FORVALTNINGSREVISJON AV PSYKISK HELSEARBEID

FORVALTNINGSREVISJON AV PSYKISK HELSEARBEID RANDABERG KOMMUNE NOVEMBER 2010

INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Sammendrag... 3 Rådmannens kommentar... 5 Rapporten... 6 1.1 Innledning... 7 1.1.1 Formål og problemstillinger... 7 1.1.2 Revisjonskriterier og metode... 7 1.2 Psykiatri og rusvern i Randaberg kommune... 8 1.2.1 Status oppfølging av plan... 8 1.2.2 Nasjonale føringer for innhold i tjeneste... 9 1.2.3 Øremerkede midler fra 2000-2008... 9 1.2.4 Omfang brukere... 10 1.2.5 Prioriteringer... 12 1.2.6 Aktørbildet rundt brukeren og samordningen... 14 1.2.7 Hvordan finner brukerne frem?... 16 1.2.8 Hvordan fanges brukerne opp?... 18 1.2.9 Overordnet samarbeid... 22 1.2.10 Individuell plan og ansvarsgrupper... 24 1.2.11 Barn som pårørende... 26 1.2.12 Tilbakemelding fra brukerrepresentanter... 29 1.3 Vurderinger og anbefalinger... 31 1.3.1 Hovedinntrykk... 31 1.3.2 Brukermedvirkning... 32 1.3.3 Informasjon på internett... 33 1.3.4 Henvisning til BUP... 33 1.3.5 Invitasjon til økt samarbeid... 34 1.3.6 IP og Ansvarsgrupper... 34 1.3.7 Oversikt over antall brukere... 35 Vedlegg... 35 Rusvern og psykiatri - 2 - Randaberg kommune

SAMMENDRAG Prosjektet har belyst hvordan kommunen samordner tjenester for å nå målene innen rusvern og psykisk helse overfor barn og unge (0-17) som selv har psykiske vansker, eller som har foreldre med rus- og psykiatriske problemer. Vi har sett på kommunens arbeid mot barn og unge, som selv har psykiske vansker eller lidelser, som selv har dobbeltdiagnoser (rus og psykiatri), eller som har foreldre som har psykiske vansker og/eller har psykiske problemer. Rapporten går gjennom kommunens tilbud, og hvordan kommunen arbeider systemog individrettet innen dette feltet. Vi trekker også inn sammenligninger med andre kommuner for å se nærmere på ressursinnsats, prioritering og kompetansesammensetning. Et prioritert område. Gjennomgangen viser at psykisk helsearbeid i kommunene har vært et prioritert område de siste årene. De statlige øremerkede midlene økte fra 1,3 til 5,6 millioner kroner fra 2000 til 2008, og antall årsverk finansiert av øremerkede midler økte fra 3,9 til 10,7. Statsfinansieringen ble fra 2009 bakt inn i rammetilskuddet. I Randaberg er en betydelig andel av ressursinnsatsen rettet mot barn og unge. Oppfølging av plan. De aller fleste av tiltakene i kommunens plan for psykisk helsearbeid er gjennomførte. Kommunen har også gjennomført de tiltakene i rusmiddelpolitisk handlingsplan som er rettet mot våre målgrupper. Sikre at ingen faller igjennom. En av problemstillingene i prosjektet er hvordan kommunen sikrer at brukerne ikke faller gjennom i hjelpeapparatet. En kommune vil aldri kunne gardere seg hundre prosent mot at noe slikt vil kunne skje. Men kommunen har etablert gode systemer og gode møteplasser for å forsikre seg mot dette. I Randaberg har det i de senere årene vært en stor satsing rettet mot å fange opp barn med særskilte behov på et tidlig tidspunkt. Kommunen har i dag en rekke virkemidler for å fange opp barn og unge som kan tenkes å utvikle et sterkere hjelpebehov Rask og nødvendig hjelp. Dataene tyder på at barna får raskt hjelp, og at kommunen har flere lavterskeltilbud å spille på. Blant annet har kommunen en psykolog og en psykiatrisk sykepleier som er tilknyttet helsestasjonen. I tillegg har man opprettet enheten Tverrfaglig team, som er et forebyggende tiltak rettet mot skoleelever. Maks ventetid hos psykolog/psykiatrisk sykepleier og tverrfaglig team er en uke, og som regel går det raskere. God samordning. I kommunen er det etablert rutiner for overganger mellom kommunale tjenester og tjenester utenfor kommunen. Man har også formalisert samarbei- Psykiatri og rusvern - 3 - Randaberg kommune

det mellom de mest sentrale aktørene, og har faste møter. Gjennomgangen tyder på at samarbeidet fungerer meget bra i praksis. Barn som pårørende. Kommunen har intensivert arbeidet mot denne målgruppen det siste året. Det er etablert et eget inntaksteam hvor brukerne kan henvende seg, og flere enheter har et tilbud til denne målgruppen. Randaberg har også gjort et omfattende markedsføringsarbeid for å nå brukerne. Det er utarbeidet brosjyrer til tjenesteytere og brukere. Til tross for dette var det ingen påmeldte første gang kommunen forsøkte å opprette en mestringsgruppe for målgruppen, høsten 2010. Andre Rogalandskommuner har samme erfaringer. Randaberg forsøker igjen i januar 2011, og per oktober/november har man fått enkelte påmeldinger. Oppsummering. Alt i alt sitter vi igjen med et meget positivt hovedinntrykk av det arbeidet kommunen gjør mot barn som har behov for ekstra oppfølging. Men vi ser samtidig enkelte forbedringspunkter/muligheter. Disse utdypes i vurderingsdelen fra 1.3.2 til 1.3.6. Her nøyer vi oss med anbefalingene. Vi anbefaler kommunen: Å se nærmere på hva som kan gjøres for å skape et mer attraktivt dagtilbud som når flere brukergrupper Å sikre bedre og mer tilgjengelig informasjon på internett. Å styrke sentrale brukerorganisasjoners medvirkning i det psykiske helsearbeidet Å vurdere om flere brukere kunne hatt utbytte av en individuell plan (IP) Å vurdere tiltak for å bedre fastlegenes deltakelse i ansvarsgruppene. Å se nærmere på muligheten for å opprette et samarbeid med Avdeling unge voksne ved SUS. Kommunen kan vurdere Å registrere antall barn og unge som mottar psykiske helsetjenester slik at man får en samlet oversikt over brukerne Psykiatri og rusvern - 4 - Randaberg kommune

