Registrering av biologisk viktige områder

Like dokumenter
Registrering av biologisk viktige områder

Registrering av biologisk viktige områder

Registrering av biologisk viktige områder

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Registrering av biologisk viktige områder

Rapport for registrering av biologisk viktige områder:

Rødlistearten Engmarihand er funnet under MiS-registreringene i Furnes Almenning. Rapport over biologisk viktige områder: Furnes Almenning

MILJØREGISTRERING I SKOG

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Prognosetabeller. Bestandsvis oversikt

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:

Sentral database for skogbruksplanlegging spesifikasjon for leveranse av data

MiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1396

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Vedlegg 4. Kravspesifikasjon

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER FOR SKOGEN I LESJA KOMMUNE SLUTTRAPPORT. Miljørapport nr. 2/2004

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi

Innledning. Instruksen er beregnet for kartlegging som foregår samtidig med skogbruksplanlegging

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Hvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, Skog og Tre, 27. mai 2014.

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

Kort beskrivelse av områdene.

Bestillingsfrist 8. desember.

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

Miljøregistrering i skog biologisk mangfold

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Siste Sjanse notat

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER

NOTAT Rådgivende Biologer AS

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER

Nøkkelbiotoper i skog Gautestad, Evje og Hornnes kommune Grunneier: Elisabeth Iglebæk Høiby Gnr/bnr: 65/2,3 Dato registrert: 21.

Testprosjekt. for dokumentasjon. av minimum 5 % Biologisk Viktige Områder. i Snåsa kommune

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Holtefjell kunnskapsgrunnlag naturmangfold

Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA. 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter. Foto: Blom

Veileder for konvertering og samordnet kartlegging av livsmiljøer i MiS-kartlegging til naturtyper

Protokoll fra konstituerende møte i Rådet for Levende Skog

Sertifisering av skog

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Miljøregistrering i skog - med bruk av NiN

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Ny Ressursoversikt / Skogbruksplan

Børsa prestegårdskog, Gnr/bnr 147/1

STORE REKKE/HØLVANNET *

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5

MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD

Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat

PEFC Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer Vedtatt av PEFC Norge Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK

Biologisk viktige områder i gardskogene i Eidsvoll kommune

Granåsen Helhetsplan. Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN , REV

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I LEKA

Kommentar til vedtak - klage på hogst av rik sumpskog.

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING BAKGRUNN METODE DATAGRUNNLAGET...

Foto: Espen Viken SLUTTRAPPORT. Biologisk viktige områder i gardskogene i Stange kommune

Skogforvaltning i Norge

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Norsk institutt for jord- og skogkartlegging Direktoratet for naturforvaltning 2004

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune

1.3.1 Side 1 linje Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

Verdivurdering skogeiendom

Vurdering av kunnskapsstatus for naturmangfold og mulige virkninger av plan, Heggvin, Hamar kommune

Transkript:

Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 5 Gards- og bruksnr: 311/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 5 Adresse: POSTBOKS 114 2857 SKREIA Registreringsår: 2002

INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INNLEDNING...3 1.1 GJENNOMFØRING...4 2 SAMMENDRAG MED KOMMENTARER...7 2.1 SUMTALL...7 2.2 AREAL FORDELT PÅ FORSKJELLIGE HOVEDLIVSMILJØER:...7 2.3 BVO-OMRÅDER FORDELT PÅ HOGSTKLASSER OG BONITETER...8 2.4 VEGETASJONSTYPER...8 3 OVERSIKT OVER BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER...9 3.1.1 Teig 1...9 3.2 BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER MED FORSLAG PÅ OMRÅDER TIL FRIVILLIG VERN...16 3.2.1 Teig 2, Fiskelausen Svartdalstjern...16 3.2.2 Teig 3, Gåstjernshøgda...18 3.2.3 Teig 4, Nord for Vestre Ormtjern...19 4 REFERAT FRA UTVALGSMØTET...20 4.1 OVERSIKT OVER MIS-FIGURER SOM ER VALGT VEKK SOM BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER...23 Huldrestry (Usnea longissima) har en av sine kjerneområder på Totenåsen Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 2

