Sysselmannens rapportserie Nr. 2/2002

Plan for nye verneområder på Svalbard Konsekvensutredning Sysselmannen på Svalbard Postboks 633 N-9171 Longyearbyen Tlf. 79 02 43 00 Fax 79 02 11 66 firmapost@sysselmannen.svalbard.no Sysselmannens rapportserie Nr. 2/2002

llen M. Devold Omslagsfoto: Skansen, foto: Sissel Aarvik/Sysselmannenn, åpnhotellneset. Foto: Kolbein Dahle plassen i Adventdalen, åpning 4. april 1959. Foto: SNSKs arkiv. Grafisk utforming: Peder Norbye Grafisk AS Trykk: Peder Norbye Grafisk AS Opplag: 500 ISBN-nr. 82-91850-22-4 Longyearbyen, juni 2002 Publikasjoner i Sysselmannens rapportserie 1998/Nr. 1 Glimt fra et åremål utdrag fra sysselmann Ann-Kristin Olsens rapport til Justisdepartementet for perioden 1995 1998. ISBN-nr. 82-91850-10-0. 1998/Nr. 2 Avfall og avfallshåndtering på Svalbard Status og forslag til tiltak. ISBN-nr. 82-91850-11-19. 1998/Nr. 3 Ferdsel knyttet til turisme på Svalbard. ISBN-nr. 82-91850-12-7. 1999/Nr. 1 1999/Nr. 2 1999/Nr. 3 Prosjekt "Steinalder på Svalbard?" Revurdering av tidligere funn og resultater fra nye undersøkelser. ISBN-nr. 82-91850-13-5. Helhetlig plan for miljøtiltak i gruveområdet i Ny-Ålesund (Kings Bay). Perspektiv på historie, kulturminner, industrielle etterlatenskaper, forsøpling og forurensing. ISBN-nr. 82-91850-17-8. Overvåknig av kulturmiljø på Svalbard Målsetning, metode, lokaliteter og overvåkning. ISBN-nr. 82-91850-18-6. 2000/Nr. 1 Kulturminneplan for Svalbard 2000-2005 ISBN 82-1850-20-8. 2000/Nr. 2 Det teknisk industrielle kulturmiljøet i Longyearbyen og omegn. Verne og utviklingsplan. ISBN 82-91850-19-4. 2001/Nr. 1 1998-2002 Svalbard - inn i et nytt årtusen Utdrag fra sysselmann Morten Ruuds rapport til Justisdepartementet for åremålsperioden 1998-2002. ISBN 82-91850-21-6. 2002/Nr. 1 Forslag til plan for nye verneområder på Svalabard. Verneplan ISBN-nr. 82-91850-23-2. Rapportene kan bestilles fra: Sysselmannen på Svalbard Postboks 633 N-9171 Longyearbyen Tlf. 79 02 43 00 Fax. 79 02 11 66 firmapost@sysselmannen.svalbard.no

FORORD Ved behandlinga av St.meld.nr. 22 (1994-95) Om Miljøvern på Svalbard ba Stortinget Regjeringen legge fram forslag til nye verneområder på Svalbard der viktige landområder med biologisk produksjon sikres vern. Sysselmannen har fått i oppdrag å utarbeide et forslag til en plan for nye verneområder på Svalbard. Formålet med verneplanen er å supplere eksisterende vern med sikte på å sikre et representativt nettverk av verneområder som omfatter de ulike naturtypene på Svalbard. Denne konsekvensutredningen er gjennomført i forbindelse med utarbeidelsen av verneplanen. Utredningen skal belyse hvilke konsekvenser opprettelsen av nye verneområder vil få for samfunnet og for utnyttelsen av naturressursene på Svalbard. Det er også utarbeidet en brosjyre, som er et sammendrag av verneplanen og konsekvensutredningen. Ivar Haugen (engasjert) og naturvernrådgiver Sissel Aarvik har skrevet konsekvensutredningen. Longyearbyen juni 2002 Odd Olsen Ingerø sysselmann Åsmund Sæther miljøvernsjef 3

INNHOLD 1 INNLEDNING... 7 2 PLAN FOR NYE VERNEOMRÅDER PÅ SVALBARD...8 2.1 Politiske vedtak...8 2.2 Evaluering av områdevernet...9 2.3 Utarbeidelse av en verneplan...9 2.4 Framdriftsplan...10 3 UTREDNINGSPROGRAMMET...11 3.1 Gjennomføring av utredningene...11 3.2 Tema som er utredet...11 3.3 Problemstillinger...11 3.3.1 Mineraldrift12 3.3.2 Turistvirksomhet...12 3.3.3 Forsknings- og undervisningsaktivitet...12 3.3.4 Fritidsbruk (fangst, jakt, ferskvannsfiske og ferdsel)...13 3.4 Aktuelle verneområder...14 3.5 Verneregler som er lagt til grunn for utredningen...16 4 GENERELT OM DE ULIKE TEMA...17 4.1 Folketall og eiendomsforhold...17 4.2 Mineraldrift...18 4.2.1 Geologiske undersøkelser...19 4.2.2 Eksisterende mineraldrift og selskaper med utmål i de aktuelle verneområdene...20 4.2.3 Petroleumsaktivitet...22 4.3 Turistvirksomhet...22 4.4 Forsknings- og undervisningsaktivitet...24 4.5 Fritidsbruk (fangst, jakt, ferskvannsfiske og ferdsel m.m.)...25 4.5.1 Fangst, jakt og ferskvannsfiske...26 4.5.2 Hytter...27 4.5.3 Turaktivitet.27 5 NÆRINGS- OG BRUKERINTERESSER I DE AKTUELLE VERNEOMRÅDENE...28 5.1 Felles for alle områdene...28 5.2 Nordenskiöld Land nasjonalpark...31 5.2.1 Mineraldrift...31 5.2.2 Turistvirksomhet...34 5.2.3 Forsknings- og undervisningsaktivitet...35 5.2.4 Fritidsbruk (fangst, jakt, ferskvannsfiske, ferdsel, m.m.)...35 5.3 Vardeborgsletta geotopvernområde...37 5.3.1 Mineraldrift37 5.3.2 Turistvirksomhet...38 5.3.3 Forsknings- og undervisningsaktivitet...38 5.3.4 Fritidsbruk (fangst, jakt, ferskvannsfiske, ferdsel, m.m.)...39 4