RÅDMANNENS KOMMENTAR Følgende kommentarer er mottatt fra rådmannen, datert 23.11.2010: Rådmannen har med interesse mottatt revisjonsrapporten om det arbeidet kommunen gjør for å sikre barn og unges psykiske helse i kommunen. Det registreres med tilfredshet at inntrykket til revisjonen gjenspeiler den betydelige satsing Barn og familie har hatt på dette området de siste årene, og at revisjonen alt i alt sitter igjen med et meget positivt hovedinntrykk. Selv om Randaberg kommunes størrelse og organisasjonsstruktur har et godt utgangspunkt for koordinerte tjenester, er det gledelig å registrere revisjonens funn om at kommunen har lykkes i å samordne det mangfold av tjenester som finnes internt i kommunen og blant eksterne aktører, og at samarbeidet vurderes til å fungerer meget bra i praksis. Målet er alltid å bli bedre og i enhver revisjon er det et potensial for å kunne videreutvikle tjenestetilbudet. De anbefalinger om forbedringspunkter som revisjonen anbefaler er gode innspill i dette arbeidet. Flere av punktene arbeides det allerede med og de øvrige vil det gripes fatt i. Revisjonens anbefaling om å vurdere å registrere antall barn og unge som mottar psykisk helsetjenester er vurdert. Etter vår mening foreligger ingen helhetlig og pålitelig måte å verifisere dette antallet administrativt i Randaberg kommune. Dette er fordi begrepet psykiske vansker, og det kommunale tilbudet, nødvendigvis er sammensatt. En psykisk lidelse antar en diagnose, og dette begrepet kan være misvisende, da en stor del av det kommunale tilbudet opererer uten å forholde seg til diagnoser. I en vurdering av omfanget av psykiske vansker i Randaberg bidrar følgende faktorer til å komplisere bildet; Mange brukere vil ha behov for tverrfaglige tiltak på tvers av instanser En del brukere vil ha uoppdaget problematikk En del brukere ønsker ikke kontakt med hjelpeapparatet En del psykiske vansker defineres ut i fra sitt primærårsak, som ikke nødvendigvis defineres som psykiske, men snarere f. eks omsorgsmessige, hjerneorganiske eller atferdsmessige. En del psykisk vansker defineres ut i fra sin primærarena, som f. eks ved dysleksi eller generelle lærevansker, som sees på som et pedagogisk problem. En del psykiske vansker behandles i spesialisthelsetjenesten. En del psykiske vansker er under pågående behandling, f. eks medikamentelt. En del psykiske vansker defineres arbitrært (tilfeldig) som normale emosjonelle reaksjoner snarere enn psykiske vansker. Totalt sett indikerer dette at mulig gevinst ved forsøk på å kartlegge omfanget av psykiske lidelser i Randaberg bør sees opp mot mulig risiko. En kan nemlig risikere at en slik telling virker misvisende på grunn av de faktorer som er beskrevet over. Særlig gjelder dette når tallene sammenlignes i større sammenhenger som mellom kommuner og på landsbasis. Internt i kommune har vi imidlertid en registrering som brukes i kommunens planlegging og prioriteringer. Om vi skulle finne metoder som eliminerer disse feilkildene vil vi selvsagt ta dette i bruk. Psykiatri og rusvern - 5 - Randaberg kommune

RAPPORTEN Psykiatri og rusvern - 6 - Randaberg kommune

1.1 INNLEDNING 1.1.1 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Prosjektet skal belyse i hvilken grad kommunen samordner tjenester for å nå målene innen rusvern og psykisk helse overfor barn og unge som selv har psykiske lidelser, eller som har foreldre med rus- og psykiatriske problemer. Med bakgrunn i formålet skal prosjektet besvare følgende problemstillinger Hvordan er tjenestene organisert og styrt? Hvilket samsvar er det mellom målsettinger og praksis (resultater) og hvordan rapporteres dette? Hvordan er brukeropplevelsen av tjenestene? Hvordan sikres samordningen og overgangene mellom kommunale tjenester, og tjenester utenfor kommunen? Hvordan sikres det at noen pasientgrupper eller personer med kombinerte diagnoser ikke faller gjennom i hjelpeapparatet? Hvordan følger kommunen opp situasjonen til barn av voksne med rusproblematikk eller psykiske lidelser, slik at man sikrer en helhetlig tilnærming til familiens hjelpebehov? Hvordan arbeider kommunen for å fange opp barn og unge som kan tenkes å utvikle alvorligere diagnoser og sterkere hjelpebehov? Prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i Randaberg 11.06.10. Kontrollutvalget tok opp spørsmålet om hvor lang tid det går fra et problem blir fanget opp til tiltak blir satt i verk. 1.1.2 REVISJONSKRITERIER OG METODE Det er særlig nasjonale føringer for psykisk helsearbeid i kommunen, og Randaberg kommunes plan for psykisk helsearbeid 2007-2010 som er aktuelle kilder for revisjonskriterier. Vi bruker også deler av rusmiddelpolitisk handlingsplan som revisjonskriterium. Kriteriene utdypes nærmere i faktabeskrivelsen. Prosjektet avgrenses til å gjelde det arbeidet kommunen gjør for barn og unge i alderen 0-17. Dette kan være barn og unge som selv har psykiske vansker eller lidelser, som har rusproblemer (og psykiske vansker), eller barn som har foreldre med rusproblemer og/eller psykiske lidelser. Et fellestrekk med disse barna er at de er i risikosonen, og som regel har behov for ekstra oppfølging. Ellers kan det være svært store forskjeller i hjelpebehov. En nærmere omtale av kriterier, metode, avgrensninger og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Psykiatri og rusvern - 7 - Randaberg kommune

1.2 PSYKIATRI OG RUSVERN I RANDABERG KOMMUNE 1.2.1 STATUS OPPFØLGING AV PLAN 1.2.1.1 PLAN FOR PSYKISK HELSE (2007-2010) Vi får opplyst at kommunen arbeider med en større evaluering av plan for psykisk helse. Denne skal legges frem for de folkevalgte i desember 2010. Vi fatter oss derfor i korthet. De fleste av planens 28 tiltak er gjennomførte. Følgende tiltak er ikke gjennomført/delvis gjennomført Tiltak 2: Utvidelse av driften ved Motorsenteret. 80 % i dag. Status: Ikke gjennomført. Grunn: Dekker behov, oppleves som godt nok. Tiltak 3: Tilrettelegging for nye fritidsarenaer for barn og unge. Status: Ikke gjennomført. Grunn: Ingen tiltak fordi de estimerte kostnadene (20 000) aldri kom inn i budsjettet. Tiltak 8: Ta i bruk nytt skoleprogram for ungdomstinnet, Alle har en psykisk helse. Årlige gruppesamtaler for 9. trinn. Status: Delvis gjennomført. Gruppesamtaler gjennomført på alle skoler. Harestad skole har ikke tatt skoleprogrammet i bruk. Tiltak 18: Videreutvikle kontaktsenteret i sentrum samt opprette et nytt aktivitetstilbud, flerbrukshus i sentrum. Status: Ikke gjennomført. Kommentar: Etablering av flerbrukshus ikke iverksatt. Kontaktsenter fortsatt etablert på Vistestølen. Dette oppleves å være et uegnet lokale. 1.2.1.2 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Vi har sett nærmere på de tiltakene i rusmiddelpolitisk handlingsplan der tjenesteområde Barn og familie har et ansvar, og/eller som er rettet mot målgruppene i dette prosjektet 1. Alle disse tiltakene er gjennomført, med unntak av tiltak 19, som er delvis gjennomført: Tiltak 19: Opptrappingsplanen for psykisk helse blir utvidet til også å gjelde aktiviseringstiltak for rusmiddelmisbrukere i alle aldre. Status: Delvis gjennomført. Kommunen har etablert Jobbsentralen, som er organisert under NAV. Dette er tilbud for langtkomne voksne rusmisbruker. Vi 1 Dette gjelder tiltak 2, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 17, 21 og 22. Psykiatri og rusvern - 8 - Randaberg kommune

