SAKSHANDSAMAR Even Gaukstad VÅR REF DYKKAR REF 07/00880-5 Ark, N - Område Op 121_149;SF 282_309 INNVALSTELEFON DYKKAR DATO VÅR DATO 24.2.2009 TELEFAX +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www. riksantikvaren. no 2 0 FEB 2009 Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER BREHEIMEN - MØRKRIDSDALEN - HØYRING AV VERNEFRAMLEGG OG KONSEKVENSUTGREIING Riksantikvaren syner til brev dagsett 5. desember 2008 med vedlegg om Breheimen nasjonalpark med tilgrensande landskapsvernområde og naturreservat - høyring av verneframlegg og konsekvensutgreiing med høyringsfrist 25. februar 2009. Verneframlegget gjeld oppretting av Breheimen nasjonalpark, fem landskapsvernområde (Strynefjellet, Mysubytta, Høydalen, Mørkridsdalen og Vigdalen) og to naturreservat (Røykjeskålsvatnet og Høyrokampen). Områda ligg i Skjåk og Lom kommunar i Oppland og Luster kommune i Sogn og Fjordane. Riksantikvaren er beden om å kommentere framlegget og om konsekvensutgreiingsprogrammet er oppfylt. Ei skisse til forvaltningsplan er lagt ved høyringsdokumentet. Denne skissa er ikkje på høyring no. Det er opna for at fylkesmennene tek mot innspel og til denne, men vi konsentrerer våre kommentarar til framlegg og konsekvensutgreiing. Riksantikvaren ser at verneframlegget gjeld område med svært store kulturhistoriske verdiar knytt til kulturminne, kulturmiljø og landskap. Vi er difor positive til framlegget, med særleg interesse knytt til nasjonalparken, som utgjer kjerneområdet, og dei fem landskapsvernområda. Merknadar til konsekvensutgreiinga Program for konsekvensutgreiing er fastsett av Direktoratet for naturforvaltning i brev dagsett 27. februar 2007. For tema Kulturminne og kulturmiljø er det peika på ei rekkje forhold ein ønskjer handsama både knytt til konkrete kulturminne og kulturmiljø, den historiske bruken av området og dagens bruk samt nokre særlege kulturhistoriske tema. Det er streka under at det ikkje er aktuelt med nye registreringar i felt. Postadresse: Riksantikvaren Dronningens gate 13 Postboks 8196 Dep 0034 Oslo Tlf. 22 94 04 00 Riksantikvaren finn at rapporten Vern av Breheimen - Mørkridsdalen. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø av 19. april 2008 gjev eit greitt 4),ti^ niklsk^^^its^r 5",<1 [)i^trikt^i VW,,r "{ist' <,hcxs:r. Eiaa<,.en, i3 ^^1^:^ i.ct^^s.^c 3i1 t) t)r «rrsallrti^^i;r^in<r.t:r^ ^ A:15522
2 grunnlag for vurdering av verdiar og konsekvensar av vern. Rapporten er samla om viktige særkjenne ved området både knytt til aktivitetar, deira historie og fysiske spor etter desse. Med bakgrunn i den kulturhistoriske gjennomgangen og skildringa av kjende kulturminne har ein definert fem overordna kulturmiljø: Mørkridsdalen, Vigdalen, Høydalsvatnet med Krosshø og Sognefjellsvegen, fjelldalane i Skjåk og kulturmiljø i Breheimenmassivet. Dette kan vere eit høveleg grep og i samband med arbeidet knytt til framtidig forvaltning og ulike utfordringar for denne. Konsekvensutgreiinga gjev ei god gjennomgang av "Kulturhistorie og bruk" frå eldre steinalder og fram til vår tid. Jakt og fangst samt anna utmarksbruk har særs lang kontinuitet i området, og det finst eit rikt tilfang av kulturminne knytt til desse aktivitetane. Jordbrukshistoria er særleg knytt til stølsdrift og vassvegar, i tillegg til at ferdsel til fjells alltid har vore viktig. I nyare tid er dette og noko som ligg under turismens bruk av dette fjellområdet frå midten av 1800-talet og framover. Rapporten hevdar at den dårlege kartfestinga mest truleg er den største trusselen for kulturminna i Breheimen. Riksantikvaren er samd i at dette er ein hovudtrussel i høve den framtidige forvaltninga. Det er difor eit godt framlegg til avbøtande tiltak å lage ein eigen handlingsplan for å gjere noko med dette. Rapporten er likevel ikkje heilt tydeleg her. Dette tiltaket er på den eine sida omtala som å samle og registrere alle kulturminna