1 Innledning Mjøsen Skogeierforening vil gjennom sin virksomhet bidra til et utholdende, bærekraftig skogbruk, som aktivt utnytter skogens potensial som fornybar ressurs. Samtidig ønskes det å ta vare på skog- og utmarksarealene som livsmiljø for vekster og dyr. I skogeierforeningens daglige drift skal innsatsfaktorer, produkter og prosesser utvikles med sikte på å ta vare på miljøet. Mjøsen vil dokumentere sitt miljøarbeid for å skape grunnlag for en åpen dialog med våre omgivelser. For å realisere dette vil vi i vår virksomhet og hos våre leverandører: Følge Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk Ha en ledelse som prioriterer tiltak og midler for utvikling og forbedring av miljøarbeidet ved sette opp tydelige og kvantifiserbare mål, og etterses at disse nås. Ha et miljøstyringssystem som tilfredsstiller kravene i ISO 14001. Standard nummer 4 i Levende Skog som er grunnlag for Mjøsens sertifisering er som følger: Nøkkelbiotopregistreringer skal gjennomføres og verdiene i nøkkelbiotopene skal dokumenteres og ivaretas. Som en konsekvens av dette er en av Mjøsens fremste miljømål: Biologisk viktige områder skal være registrert på våre medlemmers eiendommer etter anerkjente metoder senest i løpet av 2008. Vi har med bakgrunn i dette miljømålet gjort prioriteringer av områder ut fra gitte kriterier og prioritert registreringer ut fra tidligere registreringer i Toten Almenning lodd 5 Registreringene og prosedyrer er gjort i henhold til anbefalinger fra prosjekt Miljøregistreringer i skog. Registreringene i felt er utført av: Arne Saxhaug Biologisk rådgiver for registreringene: Tor Erik Brandrud, NINA Rapporten er utarbeidet av: Geir Korsvold, Mjøsen Skogeierforening Mjøsen Skogeierforening, den 22. mars 2004 Avdelingsleder Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 3

1.1 GJENNOMFØRING Registreringer av livsmiljøer ble gjort under barmarkssesongen 2002 og data er presentert for Toten Almenning, Lodd 5, høsten/vinteren 2003/2004. Prosjektet ble gjennomført i 6 forskjellige faser: 1. Forberedelser og tilrettelegging av data 2. Fastsetting av inngangsverdier 3. Registrering 4. Rangering 5. Utvelgelse 6. Presentasjon 1. Forberedelser og tilrettelegging av data I alle almenningene på Østre Toten ble det gjort en områdetakst sommeren 1994. Framskrevne data fra denne taksten var hovedgrunnlaget for miljøregistreringene. Kartdata fra denne taksten ligger på en slik form (i SOSI) at det var mulig å ta de opp igjen. Alle skogbruksplandata er konvertert inn i SPREL. Grunnlaget for miljøregistreringene er digitale data fra denne taksten, samt grunnlagsdata fra Statens Kartverk i form av ØK- N5 raster. I Østre Toten kommune foreligger det forholdsvis omfattende data om biologisk mangfold fra tidligere registreringer gjennom: - flora- og fauna-registreringer på Totenåsen (flerbruksplan for Totenåsen) - biomangfold/naturtype-kartlegging i Østre Toten kommune - vegetasjonskart Flora-registreringene gir bl.a. en oversikt over lokaliteter for den rødlistede lavarten huldrestry, som har et kjerneområde i Totenåsen. Dette er en art som spesielt ble vektlagt under MISregistreringene. Hver huldrestry-lokalitet ble oppsøkt. Når det gjelder naturtypekartleggingen, så er denne utført med begrensede ressurser, og med en lavere detaljeringsgrad enn MISregistreringene. Dvs at det normalt ikke er presise kartfestede angivelser av hvor de ulike miljøelementene befinner seg innenfor lokalitetene. Bortsett fra i områder som er unntatt fra hogst kan det derfor være vanskelig å vurdere skogskjøtsel/flerbruk basert på disse registreringene. For deler av området finnes det vegetasjonstypekart. Disse kartene viser blant annet vegetasjonstyper som er av spesiell interesse for biologisk mangfold. Eksempler er kalklågurtskog, edellauvskog, rik sumpskog og rikmyr. Berggrunnskart finnes for kommunen. Berggrunnskartet, som lages av Norges geologiske undersøkelser (NGU), finnes i målestokk 1:50 000. Artsmangfoldet er spesielt stort der det er kalkholdig grunn. På slike lokaliteter gir geologiske kart en god pekepinn på at det finnes et biologisk mangfold. Dessuten ble det søkt i nasjonale databaser for å kartlegge sjeldne arter. På Internett er søkedatabasene til Botanisk museum sentral (http://www.toyen.uio.no/botanisk). Det har Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 4

