Indre Helgeland KOMMUNEREVISJON. Grane Hattfjelldal Hemnes Nesna Rana Vefsn Organisasjonsnr.: 975 805 980 Medlem av Norges Kommunerevisorforbund

Indre Helgeland KOMMUNEREVISJON Grane Hattfjelldal Hemnes Nesna Rana Vefsn Organisasjonsnr.: 975 805 980 Medlem av Norges Kommunerevisorforbund ENDELIG FORVALTINGSREVISJONSRAPPORT OM VEDERLAG FOR TJENESTER INNEN PLEIE, REHABILITERING OG OMSORG (PRO-TJENESTER) I HATTFJELLDAL KOMMUNE 2011 Indre Helgeland kommunerevisjon Side 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 3 1.1 Formål, bakgrunn og metode:... 3 1.2 Følgende problemstillinger er definert:... 4 1.3 Revisjonskriterier... 4 1.4 Konklusjoner... 4 1.5 Anbefalinger:... 6 2 INNLEDNING... 7 2.1 Hjemmel for forvaltningsrevisjon... 7 2.2 Bakgrunnen for prosjektet... 7 3 FORMÅL OG PROBLEMSTILLING... 8 3.1 Formål... 8 3.2 Problemstilling... 8 4 AVGRENSNINGER... 9 4.1 Innholdsmessig avgrensing... 9 4.2 Tidsmessig avgrensning:... 9 4.3 Tidsbruk... 9 5 METODE OG FREMGANGSMÅTE... 9 5.1 Oppbygging av rapporten... 10 6 KVALITETSSIKRING... 10 7 REVISJONSKRITERIER... 11 7.1 Fastsettelse av revisjonskriterier... 11 7.2 Innledning... 11 7.3 Utledning av revisjonskriterier:... 11 8 LOVBESTEMTE HELSETJENESTER... 13 9 VEDERLAGSBEREGNING/EGENBETALING VED INSTITUSJON... 15 10 HVORDAN UTØVES VEDERLAGSBEREGNINGEN I HATTFJELLDAL KOMMUNE?... 16 10.1 Fakta/revisjonskriterier... 16 10.2 Krav som ligger til grunn før en kan fatte vedtak.... 16 10.3 Krav til saksbehandling før en får plass på institusjon... 16 10.4 Utregning av egenbetalingen, kommunen sin stipulering... 16 10.5 Etterkontroll av vedtaket... 16 10.6 Effektivitet og ressursutnytting... 16 10.7 Funn... 17 10.8 Vurdering... 18 10.9 Konklusjon... 19 11 EGENBETALING FOR TJENESTEN YTT I HJEMMET... 21 12 HVORDAN UTØVES BEREGNINGEN AV EGENBETALING FOR TJENESTER YTT I HJEMMENE I HATTFJELLDAL?... 25 12.1 Fakta/revisjonskriterier... 25 12.2 Funn... 26 12.3 Vurdering... 26 12.4 Konklusjon... 26 13 HVORDAN UTØVES REGNSKAPSFØRINGEN AV VEDERLAGENE I KOMMUNEN?... 27 13.1 Fakta/revisjonskriteriet... 27 13.2 Funn... 27 13.3 Vurdering... 27 13.4 Konklusjon... 28 14 HOVEDKONKLUSJONER... 29 15 ANBEFALINGER... 31 16 OFFENTLIGGJØRING AV FORVALTINGSREVISJONSRAPPORT... 32 17 RÅDMANNENS UTTALELSE... 33 18 KOMMENTAR PÅ FORELØPELIG FORVALTINGSREVISJONSRAPPORT... 34 Indre Helgeland kommunerevisjon Side 2

1 SAMMENDRAG 1.1 Formål, bakgrunn og metode: Indre Helgeland kommunerevisjon (IHK) har av kontrollutvalget i Hattfjelldal kommune mottatt en bestilling på kontroll om avdelingene Pleie, Rehabilitering og Omsorg (PRO-tjenester) og Helse får inn de inntekter de skal ha, og om det føres korrekt regnskap i så måte. Prosjektet skal rette spesielt fokus på vederlagsberegning for opphold i institusjon med heledøgns pleie og omsorg, og på egenbetaling for tjenester ytt i hjemmene. Kopi av bestillingen er vedlagt i rapporten. Bestillingen omfattet kartlegging av økonomistyringen på området. Kontrollen skulle avdekke hvilke svakheter det eventuelt er. Den skulle også etterprøve om vederlaget som blir fastsatt i de enkelte vedtak ligger innenfor lovens rammer. Videre skulle den gi innspill til forbedringsmuligheter som kan hindre merforbruk/feilberegninger for ettertiden. I dette prosjektet har vi undersøkt rutinene ved utregning av vederlag for langtidsopphold og korttidsopphold i institusjonen. Det er også undersøkt rutiner/praksis vedrørende egenbetaling for tjenester ytt i hjemmene. Vi har ingen forutbestemt indikasjon på at noe er feil, men gjennomfører denne undersøkingen i kommunen for å utnytte effekten ved anbefalinger og kompetanse. Prosjektet er gjennomført ved bruk av dokumentanalyse av kommunale sakspapirer og samtale med rådmannen v/lederen ved PRO/Helse. Revisjonskriterier er hentet fra lover, forskrifter og retningslinjer, og er de normene og standardene vi vurderer praksis opp mot. Spesialrådgiver Hans Christian Jarnæs har vært den utøvende revisor, mens revisjonsdirektøren er prosjektansvarlig. Indre Helgeland kommunerevisjon Side 3

1.2 Følgende problemstillinger er definert: Følgende problemstilling er definert: Får avdelingene PRO og Helse inn de inntekter de skal ha, og føres det korrekte regnskap i så måte? Er vederlaget/egenbetalingen som er fastsatt i det enkelte vedtak innenfor lovens rammer korrekt? Med bakgrunn i problemstillingen har vi utledet følgende spørsmål som er relevante: Hvordan utøves vederlagsberegningen i kommunen? (jfr. Kap.10) Hvordan utøves beregningen av egenbetaling for tjeneste ytt i hjemmene? (jfr.kap. 12) Hvordan utøves regnskapsføringen av vederlagene i kommunen? (jfr.kap. 13) 1.3 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene bygger på ovenstående problemstillinger. Videre bygger de på lover, forskrifter, kommunens interne reglementer og retningslinjer. 1.4 Konklusjoner I dette prosjektet har vi vist til hvordan inntak av beboere og utregning av vederlag blir ivaretatt, og vurdert om regelverk og forskrifter blir fulgt. Samlet sett vil vi konkludere med at vedtak og regelverk blir fulgt. Går vi i detaljer så ligger det et potensial til forbedringer. Spesielt for det som gjelder vederlagsberegning, etterkalkulasjon og kontroller. Revisjonen har kontrollert om det vederlaget for langtidsopphold som innkreves er i henhold til forskriften om vederlag for opphold i institusjon m. v av 26.4.1995. nr 392. Det er også utført kontroll av om vederlaget/egenbetalingen for kortidsopphold på Hattfjelldal sykehjem er i henhold til gjeldende bestemmelser etter nevnte forskrift, jfr. rundskriv i-4/2001 vedtatt av Sosial- og helsedepartementet 05.01.01. Rapporten er rettet mot de formelle sider ved vederlagsberegningen. Revisjonen har ved kontroll registrert at det arbeides fortløpende med beregningsrutinene i kommunen, likevel må følgende forhold bemerkes: 1. Revisjon av området viser at kommunen er innenfor lovens rammer og forskrifter vedrørende egenbetalingssatser for korttidsopphold i institusjon. jfr. forskriften og kommunestyrets budsjettvedtak for 2009 i K-sak 072/08. 2. Etter forskriftens 3 er kommunens praksis ikke i henhold til forskriften. Dersom beboerens økonomiske situasjon endrer seg vesentlig, eller tidligere vedtak viser seg å bygge på uriktige opplysninger, skal saken tas opp til ny vurdering. Når kommunen ikke utfører etterkalkulasjon er dette ikke i henhold til forskriften. 3. Revisjonen mener at kommunen må gjennomføre en total etterkalkulasjon med alt som kommer fram i ligningen, ikke bare rentene. En bør også kontrollere det materialet som er utregnet fra NAV. Bare på denne måten kan kommunen sikre at de får de inntektene den skal, og sikre at beboere betaler riktig vederlag. Indre Helgeland kommunerevisjon Side 4