i området og på den andre sida å kartfeste alle kjende kulturminne i Breheimen (vår understreking). Dette er to ulike tiltak, og det er naudsynt med ei presisering av kva som treng gjørast her. Dette vil bli kommentert nærare seinare. Utover dette inneheld utgreiinga ei vurdering av fire alternativ (inklusive 0- alternativet). Riksantikvaren finn at konsekvensutgreiinga oppfyller utgreiingsprogrammet for kulturminne og kulturmiljø. Andre rapportar Stølsdrifta har ein sentral plass i kulturhistoria i dei områda som ligg rundt og mange stader går inn i dei sentrale fjellområda i Breheimen. Det er, i tillegg til rapporten om kulturminne og kulturmiljø, utarbeidd ein eigen rapport om stølane i Mørkridsdalen. Denne inneheld ei særskild fotodokumentasjon på oppdrag frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Skjolden Grunneigarlag. Rapporten Far etterfolk. Stølane i Mørkridsdalen gjev eit godt samtidsbilete av tilstanden for stølane i dette delområdet. Verneframlegg og konsekvensutgreiing er basert på eit stort materiale, og dette synest godt nytta. Vi vil i samband med dette likevel peike på ei innhaldsrik kjelde som synest unytta her. 11971 gjennomførte Institutt for folkelivsgransking ved Universitet i Oslo omfattande feltarbeid i Mørkrisdalen og Høydalen. Arbeidet vart finansiert av NVE som del av forundersøkingar i samband med planane om kraftutbygging i Jotunheimen/Breheimen. Feltperiodane gav eit stort tilfang av kunnskap i form av intervju, teikningar og foto, og det er publisert i to rapportar: Anne-Berit Ø. Borchgrevink: Etnologisk feltarbeid i Mørkrisdalen sommeren 1971, Oslo 1980 Arne Lie Christensen: Etnologiskfeltarbeid i Høydalen sommeren 1971, Oslo 1982
3 Merknadar til verneplanframlegget Framlegget til verneplan inneheld eit stort tilfang av punkt som gjeld kulturminne og kulturmiljø, samt landskapet med natur - og kulturhistoriske verdiar. Kulturminne og kulturmiljø har vesentleg merksemd både i framlegget om nasjonalpark og framlegga om dei fem landskapsvernområda. I tillegg inneheld framlegga ein medveten haldning til at mykje av dei verdiane som finst i områda er resultat av historisk bruk gjennom svært lang tid. Behovet for både å føre vidare og iblant og vidareutvikle ulike typar bruk er difor klårt synleg i vernereglane som er fremma. Vi vil her i tillegg vise til innleiinga til verneframlegget der det seiast (s. 8): For å ta vare på verneverdiane kan det være nødvendig å regulere driftsformer og arealbruk i landbruket. Det kan også være ønskjeleg å oppretthalde driftsformer som har skapt ein spesiell og kulturpåverka vegetasjonssamansetting, t.d. beiting av bufe. Riksantikvaren er nøgd med denne forståinga av sambandet mellom drift, bruk og skjøtsel og forvaltning av kulturminne, kulturmiljø og landskap. Vi vil samstundes peike på at det vil vere den praktiske forvaltninga, ikkje minst knytt til dei punkt forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til, som avgjer korleis reglane reint fysisk vil slå ut i landskapet. Her ligg det viktige utfordringar for det framtidige samarbeidet mellom natur- og kulturminneforvaltninga. Framlegg og vernereglar gjev eit godt grunnlag for dette. I mykje av dette vil og samarbeidet med landbrukssektoren måtte bli viktig. I konsekvensutgreiinga for tema Landskap (s. 9) finst ei klår understreking av vekta til den tradisjonelle landbruksdrifta når det gjeld forvaltning av sentrale landskapsverdiar og korleis dette har konsekvensar for val av verkemiddel: Forskriftsmal for landskapsvernområde legger stort sett til rette for en videreføring av tradisjonell landbruksdrift, og det er av avgjørende betydning for landskapet at alle setermiljøene fanges opp i denne verneformen. Dette blir følgt opp av framlegget til verneplan (s. 73): "Dei meir bruksintensive områda med stølar og kulturlandskap vert føreslege som landskapsvernområde." Riksantikvaren