INNHOLD 5.4 Colesdalen biotopvernområde...40 5.4.1 Mineraldrift40 5.4.2 Turistvirksomhet...41 5.4.3 Forsknings- og undervisningsaktivitet...41 5.4.4 Fritidsbruk (fangst, jakt, ferskvannsfiske, ferdsel, m.m.)...42 5.5 Sassendalen nasjonalpark...43 5.5.1 Mineraldrift...43 5.5.2 Turistvirksomhet...44 5.5.3 Forsknings- og undervisningsaktivitet...44 5.5.4 Fritidsbruk (fangst, jakt, ferskvannsfiske, ferdsel, m.m.)...45 5.6 Bünsow Land nasjonalpark...46 5.6.1 Mineraldrift46 5.6.2 Turistvirksomhet...47 5.6.3 Forsknings- og undervisningsaktivitet...48 5.6.4 Fritidsbruk (fangst, jakt, ferskvannsfiske, ferdsel, m.m.)...48 5.7 Sassen - Bünsow Land nasjonalpark...49 5.7.1 Mineraldrift...49 5.7.2 Forsknings- og undervisningsaktivitet...49 5.7.3 Turistvirksomhet...49 5.7.4 Fritidsbruk...49 5.8 Nordfjorden nasjonalpark...50 5.8.1 Mineraldrift50 5.8.2 Turistvirksomhet...51 5.8.3 Forsknings- og undervisningsaktivitet...52 5.8.4 Fritidsbruk (fangst, jakt, ferskvannsfiske, ferdsel)...52 5.9 Daudmannsøyra nasjonalpark...54 5.9.1 Mineraldrift...54 5.9.2 Turistvirksomhet...54 5.9.3 Forsknings- og undervisningsaktivitet...55 5.9.4 Fritidsbruk (fangst, jakt, ferskvannsfiske, ferdsel)...55 5.10 Nordre Isfjorden nasjonalpark...56 5.10.1 Mineraldrift...56 5.10.2 Forsknings- og undervisningsaktivitet...56 5.10.3 Turistvirksomhet...56 5.10.4 Fritidsbruk (fangst, jakt, ferskvannsfiske, ferdsel, m.m.)...56 5.11 Indre Wijdefjorden naturreservat...57 5.11.1 Mineraldrift...57 5.11.2 Turistvirksomhet...58 5.11.3 Forsknings- og undervisningsaktivitet...58 5.11.4 Fritidsbruk (fangst, jakt, ferskvannsfiske, ferdsel)...58 5.12 Hopen naturreservat...60 5.12.1 Mineraldrift...60 5.12.2 Turistvirksomhet...61 5.12.3 Forsknings- og undervisningsaktivitet...61 5.12.4 Fritidsbruk (fangst, jakt, ferskvannsfiske, ferdsel)...61 5

6KONSEKVENSER AV VERN...62 6.1 Forholdet til svalbardmiljøloven...62 6.2 Konsekvenser av vern - det enkelte område...63 6.2.1 Nordenskiöld Land nasjonalpark...64 6.2.2 Vardeborgsletta geotopvernområde...66 6.2.3 Colesdalen biotopvernområde...67 6.2.4 Sassendalen nasjonalpark...68 6.2.5 Bünsow Land nasjonalpark...69 6.2.6 Sassen Bünsow Land nasjonalpark...70 6.2.7 Nordfjorden nasjonalpark...71 6.2.8 Daudmannsøyra nasjonalpark...72 6.2.9 Nordre Isfjorden nasjonalpark...73 6.2.10 Indre Wijdefjorden naturreservat...74 6.2.11 Hopen naturreservat...75 7 KONSEKVENSER AV VERN FOR NÆRINGSLIV OG SAMFUNN...76 VEDLEGG 1. Oversikt over delturedninger 2. Kart over aktuelle verneområder 6

1 INNLEDNING Denne konsekvensutredningen er gjennomført i forbindelse med utarbeidelsen av en plan for nye verneområder på Svalbard. Sysselmannen er tiltakshaver for arbeidet og har hatt ansvaret både for å utarbeide verneplanen og konsekvensutredningen. Formålet med konsekvensutredningen er å klargjøre hvordan et eventuelt vern av de aktuelle områdene vil virke inn på ulik næringsvirksomhet (mineraldrift og turisme), forskning/undervisning og fritidsbruk. Utredningen skal belyse konsekvensene for miljø, naturressurser og samfunn. Konsekvensutredningen skal bidra til å sikre at konsekvensene av et vern er kjent under utarbeidelse av verneplanen og når vernevedtak skal fattes. På bakgrunn av møter med berørte parter høsten 1998, utarbeidet Sysselmannen et forslag til utredningsprogram for konsekvensutredningen. Forslaget ble, som en del av meldinga om konsekvensutredning, sendt på høring våren 1999. Direktoratet for naturforvaltning fastsatte i mai 2000 et endelig utredningsprogram for arbeidet. På bakgrunn av utredningsprogrammet, har Store Norske*, Trust Arktikugol, Bergmesteren for Svalbard, Svalbard Reiseliv (tidl. Info-Svalbard), Svalbard Science Forum og Longyearbyen jeger- og fiskeforening utarbeidet delutredninger og gitt innspill. Sysselmannen har vært ansvarlig for utarbeidelsen av den samlede konsekvensutredningen, der de ulike bidragene er innarbeidet. I utredningen er det først kort gjort rede for bakgrunnen for verneforslaget og begrunnelsen for å iverksette en konsekvensutredning. Videre er det gjort rede for det vedtatte utredningsprogrammet. Rapporten tar så for seg de ulike tema som er utredet, først med en generell vurdering av det enkelte tema og deretter hvordan et eventuelt vern vil påvirke igangværende virksomhet og/eller antatt framtidig virksomhet i det enkelte området. Til slutt oppsummeres konsekvensene for de ulike områdene og det trekkes en samlet konklusjon. Konsekvensutredningen gir ingen utfyllende beskrivelse av de konkrete verneverdiene eller verneforslagene. Dette er beskrevet i rapporten Forslag til plan for nye verneområder på Svalbard. Verneplan. Disse to rapportene må derfor sees i sammenheng. Konsekvensutredningen og verneforslaget sendes på høring samtidig. Den videre saksgangen går fram av pkt. 2.4 Framdriftsplan. *Selskapet omtales som Store Norske når det ikke ut fra sammenhengen er nødvendig å spesifisere til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS eller Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS. 7

