PROSJEKTBESKRIVELSE HØRSELSTAP OG PSYKISK HELSE

PROSJEKTBESKRIVELSE HØRSELSTAP OG PSYKISK HELSE Prosjektansvarlige: Forsker dr. philos Bo Engdahl og forsker dr. philos Kristian Tambs, Divisjon for mental helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Prosjektleder: Forsker, mag. art. i sosiologi, Norun H. Krog, Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Prosjektgruppe: Forsker, mag. art. i sosiologi, Norun H. Krog, Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Forsker dr. philos Kristian Tambs, Divisjon for mental helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Forsker dr. philos Bo Engdahl, Divisjon for mental helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt

!! "#! $! % & ' & ( & $ ) * ) $ )! * )! +,, - & " - ) % -. / - - % 0 0 / Vedlegg 1: Aktuelle variabler fra spørreskjema Vedlegg 2: Vurdering av hørselsundersøkelse I Nord-Trøndelag (NIH Contractor performance report) 2

1. BAKGRUNN Nedsatt hørsel er svært vanlig. Avhengig av hva slags kriterier som benyttes for å definere et hørselstap, har 1/3-1/6 av befolkningen nedsatt hørsel. Med en grense for hørselstap på beste øret på 25 db over frekvensene 0,5-4 khz er det rapportert en prevalens på 19% i Nord- Trøndelag (1), 17% i Australia og 16% i UK (2). Blant befolkningen over 60 år er andelen anslagsvis 80%. For ca. 10% av befolkningen er hørselstapet stort nok til at det vil gi kommunikasjonsproblemer, noe som gjelder for ca. 40% av de over 65 år (3). Ettersom levealderen øker i vestlige land, vil andelen hørselshemmede personer stige. Et hørselstap vil kunne redusere muligheten til å nyte musikk og andre hyggelige lyder, gi problemer med kommunikasjon, resultere i sosial isolasjon (4), og i noen tilfeller også føre til stigmatisering (5). Det kan også tenkes at et hørselstap gir nedsatt tilfredshet og mestring av arbeidet. Alle disse faktorene vil kunne påvirke psykisk helse og livskvalitet. Med sin høye forekomst er det derfor fullt mulig at hørselstap er en viktig kilde til redusert psykisk helse i befolkningen. Hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som ble gjennomført som en del av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2) 1995-97, omfatter audiometriske hørselsprøver og store mengder spørreskjemaopplysninger fra 51 975 personer. For de fleste deltakerne finnes det også tilgjengelige spørreskjemaopplysninger samlet inn 11 år tidligere. Opplysninger om sosial bakgrunn (yrke, utdannelse, inntekt, mm.) og om hvem av deltakerne som er i familie med hvem, er hentet fra offentlige registre. I tillegg til hørselsmålingene finnes detaljert selvrapportert informasjon om tinnitus, hørselstap og om hørselsfunksjoner (taleoppfattelse, sårbarhet for bakgrunnsstøy og andre forhold). Blant tilgjengelige data er selvrapporterte symptomer på angst og depresjon, selvfølelse og livskvalitet. Det finnes også mange opplysninger om trygd, deltakelse i arbeidslivet og om stress og andre forhold på jobben. Materialet er uten sidestykke i verden og er Norges langt viktigste datamateriale for hørselsepidemiologi og for epidemiologi knyttet til psykologiske og sosiale konsekvenser av hørselstap. Det ville kunne holde flere forskere i full aktivitet i mange år og innbyr til en mengde ulike typer undersøkelser. 1.1 NEDSATT HØRSEL OG PSYKISK HELSE Bevisene for en sammenheng mellom hørselsnedsettelse og psykisk helse er sprikende. Det er gjort en del studier av psykisk helse blant hørselshemmede, men særlig eldre undersøkelser er preget av store metodiske svakheter. Store epidemiologiske undersøkelser hvor hørselstapet er målt med audiometri er sjeldne. De fleste er basert på kliniske materialer der både pasient og forsker på forhånd kjenner undersøkelsens hensikt og kontrollgruppe mangler. Mange er basert på selvrapportert hørselstap og psykisk helse, som sannsynligvis gir store spuriøse effekter som skyldes feilrapportering. I en systematisk oversikt over studier på hørselstap og psykisk helse foretatt før 1980, konkluderte Jakes (6) med at: Most of the evidence presented seems to suggest that emotional disturbance of more than a transitory nature does occur with hearing loss, and that it is reduced when that hearing loss is cured (side 78). Senere studier er også sprikende. Minst fire studier (7-10) viste en sammenheng mellom selvrapportert hørselstap og depresjon, men én av disse, som også registrerte taleaudiometri (7), viste ingen sammenheng mellom taleaudiometriterskler og depresjon. En studie viste en nær signifikant (p=.06) sammenheng mellom audiometriresultater og depresjonsscore (11). Det er vist til en reduksjon av depressive symptomer etter høreapparattilpassing (12;13). En 3