får opplyst at kommunen nylig har fått midler av Fylkesmannen, og skal i gang med å inkludere yngre brukere (18-25) i dette tilbudet. Planen skal evalueres årlig, men vi får opplyst at dette ikke er gjort skriftlig. I tjenesteområdet Barn og familie er planen evaluert muntlig internt. 1.2.2 NASJONALE FØRINGER FOR INNHOLD I TJENESTE Kommunehelsetjenesteloven: Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen ( 1-1). Lovens 1-2 slår fast at kommunen ved sin helsetjeneste skal fremme folkehelse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Det finnes få konkrete krav til innholdet i det kommunale psykiske helsearbeidet, men den nasjonale opptrappingsplanen og de statlige veilederne gir enkelte føringer. Forebygging er et sentralt tema i de nasjonale styringsdokumentene. I den nasjonale opptrappingsplanen er at av tiltakene at en skal styrke tilbudet i kommunene med vekt på forebygging og tidlig hjelp. I den nasjonale veilederen for psykisk helsearbeid for barn og unge står det at kommunen bør ha en særlig oppmerksomhet mot barn og unge som lever med risiko eller er i ferd med å utvikle psykiske vansker eller lidelser. Behov bør avdekkes og hjelp bør tilbys så tidlig som mulig for at problemene ikke utvikler seg. Kommunene må arbeide systematisk og tiltaksrettet med tidlig intervensjon, og tilbud om behandling og oppfølging til barn og unge med psykiske lidelser. Fra 2003 til 2008 var det en nasjonal målsetting at minimum 20 prosent av de øremerkede midlene ble rettet mot barn og unge. Ansvar: Både kommunen og andrelinjetjenesten driver utredning og behandlingstiltak. Barn og unge: BUP-ene 2 har ansvar for utredning og behandling av barn i alderen 0-17 år som har psykiske vansker av slik art eller grad at det er behov for spesialiserte tjenester. Dette kan for eksempel være ADHD/ADD, depresjon, angst, traumer, gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, spiseforstyrrelser og psykose. 1.2.3 ØREMERKEDE MIDLER FRA 2000-2008 Frem til 2008 mottok kommunene øremerkede statlige midler i forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse. I 2009 gikk disse over i kommunenes rammetil- 2 Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Psykiatri og rusvern - 9 - Randaberg kommune

skudd. I tabellen under viser vi hvor mye et utvalg kommuner fikk i øremerkede midler i 2008 sammenlignet med 2000 3. Vi ser at det har vært en kraftig vekst de siste årene, men at veksten har vært noe svakere i Randaberg sammenlignet med de andre kommunene. Vi får opplyst fra Sintef at tildelingen har skjedd etter kriterier som antall innbyggere, alderssammensetning og sosiale forhold. Tabell 1 Øremerkede midler frå 2000-2008 (Fylkesmannsrapporter 2000 og 2008) (1000 kr) Randaberg Sola Sandnes Eigersund 2000 1 311 2476 6828 1900 2008 5 572 13268 39233 9704 Økning 4 261 10792 32405 7804 Total økning i % 325 % 436 % 475 % 411 % Gjsnittlig årlig vekst i % 41 % 54 % 59 % 51 % Tilsvarende ser vi en sterk vekst i antall årsverk fra 2000 til 2008, men også her skiller Randaberg seg ut med en lavere vekst enn de andre kommunene. Tabell 2 Økning i antall årsverk finansiert av øremerkede midler (Fylkesmannsrapporter 2000 og 2008) Randaberg Sola Sandnes Eigersund 2000 3,9 6,5 18,7 5 2008 10,7 22,8 74 19,8 Total økning 6,8 16,3 55,3 14,8 Total økning i % 174 % 251 % 296 % 296 % Gjsnittlig årlig vekst i % 22 % 31 % 37 % 37 % Ikke alle årsverk til psykisk helsearbeid er finansiert av øremerkede midler. Noe er også finansiert av kommunen selv. Vi har beregnet omfanget av egenfinansierte årsverk for 2008 (det siste året kommunen mottok øremerkede midler). I Randaberg var 71 % av årsverkene finansiert av øremerkede midler i 2008 4. Tilsvarende i Sola, Sandnes, Eigersund, og Sokndal var hhv. 60, 41, 52 og 100 %. 1.2.4 OMFANG BRUKERE Nedenfor presenterer vi nøkkeltall for antall brukere med psykiske vansker fra en del sentrale instanser i kommunen 5. 3 Vi sammenligner Randaberg, Eigersund med Sandnes og Sola. Grunnen til dette er at vi nylig har gjennomført forvaltningsrevisjoner innenfor psykisk helsearbeid i disse kommunene. 4 Vi har fått opplyst at sum årsverk for voksne ble rapportert inn feil i 2008, 18,5 i stedet for 12. I prosentutregningen over har vi brukt 12, som skal være korrekt. 5 Vi klarte ikke å fremskaffe en tallmessig oversikt fra PP-tjenesten. Psykiatri og rusvern - 10 - Randaberg kommune

Tabell 3 - Antall brukere med psykiske vansker som mottar tjenester frå kommunen 6 Enhet Tjeneste Antall brukere Helsestasjon Samtaler m/helsesøster pga. egen/barns psyk vansker (0-6 år) 27 Helsestasjon Barn og unge med ekstra oppfølging pga. psyk vansker (6-20) 180 PPT Elever med psykososiale vansker (0-15 år) 106 Barnevern Barn med en psykiatrisk diagnose 15 Tverrfaglig team Barn i gsk med psykosos, emosjonelle og relasjonelle vansker 21 Tall fra SSB viser at det var 2 800 innbyggere i Randaberg som var mellom 0 og 17 år i 2009. En summering av tallene viser at det er totalt 349 brukere av de ulike tjenestene. Hvis dette hadde vært unike brukere, hadde det utgjort ca. 12,5 % av kommunens barn og unge. Dette er på nivå med hva vi fant i Sandnes kommune. Det bør imidlertid presiseres at noen brukere kan motta flere tjenester, og gå igjen i tallene i flere enheter. Tallene i tabellen over gir et visst bilde av hvor mange unge brukere som mottar psykiske helsetjenester i Randaberg. Men det er ikke helt dekkende, ettersom tallene er noe usikre. Fra kommunen får vi opplyst at de ikke har noen samlet oversikt over barn og unge med psykiske vansker som mottar tjenester fra kommunen. Dette har vi også erfart i andre kommuner. Det pekes på at det er vanskelig å telle bruker av psykiske helsetjenester. Følgende tilbakemelding fra en av enhetene kan fungere som en forklaring på hvorfor det er slik: Dere etterspør tall på barn med psykiske vansker/problemer, noe som er meget vanskelig å tallfeste fordi det er veldig lite konkret. Først må en avklare hva som er et psykisk problem eller psykisk vanske. Deretter må en ha en rutine og et verktøy for å registrere og telle dette. Vi har ikke noe verktøy eller system for å telle dette. Det er flere årsaker til at kommunene har vansker med å fremskaffe slike tall: 1) Det er veldig mange involverte parter, 2) de ulike partene bruker ulike fagsystemer, 3) det har ikke vært noen praksis for å fremskaffe en samlet tallmessig oversikt over denne brukergruppen. 4) Og sist, men ikke minst: Begrepet psykiske vansker er sammensatt. Noen vansker kan være av så omfattende karakter at de kvalifiserer til en diagnose, og betegnes som en psykisk lidelse. Psykiske vansker refererer til symptombelastning som for eksempel grad av angst, depresjon, søvnvansker osv. Vanskene vil i ulik grad påvirke daglig funksjon med hensyn til mestring, trivsel og relasjon til andre mennesker. Symptombelastningen behøver ikke å være så stor at det kan stilles diagnose. Med 6 Tallene fra helsestasjon og PPT er antall i løpet av året i 2009, mens tallene fra tverrfaglig team og barnevern er øyeblikkstall fra juli/august 2010. Psykiatri og rusvern - 11 - Randaberg kommune