2 PLAN FOR NYE VERNEOMRÅDER PÅ SVALBARD Svalbard har et landareal på 61 020 km 2. Av dette er ca. 60 % isbreer og under 10 % er dekket av vegetasjon. Selv om det har vært menneskelig virksomhet på Svalbard gjennom ca. 400 år, er øygruppa fortsatt uten sammenligning Norges største og mest urørte naturområde. Fra før er 35 013 km 2 eller ca. 57 % av landarealet vernet med hjemmel i svalbardloven. 58 % av arealet i nasjonalparkene og naturreservatene er dekket av evig is og snø. Verneområdene har et sjøareal på 31 424 km 2, dvs. at ca. 72 % av territorialfarvannet på Svalbard fredet. Det er etablert tre nasjonalparker, to store naturreservater, 15 fuglereservater, et naturreservat for vern av sjøfugl og liggeplass for hvalross (Moffen) og et plantefredningsområde (Ossian Sars). I tillegg kommer to områder ved Isfjorden der plantelivet ble fredet i 1932. Disse to områdene har et areal på til sammen 2 503 km 2. Dette er ikke er verneområder i moderne forstand. Internasjonalt er det i dag en målsetting å sikre de siste store naturområdene som ikke er oppsplittet av veier, kraftlinjer eller andre typer inngrep. Svalbard er viktig i den sammenheng, som et av Europas siste store villmarksområder. 2.1 Politiske vedtak Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 22 (1994-95) Om miljøvern på Svalbard ble det slått fast at det er et overordnet mål i norsk svalbardpolitikk å bevare områdets villmarkskarakter som en naturarv for kommende generasjoner. Stortingsmeldinga la til grunn at en på bakgrunn av Svalbards dokumenterte miljøverdier, skal ha et høyt ambisjonsnivå for miljøvernforvaltningen. I flg. meldinga er det et overordnet mål at Svalbard skal framstå blant de best forvaltede villmarksområdene i verden. Det ble også pekt på nødvendigheten av å evaluere eksisterende vernetiltak for bl.a. å klarlegge om vernet i tilstrekkelig grad sikrer de verdier det er ønskelig å ivareta. Det ble spesielt pekt på at lite av de produktive landarealene er vernet. Følgende vedtak ble fattet, jfr. Innst.S. nr. 11 (1995-96): Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til nye verneområder på Svalbard der viktige landområder med biologisk produksjon sikres vern. I St.meld. nr. 9 (1999-2000) og behandlinga av denne gjentas de politiske miljømålene om å bevare Svalbards særegne villmarksnatur og for forvaltningen av øyrikets villmarksområder. Norge har gjennom internasjonale avtaler forpliktet seg til å sikre det biologiske mangfoldet bl.a. ved vern av områder. Gjennom sitt internasjonale arbeid i Arktisk Råds program for bevaring av biologisk mangfold CAFF (Concervation of Arctic Flora and Fauna) har Norge sluttet seg til en handlingsplan for styrking av områdevernet. Landene er her oppfordret til å identifisere de viktigste manglene ved dagens vern og på grunnlag av dette utpeke aktuelle nye områder. Det skal legges spesielt vekt på de naturtypene og økosystemene som er svakest representert i dagens verneområder, samt leveområder for truede arter og spesielt verneverdige bestander. Et mål med handlingsplanen er at de arktiske landene skal sikre et representativt nettverk av verneområder i alle naturgeografiske soner, samt å prioritere de sonene som er svakest representert i dagens verneområder eller som er under sterkest press fra menneskelig virksomhet/inngrep. 8

2.2 Evaluering av områdevernet På bakgrunn av St.meld. nr. 22 (1994-95) Om miljøvern på Svalbard og behandlinga av denne fikk Norsk Polarinstitutt (NP) i oppdrag å utrede status og dokumentasjon for vernede og verneverdige områder som grunnlag for en evaluering av områdevernet på Svalbard. Hensikten med arbeidet var å framskaffe et faglig grunnlag for å kunne vurdere behovet for flere verneområder. Den viktigste delen av arbeidet var å identifisere naturtyper og verneverdier som er svakt representert innenfor eksisterende verneområder. I 1998 ble sluttrapporten fra prosjektet lagt fram: Evaluering av områdevernet på Svalbard, Meddelelser nr. 153 fra Norsk Polarinstitutt. En hovedkonklusjon er: På tross av sin betydelige utstrekning sikrer ikke nasjonalparkene og de store naturreservatene til sammen et representativt tverrsnitt av Svalbards natur- og kulturmiljø. Det er de produktive og artsrike landområdene på øygruppen som er svakest representert i verneområdene. I tillegg til produktive og artsrike landområder identifiserer rapporten andre naturtyper som er svakt representert i dagens verneområder. Videre beskriver den områder som NP mener har så høy verneverdi at de bør vurderes vernet, selv om lignende områder er vernet i eksisterende verneområder. Slike spesielt sjeldne, sårbare eller underrepresenterte verneverdier omfatter i dag bl.a. visse landskapsformer, geologiske formasjoner, jordtyper, plantesamfunn, overvintringsområder for fugl og hiområder for isbjørn. 2.3 Utarbeidelse av en verneplan Sysselmannen har på bakgrunn av Stortingets vedtak og konklusjonene som framkom i NPs evalueringsrapport, fått i oppdrag å utarbeide forslag til nye verneområder på Svalbard. I dette ligger at en skal vurdere aktuelle områder som oppfyller kravene til verneverdi, samt å foreta en foreløpig avveining av disse i forhold til ulike næringsinteresser og andre viktige samfunnsinteresser. I arbeidet med plan om nye verneområder på Svalbard ble det lagt opp til at berørte parter skulle få mulighet til å komme med innspill både direkte gjennom møter og i formelle høringsrunder. Sysselmannen har avholdt en rekke møter med berørte parter for å gi informasjon og for å få innspill til arbeidet. På bakgrunn av en beskrivelse av de ulike verneverdiene, innspill fra partene og opplysninger framkommet gjennom konsekvensutredningen, har Sysselmannen utarbeidet de konkrete verneforslagene med forslag til grenser og fredningsforskrifter. 9

2.4 Framdriftsplan Saksgangen i arbeidet med verneplaner og konsekvensutredninger følger helt fastsatte saksbehandlingsregler. At denne saken har tatt så lang tid skyldes bl.a. at det ble bestemt at verneplanen skulle sendes på høring etter at svalbardmiljøloven trådte i kraft. Verneplanen og konsekvensutredningen har hatt og har følgende framdriftsplan: Tidsrom Gjøremål Ansvarlig Okt. 98 Kortfattet informasjonsskriv om vernearbeidet produseres for utdeling. Sysselmannen Okt. nov. Møter om konsekvensutredningen avholdes med Bergmesteren, Svalbardrådet, Reiselivsrådet, lokale organisasjoner, utvalg og bedrifter m.fl.. Andre potensielle interessenter, kontaktes og informeres. Sysselmannen Nov.- Melding om konsekvensutredning utarbeides, med forslag til utredningsprogram. Sysselmannen febr. -99 April Godkjenning av melding om konsekvensutredning. Direktoratet for naturforvaltning April Melding om konsekvensutredning sendes på formell høring. Sysselmannen Apr. mai Generelle del av verneplanen utarbeides. Sysselmannen Mai des. Oppsummering og innarbeidelse av høringsuttalelser vedr. meldinga. Oversendelse til Direktoratet for naturforvaltning. Sysselmannen Mai Utredningsprogrammet fastsettes. Direktoratet for naturforvaltning Mai 99 Delutredninger til konsekvensutredninger gjennomføres. Sysselmannen feb. -00 m. fl. Feb. Konsekvensutredning og verneplanforslag arbeides. Sysselmannen mai -01 Mai 01 - Faglig gjennomgang av verneplanforslaget. Direktoratet for mars 02 naturforvaltning Mars-juni Oppdatering av verneplan og konsekvensutredning. Trykking. Sysselmannen Juni Brosjyre (sammendrag) produseres. Trykking. Sysselmannen Juli Konsekvensutredningen og verneplanforslaget på kombinert lokal og sentral Sysselmannen oktober høring. Oktober- Oppsummering av høringsuttalelser verneplanforslaget. Oversendelse av faglig Sysselmannen og nov. tilråding til Miljøverndepartementet. Direktoratet for naturforvaltning Oktober- Oppsummering av høringsuttalelser konsekvensutredningen. Oversendelse av Sysselmannen nov. konsekvensutredningen til Direktoratet for naturforvaltning. Nov. Avgjørelse om utredningsplikten er oppfylt. Direktoratet for naturforvaltning Des. Saken forberedes for Regjeringen. Miljøverndepartementet Des. Vernevedtak ved kongelig resolusjon. Regjeringen 10