studie viste klart nedsatt psykisk helse blant personer med postlingual døvhet (hørselstap som debuterte etter en alder av tre år), men kun moderat nedsatt psykisk helse blant prelingualt døve (tidligfødte/døvfødte) (14). En nylig studie fra Nord-Trøndelag viste moderate effekter nær det som kan regnes som gjennomsnittet av tidligere rapporterte resultater (15). Resultatene viste at effekten av hørselstap på angst og depresjon er betydelig større i den yngre befolkningen enn blant eldre. Det ble også vist en ikke-lineær sammenheng mellom hørselstap og symptomer på angst og depresjon: Effekten av å få redusert hørselen fra normal til noe nedsatt er større enn ved et hørselstap fra noe nedsatt til alvorlig nedsatt. 1.2 TINNITUS OG PSYKISK HELSE Omlag 15 % av befolkningen over 20 år i Nord-Trøndelag oppgir at de er plaget av øresus (16). For pasienter med nedsatt hørsel oppfattes tinnitus ofte som et like stort problem som selve hørselsnedsettelsen (17). Vanlige plager er søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, generell irritasjon og plage av lyden, redusert taleoppfattelse på grunn av lyden, og ulike typer av psykosomatiske problemer (18). Selv om det er funnet en nær sammenheng mellom tinnitus og mange psykologiske faktorer slik som angst og depresjon, konsentrasjonsvansker og irritabilitet (19;20), er det få studier som sier noe om årsakssammenhengen. I hvilken grad er for eksempel angst og depresjon et utfall av tinnitus eller i hvilken grad er disse predisponerende faktorer for tinnitus? Det er dessuten behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom tinnitus i kombinasjon med hørselstap og psykisk helse og trivsel, og i hvilken grad tinnitus, og konsentrasjonsvansker og tretthet som følge av tinnitus, vil redusere yteevnen i arbeid. 1.3 HØRSELSTAP, FUNKSJONSNEDSETTELSE OG PSYKISK HELSE Funksjonsnedsettelsen som følge av et hørselstap og tinnitus, både sosialt og i arbeidet, er viktig å studere i seg selv, uansett i hvilken grad den bidrar til redusert psykisk helse. Funksjonsnedsettelsen påvirker ikke bare den hørselshemmede, men er en belastning for pårørende og samfunnet. Vi vet lite om disse kostnadene og hva som oppfattes som vanskeligst i forhold til å for eksempel arbeide med et hørselstap. Det å arbeide med et hørselstap i støyende omgivelser har for eksempel vist seg problematisk i forhold til kommunikasjon, yteevne, sikkerhet, å høre varselsignaler, å overvåke instrumenter og skaper bekymring i forhold til fremtidig arbeid (21). Likeledes er det et sterkt behov for å kartlegge i hvilken grad og på hvilken måte nedsatt hørsel hemmer kommunikasjonen i sosialt samvær, gir nedsatt tilfredshet og mestring av arbeidet, og fører til nedsatt yrkesaktivitet og økt passivitet. Dette kan, i sin tur, påvirker trivsel og psykisk helse Epidemiologiske undersøkelser med utvalgsstørrelser som tillater presise beregninger av effekter av samspill mellom hørselstap og andre faktorer eksisterer knapt. Ulike livspåkjenninger som negative livshendelser og mer varige livsbelastninger øker risikoen for psykiske helseproblemer, først og fremst ved å bidra til stress. Mye tyder på at virkningene er avhengige av sosiale og individuelle faktorer, og resultater har vist at sosial støtte i form av godt sosialt nettverk bidrar til at forskjellige livspåkjenninger mestres bedre (22). Det å få et hørselstap vil kunne samvirke med psykososiale variable på en lignende måte. Det store studiepopulasjonen er velegnet til å undersøke samspillseffekter. Informasjon om endringen i psykisk helse og trivsel fra 1984-86 til 1995-97 vil dessuten kunne vise effekter av hørselstap tydeligere enn rene tverrsnittssdata ettersom longitudinelle data er mindre påvirket av underliggende forhold som tidligere erfaringer i livet, sosial bakgrunn og personlighet. 4