psykiske lidelser menes psykiske vansker av en slik karakter eller grad at det kvalifiserer til en diagnose. I kommunens tilbud til barn og unge dekkes hele spekteret fra moderate psykiske plager til omfattende psykiske lidelser. Dette innebærer at en stor del av det kommunale tilbudet gis uten at man trenger å måtte forholde seg til diagnoser. Tallene i tabellen over sier derfor ikke noe om vanskenes alvorlighetsgrad. Tallet fra barnevernet inneholder bare barn med diagnoser. Vi får opplyst at tallet hadde mer enn fordoblet seg dersom man hadde tatt med barn med mer moderate psykiske vansker. Tallene fra helsestasjonen inneholder begge deler, både de som har psykiske lidelser og de som har mer moderate vansker. 1.2.5 PRIORITERINGER I de to tabellene under ser vi nærmere på hvor mange årsverk som totalt arbeider med psykiske helsetjenester i kommunen, og prioriteringen mellom ulike tiltak. Vi sammenligner tallene i Randaberg med et utvalg andre kommuner. Tabell 4 - Årsverkinnsats i tjenester for voksne, barn og unge psykisk helse 7 (Fylkesmannsrapporter 2009) Tiltak for voksne Randaberg Eigersund Sola Sandnes Personell tilknyttet boliger for voksne med psyk lidelser 2,5 29,9 11,5 114,5 Hjemmetjenester (for hjboende personer over 18) 5 6 9,4 29,8 Beh, oppfølging og rehab, miljøarb, koord/faglig ledelse 3 3,6 7 21,5 Aktivitetssenter og/eller dagsenter 1,5 1,5 2 5,4 Andre aktiviteter, kultur og fritidstilbud 0 0,5 1 1,2 Kommunalt tilrettelagte arbeidstiltak 0 1 1 3,3 Sum årsverk voksne 12 42,5 31,9 175,7 Tiltak for barn og unge Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 3 2,5 0,8 13,1 Beh, oppfølging, rehabilitering, miljøarbeid 1 4 4,6 5,5 Aktiviteter, kultur og fritidstiltak 0,5 2,7 1,2 1,3 Sum årsverk barn og unge 4,5 9,2 6,6 19,9 Sum årsverk totalt 16,5 51,7 38,5 195,6 7 Også disse tallene må tolkes med varsomhet, ettersom det er avdekket en ufullstendig og varierende rapporteringspraksis i en del kommuner. Vi er imidlertid ikke informert om at dette er tilfelle for disse kommunene, med unntak av Sandnes, som antyder at de kan ha underrapportert årsverksinnsatsen mot barn og unge. Psykiatri og rusvern - 12 - Randaberg kommune

Tabell 5 - Årsverkinnsats tjenester for voksne, barn og unge psykisk helse i % (Fylkesmannsrapport 2009) Tiltak for voksne Randaberg Eigersund Sola Sandnes Personell tilknyttet boliger for voksne med psyk lidelser 15 % 58 % 30 % 59 % Hjemmetjenester (for hjboende personer over 18 30 % 12 % 24 % 15 % Beh, oppfølging og rehab, miljøarb, koord/faglig ledelse 18 % 7 % 18 % 11 % Aktivitetssenter og/eller dagsenter 9 % 3 % 5 % 3 % Andre aktiviteter, kultur og fritidstilbud 0 % 1 % 3 % 1 % Kommunalt tilrettelagte arbeidstiltak 0 % 2 % 3 % 2 % Sum årsverk voksne 73 % 82 % 83 % 90 % Tiltak for barn og unge Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 18 % 5 % 2 % 7 % Behandling, oppfølging, rehabilitering, miljøarbeid 6 % 8 % 12 % 3 % Aktiviteteter, kultur og fritidstiltak 3 % 5 % 3 % 1 % Sum årsverk barn og unge 27 % 18 % 17 % 10 % Tallene i tabellen indikerer at Randaberg bruker langt mer på helsestasjon og skolehelsetjeneste enn de andre kommunene. Vi ser at Randaberg kommune har brukt langt mindre til personell tilknyttet boliger for voksne med psykiske lidelser enn de andre kommunene. Dette bildet har endret seg kraftig i 2010. I september i år åpnet Vestre Goa bofellesskap, som er et botilbud med døgnkontinuerlig bemanning. Bofellesskapet har 8 plasser, og vi får opplyst at ca. 13 årsverk går med her 8. Med denne økningen vil 53 % av årsverkene gå med til boligoppfølging. Dette øker også ressursandelen til voksne, og reduserer ressursandelen til barn og unge (15 %). Tverrfaglig team er et eget ansvarsområde (enhet) under tjenesteområde Barn og familie, og ble etablert høsten 2009. Vi får opplyst at de tre årsverkene i Tverrfaglig team ikke er en del av de oppgitte årsverkene i tabellene over 9. Tverrfaglig team er et forebyggende tiltak i grunnskolen, og retter seg mot elever med ulike utfordringer, som elever med psykiske problemer og/eller rusproblemer. Eksempler på hvilke type saker enheten arbeider med: Utagerende adferd, rus, vold, kriminalitet, skolevegring, mobbing, manglende mestring og tilpasset opplæring. Hvis en inkluderer årsverkene i Tverrfaglig team i årsverksinnsatsen i tabellen over, blir ressursandelen 25 % til tross for den nevnte økningen i ressursandelen til voksne. I tillegg kommer kommunens ressursbruk i forbindelse med intern koordinering og samhandling. Som vi skal se senere i rapporten, har tjenesteområde Barn og familie gjort et omfattende arbeid for å sikre god samhandling og gode overganger mellom nivåene. 8 Opplyst den 17.08.10. 9 Disse årsverkene er dels finansiert av kommunen, dels av eksterne midler. Psykiatri og rusvern - 13 - Randaberg kommune

