HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Avdeling for informatikk og e-læring 7004 TRONDHEIM



Like dokumenter
NOTAT. Fremtidig lokalisering av TØH og ALT - høringsvar fra AMMT

NOTAT MAL FOR TILBAKEMELDING. Tilbakemelding fra: AITeL

HiST samlokalisering. Drøftingssak. Styremøte

NOTAT. Lokalisering av HiST på Øya, Kalvskinnet, Moholt og Rotvoll

Til: Avdelingsstyret Dato: Fra: Dekan Saksbehandler: Olve Hølaas

NMBUs målstruktur

HiST Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes

LANGTIDSPLAN OG BUDSJETT [PLANMAL] Avdelingens resultatprognose for 2011 og budsjett for

STRATEGISK PLAN FOR AITEL

NTNUs campus et nasjonalt løft for omstilling og utvikling Næringsforeningen i Trondheimsregionen 24. mai

Strategisk plan for : Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg

1 Misjon, visjon, satsingsområder

Trondheimsregionen

Faglig utvikling skal ligge til grunn for utviklingen av Campus Kalvskinnet.

Mal for årsplan ved HiST

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato:

Strategisk plan

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. O-sak HS-O-008/11 Campus ALT på Kalvskinnet. Orienteringssak

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Samla campus i Trondheim

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA

Fakultet for kunstfag

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Oppsummering av gruppediskusjonene

Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST.

Universitetsbibliotekets strategi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi 7004 TRONDHEIM

ILU 19/17 Strategi for Institutt for lærerutdanning

Kunnskap for en bedre verden.

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

NTNU Ny campus i byen. Regionalt planforum 21. mars Kunnskap for en bedre verden 1

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen 2008

Prosjektet OPTIMA (Optimal service og ressursutnyttelse)

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

NTNU Ny campus i byen. Høringsmøte for medlemmer NiTr 18. April Kunnskap for en bedre verden 1

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Campusprosjektet i Trondheim (CiT) Side 1 av 6. Til: Høgskolestyret Fra: Rektor HS-V-055/08

Tilrettelegging for fremtiden et forskningsbibliotek i endring. UHR B-seminar 27. oktober 2011 Bente R. Andreassen

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

Strategisk plan

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET , HS SAK 13/12

Sak: Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST

Strategisk plan for :

Strategi for utvikling av biblioteket KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

GODE PROSESSER STATSBYGGS ARBEID OG ERFARINGER

OPTIMA studie. OPTIMA Studie - delprosjektets vurdering og sammenstilling av forslag til framtidige løsninger for fokusområdene

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Vårt prosjekt. Helhetsdesign av utdanning Forutsetter gode betingelser for samhandling

OPTIMA Delprosjekt personal

Strategisk plan

Institusjonelle undersøkelser ved HiST

Nyutvikling og fl eksibilisering av kompetansetilbud til vekstbedrifter Erfaringer og råd til U/H sektoren fra en næringsklynge.

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Utkast til UBs strategi

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Rapport AG 2. Forslag til organisering av tekniske og administrative funksjoner ved MOF i fremtidens fakultet Synnøve Myhre Leder av AG 2

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Revisjon av studieprogram

Strategisk plan

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

STRATEGISK PLAN KUNNSKAP I BEVEGELSE. nih.no

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

UTKAST STRATEGI NMBU

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT NOEN TABELLER

Hvilke forventninger har studentene til det nye universitetet?