1.4 HØRSELSTAP I KOMBINASJON MED ANDRE FUNKSJONSTAP OG PSYKISK HELSE Det er få studier som har sett på hvilken effekt en kombinasjon av flere funksjonstap har på psykisk helse og trivsel. Det er for eksempel mulig at det er verre å miste hørselen når man samtidig ser dårlig. De fleste tidligere studier som har undersøkt effekter på depresjon har enten studert effekten av kun ett funksjonstap (15;23) eller av to funksjonstap separat (24), eller de har vært basert på små utvalg. Vi har kun funnet to studier av kombinasjonen av hørsel og synssvekkelse i multivariate analyser (25;26). Begge disse to studiene er begrenset til kun å gjelde eldre personer (>55 år) og de er basert på selv-rapportert hørsels- og synssvekkelse i stedet for på kliniske tester. Disse studiene indikerte at hørselshemming ikke øker sannsynligheten for symptomer på depresjon hos eldre personer med synshemming. Men det vil ikke være usannsynlig at eventuelle samspillseffekter vil være mer fremtredende hos yngre eller middelaldrende, hvor effekten av selve hørselstapet er vist å være større (15). 1.5 PSYKISK HELSE HOS NÆRPERSONER TIL HØRSELSHEMMEDE Også et hørselstap hos nærpersoner særlig ektefelle kan være en påkjenning. Dette er noe som er lite studert. En nylig longitudinell studie antyder at et hørselstap hos ektefellen øker sannsynligheten for senere redusert fysisk, psykisk og sosial velvære hos partneren (27). Det ble også antydet en sterkere sammenheng mellom mannens hørselstap og konens trivsel enn omvendt. For å kunne verifisere dette er det viktig å få vite om hørselstapet er progredierende eller oppsto for lang tid siden. En hypotese vil være at vanskelighetene i første rekke oppstår ved progredierende eller nyervervet hørselsnedsettelse. 2. STUDIENS HENSIKT Hensikten med prosjektet det her søkes midler til, er å undersøke: a) I hvilken grad ulike typer hørselstap, tinnitus og kombinasjoner av disse gir nedsatt psykisk helse og trivsel. b) Om det finnes samspillseffekter mellom hørselsnedsettelse og annen funksjonsnedsettelse. Er det for eksempel verre å miste hørselen når man også ser dårlig? c) Hvor mye av observerte sammenhenger mellom hørselstap og nedsatt mental helse som kan forklares ved sosial isolasjon og yrkesrelaterte problemer. d) Hvorvidt nedsatt hørsel fører til sosial isolasjon og til økt passivitet, målt som rapporterte fritidsaktiviteter. e) I hvilken grad hørselstap medfører nedsatt tilfredshet og mestring av arbeidet, og i hvilken grad hørselstapet fører til nedsatt eller opphør av yrkesaktivitet? f) I hvilken grad det å være nærperson til hørselshemmede gir nedsatt psykisk helse og trivsel Mer spesifikt er formålet: a) Gruppert på alder og kjønn, å estimere effektene av ulike typer hørselstap, tinnitus, og en kombinasjon av disse, på symptomer på angst og depresjon, selvfølelse og trivsel. Et spesifikt mål er, med det store utvalget, å studere dose-responssammenhenger mellom hørselstap og psykisk helse, det vil si å undersøke om sammenhengen er lineær, og å bestemme en eventuell ikke-lineær form. Videre er det en målsetting å studere i hvilken grad det er progredierende hørselstap, versus stabilt hørselstap, som 5

