TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2013-2016

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2013-2016 Gjøvik kommune 1

INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning. 2. Tiltaksvurdering. 2.1 Visjon, mål og prioriteringer. 2.2 Type tiltak. 2.3 Ulykkesregistreringer. 2.4 Sykkelbyen Gjøvik. 2.5 Barnetråkkregistreringer. 2.6 Økonomiske forutsetninger. 3. Handlingsprogram. 4. Retningslinjer for utarbeidelse av tiltaksliste. 5. Rullering av tiltaksliste. 6. Oversikt over innkomne forslag. 7. Oversikt over utførte tiltak. 1. INNLEDNING. Stortinget har vedtatt følgende knyttet til trafikksikkerhet i forbindelse med behandlingen av NTP, Nasjonal Transportplan: Stortinget ber regjeringen stimulere flere kommuner til å utarbeide handlingsplaner som en forutsetning for å få midler til trafikksikkerhetstiltak, (tidl. Aksjon Skoleveg ). Samferdselsdepartementet har gjennom Vegdirektoratet fulgt opp vedtaket ved å lage et veiledningshefte for utarbeidelse av kommunale trafikksikkerhetsplaner og gjennom Nasjonal Transportplan, NTP, med midler til fylkeskommunenes trafikksikkerhetsutvalg. Kommunene gis anledning til å søke om tilskudd fra Trafikksikkerhetsmidler for å utarbeide slike planer. Det anbefales at den enkelte kommune legger en kommunal trafikksikkerhetsplan til grunn når det søkes om Trafikksikkerhetsmidler. Fra og med 2001 er det en forutsetning for tildeling av midler at en slik plan foreligger. Foreliggende trafikksikkerhetsplan er utarbeidet på grunnlag av bl. a. innspill fra foreldreutvalg ved skoler, skoleledelsen, velforeninger og enkeltpersoner. Ved denne revideringen har Gjøvik kommune sammen med skolene Vindingstad, Kopperud og Fredheim, gjennomført en kartlegging av skolebarnas skoleveg, gjennom et prosjekt kalt for Barnetråkkregistrering. 2

Mange av tiltakene som foreslås er derfor naturlig knyttet opp til barnas skoleveg. Slike tiltak ble det også fokusert på i forbindelse med 6-årsreformen. Gjøvik kommune har et spredt bosettingsmønster utenfor bykjernen. De større skolene ligger i sentrumsområdet, med grendeskoler ute i distriktet. Mange av skolene ligger ved fylkesveg og ønskede tiltak berører i stor grad også disse vegene. Det legges opp til rulleringer av planen hvert 4. år. Her blir det viktig med kobling til kommunal budsjettering. 2. TILTAKSVURDERING. 2.1 Visjon, mål og prioriteringer. Gjøvik kommune har en 0-visjon med ulykker på skoleveg. Målet med planen er derfor å forebygge ulykker og sikre tryggere ferdsel. Denne målsettingen innebærer både fysiske og holdningsskapende tiltak. Det er viktig å være oppmerksom på at tiltakene skal gi en reell trygghet. Hvis tiltaket gir en falsk trygghetsfølelse så kan det være verre enn å la være å iverksette tiltak i det hele tatt. Målsettingen innebærer mer konkret følgende prioriteringer: 1. Fjerne ulykkesbelastede punkter. 2. Utbedre usikre punkter på de skolevegene som ikke har skoleskyss. 3. Sikre av- og påstigningsområdene for skoleelever som har skoleskyss. 4. Sikre gang- og sykkelvegforbindelser mellom boligområder og sentrum. 5. Trygge lekeområder og boliggater der barn og unge leker og ferdes. 