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Årsplan Sosialantropologisk institutt

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT

Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for mat- og medisinsk teknolog AMMT STRATEGISK PLAN

Campusutvikling Gløshaugen - muligheter og utfordringer i tidligfase

Dialogmøte Det medisinske fakultet (DMF) , kl. 10:30-14:30. Kunnskap for en bedre verden

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Nytt Juridisk bibliotek i Domus Juridica

Modell for styring av studieporteføljen

KJEMISK INSTITUTT mai. 2009

Samla campus i Trondheim

Campusutvikling NTNU 2013

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Merete Sandnes Råen

Strategi for Studentinvolvering

Handlingsplan for

Høringssvar - NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Studieprogramråd og studieutvalg ved IME - struktur, mandat og sammensetning

Transkript:

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Avdeling for informatikk og e-læring 7004 TRONDHEIM Høringsnotat Til: HiST v/rektor Dato: 20.5.2009 Kopi: Chr. Brødreskift Fra: AFT v/dekan Saksbehandler: Olve Hølaas Sak: Fremtidig lokalisering av TØH og ALT Alternativ 1 Samlokalisering i aksen Øya-Kalvskinnet Faglige forhold 1. Strategiområdet utdanning 1.1 Potensial for forbedret 1.2 Potensial for en mer synlig 1.3 Risikoprofil, fordeler og 1.3 Potensial for samkjøring av undervisning på tvers av program og avdelinger Alternativet med samlokalisering i aksen Øya/Kalvskinnet slår positivt ut for alle fire Virksomhetsmål. Resultatindikatorene under KD-U1.1. forbedres pga HiSTs forbedrede sosiale renommé (studere midt i sentrum av Trondheim, og ikke i en bydel 1.1.1.), økt mulighet for å møte kolleger både planlagt og ikke planlagt med kreativitet og samarbeid som resultat (1.1.2.), og forbedret student- og studiemiljø med økt tilgang til faglig fordypning og sosialt liv (1.1.3.). For Virksomhetsmål KD-U 1.2, KD-U 1.3 og HiST-U 1.4 vil sannsynligheten for forbedret økes sterkt ved at læringsmiljøet preges av økte (tverr)faglige ressurser, med mulighet for felles undervisning på tvers av studier og faglige skiller, og tilrettelegging for samhandling også på tvers av avdelingene. Ved at HiST samles på kun to campuser, som i tillegg skilles bare av ei elv, hvorav den største er midt i Trondheim sentrum, blir vi adskillig mer synlige i perspektivet undervisning og studenter enn når vi er fordelt over flere små campuser. Dette gjelder både i det generell bybildet (stor bygningsmasse og tydelig skilting), og gjennom at alle våre studenter kan bruke Trondheim på en langt mer aktiv måte, både mellom timeplanfestet undervisning og på byens kafeer og bibliotek som arena for gruppearbeid og engestudier. Potensialet er svært høyt ved alternativet Kalvskinnet/Øya. De faglige effektene kan bli store ved at det blir lett og raskt for studentene å komme seg til undervisning i emner gitt ved

(Faglige og økonomiske effekter) 1.4 Potensial for utvikling av nye, tverrfaglige studieprogram 1.5 Øvrige potensielle faglige synergier 1.6 Potensial for mer effektiv 1.7 Andre forhold 1.8 Potensial for faglig samarbeid med eksterne aktører 1.9 Potensial for mer effektiv 1.10 Andre forhold 1.11 Risikoprofil, fordeler og en annen avdeling, og at det gis mulighet for spesialisering av de fagansatte. De økonomiske effektene kan bli enda mer merkbare ved at det tilrettelegges for større grupper i undervisningsrommene, den enkelte fagansatt kan derfor bruke færre timer til undervisning og har mer tid til å øke inntjening gjennom eksterne prosjekt (EU, NFR, VRI etc). Siden planlagte og ikke-planlagte møter muliggjøres vil potensialet for utvikling av nye, tverrfaglige studieprogram øke. Det dreier seg om å skape rommene for kreativitet, og kreativitet som involverer studier og studenter fordrer i større grad samlokalisering enn de påfølgende gjør. Flere valgmuligheter for studentene ved valgfag, forbedret utvikling av fagmiljø og emner gjennom klynger av fagansatte, enklere å tilby kurs i pedagogiske virkemidler til flere kandidater, forbedret studieadministrasjon ved ytterligere spesialisering i SFS. Stort. Se bl.a. 1.4. Ekstern aktører er gjerne mobile, så lokalisering er ikke så relevant for økning av det faglige samarbeidet med eksterne. Middels 2. Strategiområdet forsknings- og utviklingsarbeid 2.1 Potensial for forbedret 2.2 Potensial for en mer synlig 2.3 Risikoprofil, fordeler og 2.4 Potensial for økt FoUaktivitet på tvers av fag, programmer og avdelinger 2.5 Potensial for samkjøring av kurs i metode og vitenskapsteori 2.6 Øvrige potensielle faglige synergier KD-FoU2.1. med resultatindikatorer er ikke kausal til geografisk plassering av forskningsmiljø. Globale forskningsmiljø fungerer godt, og kolleger samarbeider over alle landegrenser. Derimot er det logisk at oppnåelse av KD- FoU 2.2. henger nært sammen med at alternativet Kalvskinnet/Øya velges for lokalisering av fremtidig HiST, ved at undervisningskreftene samles, så også for PhDkandidatene, og at PhD-kandidatene da får større tilgang til veiledning i tverrfaglige forskningsmiljø. Middels. FoU er ikke sårbart for geografisk plassering, men studentenes involvering i tverrfaglige prosjekt vil være avhengig av samlokalisering. Middels. Stort.