3 UTREDNINGSPROGRAMMET Direktoratet for naturforvaltning fastsatte i mai 2000 et utredningsprogram for konsekvensutredningen. De berørte partene har gitt innspill til programmet både under utarbeidelsen og gjennom en formell høring av Melding om konsekvensutredning i forbindelse med plan for nye verneområder for Svalbard. Forslag til utredningsprogram. I utredningsprogrammet er det bestemt hvilke tema som skal utredes og hvilke konkrete problemstillinger som skal utredes for hvert tema. 3.1 Gjennomføring av utredningene Sysselmannen har vært ansvarlig for gjennomføring av konsekvensutredningen. De ulike problemstillingene er utredet ved hjelp av berørte parter med relevant fagkompetanse. Følgende instanser har gitt delbidrag til konsekvensutredningen: Mineraldrift (kull, petroleum m.m.) Store Norske Bergmesteren for Svalbard Trust Arktikugol Turistvirksomhet Svalbard Reiseliv (tidl. Info-Svalbard) Forskning Svalbard Science Forum Fritidsbruk (ferdsel, motorferdsel, jakt, fangst og ferskvannsfiske) Longyearbyen jeger- og fiskeforening 3.2 Tema som er utredet I flg. det vedtatte utredningsprogrammet skal konsekvensene for følgende fire tema utredes: Mineraldrift (kull, petroleum m.m.) Turistvirksomhet Forsknings- og undervisningsaktivitet Fritidsbruk (ferdsel, motorferdsel, jakt, fangst og ferskvannsfiske). 3.3 Problemstillinger Direktoratet for naturforvaltning har fastsatt hvilke konkrete spørsmål og problemstillinger som skal utredes innenfor det enkelte tema. Dersom analysene konkluderer med at etablering av nye verneområder får konsekvenser for de aktuelle virksomhetene, vil utredningene også inneholde vurderinger av hvilke virkninger et eventuelt vern vil få for: Næringsliv og sysselsetting (direkte og indirekte) Befolkningsutvikling Tjenestetilbud Sosiale og helsemessige forhold Fritidsbruk I konsekvensutredningen skal følgende spørsmål og problemstillinger utredes: 11

3.3.1 Mineraldrift 1. Hvilke typer utmål som blir som berørt (okkupantutmål, alminnelige utmål på egen grunn og alminnelige utmål på andres grunn). 2. Hvilke matrikkeleiendommer som blir berørt. 3. Når nåværende arbeidspliktperiode på de ulike utmålene er slutt. 4. Hvilke kjente mineralske ressurser de foreslåtte verneområdene inneholder. 5. Hvilket potensiale det er for funn av mineralske ressurser innenfor de foreslåtte verneområdene. 6. Hvilket mineral som er interessant for eventuell drift i de ulike utmålene. 7. Om det er kartlagt drivverdige forekomster på utmålene. 8. Sannsynligheten for næringsmessig lønnsom drift på utmålene. 9. Om det kan bli aktuelt med tekniske installasjoner eller bygging av vei/anlegg innenfor de foreslåtte verneområdene i tilknytning til drift på nærliggende utmål. 10. Anslag over økonomisk tap av utmålsavgift, skatter og produksjonsavgifter. 3.3.2 Turistvirksomhet A. Dagens aktivitet 1. Omfang av organisert turistvirksomhet (ant. besøkende) - totalt på Svalbard - aktivitet innenfor de aktuelle områdene. 2. Omfang av uorganisert turistvirksomhet (ant. besøkende) - totalt på Svalbard - aktivitet innenfor de aktuelle områdene. 3. I hvilken form virksomheten foregår - cruise (fordelt på mindre fjordcruise og større båter) - gummibåt/småbåt - snøscooter - hundeturer - helikopter/småfly - fotturer, skiturer - annet. B. Antatt utvikling på de samme feltene. C. Hvordan vernereglene vil påvirke: - Dagens aktivitet - Framtidig utvikling. 3.3.3 Forsknings- og undervisningsaktivitet A. Dagens aktivitet 1. Antall/omfang av forskning og undervisning totalt på Svalbard. 2. Omfang av forskning og undervisning innenfor de aktuelle verneområdene fordelt på: - forsøk som innebærer merking/håndtering av dyr/fugler - forsøk som innebærer installasjoner/inngrep - forsøk av eksperimentell karakter knytta til vegetasjon - andre typer forsøk - undervisning, feltkurs og befaringer. 3. Transportbehovet knytta til forsøkene innenfor de aktuelle områdene fordelt på: - forsøk som innebærer merking/håndtering av dyr/fugler - forsøk som innebærer installasjoner/inngrep 12

- forsøk av eksperimentell karakter knytta til vegetasjon - andre typer forsøk - undervisning, feltkurs og befaringer. B. Framtidig utvikling Antatt utvikling innen forskning og undervisning i de aktuelle områdene. C. Hvordan vernereglene vil påvirke de pågående forsøkene og undervisningen fordelt på: - forsøk som innebærer merking/håndtering av dyr/fugler - forsøk som innebærer installasjoner/inngrep - forsøk av eksperimentell karakter knytta til vegetasjon - andre typer forsøk - undervisning, feltkurs og befaringer. D. Hvordan etablering av verneområder vil påvirke forsknings- eller undervisningsinteressen: - Vil det føre til økt eventuelt redusert aktivitet? - Vil det føre til nye (andre) typer prosjekter? 3.3.4 Fritidsbruk (fangst, jakt, ferskvannsfiske og ferdsel) A. Dagens aktivitet 1. Omfang av jakt fordelt på rein og småvilt - totalt på Svalbard - innenfor de aktuelle områdene. 2. Omfang av fangstvirksomheten - totalt på Svalbard - innenfor de aktuelle områdene. 3. Omfang av ferskvannsfiske - totalt på Svalbard - innenfor de aktuelle områdene. 4. Omfang av annen ferdsel (fotturer, skiturer, hundeturer, kajakk m.m.) - totalt på Svalbard - innenfor de aktuelle områdene. 5. Omfang av motorferdsel fra fastboende - totalt på Svalbard - aktivitet innenfor de aktuelle områdene. Pkt. 5. må fordeles på kategoriene: - gummibåt - småbåt - snøscooter - helikopter/småfly. 6. Omfang av sanking av fossiler, mineraler, planter, sopp, gevir og drivtømmer innenfor de aktuelle områdene. B. Antatt utvikling på de samme feltene. C. Hvordan vernereglene vil påvirke: - Dagens aktivitet - Framtidig utvikling. 13