4. Når det gjelder endringer i pensjonene får kommunen ferdig utregnet nye vederlag fra NAV. Dette er omvendt av slik praksis er tenkt. Etter det revisjonen har kartlagt gjør ikke kommunen noe kontrollregning av dette, noe som gjør at en ikke oppdager eventuelle feil. Dette er en praksis revisjonen mener bør endres. 5. Vedtak om løpende vederlag er kun en beregning av vederlag på bakgrunn av antatt inntekt og fradragsposter. Det korrekte vederlaget kan først fastsettes i ettertid, når ligning og skatteoppgjør foreligger for det aktuelle året. Kommunen må foreta en ny beregning når nye opplysninger om inntekt og fradrag foreligger. 6. Revisjonen vurderer det som nyttig og bra at kommunen regner ut de reelle kurdøgnssatsene. Dette for vise helt klart hva en plass i realiteten koster for kommunen og at vedtatte satser ikke ligger over reelle kurdøgnspriser. 7. Revisjonen mener at det må etableres en praksis/rutine som sikrer at egenbetalingen blir korrekt. Bare på denne måten kan kommunen sikre at de får de inntektene den skal og sikre at beboere betaler riktig vederlag. 8. Hattfjelldal kommune har pålagt seg selv å utarbeide retningslinjer / rutiner for dette. Det er per dato ikke utført. 9. Regnskapsføringen av vederlag/egenbetaling i Hattfjelldal kommune synes å være godt ivaretatt. Praksisen som kommunen har per i dag ved regnskapsførsel av vederlag/egenbetaling er etter revisjons mening betryggende. Dette blir i dag regnskapsført av regnskapsfører på kommunekassen. Indre Helgeland kommunerevisjon Side 5

1.5 Anbefalinger: Revisjonen anbefaler at rådmannen fortsetter sitt arbeid med å se på forbedringer av kommunens økonomistyring og interne kontroll. Etter kartleggingen er revisjonen ikke fornøyd med hvordan vederlagsberegningen i Hattfjelldal kommune blir utført. Revisjonen mener at det må etableres en praksis/rutine som sikrer at egenbetalingen blir korrekt. Bare på denne måten kan kommunen sikre at de får de inntektene den skal ha og sikre at beboere betaler riktig vederlag. Vi vil komme med disse anbefalinger til forbedring: A. Det anbefales at kommunen gjennomfører en full gjennomgang av hvordan praksisen av utregningen utføres av vederlag per i dag. B. Videre anbefaler vi kommunen å bruke utregningen av reell kurdøgnspris for å gjøre det synlig hva det faktisk koster kommunen, og i forhold til hva en beboer betaler. C. Vi vil råde kommunen til å gjennomføre en full etterkalkulasjon hvert år både når det gjelder ligningen og utregning fra NAV. D. Når det gjelder rutiner for vederlag/egenbetaling, etterkalkulasjon, kontroll og liknende anbefaler vi kommunen til å utarbeide skriftlige rutiner der disse mangler. E. Revisjonen anbefaler at det blir gjort vedtak om ei beløpsgrense for krav og etterbetaling for feilberegnet vederlag, og at en tar dette med i nevnte rutine. F. Fullstendig dokumentasjon bør til enhver tid tilrettelegges for etterkontroll, blant annet søknader og inntektsopplysninger G. Revisjon anbefaler at kommunen utarbeider et Excel-skjema for etterkalkulasjon som gjør det enklere å etterkontrollere sine beregninger. Indre Helgeland kommunerevisjon Side 6

2 INNLEDNING 2.1 Hjemmel for forvaltningsrevisjon Revisjonens virksomhet skal i følge kommuneloven 78 og forskrift om revisjon Kap. 3 å være gjenstand for forvaltningsrevisjon. Dette innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Formålet med forvaltningsrevisjonen er å bidra til: Økt produktivitet, effektivitet og måloppnåelse for kommunen, At kommunal virksomhet drives i samsvar med regelverket, Å skaffe fram informasjon som gir grunnlag for kommunestyrets og kontrollutvalgets tilsyn med forvaltningen og Forvaltingens styringsverktøy og virkemidler er hensiktsmessige. Forvaltningsrevisjon er kontroll med at forvaltningen foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak. Dette er en systematisk vurdering av bruken og forvaltningen av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater. Forvaltningsrevisjonen skal skje i henhold til god kommunal revisjonsskikk og standarder på området. De fleste forvaltningsrevisjonsprosjekter vil være vurderende undersøkelser, der man vurderer økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger opp mot et sett av revisjonskriterier. Dersom man finner at det er avvik mellom den faktiske situasjonen og for eksempel de overordnede politiske målsetningene eller vedtakene for revisjonssubjektet (avviksanalyse), kan det være aktuelt å analysere årsakene til de avvikene man har avdekket. Et forvaltningsrevisjonsprosjekt vil i praksis kunne inneholde elementer av både beskrivelse, vurdering og potensielle årsaker til eventuelle avvik. 2.2 Bakgrunnen for prosjektet IHK har etter bestilling fra kontrollutvalget i Hattfjelldal kommune gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt på området PRO/Helse. Forvaltingsprosjektet har rettet spesiell fokus på vederlagsberegning for opphold i institusjon med heldøgns pleie og omsorg, samt på egenbetaling for tjeneste ytt i hjemmene. Forvaltingsrevisjonsprosjektet er valgt ut etter innspill fra rådmannen, og prosjektet er således ikke bare et resultat av drøftinger knyttet til den overordnede analyse av kommunens virksomhet. Bestillingen/kontrollen skal avdekke hvilke svakheter det måtte være på området. Kontrollen skal også gi innspill til forbedringsmuligheter som kan hindre vesentlige feil for ettertiden. Forvaltingsrevisjon innebærer bl.a. kontroll med om regelverk etterleves og om resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd. Bakgrunnen for å undersøke utregning av vederlag er at vederlaget skal regnes ut rett, og sikre lik behandling av de ulike beboere. Dermed kan en slik gjennomgang føre til ekstra utgifter eller inntekter for kommunen. Emnet er av spesiell interesse for brukerne og pårørende, men utregningen av egenbetaling kan ha økonomisk konsekvenser for kommunen. Videre har dette innvirkninger på innbyggernes sin tillit til kommunen generelt sett. Indre Helgeland kommunerevisjon Side 7