fører til psykiske problemer. Dette kan gjøres ved undersøke endringen i psykisk helse og trivsel fra 1984-86 til 1995-97 som følge av et hørselstap. Har et hørselstap, ervervet i studieperioden, medført en endring i psykisk helse og trivsel? b) Å undersøke effekten av multisensorisk nedsettelse, det vil si samspillseffekter mellom ulike sensoriske modus (hørsel og syn) og andre funksjonsnedsettelser (for eksempel hørsel og bevegelseshemming). En hypotese er at hørselstapet har større konsekvenser hvis også synsfunksjonen er nedsatt. c) Å undersøke hvor mye av observerte sammenhenger mellom hørselstap og nedsatt psykisk helse og trivsel som kan forklares ved sosial isolasjon, yrkesrelaterte problemer og det å være arbeidsløs. d) Å undersøke effekter av nedsatt hørsel og tinnitus på sosial interaksjon og deltakelse i fritidsaktiviteter, og for hvem effektene er størst (menn eller kvinner, unge eller eldre, folk i arbeid eller i pensjon, folk fra tettsted eller land). Med andre ord, for hvem medfører hørselstapet en sosial isolering? Videre er det igjen en målsetting å undersøke endringer i funksjonsdyktighet, sosial isolasjon og psykisk helse fra 1984-86 til 1995-97 som følge av tinnitus som har oppstått i løpet av denne perioden. e) Å bestemme innvirkningen av nedsatt hørsel og tinnitus på opplevd suksess og trivsel i arbeid og status i forhold til ansettelsesforhold. f) Å undersøke i hvilken grad det å være nærperson til hørselshemmede gir nedsatt psykisk helse og trivsel og om vanskelighetene i første rekke oppstår ved progredierende eller nyervervet hørselsnedsettelse. 3. FREMDRIFTSPLAN Dataene ligger ferdig redigerte, og analysene og skriving av publikasjoner kan starte umiddelbart og vil pågå gjennom hele stipendperioden. 4. METODE 4.1. GENERELT Det vil bli benyttet data fra følgende undersøkelser: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-86 (HUNT 1) Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1995-97 (HUNT 2) Hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1995-97 (Hørsel) Data fra hørselsundersøkelsen som ble utført av Folkehelseinstituttet i 1995-97 og som var en del av HUNT 2 er koblet med spørreskjemadata fra HUNT 1 og HUNT 2 og med personopplysninger fra Statistisk sentralbyrå om demografiske forhold og opplysninger om familietilhørighet og slektskap mellom deltakerne. Spørreskjemaer fra HUNT 1 og HUNT 2 inneholder blant annet spørsmål om selvopplevd hørsel, annen funksjonshemming, psykisk helse og livskvalitet, helse, sosiale forhold, utdannelse og arbeidsforhold. Hørselsundersøkelsen inneholder to spørreskjema (Hørsel Q1 og Hørsel Q2) og resultater fra audiometriske prøver. Dataene inneholder blant annet detaljert selvrapportert informasjon om tinnitus (hørselstap) og om hørselsfunksjoner (taleoppfattelse, sårbarhet for bakgrunnsstøy og andre forhold). Blant tilgjengelige data er selvrapporterte symptomer på angst og depresjon, 6

