Møteinnkalling Utvalg: Breheimen nasjonalparkstyre Møtested:, Telefonmøte Dato: 31.10.2017 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1
2
Saksliste Utvalgssaksnr ST 34/17 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og sakliste - val av to medlemmar til å skrive under protokoll saman med styreleiar ST 35/17 Sak Honnsrøve naturreservat - Dispensasjon - 2017 - Omlegging av etablert skiløypetrase over 200 meter - Skjåk Turløyper - Skjåk Turløyper. 2003/4333 2017/4998 3
BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2017/4998-3 Sakshandsamar: Bjørn Dalen Dato: 19.09.2017 Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 35/17 31.10.2017 Sak Honnsrøve naturreservat - Dispensasjon - 2017 - Omlegging av etablert skiløypetrase - Skjåk Turløyper. Forvaltar si innstilling Breheimen nasjonalparkstyre vedtek å gje Skjåk turløyper løyve til å legge om skiløypetraseen over ei strekning på ca. 850 meter i Honnsrøve naturreservat. Løyvet er gjeve med heimel i naturmangfaldlova 48, og på følgjande vilkår: Traseen skal følgje merkinga som vart gjort under synfaringa den 18.09.2017. Den nye traseen vart merka, og innlagt med sporing, er ca. 850 meter, frå GPS ref.: 043002/6871745 til GPS ref.0437465/6872054. Det kan ryddast bjørk. All furu må stå. Det kan ryddast i ei breidde på 5 meter. Virket frå hogsten skal leggast i dumper i terrenget etter traseen. Plastbanda som vart opphengt under synfaringa skal fjernast frå verneområdet etter ryddinga. Likeeins må merking etter gamal trase fjernast frå verneområdet når ny trase er klar til bruk. Når traseen er rydda skal Statens naturoppsyn v/ Øyvind Angard (tlf.91733365) ha beskjed slik at han kan gå over traseen å sjå til at den er i tråd med vedtaket og vilkåra som er sett. Traseen må vera ferdig rydda innan våren 2018. Tiltaket må også avklarast med grunneigar Skjåk Almenning. Dokument i saka: - Søknad dagsett 14.august 2017, frå Skjåk Turløyper v/øyvind Tengesdal, 2690 SKJÅK. Søknaden Skjåk Turløyper søkjer om å få legge om delar av skiløypetraseen «Åsen rundt» som går gjennom Honnsrøve naturreservat. Grunngjevinga er at traseen over denne delen av løypa kryssar elva Blankåe 5 gonger, noko som gjer prepareringa svært krevjande. Søknaden vert vurdert i samsvar med: 1. Forskrift for Honnsrøve naturreservat, dagsett 10.juni 2005. 2. Naturmangfaldlova, dagsett 19. juni 2009 nr.100. 4
Verneforskrift og verneformål og framlegg til forvaltningsplan Omsynet til verneverdiane i området er vurdert, særleg i forhold til landskap, artar og friluftsliv, jf. verneforskrifta 2 og naturmangfaldlova 1(Formål), 4 og 5 (forvaltningsmål for naturtypar, økosystem og artar) samt 7(prinsipp for å ta offentleg avgjerd), jf. 8-12 (kunnskapsgrunnlaget og miljørettslege prinsipp). Formålet med Honnsrøve naturreservat er å ta vare på eit tilnærma urørt skogområde som økosystem med alt naturleg plante- og dyreliv. Av spesielle kvalitetar kan nemnast at området er stort, det er lite råka av inngrep, delar av området har karakter av furuurskog og det har ein av Europas største kjende førekomstar av arten ulvelav. Det kan dispenserast frå verneforskrift for oppkøyring av skiløypa med heimel i verneforskrifta, 5 pkt.3. Det same gjeld merking, rydding og vedlikehald av eksisterande løyper. Søknaden gjeld omlegging av traseen over ei strekning på ca. 850 meter. Det finst ingen spesifisert dispensasjonsheimel å vurdere saka etter i verneforskrifta. Den må derfor vurderast etter den 48 i naturmangfaldlova, som avløyser den generelle dispensasjonsparagrafen i verneforskrifta 6, jf. naturmangfaldlova 77 andre punktum. Løypekartet for Åsen rundt med innlagt ny trase ser slikt ut: Strekning som er søkt om å få leggje om er teikna med raud farge. Vurdering Området ligg frå 700 meter 900 meter over havet. Terrenget består av botnmorene med blokkmark og er svært småkupert. Botnvegetasjonen er består av lav, mose og lyng. Terrenget er skogkledt med overstandarar av gamal furu og holtvis ung furuskog. Det meste av området har eit underbestand av tett bjørkeskog som er etablert dei siste 30 åra. I denne delen av reservatet er det ikkje observert nemnande raudlista artar som ulvelav. Skogbotnen er prega av store vindfall hovudsakleg etter orkanen «Dagmar» i 2011. 5