3 FORMÅL OG PROBLEMSTILLING 3.1 Formål Revisjonen har definert følgende formål for prosjektet: Forvaltingsrevisjonsprosjektet har følgende hovedproblemstillinger: Får avdelingene PRO og Helse inn de inntekter de skal ha, og føres det korrekte regnskap i så måte. Det skal rettes spesiell fokus på vederlagsberegningen for opphold i institusjon med heledøgns pleie og omsorg, samt egenbetaling for tjenester ytt i hjemmene. Det skal også etterprøves at vederlaget som er fastsatt i det enkelte vedtak ligger innenfor lovens rammer. Vurdere om det er tilrettelagte rutiner, herunder rapporteringsrutiner og resultatoppfølging, som ivaretar at kommunale midler disponeres og forvaltes innenfor forsvarlige rammer og forutsetninger. Prosjektet tar utgangspunkt i hvordan vederlagsberegningen utføres i kommunen. Økonomistyring innebærer planlegging og kontroll av ressursbruken i kommunen. Den omfatter således en planlagt disponering av de midlene kommunen har til disposisjon og som den regner med å kunne skaffe seg i budsjettåret. Formålet med forvaltningsrevisjon av betaling for vederlag ved opphold på institusjon/hjemmebaserte tjenester har vært å kontrollere og om utregning av egenbetaling er i tråd med lov og forskrift. Gjennomgangen vil vise om rutiner og intern kontroll er på plass og om de fungerer. 3.2 Problemstilling Følgende del-problemstillinger er definert: Får avdelingene PRO og Helse inn de inntekter de skal ha, og føres det korrekte regnskap i så måte? Er vederlaget/egenbetaling som er fastsatt i det enkelte vedtak innenfor lovens rammer, og er det korrekt? Med bakgrunn i problemstillingen har vi utledet følgende spørsmål som er relevante: Hvordan utøves vederlagsberegningen i kommunen? (jfr. kap.10) Hvordan utøves beregningen av egenbetaling for tjeneste ytt i hjemmene? (jfr.kap.12) Hvordan utøves regnskapsføringen av vederlagene i kommunen? (jfr.kap.13) IHK har i utgangspunktet relativt liten kunnskap om drift av enhetene PRO og helse. Av den grunn er det blitt brukt ressurser til å undersøke ulike forhold omkring driftingen av disse enheter. Indre Helgeland kommunerevisjon Side 8

4 AVGRENSNINGER 4.1 Innholdsmessig avgrensing Revisor har avgrenset prosjektet til å kontrollere/kartlegge økonomistyringen på området og vurdere praksis og rutiner vedrørende vederlagsberegning/egenbetaling. I denne omgang har vi valgt å avgrense prosjektet til å gjelde inntak/betaling for langtidsopphold og korttidsopphold ved Hattfjelldal sykehjem og vederlag for hjemmebaserte tjenester. Fokus settes på måloppnåelse og kostnadseffektivitet for et begrenset område. Rapporten utreder kun rammeområde PRO og Helse. 4.2 Tidsmessig avgrensning: Vi har avgrenset prosjektet i tid til kommunens praksis og rutiner for årene 2009-2010. 4.3 Tidsbruk. Vi mottok fra KU i Hattfjelldal to bestillinger den 27.3.2009. Én på forundersøkelse av PRO og Helse og én på forvaltingsrevisjon av samme etat. Revisjonen gjennomførte oppstartmøte med rådmannen den 29.6.2009 angående den bestilte forvaltingsrevisjon for tjenesteområdene. Rådmannen gav tilbakemelding på hvilke områder som han ønsket å få sett nærmere på. Det var spesielt å få sjekket at kommunen fikk inn korrekt inntekt og at det ble handlet rett i forhold til forskriftene. Forundersøkelsen skulle gi et bilde av antall søknader og avslag på søknader de tre siste årene innenfor omsorgsboliger, sykehjem og hjemmehjelp. Arbeide med forvaltingsrevisjonen startet etter at forundersøkelsen var ferdigbehandlet i Kontrollutvalget den 25.11.2009. Revisjonen har hatt en del vanskeligheter under utførelsen av forundersøkelsen og til dels under arbeidet med forvaltingsprosjektet med å innhente informasjonen. Sen respons fra rådmannen på våre løpende forespørsler har derfor påvirket fremdriften for prosjektet. I flere tilfeller har vi måttet hente ut opplysninger selv ved å oppsøke kommunen fysisk istedenfor å få materialet tilsendt. Prosjektarbeidet har tatt langtid og det har vært tungvint å få den dokumentasjonen en har etterspurt, Det har også hvert en omstillingsprosess i tjenesten som har påvirket fremdriften av arbeidet. Tidsbruken er ikke bare negativt, den har bidratt til å få en total gjenomgang av kommunens praksis og rutiner. 5 METODE OG FREMGANGSMÅTE Prosjektet er lagt opp etter Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) sin standard for forvaltningsrevisjon RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon organisert som prosjekt. Standarden fastsetter normer og gir veiledning vedrørende forvaltningsrevisjon organisert som egne prosjekter, med en beskrivelse av omfanget av oppgaven og veiledning i hvordan forvaltningsrevisjon kan planlegges, gjennomføres og rapporteres. Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller formannskapets vedtak og forutsetninger. Herunder om gjennomføring og rapportering av forvaltningsrevisjon skal skje i henhold til god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standarder på området, og det skal etableres revisjonskriterier for det enkelte prosjekt. Indre Helgeland kommunerevisjon Side 9

Rapporten bygger på fakta innhentet via skriftlig korrespondanse til Hattfjelldal kommune ved rådmann og i samtaler med leder ved ramme PRO og ramme Helse. Vi har videre gjennomgått vedtak i formannskapet og kommunestyret. De fakta som på denne måten er fremkommet er så analysert og vurdert opp mot revisjonskriteriene. På bakgrunn av våre vurderinger har vi til slutt trukket konklusjoner og gitt anbefalinger. I gjennomføringen av prosjektet har vi tatt utgangspunkt i de beboere som bor på sykehjemmet på kontrolltidspunktet. Vi har dermed sett på utregningen av vederlag for et utvalg av beboere på Hattfjelldal sykehjem. Datamaterialet har i hovedsak vært kommunale dokumenter og samtaler med PRO-/Helse leder. I Hattfjelldal er det slik at hver beboer har si egen mappe som inneholder utregningen av vederlag. Revisjonen har blant annet gjennomført: - Oppstartmøte med rådmann og stab - Dokumentanalyse med bl.a. vedtaksgjennomgang - Regnskapsanalyse innenfor de områder som rapporteres under Kostra funksjon 254 (tjeneste 2540 i Hattfjelldal kommune) - Samtaler med rådmannen v/leder for PRO/Helse 5.1 Oppbygging av rapporten I punkt 7 legger vi frem hva slags revisjonskriterier vi har vurdert våre funn opp i mot. Punkt 10, 12 og 13 omhandler de tre spørsmålene nevnt på side 3. Her setter vi først opp vurderingskriterier knyttet til problemstillingene. Deretter presenteres funn og fakta fortløpende som er relevante i forhold til kriteriene. Revisjonens samlede vurdering og anbefalinger er plassert foran i rapporten i sammendraget punkt 1 og 1.5. og under punkt 14 og 15. 6 KVALITETSSIKRING Fakta er kommet fram gjennom saksdokumenter. Opplysningene er verifisert ved en gjennomgang av dokumentasjon i saksmapper og ved samtaler med leder for PRO og Helse. Fakta kommet fram gjennom samtaler vil naturligvis være påvirket av intervjuobjektets personlige oppfatning av saken. Vi har brukt dokumentanalyse ved vår gjennomgang av møteprotokoller til kommunestyret og formannskapet fra 2008-2010. Tall fra driftsbudsjett og regnskap for årene 2008-2010 er benyttet som bakgrunn for regnskaps- og budsjettanalysen. Indre Helgeland kommunerevisjon Side 10