2.2 Type tiltak. Forslag til tiltak ved oppstart av arbeidet med trafikksikkerhetsplanen, er registrert ved at kommunen gjorde henvendelse til en del foreninger, borettslag, velforeninger o.l. for å informere om tiltaket. Dessuten ble de ulike organisasjonene bedt om å komme med sine innspill til tiltak som de anså var aktuelle i sitt nærmiljø. Kommunen annonserte revisjon av planarbeidet i lokalpressen hvor man innbød de som var interessert i å komme med innspill om tiltak. I tillegg er planen sendt til skolenes FAU og alle barnehager og skoler. Det ble satt en svarfrist for innsendelse av tiltak. Dette hovedsakelig for å forsøke å få de fleste forslagene inn innen en frist slik at man med dette grunnlaget kunne fortsette det formelle arbeidet. Planen må hele tiden kunne ta opp i seg nye forslag og selve tiltakslisten er hele tiden under revisjon, slik at tiltak som klart trenger raskt oppfølging kan få det uten at man følger en streng nummerrekkefølge. Dette vil også være upraktisk idet forslagene er av ulik karakter og størrelse og må nødvendigvis bli gjenstand for en vurdering ut fra om de kan iverksettes straks, om det trengs noe planlegging, spørsmål om finansiering m. m. 3

Planen forsøker å skille tiltakene i forskjellige kategorier: Strakstiltak (S), kortsiktige tiltak (K) og langsiktige tiltak (L). * Strakstiltak kan iverksettes forholdsvis fort uten spesielle bevilgninger og innenfor de ordinære budsjett. * Kortsiktige tiltak er avhengig av en viss planlegging, det må også fremskaffes penger, men tiltakene er av en slik art at de kan iverksettes innen rimelig tid. * Langsiktige tiltak er omfattende og krever planlegging og finansiering. Disse tiltakene kan det ta tid å få gjennomført. Enkelte forslag i denne kategorien må man innse vil være så å si ugjennomførlig, og slike tiltak bør etter en tid kunne lukes bort for at planen ikke skal dra med seg urealistiske tiltak. Prioritering av tiltak bør ikke ensidig fokusere på gjennomførbarhet og økonomi. Det er også viktig å forsøke å tilgodese de forskjellige områdene slik at flere områder (skoler) får gjennomført noen av sine ønskede tiltak. Trafikksikkerhetsplanen bør også ta opp i seg ikke bare fysiske tiltak. Det kan også fokuseres på holdningsskapende tiltak slik at f. eks. skoler, barnehager bruker holdningsskapende informasjon til sine elever / barn. Slike tiltak er forutsatt fulgt opp gjennom den opplæring og aktivitet som er knyttet til skoler og barnehager. Holdningsskapning behøver ikke begrenses til barn idet det er velkjent at voksne i høy grad har et forbedringspotensiale på dette området! Det kan være aktuelt å knytte til seg organisasjoner i både praktisk og holdningsskapende arbeid, og den lokale NAF-foreningen har gjort et innspill til kommunen hvor de tilkjennegir sin interesse og vilje til å delta i slikt arbeid. 2.3 Ulykkesregistreringer. Politiet registrerer alle trafikkulykker med personskade. Dette legges så inn i en tilgjengelig database til Statens vegvesen. Ulykkesstatistikken for Oppland de siste 20 årene, viser at antall trafikkdrepte varierer fra 34 i 1992 til 6 i 2009. Oppland var det fylke med flest trafikkdrepte i 2011, til sammen 19 omkomne. I Oppland skjer ca. 80 % av alle trafikkulykker utenfor tettbygd strøk, mens hele 87 % av drepte og hardt skadde skjer her. I tettbygde strøk er det flest kryss- og fotgjengerulykker. Andel fotgjengerulykker er 6 %, men utgjør ca. 4 % av alle drepte. Gjøvik er den opplandskommunen med flest drepte og hardt skadde i perioden 2006-2011, med et snitt på ca. 40 trafikkulykker med personskade pr. år og med 13 drepte og 34 hardt skadde i samme periode. 3 ble drept i trafikken i Gjøvik i 2011. I Oppland er det de siste 5 årene, 2008 2011, registrert 3 hardt skadde barn under 12 år, ingen drept. Alle var passasjer i bil, ingen i Gjøvik. Det finnes også registreringer over spesielt utsatte vegstrekninger med ulykkespunkt i fylket. I Gjøvik gjelder dette strekningen på E6 mellom Mjøsbrua og Vingrom, og Fylkesveg 33 i kryss ved Kaspergården. Det er ikke registrert spesielle ulykkespunkt på kommunale veger. På den ulykkesbelastede strekningen på E6 vil det bli bygget midtdeler og Statens vegvesen i samarbeid med fylkeskommunen og Gjøvik kommune har igangsatt et arbeid med planer for utbedring av krysset ved Kapergården. 4