Kompetanse. Alle personene som yter psykiske helsetjenester til barn og unge har høyskoleutdanning eller mer. Helsestasjonen for ungdom har både en psykiatrisk sykepleier (halvt årsverk) og en psykolog (ett årsverk) som bistår med samtaler/konsultasjon.. Eigersund kommune, som er betydelig større enn Randaberg, har ingen psykolog som arbeider for samme målgruppe. Sandnes har 2,8 psykologårsverk rettet mot barn og unge, og en seks ganger så høy befolkning i alderen 0-17. I tillegg er det to psykologer i PP-tjenesten i Randaberg. Disse gir også en del veiledning til barn og foreldre i forbindelse med psykososiale vansker, men dette er ikke deres hovedaktivitet. 1.2.6 AKTØRBILDET RUNDT BRUKEREN OG SAMORDNINGEN 1.2.6.1 STATLIGE FØRINGER Kommunen skal sikre at alle brukere med langvarige og sammensatte tjenester får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud, uavhengig av om de ønsker en individuell plan eller ikke 10. Det er ønskelig at disse brukerne får tilbud om én ansvarlig tjenesteyter/koordinator å forholde seg til som skal ha et særlig ansvar for å sikre samarbeid og ivaretakelse av brukerens interesser. Et koordinert psykisk helsearbeid for barn, unge og voksne, samt deres familier, innebærer en helhetlig tenkning og et bredt spekter av tiltak i kommunen, på tvers av de tradisjonelle sektorgrensene. 1.2.6.2 AKTØRBILDET Der er en rekke aktører som kan være involvert i arbeidet, særlig rettet mot barn og unge. Dette vises i figuren, og er en illustrasjon på hvor viktig det er med samordning og koordinering. 10 Rapport IS 1315: Brukermedvirkning psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplan for psykisk helse, Sosial- og helsedirektoratet, 04/2006. Rapport IS 1405: Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Psykiatri og rusvern - 14 - Randaberg kommune

Figur 1 - Aktørbildet rundt barn og unge med psykiske vansker Randaberg kommune 11 Familie vernkon tor Bufetat Bruker org Psyki helse Helses tasjon Skoleh elsetje neste HFU Autisme team Barneh age Rehab koord Skoler SLT Bruker Tverr faglig team PUT SFO BUP Barne vern Legev akt PPT Leger Fysio og ergo Fritid NAV Avlast ningstj Ikke alle brukere vil ha kontakt med alle instanser, men aktørbildet kan fremstå som uoversiktlig. Særlig fordi arbeidet involverer flere kommunale enheter, noen statlige, og private og frivillige aktører i tillegg. Derfor er det av interesse hvordan kommunen har organisert tilbudet sitt. 1.2.6.3 KORT OM ORGANISERING Psykisk helsearbeid kan organiseres på ulike måter. I Eigersund og Sokndal har man organisert barn, unge og voksne innenfor en enhet. Sola, Sandnes og Randaberg har valgt en delt løsning. Dette innebærer at det er en psykisk helsetjeneste som er rettet mot de voksne (Avdeling psykisk helse i Randaberg), mens psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge ivaretas av flere aktører. Denne modellen innebærer at de enkelte enhetene har et selvstendig ansvar for å drive et psykisk helsearbeid. Hovedansvaret 11 Forklaringer på forkortelsene: BUP = Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (speshelsetjenesten). PUT= Psykiatrisk ungdomsteam, organisert under Seksjon for rus og psykiatri under Avdeling for unge voksne, under Psykiatrisk divisjon, ved SUS. SLT = Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. HFU = Helsestasjon for ungdom. Psykiatri og rusvern - 15 - Randaberg kommune

for psykisk helse barn og unge ligger under tjenesteområde barn og familie (BOF). Dette er illustrert i figuren under. Figur 2 Organisasjonskart tjenesteområde Barn og familie 12 Tjenestesjef Randaberg interkom.ppt Stab (rådgivere, koordinator psykisk helse etc.) Tverrfaglig team Helsestasjon Barnevern Avlastningssenteret Barnehager Fire andre tjenesteområder har en rolle i arbeidet med å sikre oppfølging av barn og unge med psykiske vansker, eller barn og unge i risikosonen. En meget sentral aktør i det psykiske helsearbeidet, som ikke er med her, er skolene, som er organisert under et eget tjenesteområde. Tjenesteområde Helse og sosial har også en rolle i psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge. Dette gjelder i første rekke avdeling for psykisk helse. Det er Barn og familie som har det primære ansvaret for unge med rusproblemer. I første rekke gjelder dette barnevern, helsestasjon for ungdom og tverrfaglig team. NAV har også et ansvar for rusvern i kommunen, men dette er for innbyggere i alderen 18 og oppover 13. NAV har likevel en rolle mht. å sikre gode overganger mellom barnevern og NAV, og mot å oppdage og ev henvise barn som pårørende. 1.2.7 HVORDAN FINNER BRUKERNE FREM? Hvordan finner så brukerne frem til rett tjeneste? Gjennomgangen vår tyder på at kommunen har jobbet mye og systematisk med informasjonsdeling og koordinering internt. Barn og familie har ansvar for barn og unge mellom 0-17, og dette synes å være 12 I figuren har vi har forenklet det opprinnelige organisasjonskartet. For en mer detaljert versjon, se organisasjonskart. 13 Tjenesten innbefatter hjelp til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. Tjenesten skal også omfatte råd, veiledning og hjelp til familien. Rusmiddelmisbrukere har også krav på de ordinære tjenestene etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Psykiatri og rusvern - 16 - Randaberg kommune

tydelig kommunisert i organisasjonen. Intervjuene våre tyder videre på at de ansatte internt i enheten, og relevante samarbeidspartnere i andre tjenesteområder, er godt kjent med hverandres roller og ansvar. Kommunen har også drevet en del utadrettet informasjonsarbeid. For eksempel har man utarbeidet og distribuert brosjyrer om Barn og families varierte tilbud til ulike brukergrupper. Man har også, som vi skal se, utarbeidet brosjyrer om barn som pårørende, og drevet et omfattende informasjonsarbeid i tilknytning til dette. Den eneste innvendingen vi har er angående informasjonen som finnes på internett. Innvendingene oppsummeres i punktene under: Informasjon om Barn og families tjenester på nett gir inntrykk av at enhetens tjenestetilbud er mindre variert enn det faktisk er. Noe av informasjonen finnes når man klikker seg inn på Vår organisasjon, men ikke like tilgjengelig som i brosjyren. Det er positivt at det er informasjon om psykisk helse barn og unge, men denne informasjonen finner man først når man går inn på Vår organisasjon. Informasjonen hadde nok vært lettere tilgjengelig for brukerne om den hadde vært plassert under avdelingens tjenester. Når det gjelder informasjonens innhold mener vi det hadde vært bedre om den inneholdt informasjon om kommunens varierte tilbud til barn og unge med psykiske vansker. I dag (november 2010) inneholder den i all hovedsak generell informasjon om psykiske plager og tidlig hjelp. På lenken som inneholder informasjon om psykisk helse barn og unge finnes det blant annet en oversikt over nyttige telefoner. Ingen av disse er til personer i kommunens eget hjelpeapparat. Vi tror det kan være en god ide å presentere telefonnummer til de mest relevante aktørene i kommunen på denne siden. Se for eksempel hvordan man har gjort det i Dalane. (http://www.huba.no/sokndal.html). Kommentar: Det kan nok virke litt pirkete dette, siden mye av informasjonen vi etterspør allerede finnes på nettsiden, og ettersom de fleste yngre brukerne likevel fanges opp av kommunens tjenesteapparat. Vi tror likevel at det kan være en god ide å rydde litt i nettinformasjonen for å sikre bedre, mer brukervennlig, og lettere tilgjengelig informasjon til brukerne 14. 14 Det er flere grunner til dette: Mange aktører har en rolle i forbindelse med tjenestetilbudet til barn og unge med psykiske vansker, noe som kan gjøre det vanskelig for brukerne å finne frem. Nettet er en svært viktig informasjonskanal for flere, spesielt unge mennesker. Terskelen for å ta kontakt kan være høy, noe som gjør at det er spesielt viktig at man raskt sluses til den viktige informasjonen og de riktige kontaktpersonene. Psykiatri og rusvern - 17 - Randaberg kommune