7 REVISJONSKRITERIER 7.1 Fastsettelse av revisjonskriterier Kommunelovens 23, punkt 2 vedrørende administrasjonssjefens oppgaver og myndighet sier følgende: Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Dette leder til følgende utledende revisjonskriterium: - Rådmann skal påse at vedtak blir iverksatt og fulgt opp og at økonomistyringen vedrørende vederlagsberegningen i kommunen fungerer i henhold til lov og det vedtatte reglement. Revisjonskriteriene bygger på ovenstående problemstillinger. Videre bygger de på lover, forskrifter, kommunens interne reglementer og retningslinjer. 7.2 Innledning Revisjonskriteriene er en samlebetegnelse på de normer og standarder som gjelder for den enkelte forvaltningsrevisjon. Dette innebærer at de benyttes som grunnlag for å vurdere om forvaltningens økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger er i samsvar med vedtak og forutsetninger. Revisjonskriteriene vil dermed også være et viktig referansepunkt for å kunne dokumentere avvik/svakheter. Kriteriene sammenholdt med faktagrunnlaget danner basis for de konklusjonene som kan trekkes av forvaltningsrevisjonen. 7.3 Utledning av revisjonskriterier: Iht. revisjonsforskriftens 7 skal det etableres revisjonskriterier for det enkelte prosjekt. Dette er kriterier vi vurderer fakta opp mot for å kunne besvare prosjektets problemstillinger. Det er ved å vurdere revisjonskriterium opp mot fakta at revisjonen konkluderer. Indre Helgeland kommunerevisjon Side 11

Følgende kriterier fremkommer her: Ekstern lov og regelverk: - Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25.9.1992 nr. 107, kommuneloven - Kommunehelsetjenesteloven (Lov av 1982-11-19 nr.66) - Sosialtjenesteloven (Lov 1991-12-13 nr 81: Lov om sosiale tjenester m.v.) - Forvaltningsloven (Lov 1967-02-10) Forskrifter gitt i medhold av disse lovene er: - Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v.(for 1995-04-26 nr 392) - Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. - Forskrift til lov om sosiale tjenester m. v (1992-12-04-915) - Forskrift om endring i forskrift til lov om sosialtjenester (2010-12-20-1755) - Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten (2002-12-20 nr 1731) - Forskrift om pasientjournal (2000-12-21 nr 1385) - Forskrift om pseudonymt register for individbasert pleie- og omsorgsstatistikk- IPLOS (FOR- 2006-02-17-204) - Stortingsmeldinger/rapporter: - Helse og omsorgsdepartementet: NOU 1997:17 Finansiering og brukerbetaling for pleie- og omsorgstjenester - Rundskriv fra Statens helsetilsyn vedrørende vederlag for opphold i institusjon - Helse og omsorgsdepartementet: Rundskriv I-47/98. Om vederlag for opphold i institusjon - Helse og omsorgsdepartementet: Rundskriv I-46/97. Endring av forskrift om vederlag for opphold i institusjon og hjemmesykepleie. - Stortingsmelding nr 25 (2002-2006) Mestring, muligheter og mening - Rundskriv I-13/97 Kvalitet i pleie- og omsorgssektoren Hattfjelldal kommune: Gebyrsatser og politiske vedtak K-sak 072/08 Hattfjelldal kommune -søknadsskjema. Kvalitetssystem for kommunen. Pro/Helse Utregning av den enkelte beboer sitt vederlag for langtidsopphold med grunnlagsdokumentasjon. Kommunens interne rutiner og retningslinjer: - Hattfjelldal kommunes økonomireglement vedtatt av kommunestyret 20.12.2006 - Årsmeldingen for 2009. - Kommunens rutinebeskrivelse vedrørende vederlagsberegning - Interne brev. Indre Helgeland kommunerevisjon Side 12

8 LOVBESTEMTE HELSETJENESTER For å få et innblikk i det omfattende regelverket og de mange endringene som har skjedd i lov og forskriftene (utledet i punkt 9 og 11), har vi i dette forvaltingsprosjektet valgt å gi en nærmere beskrivelse av de mest sentrale revisjonskriteriene som kommer til anvendelse vedrørende bestillingen fra kontrollutvalget: Får avdelingene PRO og Helse inn de inntekter de skal ha, og føres det korrekte regnskap i så måte? Er vederlaget/egenbetaling som er fastsatt i det enkelte vedtak innenfor lovens rammer og er den korrekt? Lov om helsetjenester i kommunene (Kommunehelsetjenesteloven Lov av 1982-11-19 nr. 66) Kommunens ansvar i henhold til lovens 1-1 er å sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Kommunens helsetjeneste omfatter offentlig organisert helsetjeneste, som ikke hører inn under stat eller fylkeskommune, og privat helsevirksomhet som drives i henhold til avtale med kommunen. Formålet med helsetjenesten i kommunen skal være å fremme folkehelse og trivsel samt gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen. Etter loven: 1-3 omfatter fem oppgaver for kommunens helsetjeneste, sitat: 1. Fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Tiltak for dette organiseres som a) miljørettet helsevern b) helsestasjonsvirksomhet c) helsetjenester i skolen d) opplysningsvirksomhet e) helsetjeneste for innsatte i de kommuner der det ligger anstalter under kriminalomsorgen 2. Diagnose og behandling av sykdom 3. Medisinsk habilitering og rehabilitering 4. Pleie og omsorg 5. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner For å løse oppgavene under de fem hovedoppgavene ovenfor, skal kommunen sørge for disse deltjenestene: 1. Allmennlegetjeneste, herunder fastlegeordning 2. Legevaktordning 3. Fysioterapitjeneste 4. Sykepleie, herunder helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie 5. Jordmortjeneste 6. Sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie 7. Medisinsk nødmeldetjeneste 8. Transport av behandlingspersonell Revisjonen har konsentrert kontrollen til punktene 4 og 6 ovenfor, i tillegg til oppgaver hjemlet i lov om sosiale tjenester. Indre Helgeland kommunerevisjon Side 13