2.4 Sykkelbyen Gjøvik. Gjøvik har, sammen med Lillehammer, blitt valgt til sykkelby i Oppland. Sykkelbyprosjektet, som varer ut 2013, har som målsetting å øke sykkelbruken. Sykkel skal bli et attraktivt transportmiddel for flere. Signalene fra arbeidet med ny Nasjonal transportplan, tyder på fortsatt og trolig økt satsing på tilrettelegging for sykkelbruk. I nasjonal sykkelstrategi er det satt følgende mål: Det skal bli attraktivt å sykle for alle Sykkeltrafikken skal utgjøre minst 8 % av alle reiser I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen I tillegg til holdningsskapende arbeid, skilting og tilrettelegging for øvrig, er det tiltak på hovedrutene for sykkel har stått i sentrum for sykkelbyprosjektet i Gjøvik. Det er blinket ut seks ruter inn mot sentrum og skysstasjon, samt to tverrforbindelser mellom søndre og nordre bydel, som til sammen vil være et hovedrutenett. Utbygging av et hovednett for sykkel skal primært dekke behovene til transportsyklistene - syklister som skal til skole, arbeid og fritidsaktiviteter. Når hovednettet etter hvert blir bedre, vil fokuset skyves mer over til andre supplerende ruter som er viktige for barn og unge. Sykkelbruk innebærer en trafikksikkerhetsmessig utfordring. For politiregistrerte sykkelulykker, har Gjøvik en stor andel av det totale antallet i Oppland. I perioden 2000-2009 skjedde mer enn 1/6 av disse ulykkene i Gjøvik. Det var 26 lettere skadde personer i de 25 ulykkene som ble registrert i Gjøvik, ingen drepte eller hardt skadde. Det er imidlertid en betydelig underrapportering av sykkelulykker. Den nasjonale målsettingen er at økt sykkelbruk ikke skal gi en økning i antall sykkelulykker. Utbyggingen av et sykkelnett vil gi bedre sikkerhet for syklistene. Forutsetningen er at det velges gode løsninger, og at standarden følges opp gjennom drift og vedlikehold. Flere syklister i trafikken vil i seg selv gi bedre sikkerhet, fordi syklistene da blir mer synlige i trafikkbildet. 2.5 Barnetråkkregistreringer. Det er gjennomført en registrering av Digitale barnetråkk skolebarns bruk av skoleveg og fritidsveger og aktivitetsområder. Det er innhentet materiale fra 5. trinn ved Fredheim, Gjøvik, Vindingstad og Kopperud skoler, samt 9. trinn ved Bjørnsveen ungdomsskole. Resultatet viser at ungene i det store og hele har en trygg skole- og fritidsvei. Steder som er utrygge/oppleves som utrygge er veikryss som er uoversiktlige, veier som mangler gang- og sykkelvei/ fortau, veier og områder der det er mørkt og uten gatelys, og dårlige veier som er sporete, ujevne og har hull/ striper. I nordbyen er det spesielt Hunnsvegn, Prost Blomsgt., Marcus Thranesgt., Hans Mustadsgt., Trondhjemsvegen og Føllingstadsveg med stor trafikk og mangleden og dårlige fortau, som oppleves som utrygge. For de mindre ungene oppleves også området rundt Fastland og Bassengparken som utrygt med mange eldre ungdommer. Gamle Vestre Totenveg er smal, uoversiktlig og med til tider stor trafikk, med mange svinger og mørkt om kvelden. Bybussen har også sin rute der. Ungene opplever at bilene kjører fort, og nært 5

