Praktisk måling av inneklima I dag er det vanlig å dokumentere temperatur, luftkvalitet/co 2, lys og lyd/støy for over tid for å best kunne vurdere bruken av lokalene, driftsvariasjoner og personbelastningen. Måleutstyr Temperatur Luftkvalitet, CO2 Ukemålinger Dagsmålinger Lys Belysningsstyrke Muggsopp Dokumentasjon Skolen bør ha rutiner for å måle: Temperatur Luftkvalitet, CO2 Lys Lyd / støy Det kan være behov for å utføre måling av: Luftmengde Støv Trekk Fuktighet Gasser For den som ønsker å fordypning innen område inneklimakartlegging, vil jeg anbefale boken "Inneklima - praktisk kartlegging" som er skrevet av Lars G. Wessel Johnsen. Boken veileder deg metodisk gjennom de ulike trinn kartlegging av inneklima består av. Boken inneholder også en grundig omtale av alt regelverk på området. Bak i boken er det ferdige skjemaer med sjekkpunkter og plass til måledata og notater. Måleutstyr Ved måling/kartlegging av inneklima er det behov for å benytte ulike verktøy og måleinstrumenter. Det kan ofte være lurt å utstyre seg med en koffert/veske som inneholder nødvendig utstyr for å dokumentere det som måles. Disse websidene gir kun enkel innføring i ulike inneklimamålinger så for hvordan Utstyr Fotoapparat (digitalt) Anvendelsesområde dokumentasjon, rapport Notatblokk og penn dokumentasjon inspeksjon av ventilasjonsaggregat, Lommelykt over himling, osv. Måleband / tommestokk for å ta ut material prøver for å Kniv sjekk gulv vegger fuktskader osv Små plastposer zip lock til prøvetaking
Gel tape Målinstrument, avansert nivå for prøvetaking av støv på overflater Kartleggingsverktøy, enkelt nivå Anvendelsesområde Digitalt termometer Termometer (sprit ol.) måle temperatur Temperaturlogger IR spotmeter Globetermometer måle temperatur over tid (døgn- /ukemålinger) måle temperatur måle strålingstemperatur (operativ. temp) CO2 måler til punktmåling CO2 logger Dragerpumpe (rør) luftkvalitet, CO2 (døgn- /ukemålinger) logge CO2 over tid luftkvalitet, CO2 Lysmåler (lux) måle lysstyrke på ulike områder Lyd / støy måle støynivå inne og ute For den som måler mye Det kan ofte være vanskelig å få nok lommer til alt utstyr som trengs når målinger skal utføres. For de som måler inneklima ofte, er det ingen dum idé å gå til anskaffelse av en fotovest som reportere på CNN bruker. Med en logo og tekst på baksiden som viser at man er ute på befaring av inneklima. Vesten har lommer hvor man kan bære med seg enkelte av måleinstrumentene. F.eks kan man gå med CO2 mobil måleren på seg under vernerunden samtidig som den logger verdier. Man kan ha IR-Spotmeteret i en lomme/hengende på vesten for stikkprøvemålinger. Temperatur Helsetips! Temperatur Dersom parametere temperatur blir nevnt tenker de fleste av oss på det termiske omgivelsesnivået innendørs. Temperatur er det fysiske parametere som påvirker oss mennesker mest. Den har betydning for arbeidsevne, prestasjonsevne, konsentrasjon og oppmerksomhet. Temperaturen innendørs kan defineres nærmere. Vi har lufttemperatur som blant annet bestemmes av luftbevegelsene i rommet, strålingstemperatur som er overflatetemperaturen på vegger, gulv, vinduer etc., samt operativ temperatur som er en temperaturstørrelse som integrerer varmeutveksling både i form av konveksjon og stråling mellom person og omgivelser. Ventilasjon og termiskklima er nøye knyttet sammen. Oversikt over intern varmebelastning er derfor nødvendig for å lage en sikker prognose for bygningens termiske klima. I tillegg er utetemperaturen et viktig klimaparameter både for inneklima og energibruk. Temperaturmålinger foretas som stikkprøvemålinger, men det vil også være naturlig å gjøre logginger for å se på temperaturvariasjoner. I inneklimasammenheng gjennomføres i tillegg ofte målinger av operativtemperatur, til dette benytter man et globe termometer. I tillegg gjøres i dag også en del overfalte temperatur målinger med Et IR spotmeter. Vanlige problemstillinger ved temperaturproblemer kan være: sterk solinnstråling og manglende solavskjerming (markiser, persienner)