Spørsmålene knytta til aktivitetene totalt på Svalbard belyses i kap. 4, mens kap. 5 omhandler aktivitetene knytta til det enkelte område. Hvordan vernereglene vil påvirke eksisterende og framtidig aktivitet beskrives i kap. 6. 3.4 Aktuelle verneområder Konsekvensutredningen omfatter følgende områder: - Nordenskiöld Land nasjonalpark - Vardeborgsletta geotopvernområde - Colesdalen biotopvernområde - Sassendalen nasjonalpark - Bünsow Land nasjonalpark - Sassen - Bünsow Land nasjonalpark (Sassendalen + Bünsow Land og mellomliggende omr.) - Nordfjorden nasjonalpark - Daudmannsøyra nasjonalpark - Nordre Isfjorden nasjonalpark (Nordfjorden + Daudmannsøyra og mellomliggende omr.) - Indre Wijdefjorden naturreservat - Hopen naturreservat. Dette avviker noe fra det som ble presentert i Melding om konsekvensutredning i forbindelse med plan for nye verneområder på Svalbard. Forslag til utredningsprogram. Det er foretatt endringer i verneform og justering av grensene for noen av områdene. Og fordi noen områder er aktuelle å slå sammen, er konsekvensene av å ta med mellomliggende områder utredet. De viktigste endringene som er gjort er følgende: - Sassendalen og Bünsow Land vurderes slått sammen til ett verneområde ved å ta med Tempelfjorden og fjell- og breområdet innenfor fjordbunnen. - Nordfjorden og Daudmannsøyra vurderes slått sammen til et verneområde ved å ta med Ymerbukta og Trygghamna med tilgrensende landområder. - Grensa for Nordenskiöld Land nasjonalpark er justert på sørøstsida av Reindalen ved at den nå er trukket nærmere dalen ved Lunckefjellet. Justeringen er gjort for at kullfeltene i dette området i liten grad skal bli berørt av et eventuelt verneområde. På nordsida av dalen er grensa justert for å få med noe mer av sidedalene som naturlig hører til landskapsrommet til Reindalen. - I Colesdalen er det foreslåtte verneområdet redusert ved at vestgrensa er flyttet østover fra Rusanov-museet til ovenfor bebyggelsen i Colesbukta. - Grensa i sjøen er justert for noen av områdene. - Verneformen er justert i samsvar med svalbardmiljøloven, der naturminne og plantefredningsområde ikke inngår. I denne rapporten er det kun gitt en kort presentasjon av områdene. Verneverdiene er mer utførlig beskrevet i rapporten Forslag til plan for nye verneområder på Svalbard. Verneplan. Til sammen utgjør dette et landareal på 4 811 km 2, eller ca. 8 % av øygruppas landareal. I dette arealet ligger det at Sassen og Bünsow Land er slått sammen til Sassen-Bünsow Land nasjonalpark, at Nordfjorden og Daudmannsøyra er slått sammen til Nordre Isfjorden nasjonalpark og at Indre Wijdefjorden er med. I tillegg kommer et marint areal på 1 850 km 2. 14

Aktuelle verneområder som er utredet 15

3.5 Verneregler som er lagt til grunn for utredningen Stortinget uttalte i forbindelse med behandlinga av Innst.S. nr. 11 (1995-96) at det er et mål å bevare uberørthet, villmarkskarakteren og de unike kulturminnene på Svalbard. Bestemmelsene i de nye verneområdene vil gjenspeile dette. Sysselmannen har som grunnlag for konsekvensutredningen, utarbeidet forslag til verneregler. Disse kan bli endret som følge av innspill i den kommende høringen. Nedenfor er det gjort rede for de bestemmelsene som vil kunne få særlig betydning for igangværende og/eller antatt framtidig virksomhet i de aktuelle områdene. Det presiseres at dette er forslag til bestemmelser, som er lagt til grunn for konsekvensutredningen. Ferdsel til fots og på ski, jakt, ferskvannsfiske og fangst Det foreslås ingen restriksjoner på ferdsel til fots og på ski, jakt, ferskvannsfiske og fangst utover det som følger av svalbardmiljøloven og tilhørende forskrifter. Sykkel Det foreslås forbud mot bruk av sykkel i de områdene der dette er en aktuell aktivitet. Motorisert ferdsel på frossen snødekt mark De foreslåtte nasjonalparkene og biotop- og geotopvernområdene vil ikke medføre restriksjoner på snøscooterkjøring på frossen snødekket mark utover det som følger av svalbardmiljøloven og tilhørende forskrifter. I naturreservatene er det foreslått et forbud mot all bruk av motorkjøretøy i terrenget. Bruk av motorfartøy vil være tillatt etter svalbardmiljøloven og tilhørende forskrifter. Landing med luftfartøy og lavtflyging Landing med luftfartøy vil i samsvar med svalbardmiljøloven bli forbudt utenfor godkjente landingsplasser. I samsvar med luftfartslovgivningen vil lavtflyging under 500 fot være forbudt. Telting og leiropphold Det foreslås forbud mot camping og telting i Colesdalen biotopvernområde. I de øvrige områdene vil dette reguleres av svalbardmiljøloven og forskrifter i medhold av denne. Vedlikehold og bruk av eksisterende anlegg og hytter Vern foreslås ikke å være til hinder for bruk og vedlikehold av eksisterende anlegg og hytter i samsvar med gjeldende regelverk. Det vil ikke bli tillatt å oppføre nye bygninger og anlegg. Bruk av drivtømmer Drivtømmer skal som hovedregel ikke fjernes fra områdene. Unntak vil være bruk av drivtømmer til bål på stedet og til ved og vedlikehold av hytter innenfor de aktuelle verneområdene. Plukking av planter, fossiler, mineraler, skjellettrester og reinsdyrgevir Plukking av fossiler, planter, skjelettrester, herunder eller reinsdyrgevir, foreslås å bli forbudt. Reinsdyrgevir kan tas med i forbindelse med egen jakt. Forbudet mot plukking av planter følger også av svalbardmiljøloven. Sopp tillates plukket. Det foreslås ikke forbud mot å ta med mineraler (stein), så lenge dette ikke skjer i et slikt omfang at terreng og landskap skades. 16 Industriell aktivitet Mineraldrift (uttak av kull, petroleum, ulike mineraler, fossiler m.m.) vil ikke være tillatt. Det vil heller ikke være tillatt med undersøkelses- eller leteaktivitet som medfører terrenginngrep eller som forutsetter påfølgende drift som medfører vesentlige terrenginngrep. Det er lagt til