dem i denne veien fra Nye Vestre Totenveg, forbi Kopperud skole opp til parkeringen nedenfor Vindplassen der gang- og sykkelveien begynner. Det er mange som registrerer denne veien som farlig. Veien ved Engehaugen Kirke er en flaskehals der fortauet slutter og krysset kommer. Det er stor trafikk der morgen og ettermiddag på grunn av trafikken til og fra Kvartsvegen barnehage, og kjøring til og fra boliger. Det er mange skolebarn som bor i dette området. I sørbyen er det fotball-løkker, lekeplasser og skogområder der unger møtes og er i aktivitet i fritida. Flere unger nevner uteområdet ved Kopperud skole som et møtested og et fint sted å leke. Det er veldig mange som er aktive brukere av idrettsplassen på Vind, både sommer og vinter. De fleste deltar i aktiviteter på fritida og ferdes i byen for å møte venner, trene, gå på kino, musikkskole, shoppe på CC. (Fastland og Stadion er områder som også er mye i bruk). Se vedlagte kart med alle registreringene som også er tilgjengelig på kommunens hjemmeside. 2.6 Økonomiske forutsetninger. Tiltakslisten som fremkommer som en ønskeliste fra publikum gir neppe et fullstendig bilde av behovet. Videre må en kunne anta at dersom en legger de samme behovskriterier til grunn for en gjennomgang av hele vegnettet som ønskene bygger på, vil investeringsbehovet øke vesentlig. For at en skal få et mer realistisk bilde av investeringsbehovet vil det bl. a. være nødvendig å innføre kriterier som gjør det mulig å ta hensyn til trafikkmengde, gående og kjørende, siktforhold, vegbredder med mer. I en fullstendig kartlegging av behovet bør en også ta hensyn til tilgjengelig ulykkesstatistikk i den grad dette materialet er stort nok til å bedømme sannsynligheten for ulykker. Fremgangsmåten som er antydet må suppleres med undersøkelser som tar hensyn til andre krav til vegnettet, slik som bæreevne, vedlikeholdskostnader, transportkostnader o.s.v. Når det gjelder tiltak som medfører store kostnader bør disse tiltakene bli sett i sammenheng med andre behov for vegutbedringer. Det er viktig at Trafikksikkerhetsplanen bygger på realistiske økonomiske forutsetninger. Det vil i de fleste tilfeller være stor avstand mellom behovene for økt trafikksikkerhet uansett hvordan en måler behovet, og hva som er mulig å få til gjennom å øremerkede midler. Listen over prosjekter som er innhentet tilsier at en bør forsøke å opprettholde investeringene på samme nivå som tidligere. På det kommunale nettet tilsvarer dette en investeringsramme på ca. 500.000,- til kr. 800.000,- som en kommunal egenandel årlig. 3. HANDLINGSPROGRAM. Registreringsarbeidet som er gjort, viser at mange føler usikkerhet ved å ferdes på vegene, spesielt er dette knyttet til gangtrafikk til og fra sentrumsskolene og skolene som ligger langs fylkesveg, Biristrand, Biri, Redalen og Snertingdal. Det er derfor naturlig å legge vekt på nærområdene til skolene der det er mest konsentrert gangtrafikk. Videre er det generelt registrert problempunkter som krever relativt små investeringer for å få en forbedring og som på grunn av omfanget bør prioriteres høyt. Se for øvrig prioriteringskriteriene. 6