feil innstilte termostater og for lavt installert varmeeffekt (f. eks. for få eller for svake ovner) for trege oppvarmingssystemer (for eksempel ved for stor andel gulvvarme) kaldras fra store vindusflater eller trekk fra utettheter, f. eks. rundt dører og vinduer strålingstap mot kalde flater, f. eks. dårlig isolerte vinduer eller vegger for høy hastighet på tilført friskluft eller uheldig plassering av friskluftventiler ubehag p.g.a. takvarme eller varmluftsoppvarming manglende tilpasning av bekledning til aktivitet og termiske forhold Luft, CO 2 Første inntrykket når man kommer inn i et bygg er bestemmende for hvordan man oppfatter luftkvaliteten. Opplevelse av luftkvalitet, lukt og termiske forhold. Ventilasjon og luftskifte er virkemiddelet vi har for å kontrollere nivået av forurensinger i innemiljø. Produsert forurensinger føres ut av lokalene og det tilføres ny frisk luft. Luften forurenses av brukerne, prosesser og aktivitet og materialer i lokalene. Forurensingene er: CO 2 Partikkel forurensing : hår, epitel, fiber, utendørsforurensing, muggsoppsporer, bakterier og andre f.eks. asbest. Økt luftfuktighet Andre gasser fra forbrenning Evt. Radon Hensikten med å ventilere er å : tilføre oksygen for respirasjon fjerne lukt fjerne skadelige forurensninger ha fukt kontroll ha temperatur kontroll underholde forbrenningsprosesser På bakgrunn av luktkriterier og respirasjon blir det i dag benyttet en anbefalt norm (øvre grense) for CO 2 konsentrasjon i innemiljø. CO 2 er valgt som parameter på bakgrunn av de gode indikatoregenskapene den har for å vurdere luftkvalitet og luftbehov. CO 2 dannes ved forbrenning og produseres ved stoffskiftet i organismen og finnes derfor i menneskets utåndingsluft. CO 2 gir i seg selv ikke helseskader i de konsentrasjoner som vanligvis finnes i skoler og barnehager. I rom der det er høy personbelastning, vil et høyt CO 2 -nivå indikere at luftskiftet (ventilasjonen) er for dårlig i forhold til antall personer i rommet. Dette betyr at andre forurensninger kan hope seg opp i inneluften. Et høyt CO 2 nivå følges ofte av følelse av tung og ufrisk luft og vond lukt, og CO 2 brukes derfor som indikator for dårlig luftkvalitet. Nivået av CO 2 skal måles ved normal personbelastning av lokalene. Det er viktig at man tar hensyn til tidspunkt for målingene og bruken av lokalene. PS det er viktig å gjøre flest mulig stikkprøve målinger for en best mulig totalvurdering. Stikkprøvemålinger : Eksempel for bruk av drager rør. Ved å bruke en CO2 mobil som presentert under vedlegg 1, måleinstrumenter vil man kunne måle CO2 i flere punkter/områder for vurdering av gjennomsnittsverdier. Stikkprøve målinger gir verdifull indikasjon, men for å kunne vurdere variasjoner over tid og hvordan bruken av lokalene påvirker luftkvaliteten er det nødvendig å gjøre målinger over et lengre tidsrom. (CO2 mobil har mulighet for å logge CO2 verden over 12 timer)
Eksempel : Ukemålinger Mål CO 2 -konsentrasjonen i klasserommet 1,1 m over golvet en gang pr. dag, for eksempel når elevene spiser matpakken. Utfør målingene før vinduene åpnes og elevene forlater rommet. Utfør CO 2 -målinger minst tre dager før dere vurderer luftkvaliteten i klasserommet. Før måleresultatet inn i registreringsskjemaet. Noter i tillegg: antall personer i klasserommet ved målingene utetemperaturen ved tidspunktet for målingene lufterutiner i løpet av uken: når luftingen vanligvis har skjedd, varighet i minutter og hvor mange vinduer som har vært åpne