreligger mistanke om at en alvorlig psykisk lidelse er under utvikling. Kan man med disse tiltakene forandre den hjelpsøkende atferden i befolkningen? Kan man forandre prognosen eller utvikling av tilstanden ved å tilby hjelp tidligere?

For å oppdage noe trenger man et oppdagelsesteam!

Oppdagelsesteamet Et team som betjener midt og sør s r Rogaland. Bemanning 4 psykiatriske sykepleiere (ulik stillingsbrøk). Hverdager fra kl 08 15.00. Lav terskel for utredning. TIPS telefonen 51515959

Hvordan kan man vite hva andre tenker på p eller hva de føler? f Man må m spørre om det! TIPS bruker et strukturert intervju kalt PANSS for å gjøre det.

Helse- og skolevesen fikk en kombinasjon av studiemateriell og bruksorientert materiell til hjelp i undervisning, diagnose- og behandlingsarbeid. Materiellet rettet mot folk flest har hatt preg av folkeopplysning og hovedvekten er lagt på p hvilke symptomer en skal være v på p vakt mot og at det finnes et tilbud om rask behandling. Det utarbeides kontinuerlig nytt materiell og annonser.

Informasjonskampanjer rettet mot befolkningen generelt Helsides annonser i lokalavisene. Brosjyrer til helsestasjoner, videregående ende skoler, sosialkontor osv. Reklame på p lokal tv, busser. Egen internettside + annonser på p ulike sider på p nett.

TIPS Studien Stavanger og Haugesund. Tidlig oppdagelsesprogram innført 1997-2000 - undervisnings og opplysningskampanjer. - Lav terskel tidlig oppdagelses team. Inntak som vanlig Ullevaal og Roskilde (sammenligningssiter)

Strategier ved tidlig oppdagelse. Øke kunnskap / oppmerksomhet. Redusere stigma. Senke terskel for kontakt. Tilby adekvat behandling hjelp til å få behandling.

Myter vs realitet Gjøkeredet

TIDLIGE TEGN PÅ P PSYKOSE isolerer seg sover dårlig d tristhet angst konsentrasjonsvansker forsømmer hygiene, jobb eller skole overtopptatt av temaer som døden, d den, politikk eller religion store humørsvingninger hører stemmer snakker usammenhengende føler seg forfulgt eller styrt av andre

TIDLIGE TEGN PÅ P PSYKOSE isolerer seg sover dårlig d tristhet angst konsentrasjonsvansker forsømmer hygiene, jobb eller skole overtopptatt av temaer som døden, d den, politikk eller religion store humørsvingninger hører stemmer snakker usammenhengende føler seg forfulgt eller styrt av andre

Hvem henviser? ca 20 % er det den det gjelder som tar kontakt. ca 30 % er det familie (mor( mor,, far, ektefelle, samboer). ca 10 % henvises fra Psykiatrisk klinikk. ca 40 % henvises fra skole, sos ktr. fastlege,, PPT, poliklinikker og andre.

OT el. Aktuell Ja / Nei OT PANSS Psykose; Ja el. Nei Terapeut AT Full utredning 24 timer < 1 uke Kontinuerlig behandling 2 år

Resultater / forløp p fra TIPS studien Gjennomsnittlig varighet for ubehandlet psykose i Rogaland før f TIPS startet var ca 104 uker (1993-94). 94). I løpet l av TIPS perioden 1997 2000 er denne tiden redusert til 26 uker i gjennomsnitt.

120 100 80 60 40 median uker mean uker 20 0 pretips TIPS TIPS-II

Resultater / forløp fra TIPS studien forts. De som kommer til behandling fra et tidlig-oppdagelsesprogram har mindre selvmordstanker / planer, enn de som kommer til behandling som vanlig (Oslo/Roskilde). De som oppdages tidlig har mindre positive symptomer enn de som har lang VUP. Mindre bruk av tvang og mindre dramatisk kontakt med psykiatri for de som oppdages tidlig.

Resultater / forløp fra TIPS studien forts. Ved 2 års oppfølgingen i TIPS viser det seg at de som oppdages tidlig har mindre negative symptomer enn de som har lang VUP. For de som er med i TIPS studien og som har alvorlig rusmisbruk klarer halvparten å slutte med rusmisbruk i løpet l av 2 år r med behandling.

Resultater / forløp p TIPS studien forts Halvparten av de som deltar i TIPS deltar i familietips. Flere artikler publisert i ulike tidsskrifter. VUP går g r igjen opp så s lenge en ikke aktivt går g r ut med opplysningskampanjer.

Fremtiden hva bringer den? Fra sekundærforebygging til primærforebygging rforebygging. Kan man forhindre utvikling av alvorlig psykisk lidelse? Vi håper h og tror det.

TUSEN TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN www.tips-info.com