Lov om sosiale tjenester m.v. (Sosialtjenesteloven Lov av 1992-12-13 nr. 81) I henhold til Sosialtjenesteloven 4-3, har de som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å klare dagliglivets gjøremål, krav på hjelp etter 4-2 bokstav a-d. De sosiale tjenestene etter 4-2 skal omfatte: a) praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig behov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker b) avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid c) støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer d) plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker e) lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid Fra 1.januar 1998 ble det en gjort endring i forskriften til lov om sosialtjenester m.v. Helse og Omsorgsdepartementet sendte et rundskriv (I-46/97) den 12.12.1997 angående endringer av forskrift om vederlag for sosialetjenester, hjemmesykepleie og for opphold i institusjon mv: Stortinget vedtok 22. mai 1997 å be Regjeringen fremme de nødvendige forslag eller foreta de nødvendige endringer i forskrifter og regler slik at det ikke lenger skal være tillatt for kommuner å kreve egenbetaling for hjemmesykepleie. Forskrift av 4. desember 1992 til lov om sosiale tjenester m v kapittel 8 om vederlag for sosiale tjenester, hjemmesykepleie og for opphold i institusjon m v ble ved kongelig resolusjon av 12. desember 1997 endret for å følge opp dette vedtaket. Forskriftens 8-1 og 8-2 er endret slik at det ikke lenger er adgang til å kreve vederlag for hjemmesykepleie og praktisk bistand og opplæring til personlig stell og egenomsorg. De endringer som er gjort i forskrift om vederlag for sosiale tjenester, hjemmesykepleie og for opphold i institusjon mv er belyst under punkt: 11 Egenbetaling for tjenester ytt i hjemmet. Kommunehelsetjenesteloven regulerer opphold i sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie og hjemmesykepleie, mens lov om sosiale tjenester regulerer opphold i aldershjem (bolig med heldøgns omsorgstjeneste) og hjemmehjelp. Brukerbetaling for langtidsopphold i institusjon beregnes i dag som en del av brukerens inntekt og omfatter kost, losji, pleie og omsorg, nødvendig tannbehandling, medisiner mv. og helsetjenester som kommunen organiserer etter lov om helsetjenesten i kommunene 1 3 andre ledd. Statlige forskrifter setter en øvre grense for brukerbetalingen i forhold til inntekt og den kan ikke overstige institusjonens selvkost pr. plass. Den nå gjeldende vederlagsforskriften i institusjon mv. skiller ikke mellom de ulike tjenestene det betales for. Forskriften kan være vanskelig å forstå og administrere, særlig i forhold til inntekts- og fradragsberegningene. Spesielt arbeidsdelingen mellom kommune og NAV kan være uoversiktlig og innebære beregningsproblemer. Brukerbetaling for korttidsopphold i institusjon er basert på en sentralt fastsatt døgnpris. Brukerbetalingen for korttidsopphold er normalt lavere enn for langtidsopphold, fordi den som benytter tilbudet vil ha samme faste utgifter til bl.a. bolig som hjemmeboende. Indre Helgeland kommunerevisjon Side 14

9 VEDERLAGSBEREGNING/EGENBETALING VED INSTITUSJON Generelt er pleietyngden større i institusjon enn i hjemmebasert omsorg. Størstedelen av kommunenes kostnader er som regel knyttet til den institusjonsbaserte omsorgen. I de senere år har det likevel skjedd en framvekst av ulike former for omsorgs- og serviceboliger som kan være en mellomform mellom sykehjem/aldershjem og eget hjem. Betalingsordningene og nivået på brukerbetalingen varierer etter hvilken boform den enkelte pleietrengende har. En skiller i hovedsak mellom alders- og sykehjem på den ene siden, og omsorgsboliger/boliger for funksjonshemmede og egne hjem på den andre siden. Forskjellene er at man har et klart skille mellom betalingsordninger for opphold i institusjoner, som reguleres etter vederlagsforskriften, og betaling for tjenester som gis i brukerens eget hjem. Selve tjenestene er hjemlet i to forskjellige lover. Lov om helsetjenesten i kommunene regulerer blant annet hjemmesykepleie og opphold i sykehjem, mens Lov om sosiale tjenester mv regulerer hjemmehjelp og opphold i aldershjem etc. Adgangen til å kreve betaling for disse tjenestene er hjemlet i forskjellige lover og forskrifter. Selve forskriftene er imidlertid gjennom henvisninger gjort felles for institusjonsopphold og hjemmetjenester etter de to lovene. Egenbetalingen i en institusjon er basert på en oppholdspris som omfatter husrom, mat, pleie- og omsorgstjenester og ulike helsetjenester. Statlige forskrifter setter øvre grense for beregningen av prisen. Egenbetalingen for tjenester utenfor institusjon er basert på kommunale satser for den enkelte tjeneste som ytes, eller på en abonnementspris. I dag er det ingen regulering av satsene utover en skjerming av husstander med inntekt under 2 G. Denne ordningen gjelder både for hjemmetjenester i brukerens eget hjem og i kommunale omsorgsboliger. Den nå gjeldende vederlagsforskriften skiller ikke mellom de ulike tjenestene beboeren betaler for. Vederlagsforskriften kan være vanskelig å forstå og å administrere. På den annen side sikrer vederlagsforskriften lik behandling uavhengig av hvor en bor i landet, ved at selve betalingsordningen og nivået på brukerbetalingen blir fastsatt etter sentralt gitte forskrifter. De som bor i eget hjem, betaler fullt ut for sin egen bolig, hvis de ikke mottar bostøtte eller annen rentesubsidie. Utgiftene til bofunksjonen i alders- og sykehjem blir finansiert over institusjonens budsjett. Kapitalutgifter inngår ikke i beregningsgrunnlaget for betalingen ved alders- og sykehjem. Mange som bor i en kommunal omsorgsbolig, betaler heller ikke fullt ut for sin bolig ved at kommunene innkrever en husleie som ofte ikke fullt ut reflekterer de faktiske kostnadene. Dette innebærer at det offentlige subsidierer en stor del av de pleietrengendes boligbehov. Det offentlige tilbudet av helsetjenester til pleie- og omsorgstrengende er regulert etter hvor tjenestene mottas/utføres. Personer som bor i omsorgsboliger og egne hjem, får dekket og betaler for legehjelp, fysioterapi, medisiner m.m. på lik linje med den øvrige del av befolkningen. I hovedsak vil brukerbetalingen sammen med Folketrygdens refusjoner finansiere disse tjenestene. Beboere i alders- og sykehjem derimot får disse helsetjenester dekket av institusjonens sammensatte tilbud, og den enkelte beboers bidrag til finansieringen kanaliseres gjennom den generelle vederlagsbetalingen. Kilde: www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1997/nou-1997-17/2/2.html?id=345512 Indre Helgeland kommunerevisjon Side 15