2.7 Potensial for mer effektiv 2.8 Andre forhold 2.9 Potensial for faglig FoUsamarbeid med eksterne aktører 2.10 Potensial for mer effektiv 2.11 Andre forhold Det er et større potensial for effektiv i samling av administrative ressurser for utviklingsarbeidet og forskningsarbeidet. Middels. Dette er ingen utslagsgivende faktor. Eksterne aktører samarbeider gjerne ved bruk av IKT, og lokalisering blir mindre relevant. Ingen relevans 3. Strategiområdet samfunnet 3.1 Potensial for forbedret 3.2 Potensial for en mer synlig 3.3 Risikoprofil, fordeler og 3.4 Potensial for EVU på tvers av fag, programmer og avdelinger 3.5 Potensial for innovasjon og regional utvikling på tvers av fag, programmer og avdelinger 3.6 Potensial for mer effektiv 3.7 Andre forhold 3.8 Potensial for økt synlighet i den offentlige debatt 3.9 Potensial for økt allmennrettet og brukerrettet formidling 3.10 Potensial for mer effektiv 3.11 Andre forhold Virksomhetsmål KD-S 3.1. og 3.3. vil ikke bli direkte påvirket uansett lokalisering. Under virksomhetsmål KD-S 3.2 vil alternativ samlokalisering Kalvskinnet/Øya derimot ha effekt ved potensialet for fysiske møteplasser, både formelle og uformelle, som gir skapende miljøer. Over middels. Stort. Igjen så er det et poeng å blande fagmiljø, å provosere frem blanding av fagligheten, å tilrettelegge for kreativitet. Så kan flere avdelinger og program på tvers av avdelinger tilby kurs sammen, på samme campus. Stort. Som 3.4. Henger sammen med 3.4. Det vil kunne bli effektivisering av administrasjonen, slik at det kan kuttes ned på antall administrative årsverk innenfor dette området. Middels. Det anses ikke som å være relevant for lokaliseringsspørsmålet. Det anses ikke som å være relevant for lokaliseringsspørsmålet. Administrative forhold 4. Strategiområdet effektiv organisasjon 4.1 Potensial for forbedret Måltavla definerer virksomhetsmål KD-EO 4.1. som å være Høyskolene skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene. Alle resultatindikatorer under dette målet forbedres ved samlokalisering Kalvskinnet/Øya. Det dreier seg bl.a. om offentlige rom; det vil være bruk for færre kvm offentlige rom ved samlokalisering enn når vi er fordelt over