imidlertid ingen hensikt å ta med registreringer som er så unøyaktig angitt at de ikke kan punktfestes i bestand. 2. Fastsetting av inngangsverdier Med bakgrunn i tidligere registreringer av biologisk mangfold i kommunen, erfaringer med MiSregistreringer i andre kommuner, markbefaringer i almenningene i Østre Toten og ved hjelp av tilgjengelig materiale ble inngangsverdier for registreringene satt av biolog Tor Branderud ved NINA. Som nevnt tidligere fantes det et forholdsvis omfattende datagrunnlag om biologisk mangfold i det aktuelle området gjennom: - flora og fauna-registreringer på Totenåsen i forbindelse med flerbruksplan - biologisk mangfold kartlegging/naturtypekartlegging i Østre Toten kommune Disse registreringene var med å bestemme nivået på inngangsverdiene. 3. Registreringer Markarbeidet ble gjennomført etter MiS-metoden med inndeling i de livsmiljøene som er beskrevet. Metoden og livsmiljøene er beskrevet i de 3 heftene - Biologisk mangfold; Bakgrunn og prinsipper, - Biologisk mangfold; Livsmiljøer i skog og - Biologisk mangfold; Instruks for registrering 2001. Alle heftene er utgitt i samarbeid mellom Skogforsk, NIJOS og Landbruksdepartementet. Man markbefarte alle framskrevne bestand i hogstklasse 4 og 5 fra taksten i 1994. Registreringene ble utført av ansatte på planavdelingen i Mjøsen Skogeierforening, og ble gjennomført i løpet av barmarkssesongen 2002. Registreringsgrunnlaget i felt var skogbruksplankart. NINA bidro under feltarbeidet med kompetanseoppbygging av planleggerne i en initial fase. Det ble lagt spesiell vekt på å øke kunnskapen om rike vegetasjonstyper. Dette har tidligere vært lite vektlagt i kartleggingen av Toten-almenningene. NINA bidro også med kvalitetssikring, spesielt av de viktigste lokalitetene med høy ansamling av miljøelementer, herunder en gjennomgang av de viktigste lokalitetene fra den kommunale biomangfoldregistreringen. 4. Systematisering og rangering av registreringene Registreringene dannet grunnlag for rangering av forekomstene etter miljøverdi. Alle dataene ble lagt inn i SPREL. Dataene ble deretter lagt over i en database som er utviklet av NIJOS. Her ble dataene rangert. Etter at den automatiske rangeringen var foretatt, ble rangeringslistene vurdertog kvalitetssikret av biolog Tor Branderud ut fra de notatene som ble gjort i forbindelse med registreringene. Rangeringsmetodikken er nærmere beskrevet av prosjekt Miljøregistrering i Skog 2002. Ansvarlig for rangeringsjobben var planavdelingen i Mjøsen. 5. Utvelgelse Utvelgelse av de forskjellige miljøfigurene ble foretatt av representanter for almenningen i samarbeid med Mjøsen Skogeierforening. I tillegg var biolog Tor Branderud fra NINA med på utvelgelsesprosessen. Utvelgelsen førte til følgende forslag til forvaltning for bestand som ble valgt ut som biologisk viktige områder: Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 5

1. 2. Bestand hvor man kan drive en begrenset lukket hogst 3. Normale produksjonsbestand. Alle bestand i kategori 2 har detaljerte behandlingsforslag med hensyn på skjøtsel for miljø. 6. Presentasjon A) Det er utarbeidet en rapport til almenningen med: Kart med entydig avgrensning og posisjon for hvert enkelt livsmiljø Nødvendige forstlige data med bestands-id Biologiske data (bl.a. vegetasjonstype, arter etc.) Forvaltningstiltak som inneholder forklaring av hva som skal tas hensyn til, og hvordan, dersom forslaget er annet enn unntatt for hogst. Denne rapporten sendes til Fylkemannen i Oppland, Landbruksavdelingen, skogbrukssjefen i Østre Toten og til Mjøsen Skogeierforening. Lagring og forvaltning av registreringene Kopi av alle data leveres digitalt til Fylkesmannens landbruksavdeling og til skogbrukssjefen i kommunen som har disposisjonsrett til dataene. Almenningen har selv opphavsrett til data registrert på sin eiendom. Mjøsen ønsker på vegne av sine medlemmer å forvalte denne opphavsretten og gjøre dette tilgjengelige for alle funksjonærer i skogeierforeningen gjennom intranettløsninger. Dessuten vil registreringene stå sentralt i dokumentasjonsprosessen i Skogeierforeningen. Originaldata lagres digitalt hos planavdeling i Mjøsen i minst 20 år. Data lagres på en slik måte at de kostnadsfritt er tilgjengelige for alle funksjonærer i skogeierforeningen gjennom intranettløsninger. Digitale data for BVO lagres sammen med digitale kartdata, eller sammen med rasterkart (skannet ØK i målestokk 1:5000). Data lagres i SOSI-format (samordnet system for stedegen informasjon). Bruttoregistreringene blir lagret sammen med de øvrige SPREL-dataene. Finansiering Prosjektet er finansiert med kr. 1,50 pr dekar av Mjøsen Skogeierforening og tilskudd fra Staten på ca kr. 0,75 pr dekar. Det resterende beløpet på kr. 0,50 er finansiert med egenfinansiering fra almenningen. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 6

2 Sammendrag med kommentarer 2.1 Sumtall Totalareal for eiendommen Produktivt skogareal 37925 dekar 26911 dekar Arealer som skal ha fri utvikling Arealer som kan forvaltes med lukkede hogster Sum biologisk viktige områder Antall biotoper som skal ha fri utvikling Antall biotoper som kan forvaltes med lukket hogst Sum antall biotoper med BVO 455,5 dekar 72,0 dekar 527,5 dekar 41 biotoper 3 biotoper 44 biotoper Antall % med BVO av produktivt skogareal 1,96 % I oversikten er det kun tatt med arealer som er utvalgt under MiS-utvelgelsen. Dvs at arealer som er lagt til i områder som foreslås til frivillig vern ikke er med i denne summen. Arealer hvor det ikke er registrert BVO, men hvor det er foreslått frivillig vern, utgjør 797,0 dekar fordelt på 3 områder. 2.2 Areal fordelt på forskjellige hovedlivsmiljøer: Hovedlivsmiljø Forvaltes med fri Forvaltes med lukket Sum i dekar utvikling, målt i dekar hogst, målt i dekar Stående død ved 26,8 0 26,8 Liggende død ved 28,7 0 28,7 Rikbarkstrær 19,9 0 19,9 Trær med hengelav 212,3 72,0 284,3 Eldre lauvsuksesjon 64,7 0 64,7 Gamle trær 56,1 0 56,1 Rik bakkevegetasjon 205,6 0 205,6 Bekkekløfter 23,9 0 23,9 SUM 638,0 72,0 710,0 I denne tabellen er det en del overlappende arealer (figurer) av de ulike livsmiljøene. Derfor blir summen høyere enn reelt BVO-areal. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 7