Tiltaksliten vil hele tiden være i forandring idet publikum kommer med forslag til tiltak løpende. Planen må derfor hele tiden oppdateres slik at nye tiltak som kommer inn kan få den prioritering som tiltaket bør ha i forhold til hvor viktig det er og hvor gjennomførbart det er. En må derfor innse at nye tiltak kan få prioritet foran tiltak som har stått lengre på listen. Det er ikke foretatt prioritering av alle forslagene, da det er begrenset hvor mange som kan være aktuelle hvert år. Listen må hele tiden oppdateres og de forslag som står på listen vil derved hele tiden være til vurdering. 4. RETNINGSLINJER FOR UTARBEIDELSE AV TILTAKSLISTE Tiltakslisten er opprinnelig basert på et opplegg hvor det fra kommunens side ble sendt ut en invitasjon til skoler, barnehager, lag og foreninger samt annonsert i pressen at kommunen ønsket innsendt forslag til trafikksikkerhetstiltak i kommunen. Dette førte til en voldsom mengde forslag hvor særlig skolene var aktive. Dette skapte selvsagt også en stor forventning fra forslagsstillerne. På samme måte gjennomføres en revidering av planen hvert 4. år. På denne bakgrunn blir det utarbeidet lister over innkomne forslag hvor man forsøker å gi kortfattede opplysninger om forslagene, samt inndele i forskjellige kategorier i henhold til antatte kostnader, hvilke vegtyper som ble berørt og om det var tiltak som kan iverksettes i løpet av kort eller lang tid. Listen over innkomne forslag har i ettertid vært grunnlag for de aller fleste forslag til søknad om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak. Listen har årlig også blitt løpende ajourført med senere innkomne forslag til tiltak og danner hvert år grunnlaget for en sak som legges fram til politisk behandling med prioritering av nye tiltak. Listen ble etter hvert omfattende og inneholdt mange uaktuelle tiltak. Det har derfor vært nødvendig med en streng gjennomgang for fjerne uaktuelle tiltak. Forslag som ikke berører kommunal veg er ført på ei egen tiltaksliste på fylkesvegnettet. Tiltak som er utført er satt opp i en egen liste som følger etter oversiktslisten. 5. RULLERING AV PLANEN Hvert 4. år innhentes det forslag til nye tiltak ved henvendelse til skolenes FAU og ved annonse i pressen. Nummerrubrikken angir rekkefølgen som forslagene ble ført inn i oversikten. Sprangene i rekkefølgen skyldes at de opprinnelige nr. er beholdt samtidig som mange uaktuelle tiltak er tatt ut. Bilag angir bilagsnumrene. Der hvor det er flere nummer skyldes dette at samme forslag er med fra flere innsendere. Tiltakslisten oppdateres jevnlig i forbindelse med at det kommer nye forslag inn til kommunen, eller at kommunen selv finner gode tiltak som kan registreres under trafikksikkerhetstiltak. Tiltakslisten legges årlig frem for politisk prioritering etter en administrativ innstilling. 7

6. OVERSIKT OVER INNKOMNE FORSLAG: Det ønskede tiltak er her angitt i stikkordsform. For å se hele henvendelsen må en gå til det innkomne bilagsmaterialet. Tiltak som er utført er flyttet over i egen liste. Kolonne Nr. : Kolonne Bilag : Fortløpende nummerering av innkomne forslag. nr. som mangler er utførte tiltak eller ikke lenger aktuelle Henviser til nr. i Bilagsliste (egen registrering hvor den enkelte henvendelse er oppbevart). Nr. Bilag Kort beskrivelse av tiltaket. Innkomne forslag ved revidering av planen for 2013 16 Nr./ Bilag som angår samme område. 12 34 Blomhaug skole. Usikker gangstrekning fra Nygard st. til rundkj. v. Lilleengen. Kom. 19 34 Fredheim skole. Generelle utbedringer av fortau og gang- og sykkelveger i hele skolekretsen. Soneskilting med 30 km/t og reduksjon til 40 km/t på sentrale veger der dette ikke allerede er gjennomført. Utbedring av siktsoner i kryss og opphøyde fotgjengerfelt, spesielt på fylkesveg. Utbedring i Kronprins Olavs veg på strekningen fra Solåsvegen til skolen. Se egen mappe. 