selvfølelse og livskvalitet. Det finnes også mange opplysninger om trygd, deltakelse i arbeidslivet og om stress og andre forhold på jobben. 4.2. STUDIEPOPULASJON Totalt deltok 74 599 personer som var 20 år og eldre i HUNT 1 (88 %). 66 149 personer som var 20 år og eldre deltok i HUNT 2 (ca 71 %), hvorav ca 45 000 også hadde deltatt i HUNT 1. I hørselsundersøkelsen deltok totalt 51.975 personer (69%, Levanger - 42%). Totalt er det 50.138 personer som har valide audiometridata og data fra spørreskjema 1 (Hørsel Q1), og 28.129 personer som har valide audiometridata og data fra spørreskjema 2 (Hørsel Q2). Hørselsundersøkelsen ble satt i gang 4 mnd. etter HUNT-2. Levanger og noen små kommuner var da allerede undersøkt. Befolkningen i Levanger ble invitert til en hørselsundersøkelse etter at den øvrige HUNT-2 screeningen var ferdig, men oppslutningen ble forholdsvis lav. De øvrige kommunene, undersøkt i løpet av de fire første månedene av HUNT-2-perioden, ble ikke tilbudt hørselsundersøkelse. To kommuner avslo å delta i Hørselsundersøkelsen. Utvalget ved Hørselsundersøkelsen er derfor mindre enn for HUNT-2 for øvrig. Den forholdsvis høye oppslutningen gjør at de fleste deltakernes foreldre, barn, søsken og ektefeller også deltok i undersøkelsen, og ved hjelp av opplysninger om slektskap kan disse dataene kobles. 4.3. AUDIOMETRI Deltakerne i Hørselsundersøkelsen ble undersøkt med audiometriske prøver. Høreterskler for rene toner ble bestemt for begge ører ved 8 ulike frekvenser fra 250 Hz til 8000 Hz. Testene er utført i henhold til bestemte krav til bakgrunnsstøy og andre forhold (28). Test-retest viser meget høy målepresisjon med korrelasjon i området fra 0,89-0,99 (29). Audiometriene ble gjort ved hjelp av en automatisk prosedyre, og resultatene ble lagret på en PC umiddelbart etter at de var avsluttet. Fem lydisolerte bokser med automatiske audiometre (Interacoustics AD25) ble brukt samtidig. Hver audiometriske undersøkelse tok rundt 10-12 minutter. Straks et audiometer var ledig ble en ny person hentet inn fra venteværelset, plassert i den ledige boksen og instruert. Det ble utført en Webers test, dvs. at skaftet på en stemmegaffel blir passert midt oppe på hodet til den som undersøkes, og vedkommende blir bedt om å rapportere hvorvidt lyden høres like godt på begge ører eller oppleves å komme fra høyre eller venstre. Ved unilateralt hørselstap gir denne prøven informasjon om hvorvidt hørselstapet er mekanisk eller nevrosensorisk. Et underutvalg på 6000 fikk også målt sine otoakustiske emisjoner, en metode der hørselstap kan observeres uten bevisst respons fra den som undersøkes. For dette underutvalget ble også otoskopi (visuell undersøkelse av øregangen) utført. 4.4. SPØRRESKJEMADATA Data fra de ulike spørreskjemaene som er aktuelle for denne studien er summert og gruppert etter følgende temaer (vedlegg 1): Funksjonell hørsel, tinnitus, psykisk helse og livskvalitet, annen funksjonshemming, arbeidsforhold, sosiale forhold, sivilstatus, helse, annet og risikofaktorer knyttet til hørselstap. For en rekke av variablene foreligger longitudinelle data fra både Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-86 (HUNT 1) og 1995-97 (HUNT 2). 4.5. ANALYSER De mest brukte analysemetodene for å undersøke effekten av hørselstap på symptomer på angst og depresjon, selvfølelse og trivsel vil være standard multivariate teknikker, dvs. lineær og logistisk regresjonsanalyse og variansanalyse. De samme teknikkene vil i utgangspunktet også bli brukt ved undersøkelse av effekten av hørselstap på passivitet, yrkesaktivitet og 7