2.3 BVO-områder fordelt på hogstklasser og boniteter Tabellen viser hvordan produktivt skogareal i dekar er fordelt på bonitet og hogstklasse der det er biologisk viktige områder. Bonitet Hogstklasse 1 2 3 4 5 Sum daa % 26 23 20 57 57 11 17 40 14 32 86 16 14 25 8 5 38 7 11 24 24 5 8 314 314 59 6 9 9 2 Sum daa 65 79 384 528 100 % 12 15 73 100 2.4 Vegetasjonstyper Treslag Dekar % Bærlyngskog 5 1 Blåbærskog 305 58 Småbregneskog 14 3 Lågurtskog 35 7 Høgstaudeskog 101 19 Gråor- og heggeskog 40 8 Gran- og bjørkesumpskog (fattig) 28 5 Sum 528 100 Tabellen viser hvordan biologisk viktige områder er fordelt på vegetasjonstyper. En kan merke seg at drøyt 39 % tilhører rike vegetasjonstyper. Mye av dette er utfigurert innenfor livsmiljø rik bakke i tillegg til eventuelle andre livsmiljø. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 8

3 Oversikt over biologisk viktige områder 3.1.1 Teig 1 Teig 1 Areal Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt ning Sunnhet type uktivt klasse 13.2 3 24,6 24,6 G14 31 40 Høgstaudeskog 56.1 3 2,0 2,0 G6 51 160 Blåbærskog Dårlig 71.1 3 7,0 7,0 G8 51 150 Blåbærskog En-etasjet Dårlig 72.1 3 4,2 4,2 G8 51 140 Småbregneskog Fler-etasjet Normal 85.1 3 2,6 2,6 G8 51 150 Blåbærskog Dårlig Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L 13.2 83 21 104 4,2 0,4 150 56.1 14 14 7 0,1 71.1 65 65 9,3 0,2 72.1 35 35 8,3 0,2 85.1 19 19 7,3 0,1 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 13.2 Biologisk viktig område - 24,6 Eldre lauvsuksesjon Rik bakkevegetasjon 56.1 Biologisk viktig område - 2,0 Trær med hengelav 71.1 Biologisk viktig område - 7,0 Trær med hengelav 72.1 Biologisk viktig område - 4,2 Rik bakkevegetasjon 85.1 Biologisk viktig område - 2,6 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 13,2 Yngre lauvskog med noe eldre innimellom. 56.1, En bjørk med huldrestry, forholdsvis eksponert for lys. 71.1, Potensielt huldrestryområde. Mye gubbeskjegg. 72.1, Kløft med enkelte store rogner og seljer. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 9

Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning 141.1 3 4,5 4,5 G6 51 140 Bærlyngskog Normal 165.1 3 6,5 6,5 G11 51 120 Blåbærskog Enetasjet 181.1 2 57,0 57,0 G8 51 130 Blåbærskog Enetasjet Normal 187.1 3 10,5 10,5 G8 51 120 Blåbærskog Enetasjet Dårlig 188.1 3 9,4 9,4 G8 41 100 Blåbærskog Enetasjet Dårlig Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L 141.1 33 33 7,3 0,2 165.1 72 8 80 12,4 0,3 181.1 854 854 15 0,3 187.1 89 10 99 9,4 0,2 188.1 67 7 74 7,9 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 141.1 Biologisk viktig område - 4,5 Trær med hengelav 165.1 Biologisk viktig område - 6,5 Trær med hengelav 181.1 Biologisk viktig område - 45,6 Trær med hengelav Lukket hogst 187.1 Biologisk viktig område - 5,3 Trær med hengelav 188.1 Biologisk viktig område - 4,7 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 141.1, En gran og ei bjørk med huldrestry midt i stien. 165.1, Huldrestry - rikt både i lia og på flatere partier. Avvirket en vegtrasè rett øst for BVO. 181.1, Rik med gubbeskjegg og hengestry. Huldrestry i vestvend li. 187.1, Huldrestry rett under skrapskogen. 188.1, Huldrestry rett under skrapskogen. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 10

Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning 207.1 3 9,9 9,9 G11 51 130 Blåbærskog Normal 216.1 3 6,0 6,0 G8 51 150 Blåbærskog Normal 216.2 2 7,0 7,0 G8 51 150 Blåbærskog Normal 218.1 3 11,2 11,2 G8 51 150 Blåbærskog Enetasjet Normal 255 3 22,1 22,1 G6 51 150 Blåbærskog Normal Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L 207.1 103 103 10,4 0,2 216.1 51 51 8,4 0,2 216.2 59 59 8,4 0,2 218.1 117 117 10,5 0,2 255 306 306 13,9 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 207.1 Biologisk viktig område - 9,9 Trær med hengelav 216.1 Biologisk viktig område - 6,0 Trær med hengelav 216.2 Biologisk viktig område - 7,0 Trær med hengelav Lukket hogst 218.1 Biologisk viktig område - 11,2 Trær med hengelav 255 Biologisk viktig område - 22,1 Stående død ved Areal daa Kommentar: 207, Huldrestry både i kanten mot skrapskog og på trær i søkket 216.1, Nylig avvirket i sør og øst for figuren. 2 trær med huldrestry 216.2, Det er registrert ett tre med huldrestry 218.1, To trær med huldrestry i kanten mot skrapskogen oppå skrenten. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 11

Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjiktning Sunnhet type uktivt klasse 270.1 3 2,4 2,4 G8 51 150 Småbregneskog En-etasjet 270.2 3 5,2 5,2 G8 51 150 Blåbærskog En-etasjet 273.1 3 2,9 2,9 G6 51 150 Blåbærskog Dårlig 282.1 3 13,7 13,7 G8 51 120 Blåbærskog En-etasjet Dårlig 292.1 3 18,6 18,6 G8 51 120 Blåbærskog Fler-etasjet Normal Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L 270.1 23 23 9,7 0,2 270.2 50 50 9,7 0,2 273.1 29 29 9,8 0,2 282.1 124 124 9,1 0,2 292.1 139 139 7,5 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 270.1 Biologisk viktig område - 2,4 Trær med hengelav 270.2 Biologisk viktig område - 5,2 Trær med hengelav 273.1 Biologisk viktig område - 2,9 Trær med hengelav 282.1 Biologisk viktig område - 13,7 Trær med hengelav 292.1 Biologisk viktig område - 18,6 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 270.1, Ett tre med huldrestry på kanten av en kløft mellom myra og vatnet. Tørt i toppen, mye lav på friske greiner på østsiden. 270.2, Ett tre med huldrestry. Figur går inn i ei lita kløft opp fra myra i nord. Stående og liggende død ved i og rundt kløfta. 273.1, Huldrestry finnes i et bratt parti mellom bestand 273 og nabobestand. 282.1, Huldrestry lengst nord i figuren. Gubbeskjegg og hengestry i vesthellinga. 292.1, Huldrestry på flere trær i skråli og i flatere skrapskogmark. Lungenever på selje. Noe yngre selje og rogn innimellom. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 12

Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjiktning Sunnhet type uktivt klasse 390.1 3 4,7 4,7 G14 51 120 Lågurtskog Fler-etasjet Dårlig 403.1 3 10,3 10,3 G20 41 55 Lågurtskog Fler-etasjet God 405 3 40,1 40,1 B17 31 30 Gråor-heggeskog En-etasjet 406.1 3 11,7 11,7 G17 51 130 Lågurtskog En-etasjet Normal 408.1 3 14,5 14,5 B20 41 40 Høgstaudeskog En-etasjet God Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L 390.1 117 117 24,9 0,5 403.1 244 244 23,7 1,0 405 315 315 7,9 0,6 406.1 285 32 317 27,1 0,5 408.1 206 206 14,2 0,7 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 390.1 Biologisk viktig område - 4,7 Stående død ved Liggende død ved Rik bakkevegetasjon 403.1 Biologisk viktig område - 10,3 Gamle trær Rik bakkevegetasjon 405 Biologisk viktig område - 40,1 Eldre lauvsuksesjon Rik bakkevegetasjon 406.1 Biologisk viktig område - 11,7 Rik bakkevegetasjon 408.1 Biologisk viktig område - 14,5 Gamle trær Rik bakkevegetasjon Areal daa Kommentar: 390.1, Bratt li, vanskelig tilgjengelig, rygg. Hele bestandet er å regne som skrapskog. Grove trær. 403.1, Rikt i det bratte partiet, veksler mellom rik lågurt oppe og høgstaude nede. Funnet liljekonvall i bergvegg. Yngre lauv innimellom, gråor, osp og rogn. 405, Gråor-heggeskog, samt høgstaudeskog. Lågurt i øvre del av sør-helling. Lita bekkekløft. 406.1, Meget bratt, gammelskog, grove stammer. Begynner å stagnere. 408.1, Lauvskog med noe gran. Grove gråor og seljer. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 13

Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjiktning Sunnhet type uktivt klasse 408.4 3 8,4 8,4 B20 41 40 Lågurtskog En-etasjet God 408.5 3 23,9 23,9 B20 41 40 Høgstaudeskog En-etasjet God 428.1 3 9,7 9,7 G17 41 55 Høgstaudeskog En-etasjet God 443.2 3 4,6 4,6 G17 41 75 Høgstaudeskog Dårlig 444.1 3 19,9 19,9 G17 51 100 Høgstaudeskog Fler-etasjet Normal Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L 408.4 119 119 14,2 0,7 408.5 340 340 14,2 0,7 428.1 114 29 143 14,7 0,7 443.2 76 8 84 18,3 0,6 444.1 273 34 34 341 17,2 0,4 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 408.4 Biologisk viktig område - 8,4 Rik bakkevegetasjon 408.5 Biologisk viktig område - 23,9 Rik bakkevegetasjon Bekkekløft 428.1 Biologisk viktig område - 9,7 Rik bakkevegetasjon 443.2 Biologisk viktig område - 4,6 Rik bakkevegetasjon 444.1 Biologisk viktig område - 19,9 Liggende død ved Rikbarktrær Gamle trær Rik bakkevegetasjon Areal daa Kommentar: 408.4, Lågurt (liljekonvall) i bratta, høgstaude både ovenfor og nedenfor. 408.5, Bekkekløft, bergvegger og lauvskog. 428.1, Høgstaudeskog på sørsiden. Mosaikk av rik lågurt og høgstaude på nordsiden. Bergvegg som er nordvendt. 444.1, Mye skogburkne og turt. Grove graner langs bekken. Ikke over 150 år. Grove seljer, gråor og rogn. Lungenever. Mosaikk av storbregne, høgstaude, lågurt og småbregne. Bekkekløft som går øst-vest. Nordvendte bergvegger. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 14

Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning 465.1 2 8,0 8,0 G14 41 75 Blåbærskog Normal 493.1 3 2,7 2,7 G8 51 110 Blåbærskog Fleretasjet Dårlig 553.1 3 1,7 1,7 G8 51 110 Gran og Dårlig bjørkesumpskog 601.1 3 7,6 7,6 G11 51 130 Blåbærskog Normal Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L 465.1 93 23 116 14,5 0,5 493.1 24 3 3 30 11 0,3 553.1 15 15 8,6 0,2 601.1 165 165 21,7 0,4 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 465.1 Biologisk viktig område - 8,0 Trær med hengelav Lukket hogst 493.1 Biologisk viktig område - 2,7 Liggende død ved 553.1 Biologisk viktig område - 0,9 Gamle trær 601.1 Biologisk viktig område - 7,6 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 465.1, 1 død rogn med lungenever. 493.1, Tørr osp med mye lungenever inntil bergvegg. Stående død ved innenfor liggende død ved i figuren. 553.1, Grove skjørtegraner stående i søkk under stup/skrent. 601.1, Huldrestry. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 15

3.2 Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern I denne oversikten er alle bestand som inngår i områder som er foreslått til frivillig vern tatt med. 3.2.1 Teig 2, Fiskelausen Svartdalstjern Teig 2 Areal Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjiktning Sunnhet type uktivt klasse 35,0 Myr 53,3 Tresatt impediment 83 0 249,0 249,0 G8 51 135 Fler-etasjet Dårlig 83.1 3 1,4 1,4 G8 51 135 Høgstaudeskog Fler-etasjet Dårlig 83.2 3 9,7 9,7 G8 51 135 Småbregneskog Fler-etasjet Dårlig 84 0 52,4 52,4 G11 51 125 Fler-etasjet Dårlig Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L 83 2307 2307 9,3 0,2 83.1 13 13 9,3 0,2 83.2 90 90 9,3 0,2 84 880 880 16,8 0,3 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 83.1 Biologisk viktig område - 1,4 Liggende død ved 83.2 Biologisk viktig område - 9,7 Gamle trær Areal daa Kommentar: 83.2, Sjelden utforming av grove seljer og rogn. Mosaikkutforming av småbregne, lågurt og blåbærskog. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 16

Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 2 Areal Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjiktning Sunnhet type uktivt klasse 102 0 77,7 77,7 G6 41 100 Normal 103 0 87,7 87,7 G8 51 110 Fler-etasjet Normal 103.1 3 2,1 2,1 G8 51 110 Høgstaudeskog Fler-etasjet Normal 103.2 3 26,9 26,9 G8 51 110 Gran og bjørkesumpskog Fler-etasjet Normal Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L 102 273 68 341 4,4 0,1 103 871 871 9,9 0,2 103.1 21 21 9,9 0,2 103.2 267 267 9,9 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 103.1 Biologisk viktig område - 1,1 Rik bakkevegetasjon 103.2 Biologisk viktig område - 13,5 Rik bakkevegetasjon Areal daa Kommentar: 103.1, En av få høgstaudeflekker. 103.2, Middels rik sumpskog, ligger i kløft. Bergvegger på vestsiden. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 17

Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: 3.2.2 Teig 3, Gåstjernshøgda Teig 3 Areal Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjiktning Sunnhet type uktivt klasse 26,8 Myr 162,8 Tresatt impediment 0,7 Vann 72 0 175,3 175,3 G8 51 140 Fler-etasjet Normal 72.2 3 36,1 36,1 G8 51 140 Blåbærskog Fler-etasjet Normal 72.3 3 20,4 20,4 G8 51 140 Blåbærskog Fler-etasjet Normal 72.4 3 6,8 6,8 G8 51 140 Blåbærskog Fler-etasjet Normal 72.5 0 7,0 7,0 G8 51 140 Fler-etasjet Normal 216 0 44,7 44,7 G8 51 150 Normal Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L 72 1448 1448 8,3 0,2 72.2 298 298 8,3 0,2 72.3 168 168 8,3 0,2 72.4 56 56 8,3 0,2 72.5 58 58 8,3 0,2 216 377 377 8,4 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 72.2 Biologisk viktig område - 36,1 Trær med hengelav 72.3 Biologisk viktig område - 20,4 Trær med hengelav 72.4 Biologisk viktig område - 6,8 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 72.2, Meget rikt med huldrestry i kanten mot skrapskog. Sannsynlig mange flere trær med huldrestry enn det som er registrert. 72.4, Huldrestry i kanten mot skrapskog. Lungenever på selje. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 18

Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: 3.2.3 Teig 4, Nord for Vestre Ormtjern Teig 4 Areal Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjiktning Sunnhet type uktivt klasse 17,1 Myr 34,9 Tresatt impediment 98 0 84,4 84,4 G8 51 140 Fler-etasjet Normal 98.1 3 11,7 11,7 G8 51 140 Blåbærskog Fler-etasjet Normal 98.2 3 14,2 14,2 G8 51 140 Blåbærskog Fler-etasjet Normal 98.3 3 3,1 3,1 G8 51 140 Blåbærskog Fler-etasjet Normal 99 0 3,9 3,9 G6 52 120 Normal 100 0 3,5 3,5 G6 51 120 Normal 170 0 4,4 4,4 G8 51 110 Dårlig 171 0 7,0 7,0 G8 41 110 Dårlig Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L 98 835 835 9,9 0,2 98.1 116 116 9,9 0,2 98.2 141 141 9,9 0,2 98.3 31 31 9,9 0,2 99 11 11 2,9 0,1 100 20 20 5,6 0,1 170 33 4 37 8,2 0,2 171 46 5 51 7,4 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 98.1 Biologisk viktig område - 11,7 Trær med hengelav 98.2 Biologisk viktig område - 14,2 Trær med hengelav 98.3 Biologisk viktig område - 3,1 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 98.1, Generelt mye hengelav i bestandet. To nordvendte bergvegger. 98.2, Sannsynlig flere trær med hengelav enn hva som er registrert. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 19

4 Referat fra utvalgsmøtet Møtereferat for MIS-utvalgsmøte Toten Almenning lodd 4 og 5 Tid og sted: 8.desember 2003 hos Mjøsen Skogeierforening på Lillehammer Til stede: Knut Johan Hoel almenningsbestyrer Toten almenning, Lodd 4 og 5 Tor Erik Brandrud biolog NINA Ole Vestad skogsjef Mjøsen Skogeierforening Bernt Jesnes planlegger Mjøsen Skogeierforening Arne Saxhaug planlegger Mjøsen skogeierforening Møteleder: Ole Vestad Referent: Bernt Jesnes Biolog rangerte huldrestry foran rikbarkstrær og bekkekløfter. Forekomstene av huldrestry den viktigste og største utfordringen i Totenalmenning, lodd 4 og 5. Huldrestry har et av sine kjerneområder i Norge og Europa på Totenåsen. Dette er spesielt viktig der arten har god tetthet. Det var særlig Fiskelausenområdet biologen påpekte som viktig område for huldrestry. Hoel syntes det var store områder som ble berørt, noe som kunne hindre adkomst til framtidige drifter. Avklaring av opplegg: Etter forslag fra Mjøsen Skogeierforening ble det enighet om å plukke ut sammenhengende biologisk viktige områder for å prøve å utforme naturreservater som grunnlag til frivillig vern fra almenningens side. Dette forutsetter at det godkjennes av Miljøverndepartementet og at almenningen tilkjennes full erstatning. Dersom forslag ikke innvilges, må det holdes en ny runde med mis-utvelgelse for å avklare status til mis-figurene som ligger innenfor de foreslåtte reservatene. Registrerte MIS-figurer utenfor reservatene velges ut og behandles som vanlig for MISprosessen. Veien videre Utvalgte områder digitaliseres og arealberegnes. Volum beregnes så sant det lar seg gjøre med utgangspunkt i volumtall fra eksisterende skogbruksplan. Endelig rapport med kart lages, og sendes aktuelle parter. Rapport for foreslåtte naturreservater i alle de aktuelle almenningsloddene sendes samlet til Miljøverndepartementet for godkjenning. Resultat utvalg Listen nedenfor viser alle figurer. Det er foreslått ikke-hogst i alle figurer med mindre noe annet er oppgitt. Figurer merket med ut, er fjernet under utvalget. Lodd 5 Det er laget forslag til 3 naturreservat. Reservat 6 ligger inntil reservat 3 i lodd 4. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 20