4.2 Potensial for optimal kvalitet og service og god ressursutnyttelse mange ulike campuser, ett eksempel her er størrelsen på bibliotekarealer, og da blir leieutgifter lavere og renhold og vedlikehold rimeligere. Svært høyt. Administrative tjenester kan spesialiseres, noe som er helt avgjørende for optimalisering av tjenestene. Med samlokalisering vil bl.a. OPTIMA kunne gjennomføres etter intensjonene, vi vil få bruk for færre servicesenter, samling av ekspertise i administrative støttefunksjoner forenkles. 4.3 Risikoprofil, fordeler og 4.4 Administrasjon og driftsservice (s 36 og 37 i Sintef-rapporten) Forventet utvikling i antall årsverk: 4.5 Bygningers drift 4.6 IKT, kopi/print og AVutstyr 4.7 Studieadministrasjon 4.8 Forskningsadministrasjon Stabil eller noe nedgang 4.9 Eksternrettet virksomhet 4.10 Markedsføring/ Stabil informasjon 4.11 Bibliotek og læringssenter 4.12 Personal og organisasjonsutvikling 4.13 HMS Stabil 4.14 Økonomistyring, lønn og Mulig mindre nedgang regnskap 4.15 Sentral ledelse med stab Stabil 4.16 Avdelingenes ledelse med Stabil stab Studentsosiale forhold 5. Vurdering av potensial for studentsosiale forhold ved dette alternativet 5.1 Idrett/trening Middels (mindre relevant pga lokalisering i midtbyen) 5.2 Butikker/bokhandel/kiosk Middels (mindre relevant pga lokalisering i midtbyen) Studentinformasjon, Høyt veiledning 5.3 Studentorganisasjoner og Høyt foreninger 5.4 Helsetilbud Høyt 5.5 Uteområder Middels (mindre relevant pga lokalisering i midtbyen) 5.6 Adkomst, kollektivtilbud Høyt 5.7 Bolig, barnehage Ikke relevant for lokalisering av læresteder 5.8 Kulturtilbud Ikke relevant for lokalisering av læresteder 5.9 Offentlige servicetjenester Ikke relevant for lokalisering av læresteder 5.10 Kantine/spiseplasser Høyt 5.11 Linjeorg. aktiviteter Ikke relevant for lokalisering av læresteder 5.12 Garderober/ Høyt oppbevaringsskap 5.13 Annet 5.14 Risikoprofil, fordeler og

AFT velger å behandle de resterende tre alternativ under ett. Alternativ 2 Lokalisering av HiST på Øya, Kalvskinnet og Moholt Alternativ 3 Lokalisering av HiST på Øya, Kalvskinnet og Hesthagen Alternativ 4 Lokalisering av HiST på Øya, Kalvskinnet, Moholt og Rotvoll Alternativene 2, 3 og 4 medfører et klart brudd på hva AFT mener må være HiSTs hovedfokus; brukerens/kundens beste. Vi kan ikke ha som hovedfokus interne hensyn. Det er mulig å ivareta den enkelte arbeidstaker selv når vi skal sette brukeren/kunden først. Våre brukere er først og fremst studentene, og dernest samfunnsaktører (offentlig og privat næringsliv). Hvorvidt studenter ved en av HiSTs underenheter skulle ønske å være lokalisert på et annet sted enn de andre studier og studenter, er ikke relevant. Vi må bestrebe oss å ha helhetsperspektivet. Alle HiSTs studenter skal, uansett studium: - ha god tilgang til HiSTs lærekrefter - ha lik tilgang til HiSTs fasiliteter - ha tilgang til lik kapasitet på veiledning og studentsosiale tjenester - ha god mulighet til å velge valgfag fra andre avdelinger for å øke sin kompetanse - selv kunne velge bort kontakten med andre studenter og studier, men ikke ha dette bestemt for seg. Ved å velge alternativene 2, 3 eller 4 vil studentene fratas det optimale valget for sin studiehverdag. Heri ligger også risikovurderingen. AFTs vurdering er derfor at det er høy risiko for ikke å nå virksomhetsmålene om vi skal velge et blant alternativ 2,3 eller 4.