1.2.8 HVORDAN FANGES BRUKERNE OPP? Hvordan finner brukerne frem og hvordan fanges de opp av det kommunale hjelpeapparatet? Dette er to sentrale spørsmål i arbeidet med psykisk helse rettet mot barn og unge. Størstedelen av brukerne og deres foresatte tar ikke kontakt selv. De blir fanget opp av aktører i kommunen 15. Kommunen har også et ansvar for å fange opp behov og avdekke sykdom på et tidlig tidspunkt. Nedenfor går vi nærmere inn på hvordan et utvalg sentrale aktører i kommunen fanger opp, følger opp, og viderehenviser brukerne 16. 1.2.8.1 HELSESTASJON Rolle. Helsestasjonen har en nøkkelrolle som både oppdager, henviser og veileder/behandler. Rutiner og saksgang. Helsestasjon/skolehelsetjeneste når en rekke brukere med sine mange ordinære konsultasjoner. Helsestasjonen arbeider blant annet for å oppdage og forhindre rusmiddelmisbruk blant gravide, og følge opp disse, og har egen prosedyre for dette. Dersom en avdekker psykiske vansker eller rusproblemer kan helsesøster avholde støttesamtaler opp til et visst nivå. Ved behov for mer omfattende samtaler/veiledning/oppfølging /kartlegging overtar psykiatrisk sykepleier og/eller psykolog ved helsestasjon for ungdom. Helsestasjonen har også en rekke gruppetilbud for utsatte grupper. Viderehenvisning. Ved mer omfattende problemer kobles barnevern (mistanke om omsorgssvikt) eller BUP inn. Henvisningen til BUP må formelt gå gjennom fastlegen eller barnevernsleder, dersom det er en barnevernssak. 1.2.8.2 BARNEHAGE Rolle. Primært oppdager og henviserrolle, men også ansvar for å tilrettelegge det pedagogiske opplegget. Rutiner og saksgang. Dersom en ansatt tror at et barn har det vanskelig hjemme/psykiske vansker tar den enkelte medarbeider det videre til barnehagestyrer. Deretter diskuteres saken, og drøftes med barnets foreldre. Viderehenvisning: Dersom det er mistanke om omsorgssvikt, kontaktes barnevernet, og dersom man er bekymret for barnets utvikling kontaktes PPT. Flere barnehager har også henvist til psykologen ved helsestasjonen, som veileder barnas foreldre. Tidlig innsats barnehage. Denne høsten (2010) er kommunen også i gang med et prosjekt om tidlig innsats. Dette er et samarbeid med Stavanger kommune, og man skal prøve ut den såkalte Kvello-modellen 17. Denne modellen 15 Kilde: Våre tidligere fem psykisk helse prosjekter, samt intervjuene i dette prosjektet. 16 Dette gjelder først og fremst barn og unge med psykiske vansker eller psykiske vansker og rusproblemer 17 Øyvind Kvello, NTNU. Psykiatri og rusvern - 18 - Randaberg kommune

går i korte trekk ut på at hjelpetjenestenes kompetanse trekkes inn i barnehagene. I Randaberg involverer det foruten barnehagens ansatte, barnevern, PPT, helsestasjon og fysioterapi-/ergoterapitjenesten. Hensikten med dette er å gi barn som har spesielle behov hjelp tidligst mulig. 1.2.8.3 SKOLE Rolle: Primært oppdager- og henviserrolle, men også ansvar for å tilrettelegge undervisning for elever med særskilte behov. Rutiner og saksgang: Kontaktlærer har det primære ansvar for å oppdage vansker hos barna. Man forsøker å løse eventuelle problemer på et lavest mulig nivå. Kontaktlærere og sosiallærere er sentrale her, det er også rektor og inspektør. Dersom en sak ikke kan løses her, blir saken drøftet i skolenes ressursteam, som er skolenes interne organ 18. Alt dette skjer i nært samarbeid med elev og foresatte. Skolene i Randaberg har også tverrfaglige møter med et knippe nøkkelaktører. Her trekkes også eksterne samarbeidspartnere inn 19. Hensikten med tverrfaglige møter er å sikre at utsatte barn med behov for samordnede tjenester blir fanget opp med tanke på nødvendig hjelp til rett tid. Forebyggende arbeid er sentralt her. Viderehenvisning: Primært de samme som barnehagene henviser til, men i tillegg henvises saker til Tverrfaglig team. 1.2.8.4 TVERRFAGLIG TEAM Rolle: Behandlerrolle. Enheten er et forebyggende tiltak i grunnskolen, og jobber både individ- og systemrettet. Målgruppen er elever med ulike typer utfordringer, for eksempel psykiske problemer og rusproblemer. Rutiner og saksgang. Tverrfaglig team er et frivillig tiltak og griper inn ved akutte behov, og jobber langsiktig mot barnet og barnets omgivelser. I det individrettede arbeidet må man ha samtykke fra foresatte, og det utarbeides forpliktende avtaler med lærer og elev. Enheten jobber mot de relasjonene barnet til daglig står i, dvs. hjem, skole og fritidsmiljø. Tverrfaglig team er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Tverrfaglig team kan være et spesialundervisningstiltak (anbefalt av PPT), men trenger ikke å være det. Tverrfaglig team fungerer også som et hjelpetiltak i barnevernet. Målgruppe: Per i dag er enhetens målgruppe elever i grunnskolealder, men det diskuteres om en skal utvide tilbudet til å gjelde barn fra 0-18. 18 Består av representanter fra skolens administrasjon, sosiallærer og spesialpedagogisk ansvarlig. Møtes som regel annenhver uke. 19 Møter seks ganger i året ved hver skole. Tverrfaglig møte består av representanter fra skolens administrasjon, sosiallærer, spesialpedagogisk ansvarlig, barneverntjenesten, skolehelsetjenesten og PP-tjenesten.. Andre instanser som ergoterapeut, fysioterapeut, SLT-koordinator, politi, rehabiliteringskoordinator, psykiatritjenesten og tverrfaglig team blir innkalt ved behov til disse møtene. Psykiatri og rusvern - 19 - Randaberg kommune