Dagsmålinger Mål CO 2 -konsentrasjonen i klasserommet 1,1 m over golvet i slutten av hver skoletime. Utfør målingene før vinduene åpnes og elevene forlater rommet. Utfør CO 2 -målinger minst tre ganger før dere vurderer luftkvaliteten i klasserommet. Før måleresultatet inn i registreringsskjemaet. Det er i tillegg til målinger av CO 2 i romluft hensiktsmessig å kontrollere CO2 i tilluftsluften. Er nivået høyt, det vil si godt over 400 ppm., har man avdekket lekkasjer av avtrekksluft som er kommet inn i på friskluftsiden. Lys Lys er stråleenergi som er i stand til å aktivere netthinne, og produsere et visuelt inntrykk. For å måle lys måler man belysningsstyrke, det vil si den mengden lys som faller inn på en flate, enheten er Lux. Anbefalte illuminansverdier (luxverdier) finnes i Luxtabell fra Selskapet for Lyskultur. God belysning vil si naturlig eller kunstig belysning som hindrer unødig belastning av synet, gir minimal blending og tilfredsstillende sikkerhet mot ulykker. I tillegg til lysstyrke bør fargesammensetningen av lyset vurderes. Det er viktig å påse at belysningsstyrken er tilstrekkelig. Det bør dessuten finnes rutiner for å sjekke gamle armaturer og skifte ut utbrente lyspærer og defekte lysstoffrør. Ved å benytte en luxmåler kan man kartlegge lysforholdet på arbeidsplassen, i klasserom, i kontorbygg etc. Det er flere faktorer som spiller inn for hvordan lysforholdet påvirkes, og det finnes i dag både veiledningshefter og dokumentasjon som beskriver forholdene rundt dette. Et eksempel på tabell som kan benyttes under dokumentasjonsprosessen. Skjema for lysmålinger Nr. Målested Målt Lux Gjennomsnitt Anbefalt verdi Kommentar For mer omfattende lyskartlegginger vurderes også luminans. Begrepet luminans er den mengde lys som reflekteres ut fra en overflate. Enheten for luminans er candela. Ved hjelp av luminans målinger kan man vurdere kontraster og reflekser. Fig. Normer for belysningsstyrke Normene for belysningsstyrke tar utgangspunkt i at det er mørkt ute. Lekeområder og veger/ganger til inngangen/sykkelkjellere etc som benyttes i mørket bør ha en
belysning som jevnt dekker det aktuelle område. I trapper og ganger bør det være minst 100 lux. I rom med undervisning bør det minst være 300 lux i rommet (på pulten) og 500 lux på tavlen, skolelandskap bør ha minst 500 lux. Ved "farlige" arbeidsplasser som ved dreiebenker over komfyr etc bør det være 500 lux. Lekerom og soverom i barnehager bør ha minst 150 lux, ved spesielle aktiviteter bør lysstyrken være 300 lux. I vaske- og stellerom i barnehager bør det være minst 300 lux. Støy Nedsatt hørsel er en av de vanligste yrkesskadene i Norge. En hørselsskade skyldes ofte opphold i arbeidssituasjoner med høyt støynivå. Det er også registrert at støy i høy grad er en stressfaktor, som igjen virker inn på trivsel og konsentrasjonsevne. Fra myndighetenes side har det derfor i flere år vært satset på å redusere støynivået, spesielt på arbeidsplasser hvor støy fra maskiner og tekniske installasjoner er et stort problem. Det er fastsatt krav (bl.a. i Arbeidstilsynets forskrift 398A, NS 8172/8175 og Byggeforskriftene) om at lydnivået skal kartlegges og reduseres til et minimum. Lydmålinger kan ha mange forskjellige formål. Noen eksempler er å undersøke risiko for hørselsskade, karakterisere støysituasjonen på et sted eller et område, karakterisere en støykilde, kontrollere støyspesifikasjoner fra tekniske anlegg og maskiner osv. Skoler og barnehager Støy virker bl.a. negativt inn på barns konsentrasjons- og yteevne, og kan forsinke problemløsning og læring. Den forstyrrer kommunikasjon og delaktighet i sosiale sammenhenger. En bør ta hensyn til at skoler og barnehager er virksomheter som er avhengig av lavt støynivå av hensyn til