10 HVORDAN UTØVES VEDERLAGSBEREGNINGEN I HATTFJELLDAL KOMMUNE? 10.1 Fakta/revisjonskriterier Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v.(av 1995-04-26 nr 392) Lov om helsetjeneste i kommunene (Lov 1982-11-19 nr 66, 2-3) Forskrift til lov om sosiale tjenester m.v. (av 1992-12-04 nr 915) 10.2 Krav som ligger til grunn før en kan fatte vedtak. Kommunen må ha fatte vedtak om hvordan de skal praktisere ordningen med egenbetaling og hvilke satser som ligger til grunn. Organet som fattet vedtak om opphold skal ha fått denne delegert fra kommunestyret. 10.3 Krav til saksbehandling før en får plass på institusjon. Det skal sammen med informasjon om at en har fått plass på institusjon følge varsel om at en må betale et vederlag. I lag med vedtak om plass på institusjon skal kommunen be om samtykke til å kunne hente inn informasjon om beboere sin økonomi/inntekt. Kommunen må opplyse om at det er mulig å klage på vedtaket. Vedtaket skal begrunnes. Kommunen bør ha rutiner når det gjelder betalingsvedtak. 10.4 Utregning av egenbetalingen, kommunen sin stipulering Vederlag må ikke overstige de reelle utgiftene ved oppholdet. Vederlaget skal legge til grunn beboere sin inntekt. Inntekt er definert som inntekt for inneværende år på grunnlag av pensjon, andre løpende trygdebistand, arbeidsinntekt, næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue. Vederlag skal legge til grunn følgende fradrag: Forsørgerfradrag for hjemme boende ektefelle og barn, skatt, gjeldsrenter og skjønnsmessig fradrag, boutgifter, avdrag på lån og underskudd i næring. 10.5 Etterkontroll av vedtaket. Viser skatteoppgjøret for foregående år at det ikke er regnet rett vederlag, skal det skje et etteroppgjør. Kommunen skal kontrollere at stipulert vederlag er utregnet korrekt ved å gjennomføre en etterkalkulasjon. 10.6 Effektivitet og ressursutnytting Kommunen bør ha gode rutiner og et godt system for utregning av vederlag, gjerne med basis i skriftlige rutiner. Korttidsopphold: Følgende satser er gjeldende fra 1. januar 2009: Vederlagsbetaling for korttidsopphold er endret fra kr 118 til kr 121 pr. døgn. For dag- og nattopphold er egenandelen endret fra kr 59 til kr 61 pr. dag/natt. Kommunene må ha rutiner som sikrer at det betales for korrekt antall dager/netter/døgn. Ved korttidsopphold er det ikke noen "fri periode", og kommunen kan kreve vederlag fra første dag jf. 4. Har beboeren hatt flere korttidsopphold enn 60 døgn i løpet av et kalenderår, kan kommunen kreve vederlag som for langtidsopphold. Indre Helgeland kommunerevisjon Side 16

Langtidsopphold: Forskrift. nr. 392 3, bestemmer hvordan vederlaget for langtidsopphold skal beregnes: Fra kommunens side er det anledning til å kreve 75 % av inntekt inntil 1G, samt 85 % av inntekt utover 1G. Inntekt er netto etter skatt og fradrag jf. 3 og 5. Fra beboers side har F. nr 392 regulert beløpet slik at beboer skal ha minst 25 % av 1G, samt fordelen av fribeløpet i behold til eget bruk. De av beboerne som har under 1G i inntekt har ikke kommunen anledning å bruke 75 % og 85 % satsene fullt ut på. Har beboer bodd i institusjonen bare en deler av året, skal vederlaget beregnes forholdsvis ut fra årets samlede inntekter. Et viktig prinsipp er at det beregnes vederlag av den løpende inntekten og ikke av formue. Kommunen må beregne institusjonens kurdøgnpris, da dette er maksimal sats for krav om vederlag (selvkost). Kommunen ikke har anledning til å ta betalt for avlastningsopphold, jf. Lov om sosiale tjenester m.v. 8-2, nr.3. Egenbetaling: Egenbetaling fra beboere på institusjon, for korttids- eller langtidsopphold, beregnes individuelt og vil variere ut i fra inntekt. Det kan beregnes en kurdøgnpris som gjelder for institusjoner av samme type (alders- og sykehjem er ikke samme type institusjon). Det er viktig å få en signert bekreftelse som dokumentasjon på at beboer er klar over vedtak om betaling. Beboeren har anledning til å klage på vedtaket, og må derfor få en orientering om dette sammen med vedtaket om betaling. 10.7 Funn Det skal beregnes vederlag for opphold ved kommunale institusjoner med heldøgns omsorgstjeneste, for de som på grunn av alder, funksjonshemming eller andre årsaker har behov for tjeneste tilbudet. Det finnes flere programvarer til hjelp for å foreta beregningen. Vederlagsberegningen i Hattfjelldal for opphold på institusjon gjennomføres av fagprogrammet CosDoc fra ACOS. Dette har kommunen brukt siden 2006. Om vi legger til grunn hovedreglene om utregning av vederlag, er disse forhold med i programmet. Det gjelder utregning av beboer sin inntekt og beboerne sine fradrag. Videre viser datamaterialet at i kommunen gjennomføres årlige endringer av utregningen, og da i hovedsak på grunn av endringer i størrelsen på pensjonene etter regulering av folketrygda sitt grunnbeløp. Denne omregningen blir gjennomført ved NAV og sendt over til kommunen. Hver gang det er gjort slike endringer, blir det sendt melding til beboer, og beboer har mulighet til å klage på vedtaket. Når det gjelder utregningen/beregning av vederlag arkiveres denne elektronisk, med følgebrev, i det individuelle arkivet i CosDoc. Hattfjelldal kommune har ikke en tilfredsstillende praksis vedrørende etterkalkulasjon. Datamaterialet som ligger til grunn viser at kommunen ikke gjennomfører fullverdig etterkalkulasjon av vederlaget. Den etterkalkulasjonen som kommunen utfører er ved å oppdatere individuelle økonomiske data på CosDoc med endringer ut fra individuell likning og ut fra nasjonale endringer i vederlagsforskriften. Kommunen mottar for de som har endringer i pensjonene brev fra NAV i forhold til de som har direkte trekk for vederlag på trygden (alders- og uføretrygd m.m.) Hattfjelldal kommune må etterspørre dette i brev når institusjonen får ny tjenestemottaker. Revisjonen har i samtale med leder for Pro/Helse undersøkt om det regnes ut kurdøgnspris i kommunen og hvordan denne praksisen fungerer. Leder for Pro/Helse opplyser at, sitat: Hattfjelldal kommune får vedtatt kurdøgnprisen av kommunestyret i forbindelse med neste års budsjettbehandling. Indre Helgeland kommunerevisjon Side 17