Kommentar: Få av de andre kommunene Rogaland Revisjon har vurdert har noe som tilsvarer Randaberg kommunes Tverrfaglig team. Sandnes har Altona ressurssenter. Dette har likhetstrekk med Tverrfaglig team, men det er likevel en del forskjeller. Tverrfaglig team får gode skussmål fra samarbeidspartnerne. De tar komplekse saker, og jobber på flere arenaer. Og,..de avlaster skolen og lærerne, og har en helt annen mulighet til å engasjere seg i sakene. 1.2.8.5 PPT Rolle: Utredning og veiledning, på individ og systemnivå. 20 Rutiner og saksgang: De fleste henvisninger kommer fra skole eller barnehage. Viderehenvisning: PPT viderehenviser til BUP, til helsestasjon (psykolog) og noen ganger til Østerlide og Statped. Hovedregelen er at begge foreldrene samtykker til henvisning. Der dette ikke er mulig/forsvarlig skal det forklares i henvisningen. PPT opplever det som et problem at de ikke kan henvise til BUP direkte (det må gå gjennom fastlegen). Dette mener de har ført til en uryddig saksgang, og i flere tilfeller til unødig brudd på henvisningen til BUP. o Forsinkelser i sakene. I praksis er det som regel PPT som gjør hoveddelen av utredningen i forbindelse med en viderehenvisning. Når de har gjort sin del, blir den videresendt til fastlegen. Fra PP-tjenesten hevdes det at henvisningene ikke alltid leses grundig nok av fastlegene, og at de av og til blir oppfattet kun å være orienteringer. Dette har medført opp til et halvt års forsinkelse 21. o Legene dropper viderehenvisning. I noen tilfeller har PPT opplevd at legene har droppet viderehenvisning til BUP basert på en konsultasjon med foreldre og barn. Mot dette står PPTs relativt tidkrevende utredning, som ikke blir tatt til følge. o Henvisningsrett. Alle henvisningene må gå gjennom fastlege eller barnevern (dersom det er en barnevernssak), som står oppført som hovedhenvisere. PPT gjør så godt som hele utredningsjobben, men kan ikke stå som oppført som hovedhenviser. Dette til tross for at to psykologer er ansatt i enheten. I NOU 2009:18 Rett til læring foreslås det imidlertid at PPT skal få henvisningsrett 22. 20 Vi går veldig kort inn på denne enheten her. Dette henger dels sammen med at vi tidligere har hatt rapporter om enheten i kommune, dels henger det sammen med at vi ønsker å få frem et poeng om utfordringer i samhandlingen mellom PP-tjenesten og fastlegene. 21 I intervjuene anslår de to psykologene at de opplever dette ca. to ganger hver hvert år. 22 17.3.2 Henvisningsrett til spesialisthelsetjenester: PP-tjenesten samarbeider i dag i utstrakt grad med spesialisthelsetjenesten, særlig barnehabiliteringen og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (se kapittel 8). En henvisningsrett for PP-tjenesten til disse viktige samarbeidspartnerne på statlig nivå, vil bedre mulighetene til å sikre god sammenheng mellom tjenester som ytes på kommunalt og statlig nivå. Som henvisende instans vil PP-tjenesten være sikret direkte tilbakemeldinger på de oppdrag spesialisttjenesten har utført og dermed kunne gi rask og adekvat oppfølging til den enkelte på lokalt nivå. Utvalget foreslår at PP-tjenesten får selvstendig henvisningsrett til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og barnehabiliteringstjenesten (HABU). Psykiatri og rusvern - 20 - Randaberg kommune

BUP hevder at de får grundige utredninger fra Randaberg interkommunale PPT, og at fastlegene følger godt opp. 1.2.8.6 LAV TERSKEL FOR Å TA KONTAKT Det som ikke er nevnt i gjennomgangen over, er at aktørene i mange tilfeller tar kontakt med hverandre på telefon, eller stikker innom kontoret. Terskelen for å ta kontakt synes å være lav. Dette synes dels å skyldes at det er kort geografisk avstand mellom enhetene, og del at man har god kjennskap til hverandre gjennom et utstrakt samarbeid. 1.2.8.7 RASK HJELP Enhetene i Barn og familie har ikke ventelister for sine tjenester. Ventetid til psykolog og Tverrfaglig team er på maks en uke, og ofte går det raskere. De intervjuede hevder videre at PP-tjenesten er rask med å sette inn tiltak (for eksempel veiledning) når det er behov for det. Saker som viderehenvises til BUP kan imidlertid ta lang tid, ifølge våre informanter. Spesielt gjelder dette i vanskelige saker der det tar lang tid å konkludere. Samtidig understrekes det at brukerne får øyeblikkelig innleggelse når de oppfyller kriteriene for det. Brukerne blir som regel fulgt opp av kommunen (for eksempel psykologen ved helsestasjonen) i ventetiden. Likevel hender det at ventingen påvirker kommunens arbeidsoppgaver ved at en ikke kommer i gang med et passende tiltak så tidlig som ønskelig 23. 1.2.8.8 ANSVARSDELING En utfordring når så mange aktører har en oppfølgingsrolle mot målgruppen er at ansvarsdelingen mellom enhetene kan være uklar eller uavklart. I intervjuene spurte vi om dette. Tilbakemeldingene tyder på at ansvarsdelingen er klar, og at dette i all hovedsak byr på få utfordringer. Ikke sjelden er flere instanser inne i en konkret sak (for eksempel helsestasjon, barnevern og tverrfaglig team). Da avklarer aktørene ansvarsdelingen underveis. Enten så overlates ansvaret til en av enhetene, eller så velger man å arbeide parallelt med saken. Tett samarbeid gjennom faste møter og kort avstand mellom enhetene synes å være sentrale faktorer som bidrar til god ansvarsdeling. 1.2.8.9 OPPSUMMERING Gjennomgangen vår tyder på at kommunen har en rekke virkemidler for å fange opp barn og unge i risikosonen. Barna får raskt hjelp, og kommunen har flere lavterskeltilbud å spille på. 23 Jf. tilbakemelding fra kommunen. Psykiatri og rusvern - 21 - Randaberg kommune