den pedagogiske virksomheten som skal utøves. På den annen side kan aktiviteter ved virksomheten være svært støyproduserende (barnehagebarn i lek og skolebarn i kroppsøving). Det er naturlig at disse forholdene vurderes samlet, slik at virksomhetens egne aktiviteter ikke virker som motsetninger til hverandre. Ut fra dette må plassering av utearealer/friområder planlegges i forhold til undervisningsrom/arbeidsrom på skoler og soveavdeling i barnehager. Etterklang Etterklangstid er et uttrykk for hvor lang tid lyden henger igjen i rommet etter at lydkilden er avbrutt. Jo mer lyd flatene i rommet absorberer, desto kortere blir etterklangstiden, som er et uttrykk for hvor lang tid lyden henger igjen i rommet etter at lydkilden er avbrutt. Ofte monteres spesielle absorpsjonsmaterialer i tak o.l. for å dempe etterklangen. Dårlig akustisk utforming av f. eks. et undervisningsrom kan føre til at kommunikasjonen blir dårlig ved at tale o.l. ikke når frem til tilhørerne. Det er viktig å merke seg at endringer i lydkulissene ofte oppstår i forbindelse med rehabilitering av eksisterende bygningsmasse, f. eks. ved fjerning av teppegulv. Med tanke på teppegulvets gode akustiske demping finnes det gode alternativer, f. eks. myke, støtdempende vinyl- og linoleumsbelegg. Når det gjelder etterklang og akustikk i lokaler er dette en problemstilling som er vanskelig å dokumentere med enkelt type måleutstyr. Man kan gjennom en befaring og samtale med brukere gjøre seg oppe n vurdering om forholdene sammen med enkle støy målinger for å vurdere støynivåene i lokalene. Tekniske installasjoner Oppholdsrom i skoler og barnehager må beskyttes mot støy fra tekniske installasjoner i samme eller tilliggende bygninger. Med en bygnings tekniske installasjoner menes bl. a. ventilasjonssystem, sanitæranlegg og eventuelle heiser. Dersom støy fra tekniske installasjoner forårsaker sjenerende støy i eksisterende bygg bør det iverksettes avbøtende tiltak. Avbøtende tiltak kan være avskjerming, lydisolering av vegger, restriksjoner på bruk av utstyr som støyer i perioder med undervisning o.l. Eksempel på skjema for bruk under støymålinger:
I inneklima sammenheng benyttes i dag tradisjonelt en vanlig enkel støynivå måler for indikasjonsmålinger. For kartlegging av støy kreves en støy måler for logging og med frekvensanalyse. Nr. Målepunkt / Arbeidsplass Måletid pr. målepunkt Støyvarighet pr. dag Måleverdi db (A) Fig. Muggsopp Der det finnes fuktighet finner forskjellige sopparter grobunn. Sopp av den type som har en antatt betydning ved allergiske lidelser, lever der det er fuktige forhold ved å utnytte organiske forbindelser. De norske retningslinjene sier; "Patogene mikroorganismer skal ikke forekomme innendørs, heller ingen mugglukt". Levende målinger av mikrober er en forutsetning for å kunne identifisere karakteristiske særtrekk ved mikrobene. Prøvetaking av luft gjøres ved bruk av en luftsamler som suger en bestemt mengde luft pr. tidsenhet over et næringsagar. Luftbårne mikroorganismer kan kontrollmåles dersom det er mistanke om vekst i bygningen. Man kan også finne ut om ventilasjonskanaler, filter eller luftfuktere er forurenset ved å måle før og etter filter, i kanaler o.l. Mugg på innvendige overflater i klimainstallasjoner er alvorlig, og må fjernes, slik at spredning via ventilasjonsanlegget unngås. For kartlegging av fukt i materialer og bygningskonstruksjon og muggsopp målinger i luft og materialer er det behov for ekstra kartleggingsutstyr. Dersom det er mistanker om fukt og evt. muggsopp i materialer er det å anbefale å ta materialprøve som sendes inn til analyse, videre trenger man å gjøre en full fuktskade kartlegging og en sanering. NB! Her er det viktig å benyttes profesjonelle fagfolk. Dokumentasjon