Kurdøgnprisen er regnet ut fra institusjonens brutto driftsutgifter for ansvar 400, funksjon 253, fordelt på antall plasser og årets dager. Kurdøgnprisen har vært utregnet fra og med november det foregående året til og med oktober det inneværende året. Fra 2011 må funksjon hentes fra flere ansvar, 400 og 402. Videre er det et spørsmål om ikke funksjon 261 på ansvar 402 også skal være med. Revisjonen har undersøkt hvordan praksisen/rutinen for langtidsplass ved institusjon er. Prosessen i kommunen for inntak for plass på institusjon er at søknad mottas i Pleie-, rehabiliteringsog omsorgsavdelingen v/ saksbehandler / sykepleier ved utredningskontoret. Denne utreder og saksbehandler søknaden ut fra hjemmebesøk, samtaler, kunnskap som ligger i CosDoc m.m. Det skrives en innstilling / et vedtaksforslag som framlegges avdelingsleder via enhetsleder for aktuelle tjeneste, for avgjørelse. Delegert vedtak fattes. Det er p.t. avdelingsleder for Pleie-, rehabiliterings- og omsorgsavdelingen som har vedtakskompetansen. Melding om vedtak med vederlagsberegning, sendes søker tjenestemottaker. 10.8 Vurdering Utgangspunktet for utregning av vederlag er et stipulert beløp ut fra forventet inntekt i inneværende år. Grunnen til denne måten å utføre utregningen på, er at beboer betaler på forskudd på samme tid som vederlaget skal legge til grunn inntekten for inneværende år. For å slå fast om det er betalt rett vederlag, revisjonen mener at kommunen må gjøre en etterkalkulasjon når likningen for det aktuelle året er klar. Ut fra datamaterialet revisjonen har hatt tilgang til, ser en at kommunen ikke gjennomfører en slik etterkalkulasjon. Etterberegning må foretas når ligningen foreligger på høsten. Siden det er inntekten for inneværende år som skal danne grunnlag for egenbetalingen, så må kommunen estimere forventet årsinntekt for den enkelte beboer. Endres en beboers økonomiske situasjon seg vesentlig i løpet av året, skal det foretas en ny beregning. Det er først ved skatteoppgjøret det påfølgende år, at kommunen vil kunne beregne det beboeren ved institusjon faktisk skal betale. Kommunen har ikke utarbeidet skriftelige rutiner som sikrer at vederlaget blir rett. Inntekten til tjenestemottaker legges inn i CosDoc. Programmet regner ut vederlaget som skrives ut på lister. Listene blir oversendt til kommunekassen som innkrever den delen av vederlaget som ikke innkreves av NAV. Det er programmet som sikrer at vederlaget som er fastsatt ligger innen for lovens rammer. Fra og med 01.01.09 har det skjedd endringer ved NAV angående vederlagstrekk. Dette innebærer at automatisk etterberegning av vederlagstrekk ikke er videreført i NAV's nye systemløsning. Kommunene må nå selv beregne/regulere løpende trekk, samt melde dette inn til NAV. Det er kommunene som har ansvar for beregningen av vederlagstrekk. Fra og med januarutbetalingen av pensjon må kommunen selv beregne vederlagstrekket i pensjon. Kommunen må selv beregne nye vederlagstrekk i pensjonsytelse og regulere løpende trekk. Kommunene må altså melde nye og endrede trekk til NAV Pensjon. I tillegg til å melde nye trekk må kommunene hvert år i forkant av trygdekjøring for desember sende melding om endret trygdetrekk i desember for alle beboere som har skattetrekk. Melding om nytt trekk må tilsvarende sendes for alle beboere i forkant av trygdekjøring for juli og for alle med skattetrekk i forkant av trygdekjøring for januar. For likningsåret 2007-2008-2009 har det ikke vært gjennomført fullstendig etterkalkulasjon. Kommunen har bare gjort endringer uti fra renteinntekter og ikke sett på noe annet. En har gått ut fra at det ikke har vært andre endringer. Indre Helgeland kommunerevisjon Side 18

Kommunens praksis og rutiner for utregning av vederlag er preget av usikkerhet, og den er sårbar når de som gjennomfører utregninger eventuelt blir erstattet av nye folk. Grunnen til dette er at det ikke foreligger noen skriftlige rutiner på området, noe som etter vår mening vil kunne både øke effektiviteten for kommunen og gjør dem mindre sårbar i tilfeller med sykdom eller at ansatte slutter. Manglende rutiner skaper usikkerhet for de som regner ut vederlaget. Slike skriftlige rutiner er og særs nyttig dersom det er nye medarbeidere i kommunen som får ansvaret for å regne ut vederlag. Når det gjelder kontroll og oversikt er gode rutiner og praksis helt avgjørende. Ved å utarbeide skriftelige rutiner og praksis vil gjøre gjennomføringen av utregningen mer effektiv og sikre en enklere start for folk som skal sette seg inn i systemet første gang. Vi har kartlagt at kommunen utfører alle utregningene elektronisk basert på fagprogrammet CosDoc ved utregning av vederlag. Dette medfører at all informasjon/dokumentasjon av utregningen blir kun lagret elektronisk. Datamaterialet viser at det ikke er gode rutiner i kommunen med tanke på å informere brukarene om de økonomiske konsekvensene ved et institusjonsopphold. Videre er det ikke rutine å be om samtykke til å innhente nyttig informasjon for å kunne regne ut vederlaget riktig. Dokumentasjonen viste at i enkelte tilfeller var fullmakt til å hente inn informasjon ikke datert og signert, og det samme gjelder angående vedrørende om inntektsforhold. Dette gjelder noen få beboere som har hatt opphold ved institusjonen i svært lang tid. Dersom et samtykke til å hente inn informasjon ikke er signert, kan det bli vanskelig for å hente inn opplysninger, Jfr. skattemyndighetene. 10.9 Konklusjon Revisjon har kontrollert om det vederlaget for langtidsopphold som innkreves er i henhold til forskriften om vederlag for opphold i institusjon m. v av 26.4.1995. nr 392. Dette er også utført kontroll om vederlaget/egenbetaling for kortidsopphold på Hattfjelldal sykehjem som betales er i henhold til gjeldende bestemmelser etter forskriften og om vederlag for kortidsopphold i institusjon m.v. (rundskriv i-4/2001 vedtatt av Sosial- og helsedepartementet 05.01.01.) Revisjon av området viser at kommunen er innenfor lovens rammer og forskrifter vedrørende egenbetalingssatser for korttids opphold i institusjon. jfr. Forskriften og etter kommunestyrets budsjettvedtak for 2009 i K-sak 072/08. Etter forskriften om vederlag for opphold i institusjon m. v (FOR 26.4.1995. nr 392) Vedrørende størrelsen ved langtidsopphold 3, er kommune ikke i henholdt til forskriften. Dersom beboerens økonomiske situasjon endrer seg vesentlig, eller tidligere vedtak viser seg å bygge på uriktige opplysninger, skal saken tas opp til ny vurdering. Når kommunen ikke utfører full etterkalkulasjon er dette ikke i henhold til forskriften. I henhold til kommunens praksis av etterkalkulasjon mener revisjonen at kommunen må gjennomføre en total etterkalkulasjon med alt som kommer fram i ligningen, ikke bare rentene. En bør også kontrollere det materialet som er utregnet fra NAV. Bare på denne måten kan kommunen sikre at de får de inntektene den skal og sikre at beboere betaler riktig vederlag. Ut fra datamaterialet har vi ingen indikasjoner på at det er store feil i utregningene, utenom det som er nevnt tidligere, men kommunen må gjennomføre en fullstendig etterkalkulasjon for å støtte kravet i gjeldende regelverk. Revisjonen mener at det foreligger mange feilkilder vedrørende utregningen av vederlag i kommunen. Grunnen ligger i at fagprogrammet som er brukt ikke fanger opp mulige feil kilder, noe som kan medføre at det blir lagt inn feil tall i CosDoc og beregningen blir feil. Indre Helgeland kommunerevisjon Side 19