I intervjuene pekes det på at det tidligere stort sett bare var barnevernet som satt med tiltak til denne målgruppen. Samarbeidspartnerne har i dag langt flere lavterskeltilbud å velge mellom. Dette er positivt, ettersom barn og unge kan ha store utfordringer uten at det nødvendigvis har med foreldrenes omsorgsevne å gjøre. 1.2.9 OVERORDNET SAMARBEID Tidligere har vi vært inne på hvordan aktørene samhandler når de fanger opp, følger opp, og viderehenviser enkeltbrukere. I denne delen går vi inn på det overordnede, også kalt systemrettede, samarbeidet. For å gjøre en lang historie kort: Det overordnede samarbeidet synes å fungere meget godt i Randaberg kommune, både internt i kommunen, og mot eksterne instanser. Det finnes en rekke faste møtepunkter mellom ulike relevante aktører som arbeider med barn som trenger litt ekstra, og møtene synes å fungere godt i praksis. Alle samarbeidsorganer har en egen rutinebeskrivelse og møtefrekvens. Dersom noen ikke møter opp på de planlagte møtene, føres det avvik, og dette følges opp internt. Samarbeidsstrukturene illustreres i tabellene nedenfor. Først de interne samarbeidsmøtene i Barn og familie, og møtefrekvens. Tabell 6 Interne samarbeidsmøter i Barn og familie 24 I tabellen under er det en oversikt over samarbeid mellom enheter i Barn og familie og enheter i andre tjenesteområder. 24 BOF er møte mellom tjenestesjef for barn og familie og lederne for ansvarsområdene. Psykiatri og rusvern - 22 - Randaberg kommune

Tabell 7 Oversikt interne samarbeidspartnere i kommunen PPT BHG Helsest. HFU Fys./Ergo Barnev. SLT/ Psyk.h Sos.tj. Lov R.Avla. Reh.kord. Tverrfag.t. BOF Fritid 2/år + 4/år, 2/år 4/år (slt) 4/år(slt) Goa skole 6/år 1/år 6/år 6/år 6/år + (6/år) 6/år 4/år (slt) Grødem skole 6/år 1/år 6/år 6/år 6/år + (6/år) 6/år 4/år (slt) Harestad skole 6/år 1/år 6/år 6/år 6/år + (6/år) 6/år 4/år (slt) Rektormøte 9/år 2/år NAV 2/år Helse og oms: Mottak Psykisk helse 1/år 1/år, 2/mnd 4/år I de tverrfaglige møtene i kommunen diskuterer man ofte enkeltsaker. Det skal alltid innhentes samtykke fra foresatte når barn skal diskuteres med navn. I den siste tabellen er det en oversikt over hvilke eksterne samarbeidspartnere kommunen har en samarbeidsavtale med. Tabell 8 Oversikt over eksterne samarbeidspartnere PPT Barnehage Helsestasjon HFU Fys./Ergo Barnevern SLT/ Psyk. helse Sosial tjenesten R.and Avlast. senter Rehabil. koord. Tverrfag Team DPS X X X X X X X X 4/år BUP 2) X X X X X X X X X 5 /år Fastlegene:se X 9.2.10 Politiet: se 9.4 X X Mental Helse Randaberg X X BOF BUP har faste konsultasjonsmøter fem ganger i året 25. Her diskuteres enkeltsaker, og relevante kommunale aktører, som helsestasjon, deltar. Aktuelle samarbeidspartnere deltar dersom foreldrene ønsker det. Barnas foreldre skal involveres så mye som mulig. BUP er også med i konsultasjonsteam mot vold og overgrep, som er et samarbeidsprosjekt mellom Randaberg, Rennesøy, Finnøy, og Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging-region vest (RVTS Vest). Samarbeid med Randaberg IL. Det som ikke står i tabellen over, er kommunens samarbeid med Randaberg IL. Kommunen inngikk i 2009 et samarbeid med idrettslagets fotballgruppe 26. I prosjektet rettes det fokus mot barn/unge som lever i familier som har behov for ekstra ressurser for å tilrettelegge for deltakelse i aktiviteter. Det rettes også fokus mot å gjøre trenere/ledere tryggere på å agere i møte med barn og unge 25 BOF har også faste møter med DPS. 26 Prosjektet er kalt me ser deg, og kommunen har mottatt 200 000,- i barnefattigdomsmidler til dette prosjektet. Psykiatri og rusvern - 23 - Randaberg kommune

som viser tegn til bekymringsfull adferd. Hovedmålet er å redusere frafall og tilrettelegge for integrering (hindre sosial eksklusjon). Tiltakene er: faste møter mellom kommune og fotballgruppe, starte et etterskoletilbud på klubbhuset for aldersgruppen 11-16, gjennomføre kurs i kommunikasjon mot målgruppen for de som har sentrale verv/stillinger i fotballgruppen. Ny tilskuddsordning for frivillige organisasjoner. Kommunen arbeider for å etablere en egen tilskuddsordning for frivillige lag og organisasjoner, som har medlemmer i alderen 0-18 27. Målet med denne ordningen er å inkludere barn og unge i organisert fritidsaktivitet. Tilskuddet det kan søkes om skal brukes til å tilrettelegge for at barn og unge får muligheten til å starte i en aktivitet, eller til å unngå at de slutter i aktiviteter de allerede er med på. En kommentar til slutt: Ved avdeling unge voksne under psykiatrisk divisjon ved SUS undrer man seg over at Randaberg kommune bruker dem så lite 28. Avdelingen har en egen seksjon som heter seksjon rus og psykiatri, og målgruppen er ungdom i alderen 15-30. Det pekes på at Avdeling unge voksne er langt mindre involvert i rus- og psykiatriarbeid i Randaberg enn i andre kommuner. Flere andre kommuner spør enheten om veiledning og fast samarbeid, men ikke Randaberg. Det hevdes videre at Randaberg kommune henviser få brukere til enheten. Avdeling unge voksne ønsker kort og godt å bistå kommunen i større grad: Vi sitter jo med så mye ressurser. Samtidig erkjennes det at enheten har et ansvar for å ta kontakt med kommunen selv, men de er usikre på hvem de skal ta kontakt med. Fra kommunen pekes det på at dette er en ressurs de etter alt å dømme kan ha utbytte av å benytte. 1.2.10 INDIVIDUELL PLAN OG ANSVARSGRUPPER Føringer. I veileder for psykisk helsearbeid beskrives individuell plan og ansvarsgrupper som viktige instrumenter for å sikre samordning mellom brukere, pårørende og tjenesteapparat 29. Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren. 27 Nytt høsten 2010. Det vil i alt bli satt av 100 000 kroner til dette formålet (opplyst fra kommunen). 28 Fra nettside: Avdeling unge voksne gir tilbud om spesialisert utredning, behandling og rehabilitering av ungdom i alderen 15-30 år. Pasientene har ulik alvorlighetsgrad av rus og psykisk lidelse (fra rusavhengighet og lav psykisk lidelse til dobbeltdiagnosepasienter med dårlig funksjonsnivå og pasienter som står i fare for å utvikle alvorlige psykiske lidelser uten at de har rusproblemer). Avdelingen har både polikliniske og ambulante tjenester, døgnbehandling og aktiv rehabilitering. 29 Retten til å få utarbeidet en individuell plan er hjemlet i sosialtjenesteloven 4-3a og pasientrettighetsloven 2-5. Plikten til å utarbeide individuell plan er hjemlet i sosialtjenesteloven 4-3a, kommunehelsetjenesteloven 6-2a, lov om spesialisthelsetjenesten 2-5, psykisk helsevernloven 4-1, og barnevernloven 3-2a. Psykiatri og rusvern - 24 - Randaberg kommune