17 127/42 Kom. 28 15-34 Røverdalen. Hele strekningen fra toppen av Heimdals gt. og frem til trappa ved Furubakken er uten anlagt trasè for fotgjengere, med unntak av trapp og et fotgjengerfelt. I dag blandes kjørende og gående, noe som er uegnet for de minste. Vegtype 12 Kom. 37 15-34 Ikke fortau eller gangtrasè nederst i Brenneribakken. Kom. 67 9 Opphøyet gangfelt v/solvegen/trondhjemsvegen og ved Grensen. Oppsetting av Kom. skolebarnskilt. 74 37 Anlegg av flere fartshumper i Mathias Topps v. Kom. 87 3 Ønske om nedsatt hastighet i Gimlevegen Kom. 89 5 Ønske om nedsatt hastighet i Slåttvn. og Tollerudvn. Kom. 91 9 Nedsatt hastighet til 30 km/t på vegene på Engelandsjordet. Kom. 103 25 Parkeringsregulering i Vindingstadbakken. Kom. 115 22 Fartsdumper i Rådyrvegen og Bruhaugvegen Kom. 116 29 Utbedring, event. envegskjøring i Hunnsvn. på strekningen Nordahl Griegs v. Tranbergvegen. Vegen er smal Kom. 8

120 22 Dårlig oversikt i Bruhaugvegens nedre del da det er smalt på denne strekningen. Kom. 127 42 Kalkvegen. For å bedre sikkerheten i Kalkvegen ønskes nedsatt hast., humper, stengt 1 Kom. for gjennomkjøring. 135 33 All motorisert ferdsel til og fra Vardal Idrettspark kanaliseres via Raufossvegen og Kom. det som er den naturlige parkeringsplassen til Vardal Idrettspark. 136 33 Adkomst til Vardal Idrettspark via Skolevegen forbeholdes syklister og gående. Kom. 52 Tongjordet. Har sone 30 km/t. Ønsker ytterligere fysiske tiltak. Utbedring av fortau. Kom. Utbedring/innstramming av gater. Vurdere humper. Regulere trafikkretninger, m. m. 149 +egen mappe 153 56 Belysning P-plass Hunnshovde barnehage. Kom 158 61 Gml. V. Totenv. i kryss med Staudevn. Ønsker opphøyd gangfelt. Kom. 160 62 Teknologivn. og Edv. Griegsgt./høyskoleomr. Ny adkomst til boliger langs Edv. Kom. Griegsgt. 161 63 Gatelys i Otto Sverdrups gate Kom 163 65 Sikring av skoleveg. Balders veg / Rambekkvegen Kom 165 67 Opphøyd gangfelt i Nyvegen på strekning mellom Odnesvegen og Raufossvegen Kom 166 68 Høyere og lengre gjerde på Nybrua over Rv.4 mellom Tongjordet og Storgata. Kom. 168 70-71 Sommerrovegen og Jonsokstien. Gatelys og utbedring med fortau, gang- og sykkelv. 2 Kom 175 73 Johan Sverdrupsgate. Fartshumper før kryss. 3 Kom. 176 74 Kringensgt. og Wergelandsgata. Fartsreduksjon og soneskilting. 6 Kom. 177 75 Gjøvik skole. Fartsreduksjoner i boligområder med soneskilting. Opphøyde gangfelt. 12 28/15-34 Kom. 149/52 178 76 Lys på brua over til Huntonstranda. Forlengelse av fortau i Bjørnsvelia 7 19/34 Kom. 179 77 Fagerlivegen. Fartshumper og innsnevringer i veibanen. Har allerede 30-sone. 8 Kom. 180 78 Kopperud skole. Skolepatrulje og holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid. 11 Kom. 181 79 Kyrre Greppsgt. Fartshumper og lys på parkeringsplassen ved Lissomskogen barneh. 18 Kom. 183 81 Kryss Ringvegen / Valdresvegen. Utstilling av biler tar sikten i dette krysset. 5 9

FORSLAG TIL TILTAK PÅ FYLKESVEG. 26 15-34 Gjøvik skole og Fredheim skole. Hastighetsreduserende tiltak i Trondhjemsv., Prost Blomsgt., Hunnsvegen, Øverbyvn. Utbedring av fortau i Hunnsvegen, Hans Mustads gate og Marcus Thranesgt. Prost Blomsgt./Øverbyvegen; utbedring av fortau og fartshumper. Se egen mappe. 64 34 Skrinnhagen skole. Fv. 330/Birivegen. Ønsker busslomme med leskur. Merking av overgang. Fotgjengerfelt og fortau i Klomsteinsrovn., Kragebergvn., Øverbygdsvn. til Båbergsgutua. 