Arbeidet med en forvaltningsplan for Hardangervidda Tingvatn Tore Bjørgo, fylkesarkeolog, Hordaland fylkeskommune

Transkript

1 Arbeidet med en forvaltningsplan for Hardangervidda Tingvatn Tore Bjørgo, fylkesarkeolog, Hordaland fylkeskommune

2 2

3 3

4 4

5 5

6 6

7 7

8

9 9

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 «Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet og sammenheng.» (Lov om Kulturminner 2) Kulturminne eldre enn 1537 og ståande bygningar eldre enn 1649 er automatisk freda Kulturminne yngre enn 1537 vert definert som nyare tids kulturminne 28

29 Forskrift om vern for Hardangervidda nasjonalpark Odda, Ullensvang og Eidfjord kommunar, Hordaland, Vinje og Tinn kommunar, Telemark, Hol, Nore og Uvdal kommunar, Buskerud ( nr. 4830) 1. Storleik og grenser 2.Føremål Føremålet med Hardangervidda nasjonalpark er å verne ein del av eit særleg verdfullt høgfjellsområde på ein slik måte at landskapet med planter, dyreliv, natur og kulturminne og kulturmiljøet elles vert bevart, samstundes som området skal kunne nyttast for landbruk, naturvenleg friluftsliv og naturoppleving, jakt og fiske og undervisning og forsking. 3. Rettstilhøve 29

30 4. Verneregler 4.1 Landskap Landskapet skal vera verna mot utbyggingar, anlegg og andre inngrep av alle slag, medrekna vegbygging, nydyrking, gjødsling, drenering, og anna form for tørrlegging, parkering av campingvogner, brakker, o.l. Bergverksdrift, massetak, vassdragsreguleringar, framføring av kraftog telefonliner, taubaner, heiser og oppføring eller ombygging av bygningar. Det er heller ikkje tillate å utføre forundersøkingar for tekniske inngrep. Opplistinga er ikkje uttømmande Forvaltingsstyresmakta kan gi løyve til: a) Ombygging innanfor eksisterande grunnflate b) Mindre tilbygg til bygningar c) Riving av gamle bygningar og oppføring av nye med same storleik og for same bruk d) Bygging av naust for opplag av båt og utstyr til fiske e) Nybygg eller større tilbygg til eksisterande bygningar, i særskilde tilfelle i samband med landbruksutnytting 30

31 4.1.3.forts. f) Restaurering av steinbuer g) Naudsynt merking og kvisting av nye ski og turistkøyper h) Bygging av bruer og klopper i) vedlikehald av sleper j) vedlikehald, naudsynt skjøtsel og event. restaurering av kulturminne og kulturmiljø 4.2 Dyrelivet 4.3 Plantelivet 4.4 Gelogiske førekomster 4.5 Ferdsle 4.6 Motorferdsle 4.7 Forureining 5. Generelle reglar og unntak 6. Forvalting 7. Iverksetting 31

32 Forvaltningsplan for verneområda I 1998 ga Miljøverndepartementet fylkesmennene i Buskerud, Hordaland og Telemark, i samråd med de tre fylkesvise tilsynsutvalga, å utarbeide ein forvaltningsplan for nasjonalparken med verneområde Arbeidet vart organisert som prosjekt der fylkesmennene utgjorde styringsgruppa Ei bredt sammensett prosjektgruppe hadde som mandat å utarbeide å bli enige om utkast til forvaltningsplan til styringsgruppa Fire arbeidsgrupper hadde i oppdrag av prosjektgruppa å greie ut ulike tema som innspel til planarbeidet (bl.a. kulturminne). Lagt vekt på å gi informasjon til aktuelle brukergrupper og medverknad frå ulike interessegrupper for å forankre planen Første forvaltningsplan for Hardangervidda nasjonalpark med verneområde vart endelig godkjent i Skal reviderast kvart 8. år, men første gong i 2006 Revidert forvaltningsplan vart godkjent i Vektlagt å presisere punkt der det var rom for skjønn i planen fra 2003, som nybygg, arealstørrelser, sleper, motorferdsel, restaurering av steinbuer mm. 32