nedsatt tilfredshet og mestring av arbeidet. Eventuelle ulineære dose-responssammenhenger vil bli undersøkt ved hjelp av additive modeller (GAM). I tillegg kan det være aktuelt å bruke strukturelle likning modellering. De fleste analysene vil bli utført både på totalmaterialet og separat for ulike aldersgrupper og for hvert kjønn og det vil bli lagt vekt på å korrigere for mulige konfunder. a) Hørselstap, tinnitus og psykisk helse og trivsel De viktigste målene for psykisk helse er en forkortet versjon av SCL-25 med 10 spørsmål. Kortversjonen korrelerer 0,97 med originalinstrumentet. For våre forskningsformål er den derfor likeverdig med originalinstrumentet. Det samme gjelder en forkortet utgave av Rosenbergs skala for selvfølelse, som korrelerer 0,95 med originalinstrumentet. Spørsmål om livskvalitet har også vist seg valide og reliable. Uavhengige variabler er type hørselstap og tapets profil og størrelse, bestemt ut fra de audiometriske prøvene og selvrapportert varighet av hørselstapet (Hørsel Q1), funksjonelt hørselstap beskrevet ved et 15-ledds spørreskjema om taleforståelse og kommunikasjon (Hørsel Q2) og grad av tinnitus fra selvrapportert intensitet, hyppighet og varighet (Hørsel Q1, Q2). Endringen i psykisk helse og trivsel som funksjon av hørselstap vil bli studert med data som foreligger både fra HUNT 1 (1984-86) og HUNT 2 (1995-97). Det fantes ikke spørsmål om psykisk helse fra etablerte instrumenter i HUNT 1, men en rekke enkeltspørsmål som både finnes i HUNT 1 og HUNT 2 har vist seg å kunne kombineres til en indeks som korrelerer 0,84 med SCL-25, som måler symptomer på angst og depresjon (30). Forklaringsvariablene vil være debut av hørselstap i studieperioden bestemt av selvrapportert hørsel fra 1984-86 (HUNT 1 Q1) og 1995-97 (HUNT 2 Q1) og/eller fra selvrapportert alder ved oppdagelse av hørselstapet (Hørsel Q1 og Q2). b) Samspillseffekter mellom hørselsnedsettelse og annen funksjonsnedsettelse I første rekke vil samspillet mellom hørselstap (audiometri) og selvrapporterte data for syn (ett ledd) og/eller bevegelseshemming (ett ledd) bli studert i forhold til symptomer på angst og depresjon, selvfølelse og trivsel. Det vil også bli foretatt tester for interaksjonseffekter. c) Hørselstap og nedsatt mental helse forklart ved sosial isolasjon, yrkesrelaterte problemer og det å være arbeidsløs Variabler på sosial isolasjon, yrkesrelaterte problemer og det å være arbeidsløs vil inkluderes som uavhengige variabler i sammenhengen mellom hørselstap og nedsatt psykisk helse og trivsel. Aktuelle variabler på sosial isolasjon er støtte fra familie og venner, ensomhet, venner og boforhold. Aktuelle variabler på yrkesrelaterte problemer vil være trivsel og sykefravær. Deltakelse i arbeidslivet måles med sysselsetningsstatus (ett ledd). Det vil bli aktuelt også å se på inntekt og utdannelse. d) Hvorvidt nedsatt hørsel fører til sosial isolasjon og økt passivitet For å studere effekten av hørselstap på sosial isolasjon vil det etableres en indeks på sosial isolasjon basert på variabler om støtte fra familie og venner, ensomhet, venner og boforhold. Økt passivitet vil måles som deltakelse i fritidsaktiviteter (ett ledd). Uavhengige variabler vil være type hørselstap og tinnitus definert under punkt a). I tillegg til analyser stratifisert på alder og kjønn vil det stratifiseres på sysselsetningsstatus og bosted (by, land). For ensomhet foreligger data for både 1984-86 og 1995-97. Endring i ensomhet vil studeres i forhold til om hørselstapet debuterer i løpet av studieperioden. 8

e) Hørselstap og nedsatt tilfredshet og mestring av arbeidet, yrkesaktivitet Endepunktene i denne analysen vil være trivsel i arbeid, sykefravær og deltakelse i arbeid. Uavhengige variabler vil være type hørselstap og tinnitus definert under punkt a). For trivsel på arbeid og sysselsetningsstatus foreligger data for både 1984-86 og 1995-97. Endring i trivsel og deltakelse i arbeid vil studeres i forhold til om hørselstapet debuterer i løpet av studieperioden. f) Psykisk helse og trivsel til den hørselshemmedes nærpersoner Effekten av hørselstap vil studeres på symptomer på angst og depresjon, selvfølelse og trivsel til nærmeste nærpersoner. Hørselsdata og egenrapporterte data om trivsel, psykisk helse og andre forhold fra ektefeller og andre familiemedlemmer som bor sammen kan sammenlignes uten bruk av komparentopplysninger. For å undersøke om vanskelighetene i første rekke oppstår ved progredierende eller nyervervet hørselsnedsettelse, vil vi se på sammenhengen mellom debut av hørselstap i studieperioden og endringen i psykisk helse og trivsel hos den pårørende. 5. ETISKE OVERVEIELSER Ingen personidentifiserbare data fra HUNT er utlevert til forskere. Alle som deltok i de to store helseundersøkelsene har skrevet under et samtykke for bruk av deres svar og prøver til forskning. Det er derfor når som helst mulig å få slettet sin informasjon fra HUNT databasen. All forskning i HUNT er i samsvar med retningslinjer fra Datatilsynet og Regional komitè for medisinsk forsknigsetikk. 6. PROSJ EKTETS BETYDNING Kunnskap om hvilke personlige omkostninger som er knyttet til hørselstap er av stor betydning for å kunne forebygge lidelse og funksjonsnedsettelse. Den høye utbredelsen av hørselstap tilsier at slik kunnskap kan bidra til bedre livskvalitet for svært mange mennesker. 7. FINANSIERING Det søkes om lønn og drift til et post doc stipend, kr. 580 000 per år i tre år. 8. RAPPORTERING Det tas sikte på at studien skal resultere i til sammen seks internasjonale publikasjoner. Én publikasjon per problemstilling. 9