er deler denne forståinga. Verneframlegget inneheld eit underkapittel om nærare undersøkingar (4.7). Riksantikvaren seier seg samd i det som der blir framheva: Sjølv om mange kulturminne med fangstanlegg og dyregraver i utgreiingsområdet for Breheimen - Mørkridsdalen no er kartlagt og kunnskap om dei no er systematisert gjennom konsekvensutgreiinga for kulturminne og kulturmiljø, er det store manglar. Det bør difor setjast i gang eit større prosjekt med kartlegging av kulturminne og kulturmiljø i verneområdet etter evt. vedtak om vern i kgl.res. Dette punktet er teke opp at i samband med framlegg om avbøtande tiltak, og vi syner til omtalen der. Det er og gjort framlegg til overvaking av viktige kulturlandskap. Dette er særleg knytt til viktige område som Mørkridsdalen og Mysubytta og synest naudsynt for å kunne forvalte viktige kultur- og naturbaserte verdiar godt i eit langsiktig perspektiv. Riksantikvaren er samd i dette framlegget.
4 Merknadar til dei einskilde områda De ulike områda inneheld eit stort mangfald av verdiar knytt til kulturminne, kulturmiljø og landskap, noko som kan skape varierande utfordringar for den framtidige forvaltninga. Vi har i det følgjande henta fram sentrale punkt for kulturminneforvaltninga i omtalen av dei einskilde områda. Dette er i hovudsak knytt til formål for vernet og framlegget til vernereglar. Breheimen nasjonalpark Eit av seks formål ( 2) for nasjonalparken er å verne om kulturminne. Det peikast i same paragrafen og på at innslag av kulturlandskap er med på å prege området. I det siste ligg ein viktig tilleggsdimensjon for kulturminneforvaltninga. I 3 om vernereglar synest det at kulturminneomsyn er godt forankra, både i høve til kva vernereglane ikkje er til hinder for (punkt 1.2) og kva forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til (punkt 1.3). Eit sentralt poeng her er dei krav til framhald og vidare utvikling av ulike typar aktivitet som forvaltninga av kulturminne, kulturmiljø og landskap prega av historisk bruk stiller. Det er i tillegg sagt at ombygging og utviding skal skje i samsvar med lokal og tradisjonell byggeskikk og tilpassast landskapet. Dette er viktig, men inneber eit skilje mot dei reglar som blir fremma i samband med landskapsvernområda. Der er det sagt at ombygging, utviding og nybygg (vår framheving) skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpassast landskapet. I nasjonalparken er det altså ikkje på same vis opna for nybygg. Dette kan synast som ei forgløyming, sett i samband med fleire aktivitetar under punkt 1.3. Riksantikvaren har ønskje om parallelle reglar som gjer det mogleg å søkje om nybygg i nasjonalparken, tilsvarande som for i landskapsvernområda. Vernet av kulturminne er vidare omtala i punkt 4, som og femner om dei lause kulturminna - desse kan ikkje flyttast eller fjernast. Det peikast i tillegg på at ferdsel skal skje varsamt og ta omsyn mellom anna til kulturminne ( punkt 5). Strynefjellet landskapsvernområde Eit av fire formål ( 2) er å ta vare på kulturminne. At eit anna formål er å ta vare på biologisk mangfald i området, med særleg vekt på leveområde og trekkområde for villreinstammen i Ottadalen villreinområde, gjev kulturminna knytt til reinfangst ein spesiell verdi her. Kommentarane til vernereglar for nasjonalparken over kan og gjerast gjeldande for dette landskapsvernområdet, men eit skilje finst altså i punktet der det seiast at ombygging, utviding og nybygg (vår framheving) skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpassast landskapet, jf. kommentarane over. Mysubytta landskapsvernområde Eit av fire formål er å ta vare på eit eigenarta og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon og kulturminne utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart. Kommentarane til vernereglar for område over kan og gjerast gjeldande for dette landskapsvernområdet.