Reservat 5 (Gåstjernshøgda) Best. 72 fig. 2, 3, 4, og 5, hengelav. Reservat 6 (Fiskelausen - Svartdalstjern) Best. 83 fig. 1 og 2, død ved og gamle trær. Best. 103 fig. 1 og 2, rik bakke. Reservat 7 (Nord for Vestre Ormtjern) Best. 98 fig. 1, 2 og 3, huldrestry. Mis figurer Best. 13 fig. 1 og 2, bakkevegetasjon og lauvsuksesjon Best. 19 fig. 1, 2 og 3 går (ut), og inn i et utvidet eksisterende reservat Best. 56 fig. 1, huldrestry Best. 71 fig. 1, hengelav Best. 72 fig. 1, rik bakke. Best. 85 fig. 1, huldrestry. Best. 93 fig. 1, død ved, (ut). Best. 141 fig. 1, huldrestry. Best. 165 fig. 1, huldrestry. Best. 181, 182 og 183, huldrestry. Satt sammen til 1 fig. Sett igjen sone mot skrap, gjennomhogst. Best. 187 fig. 1, huldrestry. Best. 188 fig. 1, huldrestry. Best. 207 fig. 1, huldrestry. Best. 211 fig. 1, rik bake, (ut). Best. 216 fig. 1, huldrestry. Best. 216 fig. 2, huldrestry, gjennomhogst. Best. 218 fig. 1, huldrestry. Best. 255 fig. 1, død ved. Best. 270 fig. 1 og 2, huldrestry. Best. 273 fig. 1, huldrestry. Best. 273 fig. 2, død ved, (ut). Best. 282, 290, slått sammen, huldrestry. Best. 292 fig.1 og 2, slått sammen, huldrestry. Best. 360 fig. 1, hengelav, (ut). Best. 390 fig. 1, 2 og 3, død ved, rik bakke. Best. 403 fig. 1 og 2, gamle tær og rik bakke. Figurer i best. 405, 406, 408, 428 og 444, ravine, settes sammen til 1 fig., men kappes i toppen av bestand 444. Best. 410 fig. 1 og 2, gamle trær og rik bakke, (ut). Best. 415 fig. 1, rik bakke, (ut). Best. 465 fig. 1, hengelav, gjennomhogst. Best. 493 fig. 1, død ved. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 21

Best. 544 fig. 1, hengelav, (ut). Best. 549 fig. 1, gamle trær, (ut). Best. 552 fig. 1, gamle tær. Best. 555 fig. 1, 2 og 3, huldrestry, (ut) p.g.a. utvidelse av naturreservat. Best. 597 fig. 1, død ved. Best. 601 fig. 1, huldrestry. Bernt Jesnes Referent Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 22

4.1 Oversikt over MiS-figurer som er valgt vekk som biologisk viktige områder Teig nr Bestands- Nr. BestandsdelNr Livsmiljo Figur 1 19 0 4 3 143 4 1 1 19 0 1 2 152 5 3 1 19 0 2 1 152 5 3 Vegetasjonstype Areal Sjiktning Merknader Døende gammel, grov skog. En del kjuker. Ligger både på ryggen og i lia. Klar BVO. Rikt med huldrestry, antakelig mer enn registrert antall. Døende gammel, grov skog. En del kjuker. Ligger både på ryggen og i lia. Klar BVO. Rikt med huldrestry, antakelig mer enn registrert antall. Døende gammel, grov skog. En del kjuker. Liggerbåde på ryggen og i lia. Klar BVO. Rikt med huldrestry, antakelig mer enn registrert. 1 93 0 1 1 131 3 3 1 211 0 9 1 221 150 1 Stort gammelskogbestand i sør-vest helling. Veksler mellom lågurt og småbregne og blåbærgranskog. Grove trær. 1 273 0 1 2 141 3 1 1 360 0 4 1 143 6 1 Hengestry og gubbeskjegg. 1 410 0 6 1 222 15 1 Ensjikta bortsett fra i lysåpninger. 1 410 0 9 2 222 15 1 Ensjikta bortsett fra i lysåpninger. 1 415 0 9 1 221 10 1 Ensjikta granskog, lite vegetasjon. 1 465 0 4 1 143 6 1 1 død rogn med hengenever, 1 selje. Flere yngre rogner innimellom gammelskogen. 1 544 0 4 1 143 5 1 Gubbeskjegg og hengestry, går også over i bestand 454. 1 549 0 6 1 133 6 3 Gammel gran på myrholmer, underkant av 200 år, lav bonitet, G 08/G 06. 1 555 0 4 3 143 2 1 555 0 4 2 143 2 1 555 0 4 1 143 2 Figuren ligger innenfor utvidelsen av Totenåsen 1 597 0 2 1 143 3 1 Ferske vindfall etter stormen august 2001. Av oversikten ser man at det er tatt ut 17 figurer på til sammen 242 dekar. En del figurer er tatt ut fordi de ligger innenfor grensene til den nyopprettede utvidelsen av Totenåsen Naturreservat. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 23