164 66 Snertingdal skole. Fv 249. Gang- og sykkelveg mellom Nøssvegen og sentrum (YX). Også fartshumper v/dalheimvegen. 170 72 Biristrand skole. Fv. 330. Biristrandvegen. Gang- og sykkelveg/fortau 4 km nord og sør for skolen. I tillegg er det ønskelig med egne, separate busslommer på hele strekningen mellom Biri og Vingrom. 12 og 17 Fv. 132 og 172. 13 Fv. 330 14 Fv. 249 15 16 Fv. 330 171 72 Redalen skole. Fv. 249. Gang-/sykkelveg mellom skolen og tomteområdet Øvremoen. 10 Fv. 249 I tillegg egen separat busslomme i 40-sona ved skolen. 172 72 Fv. 111/33. Utbedring av kryss ved Kaspergården med bl. a. undergang og lysreg. Fv. 111 173 72 Fv. 154. Åsvegen. Fv. 154 Gang-og sykkelveg på strekningen mellom Odnesvegen og Øverbyvegen. 174 72 Fv. 151. Odnesvegen. Gang- og sykkelveg mellom Viflat og Tobru. Nedsatt hastighet 9 Fv. 151 og opphøyde fotgjengerfelt ved boligområdene på Sagstugrenda, Østvoldfeltet og Bratteng-saga. 182 80 Fv. 132. Prost Bloms gt. på strekning Kirkevegen Øverbyvegen. Fartshumper og fortau. 4 Fv. 132 10

7. OVERSIKT OVER UTFØRTE TILTAK Oversikten er påført utførselsåret. Tiltakene er tatt ut av listen over innkomne forslag. Nr. Bilag Kort beskrivelse av tiltaket: Utførelse: Utført år: 27 15-34 Krysset Hans Mustads gt./storgata/raufossvn. Usikker kryssing av Storgata. Anlagt fartshump. 2002 76 39 Anlagt fartshump. Nedsatt hast. 34 15-34 Mathias Topps veg. Mangler fortau / gang- sykkelveg mellom barnehagen og Tennishallen. Fortau / gangveg. Humper/Nedsatt hastighet 2002 2003 110 37 Mathias Topps veg. Utbedring av mellom Raufossvegen og Brusvefaret. Gjennomkjøring forbudt for 131 37 Humper er anlagt. Skilting med gjennomkjøring forbudt. tunge kjøretøy 62 35 Skrinnhagen skole. Øverbygdsvegen. Uoversiktlig sving ovenfor lensmannskontoret. Utbedring av gangbane. Sikring mot bekkefar. 2001 63 44 Biri. Gang-/sykkeltrafikk er usikret langs Birivegen mellom Lierengvn. og nordover til Biri Verk. Skoleveg hvor det ikke er lys, forholdsvis stor trafikk og hvor trafikken har ganske høy hastighet. 84 85 11 35 Biri. Klomsteinrovegen opp til Idrettsplassen. Behov for gangveg hele vegen. Langs Klomsteinrovegen ønskes gangveg mellom eksist. gangvegstrekn. og gangveg ved Idrettsplassen, d. v. s. forbi Steinringen. Gang-/sykkelveg langs Birivegen mellom Lierengvegen og Biri Verk. Gatelys Gang-/sykkelveg på angjeldene strekning. Binder sammen eksist. gang- /sykkelveg. 88 4 Ønsker redusert trafikk i Østre Totenveg Redusert hast. Lang ventetid i lyskryss. Henstille til næringslivet å bruke søndre avkjørsel. Justert lyssignal. 23 15-34 Farlig kryssing i Hans Mustads gt. ved kryss med Hovdevn. på grunn av stor Nedsatt hast. Fartshumper 2002 hast på biltrafikken. 29 15-34 5-armet kryss ved Gjøvik Stadion er lite egnet for kryssing, og farlig for de Krysset utbedret. 2004 minste. Strammet opp. 47 30-34 Lundstein skole. Redusert hastighet på vegene inn mot skolen i ca. 4 km radius 40 km/t innført 2000 48 30-34 Lundstein skole. Utbedring av bussholdeplass, siktforbedring, sikkerhetsgjerde. Bussholdeplass pluss parkeringsplass utbedret. 2000 2002 2008 2002 2002 11