Dette kan medføre at kommunen ikke får inn den inntekten som de skal ha, eller at vederlaget som er beregnet blir for høyt. Når det gjelder endringer i pensjonene får kommunen ferdig utregnet nye vederlag frå NAV. Kommunen gjør ikke noe kontrollregning av dette, noe som gjør at en ikke oppdager eventuelle feil. Dette er en praksis revisjonen mener bør endres. Statens helsetilsyn har uttalt at kommunen ved kontrollberegningen skal foreta en ny beregning ut fra eventuelt nye opplysninger om inntektsforhold. Skatt tilgode etter skatteoppgjøret er ikke inntekt, og det er ikke gitt at beboer skal betale mer. Kommunen har krav på 85 % av inntekt over 1G, men dette betyr ikke at beboer skal betale kommunen 85 % av skatt tilgode. Det kan også argumenters slik; ved skatt tilgode, så er inntektsgrunnlaget blitt satt for høyt, beboer har ikke hatt så høy inntekt, altså har beboer betalt for mye. Vedtak om løpende vederlag er kun en beregning av vederlag på bakgrunn av antatt inntekt og fradragsposter. Det korrekte vederlaget kan først fastsettes i ettertid, når ligning og skatteoppgjør foreligger for det aktuelle året. Kommunen må foreta en ny beregning når nye opplysninger om inntekt og fradrag foreligger. Etter samtale med leder for Pro/Helse foregår det nå et arbeid med å etterkalkulere vederlaget (på institusjon) før år 2009. Videre vil år 2010 bli etterkalkulert når likningen for år 2010 foreligger i oktober 2011. Fagprogrammet/arbeidsverktøyet CosDoc blir brukt for å gjennomføre dette. På dette programmet er det ikke utviklet dokumentmaler vedrørende etterkalkulasjon, så dette arbeidet foregår også nå. At dette arbeidet er igangsatt og foregår er noe av resultatet ved å prioritere ressurser til saksbehandler/sykepleier på et utredningskontor i stab til avdelingsleder i Pleie-, rehabilitering og omsorgsavdelingen. Vedkommende er også under opplæring til å bli en av tre programadministratorer /superbrukere for CosDoc. Revisjonen vurderer det som nyttig og bra at kommune regner ut de reelle kurdøgnssatsene. Dette for vise det helt klart hva en plass i realiteten koster for kommunen og at vedtatte satser ikke ligg over reelle kurdøgnspriser. Indre Helgeland kommunerevisjon Side 20

11 EGENBETALING FOR TJENESTEN YTT I HJEMMET Kilde: Helse og omsorgsdepartementet: NOU 1997:17 Finansiering og brukerbetaling for pleie- og omsorgstjenester: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1997/nou-1997-17/6 Ulike brukerbetalingsordninger Før 1. oktober 1991 sto kommunene fritt med hensyn til prisfastsettelse og praktisering av brukerbetaling for hjemmehjelp og husmorvikar. Det forelå anbefalte timesatser fra Kommunenes Sentralforbund, men få kommuner fulgte dem fullt ut. Hjemmesykepleie var gratis. Forskrift av 27. september 1991, Egenbetalingsforskriften, som trådte i kraft fra 1. oktober 1991, representerte en dreining i retning av sterkere statlig styring på dette området. Den nye forskriften var en oppfølging av Egenbetalingsutvalgets innstilling, NOU 1988:7, St.meld. nr. 17 (1989 90) og behandlingen av denne i Stortinget. Forskriften åpnet adgang til å ta betaling for hjemmesykepleie. Brukere med inntekt under 2 G og uten hjelpestønad, skulle ha gratis hjemmehjelp, hjemmesykepleie og korttidsopphold på institusjon. Dessuten skulle ingen brukere betale over et visst fastsatt betalingstak for disse tjenestene samlet. Betalingstaket var inntektsgradert og skilte mellom brukere med og uten hjelpestønad. Det ble forutsatt at brukere med hjelpestønad skulle betale mer for tjenestene i og med at hjelpestønaden skulle dekke ekstra kostnader i forbindelse med hjelpebehov ved varig sykdom. Ny lov om sosiale tjenester trådte i kraft 1. januar 1993. Med sosialtjenesteloven ble det gitt ny felles forskrift for sosiale tjenester, hjemmesykepleie og opphold i institusjon mv. av 4. desember 1992 med hjemmel i sosialtjenestelovens 11 2 og kommunehelsetjenesteloven 2 3 femte ledd og 6 9. Denne er senere endret ved kgl. resolusjon av 10. desember 1993 og kgl. resolusjon av 6. januar 1995. Fra 1. jan. 1993 ble utgiftstaket gjort felles for personer med og uten hjelpestønad, men slik at hjelpestønad til hjelp i huset skulle legges til inntekten ved inntektsfastsettelsen. I tillegg måtte vederlaget ikke overstige kommunens egne utgifter til tjenesten (selvkost). Forskriften avgrenset videre mot hvilke tjenester som faller utenfor. Kommunen kunne f.eks. ta betaling utover utgiftstaket for tjenester som gressklipping, matombringing, vedlikehold av bolig og trygghetsalarm. Det ble også presisert at det ikke kunne tas betaling for støttekontakt, avlastning og omsorgslønn. Forskriften fastsatte også en nedre grense for tjenesteomfang pr. måned før abonnementsordning kunne brukes. Fra 1. januar 1994 ble reglene om betalingstak endret med sikte på å øke inntektene og gjøre det mulig å tilpasse betalingen til forholdene i den enkelte kommune. Forskriften ble endret slik at inntektstakene ikke lenger var bindende, kun veiledende. Det ble imidlertid forutsatt at kommunene fastsatte satser som skjermet dem med svakest økonomi og de med størst behov for hjelp. Forskriftene ble også endret slik at korttidsopphold ikke lenger skulle ses i sammenheng med vederlag for hjemmebaserte tjenester. Hjemmesykepleie Brukerbetaling for hjemmesykepleie skulle gi kommunene kompensasjon for bortfall av inntekter som følge av de begrensninger i adgangen til å kreve brukerbetaling for andre hjelpeordninger i hjemmene som forskriften av 27. september 1991 representerte. Innføring av brukerbetaling for hjemmesykepleie skulle også motvirke uønsket vridning i retning av etterspørsel etter hjemmesykepleie som var gratis, i motsetning til hjemmehjelp, og lette samordningen med de andre hjelpeordningene i hjemmet. Praktisk bistand og opplæring Praktisk bistand omfatter hjelp til praktiske gjøremål i hjemmet og husholdningen og tildeles eldre, funksjonshemmede og andre som er avhengig av hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Opplæring omfatter opplæring i dagliglivets gjøremål slik at man skal bli bedre i stand til å utføre oppgavene på egenhånd ( hjelp til selvhjelp ). Praktisk hjelp og opplæring vil kunne kombineres. Indre Helgeland kommunerevisjon Side 21