grunn at kulldrift i Colesdalen og Reindalen skal kunne skje under bakken i disse verneområdene, med utgangspunkt i anlegg utenfor områdene og med minimale inngrep i dagen. Andre tyngre tekniske inngrep som for eksempel veibygging, uttak av masser m.m. vil ikke være tillatt. Forskning og undervisning Områdene er ment å være viktige referanseområder for forskning. Det er derfor lagt opp til at motorisert ferdsel, terrengslitasje og forstyrrelse i forbindelse med forskning skal være minst mulig i verneområdene. Forskning som innebærer inngrep, installasjoner, merking av dyr og eksperimentelle forsøk skal som hovedprinsipp legges utenfor verneområdene. I spesielle tilfeller kan det gis dispensasjon etter søknad. Det er lagt til grunn for konsekvensutredningen at Reindalen, Colesdalen og tilgrensende områder fortsatt skal inngå som forsøksområder knytta til tyngre forskning på rein. Andre bestemmelser Det foreslås ikke restriksjoner på fiskeriaktivitetene (inkl. sel- og hvalfangst) i de sjøområdene som foreslås fredet. Skips- og båttrafikken vil kunne gå i samsvar med gjeldende bestemmelser. I alle områder vil det være tillatt med motorferdsel for gjennomføring av tiltak i ambulanse-, politi-, rednings-, oppsyns- og forvaltningsøyemed. Det foreslås at Direktoratet for naturforvaltning kan innføre soner i verneområdene med begrensninger på ferdsel (både motorisert og ikke-motorisert), dersom dette skulle vise seg å være nødvendig for å sikre natur- eller kulturmiljøet. Kulturminner Det foreslås ikke andre bestemmelser for kulturminnene enn det som vil følge av svalbardmiljølovens kap. V. 4 GENERELT OM DE ULIKE TEMA I konsekvensutredningen er det forsøkt å få fram omfanget av dagens aktivitet og i hvilken grad et eventuelt vern vil berøre pågående eller planlagt virksomhet. I samsvar med utredningsprogrammet skal både det totale omfanget av aktivitetene og omfanget i det enkelte område dokumenteres. 4.1 Folketall og eiendomsforhold Pr. 31.12.01 var det ca. 2 660 personer registrert i befolkningsregisteret for Svalbard. Det var registrert 1 646 personer i Longyearbyen/Svea/fangststasjonene, 29 i Ny-Ålesund, 4 på Hopen, 9 på Bjørnøya, 8 i Hornsund og ca. 960 i Barentsburg. All grunn som ikke ble tilkjent privatpersoner og selskaper i forbindelse med ikrafttredelsen av Svalbardtraktaten, såkalt traktatgrunn, er statseiendom. 95.2 % av grunnen eies av staten. 4 % eies av norske selskaper med statlige eierinteresser (Bjørnøen AS, Kings Bay AS og Store Norske), Trust Arktikugol eier 0.4 % og 0.4 % eies av private. Tidligere brukte man benevnelsen matrikkelnummer for å identifisere de enkelte eiendommene. 17

Dette er nå byttet ut med tilsvarende gårdsnummer. Størstedelen av Svalbard, det som ikke er såkalt matrikkeleiendom/traktatgrunn, har gårdsnummer 1. Bruksnummer blir brukt når det fradeles eller festes bort grunn, for eksempel gnr. 22 bnr. 3. Hovedbruket har alltid bruksnummer 1. 4.2 Mineraldrift Mineraldrift har ved siden av fangst vært den største næringsvirksomheten på Svalbard. Kulldrift Det har foregått kulldrift i større målestokk i Longyearbyen, Svea, Ny-Ålesund, Barentsburg, Grumant og Pyramiden. I dag er det gruvedrift i Svea, Longyearbyen og Barentsburg. Hovedtyngden av den norske gruvedriften foregår nå i Svea, mens virksomheten i Longyearbyen er sterkt redusert. Russisk gruvedrift foregår kun i Barentsburg, men det arbeides med planer om å åpne en ny gruve på Grumantforekomsten med utgangspunkt i Colesbukta. Gruvevirksomhet av noe omfang har kun vært etablert på uttak av kull. Dette skjedde først på nordsida av Adventfjorden, i Advent City i 1905. Senere har det vært drift i Hiorthamn og i området Hotellneset - Longyearbyen - Adventdalen. I dag er det i området ved Longyearbyen kun drift i Gruve 7 i Adventdalen. I 1919 startet oppfaring og drift i Ny-Ålesund og stedet hadde gruvedrift som grunnlag fram til 1963. I Svea ble oppfaring og drift startet av svenskene i 1916. I 1934 ble anlegget solgt til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS. Kulldrifta i Svea har vært avbrutt av lange perioder uten drift. De siste årene har det skjedd en sterk oppbygging av infrastruktur og anlegg i Svea i forbindelse med åpning og permanent drift av Svea Nord. Svenskene satte i gang undersøkelser i Pyramiden i 1911-16. I 1926 overtok daværende Sovjetunionen anleggene. Det var drift i disse anleggene fra etter andre verdenskrig og helt fram til høsten 1998. I området ved Barentsburg startet et nederlandsk selskap produksjon av kull på 1920-tallet. I 1932 ble kullinteressene overtatt av Trust Arktikugol som fortsatt driver kulldrift i området. I 1912 okkuperte russerne området mellom Grumant og Colesbukta. Prøvedrift ble satt i gang i 1913, men først i 1920 startet en større produksjon med drift som pågikk fram til 1962. Petroleumsundersøkelser I begynnelsen av 1960-årene startet oljeselskapene metodiske undersøkelser etter petroleum på Svalbard. Totalt er det boret 17 letebrønner etter petroleumsforekomster. Resultatene har vært negative, da det ikke er gjort funn av større mengder petroleum. Bergverksordningen for Svalbard Bergverksordningen for Spitsbergen (Svalbard) av 7. august 1925 regulerer bl.a. rettighetene knytta til kull, andre mineraler, petroleum og bergarter som utvinnes gjennom bergverksdrift. 2. 1.: Rett til å søke efter og til å erhverve og utnytte naturlige forekomster av kull, jordoljer og andre mineraler og bergarter som utvinnes gjennom bergverksdrift tilkommer, under iakttagelse av forskriftene i denne bergverksordning og på fullstendig like vilkår så vel med hensyn til beskatning som i andre henseender, foruten den norske stat: a. Alle undersåtter av de stater som har ratifisert eller sluttet seg til Spitsbergentraktaten. b. Selskaper som er hjemmehørende og lovlig stiftet i nogen av de nevnte stater.. 18