Traseen slik den er i dag, på barmark. Ny trase der småbjørk må hoggast. Det er ikkje nokon spesifisert unntaksregel for denne type tiltak i verneforskrifta, og ein søknad om dispensasjon må derfor behandlast etter den generelle dispensasjonsheimelen i naturmangfaldlova 48. 48 set svært strenge krav til når ein kan vurdere eventuell dispensasjon, og opnar for dette berre dersom tiltaket «ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig». Båe vilkåra må vere oppfylt. Det er ikkje automatikk i å gje dispensasjon sjølv om vilkåra elles kan vera oppfylt. Dispensasjonsregelen i 48 kan ikkje brukast for å utvide ramene gjevne i vernevedtaket (kgl.res.), men er ein sikkerheitsventil som skal fange opp uføresette eller heilt spesielle tilfelle som ikkje vart vurdert på vernetidspunktet. I verneforskrifta heiter det i formålsparagrafen, 2, om bakgrunnen for oppretting av Honnsrøve naturreservat: Formålet med fredinga er å take vare på eit tilnærma urørt skogområde som økosystem med alt naturleg plante- og dyreliv. Av spesielle kvalitetar kan nemnast at området er stort, det er lite 6
råka av inngrep, delar av området har karakter av furuurskog og det har ein av Europas største kjende førekomstar av arten ulvelav. Det som talar mot ei slik omlegging er at ein må rydde traseen for bjørkeskog, slik at det er plass til prepareringsmaskin for å legge skitrase vinterstid. Traseen blir ikkje brukt på sumarstid. Tiltaket endrar skogbildet til etter traseen, og skogområdet er ikkje lenger urørt. Furuskogen ikkje skal røyvast. Det er ikkje karakteristiske eldre bjørk i området som kjem i konflikt med den nye traseen, men den unge bjørkeskogen er fleire stader svært tett. Mange stubbar i området etter store furutre vitnar om at det har vore dimensjonshogst her ca. 150 år tilbake i tid. Når det gjeld raudlista artar så er det ikkje påvist t.d. ulvelav i området der traseen ligg. Det er heller ikkje store gamle vindfall i traseen etter den nye sløyfa på traseen. Det som talar for å gjennomføre tiltaket er for å skaffe ein meir egna trase for skiløype. Det er ikkje ønskjeleg med ein slik trase gjennom eit reservat, men skiløypa har vore preparert kvart år i området sidan den var etablert rundt 1980. Ut i frå nasjonalparkforvaltaren si vurdering er ikkje artsmangfaldet på denne strekninga av ei slik karakter at hogst av ungbjørk vil svekke verneformålet. Tiltaket er ei omlegging av ei stuttare strekning på den eksisterande løypa og vil ikkje skape presedens i forhold til andre liknande saker. Kvart slik sak må vurderast opp imot verneformålet i kvar enkelt tilfelle og tilhøva på den enkelte lokaliteten kan variere sterk. I enkelte tilfelle kan det vera heilt umogleg å gå for ei slik løysing som dette. Saka er vurdert etter dei miljørettslege prinsippa jf. naturmangfaldlova 7: Det er god kunnskap om området. Det er gjort fleire registreringar av sjeldne artar i reservatet. Fleire sjeldne artar av lav og sopp er funne i området. Dette er artar som veks på daud ved. Undersøkingar som ligg til grunn for vurderinga er m.a. frå Siste sjanse, Naturhistorisk museum UIO, registrert i Naturbasen. Det er også gjort registreringar av forvaltninga sjølv ( 8 Kunnskapsgrunnlaget). Naturtypa er Gamal barskog. Økosystemet er fyrst og fremst utsett for stormfellingar, og orkanen «Dagmar» i 2011 er den største registrerte stormfellinga i området i kjent tid. Da bles mange av dei største furutrea over ende i store delar av reservatet. Desse rotveltene vil vere med å fremje artsmangfaldet som vekstmedium for artar av sopp, lav, mose og sekundært for dyrelivet. Det er gjort greie for kva verknad tiltaket vil ha på artsmangfaldet. Forvaltningsmålet vil ikkje bli negativt påverka nemnande. Andre tiltak i området som kan påverke økosystemet er ikkje kjent. Sett i forhold til andre verneområde i Breheimen er belastninga liten. ( 10 Samla økosystembelastning). Det er ikkje lagt opp til tiltak som er irreversible i forhold til verneformålet. Ut ifrå ei samla vurdering meiner nasjonalparkforvaltaren at det ikkje er nødvendig å bruke føre-var-prinsippet i dette tilfellet.( 9 Føre-var- prinsippet). Det er ikkje behov for å setja vilkår om erstatning ved skade i dette tilfellet. ( 11 Erstatning ved skade). Det vil bli brukt motorsag for å felle bjørk. Dette er den mest skånsame måten å gjennomføre avvirkinga på. Hogstvirke vil bli lagt i dumper i traseen.( 12 Forsvarlege teknikkar og driftsmetodar). Konklusjon Ut ifrå ei samla vurdering har nasjonalparkforvaltaren kome fram til at tiltaket kan gjennomførast innanfor ramene vedtaket og dei tilhøyrande vilkåra set. 7