9. FORSK NINGSMILJ Ø OG FORSK NINGSSAMARBEID Divisjon for psykisk helse ble utskilt fra divisjon for epidemiologi den 1.1.2006 og er hittil ikke blitt bedømt som forskningsmiljø. Divisjon for epidemiologi ble imidlertid bedømt som eksellent ved forskningsrådets nylige evaluering av forskningsmiljøer. Divisjon for psykisk helse er i ferd med å vokse opp til et stort og kompetent miljø på psykisk helse. Norun Hjertager Krog er, med bakgrunn innen sosiologi og støyepidemiologi, velegnet for et prosjekt som består delvis av hørsel og delvis av atferd og psykisk helse. Bo Engdahl har audiologisk og teknisk bakgrunn med lang erfaring som hørselsforsker. Kristian Tambs er professor i psykologi, epidemiolog og en fremragende forsker med hovedansvar for selve hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Forskningsgruppens ekspertområder utfyller hverandre på en gunstig måte for dette prosjektet. Vi har et løpende samarbeid med forskere ved NIDCD (National Insitute of Deafness and Communication Disorders), NIH (National Insitute of Public Health) som har finansiert hørselsundersøkelsen (Chief epidemiologist Howard H. Hoffman og hans gruppe). Hørselsundersøkelsen ble for øvrig i ettertid bedømt som eksellent på alle punkter av finansieringsinstitusjonen (NIH) (se vedlegg 2). 10

10. REFERANSER Det er per i dag registrert 13 publikasjoner knyttet til hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag og HUNT med deltakere fra prosjektgruppen (1;15;16;29;31-40). 1,' 2345* 1 $,--&4-.6 1,1 7 0 00!864! 9 :9 "($1;<:,*=*9 1( * ---8 6)4! /"9 ",11115 6>$ --04- --84)! 9 +?@' 1 -.86!-4!--! /1 --&864 & 3$A1$+4*/,5<!" -..86!40 ) 3:*?1=/?31 111 # -.86)!4)..' $' 1 1' *<3$,"",' ",1 1 16?$ $--.8 60&-40) - =11%=* "' 1+' /%B 1 6A,(1 =$ ( $ ---864. 0 $5 9 39 '@$$32(*,1C 1 6 $ 0008604& ' 5=:* =+13+?;/ '/=9 $ *1 5@B <+@, $ --086!4!0 ' 5=:* =+13+ '/?;/=9 $ B 44 1*;%--086..4- ' 5=: '/* =$ --86040! (//?: 5, 61 5 & %008 6&4)0 11

! 2'1 1,54 6 / 4 & %008 6))&4 ). & 3/(*+ @6 6 +6$53DAE6=:1008&4 ) < "<<' <$1 44111 -.86.)4-.**/+F 44G"' (--&8 600-40 - /3" / 1, & --&86)4! 0 /$<3:1 H1 )-.86!04! ' ==<//%? <:=/,+/9 56"15,1, 00!8 6!-4!! :A$$ 2$1$,<+,' 4! & --!8 6-4 /,9 ( ' : 15,6 '?@+$1 $ --.8 6&)4&- 9 '@$5 9 3$$32 32(*=,1, C 1 $ 00860.&40-! =4' 1:+1 $& 00!86.!!4.& & = 2<=@= 1, = $& 0086.!4. ) 9 '@$5 9 3$$32(*@14 6* 1 $!* & 0086$-04$-&.@A;$;*1 14* 14 "61 1 1 D@$A.!4E-.- (, - 231,' 3$ $A 1 1 6 4 <$ 0086.-40! 0 2' <5(1+1*4$11%+1$ *H: 1% 5 )--86.4-! 12

3 *' ;?+3$,A$<A1 1,I 5,55 %! #00864-1,' 2345 1,--&4-.>1 C 1, 4141 +6:":2/$,/3 /"= 6##& +,&-00 +A1 1 4 56@: 0086&4)) + 2A1 1 4 56@@+1 1 008 6).4.)! 3 *$<$,A+:14, 1 155"! 00864- & 2F1 G"'( 00860)40- ) 23+1,' 15 1450086..4-&. + 21,' 3A1 1 456@@@/5 4 00!86!4 - + 21,' 3$1 1, 6/ 4< $ 00!8640 0 231,' 3+ 1 11 6/ C 1 4<$ 00&8 60-4) 13