Gjennom utmål gis innehaveren enerett til å utnytte de geologiske ressursene i utmålet. Hvert utmål er på maksimalt 10 km 2 og tildeles av Bergmesteren på grunnlag av funn av geologiske ressurser. Det er tre typer utmål: Alminnelige utmål på egen grunn, alminnelige utmål på andres grunn og okkupantutmål. Den førstnevnte typen er utmål på egen eiendom (også kalt traktatgrunn eller matrikkeleiendom) og den andre er utmål på andres traktateiendom eller på statsgrunn. Okkupantutmål er utmål på egen grunn som under visse betingelser ble tildelt eier av traktatgrunn i etterkant av inngåelse av Svalbardtraktaten. Okkupantutmålene er fritatt for årsavgift, mens det i dag betales kr. 6 000 pr. år for de øvrige utmålene. Bortsett fra utmålsavgiften gjelder de samme reglene for okkupantutmålene som for de andre. I henhold til reglene i Bergverksordningen for Svalbard, påhviler det en arbeidsplikt knytta til utmålene. I dette ligger at det innen en viss tid fra utmålet er tildelt, skal settes i gang bergverksdrift og i hver følgende 5-årsperiode skal det utføres minst 1 500 dagsverk bergverksarbeid pr. utmål. Dette gjelder alle typer utmål. Dersom arbeidsplikten overholdes kan selskapene beholde utmålene så lenge den årlige utmålsavgiften betales. Dersom det søkes om dispensasjon fra arbeidsplikten gir Bergmesteren for Svalbard innstilling og Nærings- og handelsdepartementet avgjør søknaden. Produksjon på et utmål gir grunnlag for dispensasjon i andre utmålsområder fordi disse anses som reserver for igangværende drift. Pr. 1. mai 2002 var det 384 utmål på Svalbard. Følgende selskaper har utmål : Utmålshavere Antall Store Norske : 316 - Store Norske Spitsbergen Kulkompani : 189 - Store Norske Spitsbergen Grubekompani : 127 Trust Arktikugol : 50 Statoil : 11 Northlight Oil AS : 3 Svalbard Mineral AS : 2 Reistad Consult AS : 2 De fleste av dagens utmål er begjært på funn av kull. På noen av disse er likevel leting etter petroleum den primære interessen. Øvrige utmål er bl.a. begjært på petroleum, gull, sink, barytt og fossiler. Utmålsaktiviteten har vært synkende siden 1989, da det var 1 067 gyldige utmål. Bakgrunnen for dette er bl.a. svingninger i aktiviteten på oljesiden og at utmålsavgiften på slutten av 1980- tallet ble indeksregulert. 4.2.1 Geologiske undersøkelser Geologiske undersøkelser knytta til leting etter kull deles inn i tre faser; overflatekartlegging avdekning (røsking) kjerneboringer. Ved overflatekartlegging kartlegges de geologiske formasjonene som er synlige i dagen og som kan inneholde kullag (kullfløtser). Dersom man finner kull, tas det håndprøver som danner grunnlag for utmålsbegjæring. Metoden er enkel og lite kostnadskrevende. 19

Når kullfløtsen er oppdaget vil det videre arbeidet være å fastslå mektigheten og kvaliteten. Dette gjøres ved avdekning (røsking), hvor man avdekker fløtsens utgående, måler tykkelsen og tar prøver for analyse. Ofte er det behov for boring og sprenging for å fjerne løsmasser. Dette er et mer omfattende og kostnadskrevende arbeide. Dersom resultatet av forundersøkelsene er positivt og selskapet ønsker å kartlegge feltet videre, er neste fase å foreta kjerneboringer (diamantboringer) og ta ut kullkjerner på forskjellige steder. Boringene gir svar på utbredelsen og kullagets utvikling i feltet. Kjerneprøvene analyseres både med hensyn til kullkvalitet og eventuelle forurensninger. Ut fra slike boringer kan man beregne mengden kull i feltet (tonnasjen) og legge opp produksjonsplaner. Diamantboringer er tidkrevende og kostbare. Kostnadene ligger på kr. 1 200-1 500 pr. boret meter. I gjennomsnitt bores det til en dybde på 300-400 meter, og hver enkelt borkjerne vil da koste i størrelsesorden 400-500 000 kroner. Også leting etter og undersøkelser av forekomster av andre mineraler enn kull, vil foregå etter samme opplegg; først med overflateundersøkelser og så evt. tyngre maskinelle undersøkelser. Opplegget vil variere noe avhengig av hvilket mineral det er snakk om og hvordan forekomsten ligger. Ved leting etter petroleum foretas det som regel først seismiske undersøkelser. I dag gjennomføres dette ved å skyte seismikk på snødekt mark eller i fjordene, dvs. uten synlige inngrep i terrenget. Dersom man gjennom tolking av resultatene fra seismikken og geologisk viten om formasjonene ser at det foreligger strukturer som kan inneholde petroleum vil neste fase være å gjennomføre prøveboringer. Dette er i dag større og kostbare prosjekter med strenge krav til miljøsikkerhet. 4.2.2 Eksisterende mineraldrift og selskaper med utmål i de aktuelle verneområdene Det drives i dag kun bergverksdrift på kull på Svalbard. Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS og Trust Arktikugol er de eneste som driver aktiv kulldrift på øygruppa. De andre utmålshaverne gjennomfører kun ulike geologiske undersøkelser knytta til sine utmål. Nedenfor nevnes de selskapene som har utmål i de aktuelle verneområdene. Store Norske Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS ble stiftet i 1916 og, bortsett fra under krigen, har selskapet drevet kulldrift på Svalbard. Store Norskes kulldrift har dannet fundamentet for annen norsk virksomhet i Longyearbyen og for den norske bosetningen på Svalbard. I perioden fram til ca. 1930 gikk kulldriften med overskudd. Etter 1933 har den norske kulldriften vært avhengig av statsstøtte med jevne mellomrom og fra 1973 har den vært avhengig av en jevn driftsstøtte. I 2001 la selskapet fram en forretningsplan som har som mål å produsere og selge kull i et så stort volum og til slike priser at kulldriften går med overskudd. Årlig produksjonsvolum er satt til gjennomsnitt 1.2 mill. tonn kull pr. år, men vil kunne økes bl.a. om kullprisene går ned for å holde lønnsomheten oppe. Ved Stortingsbehandling 19.12.01 ble det besluttet at det skulle iverksettes permanent drift i Svea Nord og at den norske kullproduksjonen på Svalbard skulle videreføres i et heleid datterselskap av Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS. Dette selskapet har navnet Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS. Dette selskapet har fra 01.01.02 overtatt alle ansatte og alle driftsmidler knyttet til gruvedriften både i Svea og Longyearbyen. Staten eier i dag 99.9 % av aksjene i Store Norske. 20