5 Høydalen landskapsvernområde Eit av fire formål ( 2) er å ta vare på eit eigenarta og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon og kulturminne utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart. Kommentarane til vernereglar for nasjonalpark og landskapsvernområde over kan og gjerast gjeldande for dette landskapsvernområdet. Mørkridsdalen landskapsvernområde Det seiast i 2 at formålet med Mørkridsdalen landskapsvernområde er å ta vare på eit eigenarta og vakkert natur- og kulturlandskap, med vassdagsnaturen, geologien og det biologiske mangfaldet som pregar landskapet i tilknyting til Breheimen nasjonalpark. Det seiast og i neste setning at: "(...) stølar med tilhørande stølsvollar, kulturminne, naturbeitemarker (...) er viktige innslag som pregar landskapet." Kommentarane til vernereglar for nasjonalpark og landskapsvernområde over kan og gjerast gjeldande for dette landskapsvernområdet. Viltdalen landskapsvernområde Det seiast i 2 at formålet med Vigdalen landskapsvernområde er å ta vare på eit eigenarta og vakkert natur- og kulturlandskap med geologien og det biologiske mangfaldet som pregar landskapet i tilknyting til Breheimen nasjonalpark. Det seiast og i neste avsnitt at stølar og kulturminne er viktige innslag som pregar landskapet. Kommentarane til vernereglar for nasjonalpark og landskapsvernområde over kan og gjerast gjeldande for dette landskapsvernområdet. Røykjeskålsvatnet naturreservat Kulturminne går ikkje inn i formålet for vern, men fleire av vernereglane vil ha positiv verknad i høve til sikring og forvaltning av både freda og ikkje-freda kulturminne. I 4 om generelle unntak og i 5 med spesifiserte dispensasjonsreglar opnast det for aktivitet (beiting, vedlikehald, merking og rydding mellom anna) som kan vere naudsynt for å kunne skjøtte kulturminne i området. Det kan finnast automatisk freda kulturminne som enno ikkje er kjende, i området. Høyrokampen naturreservat Det visast her til merknadane under Røykjeskålsvatnet naturreservat. Framlegg til avbotande tiltak I kap. 3.8.4 inneheld framlegg om justering av grenser. Dette er meint å sikre viktige kulturmiljø og eit "tradisjonelt kulturlandskap" ved å leggje dei inn i verneområda. Der vern kan kombinerast med sikring av naudsynt aktivitet for å halde kulturmiljø og landskap levande, er dette eit godt framlegg. Riksantikvaren vil og slutte seg til dei framlegga som er presentert under overskrifta Moment til forvaltningsplan/andre tiltak (s. 58):
6 Som ein del av forvaltningsplanen bør det lagast ein skjøtselsplan for dei mange kulturminna knytt til fangstkulturen og til stølsdrift. Det vert tilrådd å skilte valde kulturminne/kulturmiljø. Dette vil fungere preventivt i høve til slitasje og skader. Skilting må skje i samråd med kulturminnestyresmaktene. For å ivareta den lokale byggeskikken i seterdalane vert det rådd til å få utarbeidd ein eigen rettleiar for byggeskikk, både med omsyn til restaurering av eksisterande bygg og nybygging. Rettleiaren må utarbeidast i samråd med kulturminnestyresmaktene. Dei stiane med størst ferdsel bør verte vurderte med tanke på slitasje og skade på kjende og ikkje kjende kulturminne og kulturmiljø. Særleg viktige setre og fangstanlegg bør leggjast inn på eit konfliktkart for å vise dei områda der det må visast særskild aktsemd ved nye tiltak. For alle desse punkta vil eit samarbeid mellom natur- og kulturminneforvaltninga vere til gjensidig nytte. Det siste punktet under denne overskrifta treng ein særleg kommentar: Det bør utarbeidast ein