33 Forvaltningsmynde Klima og Miljødepartementet er overorda miljømynde og ansvarlig for gjennomføring av statleg miljøpolitikk Miljødirektoraret er høgste fagmynde for naturvernsaker, ansvar for nasjonalparkforvaltninga, skal godkjenne forvaltningsplanar, er ankeinstans i byggesaker, og oppnevner tilsynsutvalga på Hardangervidda. Etter verneforskriften avgjør Miljødirektoratet kven som er rette forvaltingsmynde for verneområda Fylkesmennene er forvaltingsmynde for vernereglane som ikkje er forvalta av tilsynsutvala, samordner forvaltninga og utarbeider forvaltningsplan i samråd med tilsynsutvala Tilsynsutval I kvart av dei tre fylka som omfattar verneområda på Hardangervidda er det eit statleg tilsynsutval. Tilsynsutvala skal følgje utviklinga i sin del av verneområda, gi råd og gi uttale i saker om motorisert ferdsel og søknader om ombygging av mindre tilbygg Samarbeidsrådet for Hardangervidda MD kan oppnevne eit samarbeidsråd for Hardangervidda, sett saman av representantar for brukar- og verneinteressene og forvaltinga. Rådet er ikkje oppnevnt etter at siste periode gikk u 2002 Statens naturoppsyn på Hardangervidda Hardangervidda fjelloppsyn er fjellstyrene og Hardangervidda grunneiersamskipnad sin oppsynsordning 33

34 Strategi for forvaltning av verneområda på Hardangervidda Brukerinteressene skal som hovedregel tilpassa seg hensynet til verneverdi Det skal leggjast eit langsiktig perspektiv til grunn for forvaltninga «Føre var» prinsippet skal leggjast til grunn for forvaltninga Det skal gjerast konsekvensutgreiing av alle irreversible tiltak Det skal vurderas tom et vedtak vil skape presedens i liknande saker 34

35 Føringar for forvaltningsstyresmaktene sitt arbeid Det skal arbeidast for å oppnå ein kunnskapsbasert forvalting Det skal leggjast opp til overvaking av naturmiljø og verneverdiar Det skal leggjast vekt på informasjon om dei særmerkte forholda på Hardangervidda, samt holdningsskapende arbeid 35

36 Generelle retningsliner Alle tiltak som kan medføre inngrep eller skjemming av kulturminne skal leggjast fram for kulturminnestyresmaktene t.d. byggetiltak, vedlikehald av sleper og uttak av torv og stein Ved vedlikehald av verneverdige bygningar skal det brukast opphavleg material og handverksteknikker. Det må ikkje skiftast meir material enn det som er naudsynt. Dei same retningsliner kan gjerast gjeldane for rivning/ ombygging/ ny oppføring eller tilbygg til verneverdige bygningar. Det kan gis løyve til restaurering av steinbuer (dette skal avklares i kulturminneplanen som er under arbeid) Det skal som hovedregel ikke setjast opp nye bygg på gamle murar, eventuelt løyve krever god dokumentasjon slik at ein reell rekonstruksjon er mogleg. Løyve til nybygg skal ikkje gis utan at bruk av eksisterande bygningsmasse er vurdert av kulturstyresmaktene 36

37 Generelle retningslinjer forts. Hovudregel skal vere at eksisterande bygg skal takast vare på for vidare bruk Det må ikkje gis løyve til tiltak som splitter opp samanhengande kulturminne som fangstanlegg, bygningsmiljø og liknande kulturmiljø Når det av omsyn til særleg verdifulle kulturminne er det nødvendig med vern utover det som verneforskriftene gir rom for, bør det vurderast vedtaksfreding etter kulturminneloven Det skal gjerast reelle, faglige vurderingar ved konflikt mellom vern og bruk før vedtak blir fatta Ved motstridane interesser mellom vern og bruk skal bruken i utgangspunktet tilpassas omsynet til verneverdiane Rettleder for byggesaker i verneområda (vedlegg til forvaltningsplanen) 37

38 Oppfølgjande tiltak i forvaltningsplanen «Det må opprettast samarbeidsavtaler mellom Fylkesmennene og fylkeskommunen ved kulturseksjonane om ivaretaking av kulturminnefaglig kompetanse i forbindelse med forvalting i verneområda.» Overvakingsprogram for kulturminne og kulturmiljø Det vert tilrådd å utarbeide ein forvaltingsretta kulturminneplan i nært samarbeid mellom Fylkesmenn, grunneigarar, kommunar og fylkeskommunar. Kulturminneplanen må byggje på tidlegare registreringar og vurdere potensial for ikkje registrerte automatisk freda kulturminne. Det må lages ein restaureringsplan for fornminne og ruiner, retningslinjer for nybygg og verneplan, skjøtselsplan og restaureringsplan for fornminne og ruinar, retningsliner for nybygg og prioritering av nye registreringar. Alle kulturminner må lastast inn i den nasjonale databasen «Askeladden». Ein slik plan føreset finansiering frå fleire hald. Ikkje minst må ein vente at kulturminnestyresmaktene tungt inne.» 38

39 Viktige faktorar i arbeidet med forvaltningsplanen Utgangspunktet for arbeidet med forvaltningsplanen for Hardangervidda nasjonalpark med verneområde er Verneforskriften med vernereglaene Grunneigarar og rettighetshavar må vere med frå starten av Tiltak må underordna seg landskapet ta vare på historia Hindre «hyttefisering» Tillit mellom partar Gode prosessar 39