97 20 Prost Bloms gt./hunnsvegen. Nedsatt hast. på strekn. sentrum Parkvegen. 30 km/t 40 km/t satt opp 2004 98 20 Prost Bloms gt./hunnsvegen. Anlegg av fartsdempere. Humper er anlagt 2004 111 40 Brennbakkvegen. Ønsker et lyspunkt i den bratte bakken opp fra Skonhovdvn. Lyspunkt er ikke satt opp, 2011 men krysset er utbedret. 122 27 Parkeringsregulering, nedsatt hastighet, humper, vikeplikt eller full stans i Parkeringsregulering. 2002 området Ludv. Skattums gt./marcus Thranes gt./sykehuset/stadion. 134 33 All trafikk til og fra Malterud Buss og Last kanaliseres via Rv. 4. Utbedring av Ombygging av kryss. krysset Lilleengvn./Nygardsbakken. 36 15-34 Gjøvik. Strekningen mellom Teknologivegen og Vestre Totenveg. Dårlig sikring Atskilt gang-/sykkelvegen 2004 av gangveg langs Alfarvegen ved BORDEN da denne nyttes til biltrafikk. fysisk fra kjøre- og parkeringsområdet. Satt hinder slik at biltrafikk ikke kan kjøre inn på gangveg fra krysset Alfarvn./Teknologiv 102 24 Øverrovegen fra Seegard Sag til Dalheim skole. For stor hastighet i nærheten til Nedsatt hastighet. 2003 skolen. Eksist hast. er 80 km/t. 14 41 Hunndalen Elvepark. Ønske om belysning på gang- og sykkelstien langs Hunnselva på strekningen mellom Blomhaug skole og Vardal Idrettspark. Arealet skal opparbeides som et parkområde. Utføres som et dugnadsarbeid. Det er innsendt en fornyet søknad datert 8/9-02. Området opparbeidet. Lys satt opp. 7 8-34 Biristrand skole. Busslomme. Busslomme anlagt 2004 143 48 Gatelys i Granlia. Stolper står, men mangler armatur. Skoleveg. Gatelys satt opp. 2005 149 52 Trafikksikkerhet Kallerudvegen og tilstøtende gater. Tongjordet. Nedsatt hast., Nedsatt hastighet til 30 2007 fartsd., innsn., fortau km/t. Soneskilting. 148 51 Utbedring i Alfarvegen mellom Vestre Totenveg og Ringvegen. Bedring for Skilting for redusert trafikk. 2007 fotgjengere og red. trafikk. Fortau og sykkelbane. 151 54 Gatelys langs Grande vegen fra Viflat Grande skole. Gatelys satt opp. 2007 Opparbeidelse av busslomme med parkeringsplass ved Blomhaug og Vardal Busslomme og 2007 u.skole. parkeringsplass opparbeidet. Fortau fra Blomhaug skole til Raufossvegen Fortau opparbeidet 2006 123 28 Ringvegen. Totalmiljø med veg, gang- og sykkelsti, parkering, busslomme og beplantning. Utført 2007-08 2004 12

141 46 Snertingdal. Tiltak rundt Snertingdal ungdomsskole. Gangveg frem til skolen, Utført 2008 humper, nedsatt hastighet, stanseforbud. Fortau langs Roald Amundsens veg mellom Olav Kynsveens veg og Fortau anlagt. 2008 Kirkebyskogen. Undergang under V. Totenveg ved Dalborgvn. Undergang bygget. 2008-09 154 57+ Belysning gangveg Bjørnsvelia Øvre Ulsrud 2009 59 155 Gatelys langs gml. V. Totenveg fra Kopperud skole og sørover 2 2009 133 33 Brua via Lilleengvegen over Hunnselva omdisponeres til gangbru UA 2009 156 58 Snertingdal skole. Gatelys på p-plass for av- og påstigning av skolebarn + på p- B 2009 plass for besøkende. 157 60 Fortau langs Berghusvegen mellom Berghusvn. 12 og fortau mellom Berghusvn. B 2010 og Teknologivn. 10 12 Fartsgrense 30 km/t i Føllingstadsv. på strekn. Gen. Ruges v. Bjørnsvelia A 2011 Dvs. Fartsgrensen er satt til 40 km/t 133 33 Brua via Lilleengvegen over Hunnselva omdisponeres til gangbru UA 2011 152 55 Traf.sik.h.tiltak /Envegsreg. Kronprins Olavs veg. Fredheim barneskole A 2011 Ikke envegsreg, men forbud mot motorvogn 162 64 Tiltak rundt Bjørnsveen/Fredheim skoler. Trafikkreg. Busstopp. C 2011 166 68 Gjøvik skole. Skolegata envegsreg. på del inn mot skolen. A 2011 167 69 Tongjordet barnehage. Snuplass i Haakons gt. Bedre belysning. Bedre C 2012 gangveger/fortauer til barnehagen. 166 68 Gjøvik skole. Parkvegen. Fartshumper. B 2012 159 F. L. Suhrs veg fra kryss med Pr. Bloms gt. Asfalt + fortau frem til barnehage B 2012 150 53 Vegrekkverk i Grandevegen. Utvidelse av veg i sving B 2012 65 34 Vindingstad skole. Gangveg/fortau langs Fridjof Nansens v. mellom Roald Amundsens veg og Gimlevegen. C 2012 13