handlingsplan for vidare undersøkingar. Det er allereie peika på at konsekvensutgreiinga for kulturminne og kulturmiljø ikkje er heilt klår på dette punktet. Utgangspunktet er samstundes gjort tydeleg nok gjennom påstanden om at det største trugsmålet for kulturminna i Breheimen mest truleg er den dårlege kartfestinga. Riksantikvaren stør difor ytringa om at det bør utarbeidast ein eigen handlingsplan på dette punktet. Handlingsplanen må ta tak fleire utfordringar: Behovet for systematisk registrering av til no ukjende kulturminne. Behovet for tilfredsstellande stadfesting av kjende kulturminne og kvalitetskontroll av eksisterande registreringar Behovet for kjennskap til tilstanden for kulturminna og dei krav til forvaltning dei representerer. Dette vil i neste runde gjere det mogleg å utvikle ein systematisk skjøtselsplan for kulturminna i området. I verneframlegget vert det og peikt på at den kunnskapen som her samlast inn, må vidare inn i kulturminneforvaltninga si database Askeladden. Tema Landskap (kap. 3.8.3) inneheld og ei rekkje forhold av vesentleg vekt for kulturminneforvaltninga. Dette gjeld særleg landskapet som forma av historisk bruk gjennom lang tid, den historiske utviklinga og dagens lokale landskapsforståing. Riksantikvaren vil i høve omtalen av dette temaet i tillegg peike på følgjande sitat frå punktet Justering av forskrifter: Eit vern bør av omsyn til verdiane i landskapet gje opning for å føre vidare den tradisjonelle bruken. Slikt sett bør ikkje eit vern leggje ned absolutte forbod mot tiltak som kan vere del av ein sannsynleg utvikling innanfor dei næringane som er representerte. Dette er eit viktig punkt i høve framtidig forvaltning av kulturminne, kulturmiljø og dei kulturhistoriske dimensjonane i landskapet. Tema Landbruk og tamreindrift (kap. 3.8.5) inneheld fleire kommentarar som gjeld skjøtsel og forvaltning av kulturbetinga biologiske verdiar og det som her kallast
7 kulturlandskap. For kulturminneforvaltninga er dette viktige samanhengar som mellom anna vert handtert gjennom samarbeid med landbrukssektoren. I kap. 5 Einskildområde er det gjeve ei orientering om dei einskilde verneområda med vekt på avbøtande tiltak formulert etter konsekvensutgreiingane og innspel. Dette representerer i stor grad tiltak som er gode i forhold til den framtidige forvaltninga av kulturminne, kulturmiljø og landskap. Vi vil i den samanhengen likevel peike på at når det fleire stader opnast for både oppdyrking av nye areal knytt til eksisterande setrer og riving av seteranlegg, så er det her eit potensial for konflikt med omsynet til kulturminne og kulturmiljø. Det er viktig at slike saker vert handsama på ein ryddig måte, i nær kontakt med kulturminneforvaltninga. Konklusjon Riksantikvaren finn at framlegg om verneplan for Breheimen-Mørkridsdalen med tilhøyrande konsekvensutgreiing gjev eit tilstrekkeleg grunnlag for det vidare arbeidet med å etablere ei god framtidig forvaltning som og femner dei store kulturminne- og kulturmiljøverdiane som finst i desse områda. Dei ulike landskapa syner eit rikt mangfald av spor etter bruk frå steinalderen og fram til våre dagar. Mange av desse spora har allereie eit vern som automatisk freda kulturminne. Viktige utfordringar for den vidare forvaltninga vil mellom anna vere å styrke kunnskapsbasen for forvaltninga av kulturminna, etablere gode forvaltningsrutinar og sikre ei god framtidig utvikling av den historiske bruken av områda og den kulturarven denne representerer. Beste helsing kuk-k tein Lø'da (e..) Seksjonssjef