Svea Nord er det største kullfeltet som hittil er funnet på Svalbard. Feltet inneholder minst 72 mill. tonn kull og selskapet har på grunnlag av undersøkelser fastslått at om lag 32 mill. tonn kan brytes med ordinær longwalldrift. Med moderne lavstrosseteknologi kan uttaket økes med om lag 9 mill. tonn kull. Med en produksjon på inntil 1.4 mill. tonn kull årlig vil feltet ha reserver for om lag 30 års drift. Kullene som produseres i Sveafløtsen er velegnet som innblandingskull til energiproduksjon. Hovedtyngden av de produserte kullene selges til energiog industriformål. Europa er det viktigste markedet. Ved Longyearbyen er det nå kun drift i Gruve 7. Dette kullet selges til bruk i kullkraftverket i Longyearbyen og til metallurgisk industri. Ved utgangen av 2001 hadde Store Norske 316 utmål som er begjært på kull, petroleum, gull, kobber, bly og sink. Flere av utmålene er okkupantutmål. De fleste av utmålene ligger på Nordenskiöld Land og er tatt på kull. Selskapet har som mål til enhver tid å ha påviste og kartlagte råstoffreserver for en driftshorisont på minimum 30 år. Dette vil være kullfelter for fortsatt drift etter at kullene i Svea Nord tar slutt. Det er påvist kullforekomster under Reindalen, mellom Reindalen og Svea og øst for Svea (Ispallen). I perioden 2002-2004 er det planlagt boret 26 hull i området mellom Reindalen og Svea (23) og på Ispallen. Det er også meldt om planer for videre undersøkelser av kullforekomsten i Reindalen, men tidspunktet for dette er ikke bestemt. Store Norske har også vært delaktig i og drevet petroleumsleting. Dette har skjedd i samarbeid med bl.a. Norsk Hydro, i Reindalspasset og på Kapp Laila på begynnelsen av 1990-tallet. Pr. 31.03.02 var det 244 ansatte i Store Norske Spitsbergen Grubekompani. Det deleide selskapet Leonhard Nilsen & Sønner Store Norske AS (LNSN) hadde 75 ansatte innen transport av kull og avledet virksomhet. Prognosene for permanent kulldrift viser at antall ansatte vil bli redusert i årene framover. De fleste ansatte i Store Norske Spitsbergen Grubekompani og Leonhard Nilsen Store Norske som er engasjert i kulldriften i Svea, er bosatt i Longyearbyen og pendler på ukebasis til Svea. Trust Arktikugol Trust Arktikugol er det russiske gruveselskapet som driver kulldrift på Svalbard. Selskapet har sitt lokale kontor i Barentsburg. Trust Arktikugol kjøpte eiendommen ved Barentsburg, sammen med eiendommen på Bohemanflya, av et nederlandsk selskap i 1932. Selskapet overtok samme året alle sovjetiske gruveanlegg på Svalbard og har drevet kulldriften fram til i dag, med unntak av krigsårene. Det har vært drevet sovjetisk/russisk kulldrift i Barentsburg, Grumant og Pyramiden. Kulldrifta i Grumant og Pyramiden ble nedlagt i hhv. 1962 og 1998. I Barentsburg er det fortsatt gruvedrift. Trust Arktikugol utvinner i dag kull på egne utmål i en gruve med innslag midt i Barentsburg. Produksjonen var i 2000 på 415.000 tonn og selskapet hadde ca. 880 ansatte pr. 31.12. 2001. Disse er russiske og ukrainske statsborgere og de fleste er ansatt på toårskontrakter. Selskapet vurderer å starte ny gruvevirksomhet på Grumantforekomsten. Det arbeides for tiden med detaljerte planer for dette. Gruveinnslag og infrastruktur i dagen er planlagt etablert i Colesbukta. 21

Trust Arktikugol har gjennomført tre petroleumsboringer: en i Colesbukta (1974-75) og to i Vassdalen i perioden 1985-89. Selskapet fikk i 1999 utmål på geologiske indikasjoner på petroleum i Billefjorden etter å ha skutt seismikk i fjorden. Trust Arktikugol eier produksjonsutstyret i tekstilfabrikken, Barents Tekstil, som ligger i Barentsburg. Aksjene i selskapet eies av norske interesser. Fabrikken har 30-40 ansatte. Svalbard Mineral Selskapet har ingen fast tilstedeværelse på Svalbard. De fikk sine utmål på 1990-tallet og avventer bl.a. utfallet av verneplanen før de tar stilling til videre undersøkelser i utmålene. 4.2.3 Petroleumsaktivitet I begynnelsen av 1960-årene startet oljeselskapene med metodiske undersøkelser etter petroleum på Svalbard. Denne perioden varte fram til 1977. Deretter fulgte en roligere periode før aktiviteten igjen økte fra 1984 fram til 1994. Totalt er det boret 17 letebrønner etter petroleumsforekomster. Det er ikke gjort funn av større mengder petroleum. I 1999 meldte Trust Arktikugol at de ved kullboringer innerst ved Petuniabukta tidlig på 1990-tallet hadde hatt to mindre ukontrollerte utblåsninger av gass og olje/gass. I forbindelse med senere års aktivitet er det skutt mye seismikk på Spitsbergen, både på land og i fjordene. Nye leteboringer basert på mer presis prospektdefinisjon og nye letemodeller kan bli aktuelt. Undersøkelser og leteboring er i dag pålagt strenge restriksjoner for å kunne ivareta miljøhensyn. Dersom videre undersøkelser av petroleumsfunnet ved Petuniabukta viser positive resultater, kan dette bidra til økt interesse også andre steder på Svalbard. Interessen for framtidig virksomhet vil også avhenge av den framtidige utviklingen i nordlige del av Barentshavet, teknologiske løsninger og oljepris. 4.3 Turistvirksomhet I dag er det private næringslivet et viktig grunnlag for bosetning og virksomhet i Longyearbyen. Viljen til å investere i reiselivsvirksomhet har vært stor. Dette har gitt betydelige ringvirkninger for Svalbard. Tabellen nedenfor viser noen tall for økonomi og sysselsetting i reiselivet på Svalbard (mill. kroner). 1998 1999 2000 Omsetning 122 136 187 Verdiskapning 39 36 44 Årsverk direkte 126 123 158 Avledede årsverk 87 91 96 Reiselivet har fram til slutten av 1990-tallet vært i kraftig vekst med økning i antall aktører, aktiviteter, sengekapasitet og gjestedøgn. Det har spesielt vært vekst innen ferie- og fritidsmarkedet. Mot slutten av 1990-tallet flatet veksten ut, men så skjedde det en sterk økning i perioden 1999-2001. Beregninger viser at det i 1995 var ca. 8 000 turister på Svalbard utenom cruisetrafikken. I 2001 er dette økt til ca. 22 500. Cruisefarten (oversjøiske cruisebåter) var lenge stabil på 20-25 000 turister. I de senere årene har dette tallet økt til ca. 30 000 personer hvert år. Pr. mars 2002 har Longyearbyen en overnattingskapasitet på 344 rom med til sammen 626 22

senger. I 2001 var det ved hotellene og gjestehusene i Longyearbyen registrert 76 154 gjestedøgn. Til sammen var det 27 762 gjester. Av gjestedøgnene var ca. 58 % knytta til ferie og fritid. Kurs og konferanse utgjorde ca. 14 % og yrkestrafikk ca. 28 %. I tillegg har camping-plassen årlig ca. 700-1 000 gjestedøgn. I Ny-Ålesund er det begrensninger på reiselivet av hensyn til forskningen på stedet. I 2000 var det her registrert ca. 1 170 gjestedøgn knytta til ferie/fritid og møter/kurs/konferanser. Tilsvarende tall for 2001 var ca. 780. I tillegg kommer besøkende til de ansatte i Kings Bay på ca. 600 pr. år. Siden 1986 har det også utviklet seg en viss reiselivsvirksomhet i Barentsburg knytta til båt- og cruisetrafikken og overnattinger på hotellet i sommersesongen. Den store trafikken med snøscooter fra Longyearbyen til Barentsburg om vinteren/våren gir grunnlag for overnatting, servering og handel. På Kapp Linné er det de siste årene vært en reiselivsbedrift med tilbud om overnatting om vinteren/våren. I Svea var det i noen år muligheter for overnattinger på Polartun, en boligrigg litt vest for bebyggelsen. Våren 2001 var det ikke mulighet for turister og fastboende å overnatte her, men tilbudet ble gjenåpnet våren 2002. I tillegg til turister som kommer med fly, er det stor trafikk av større cruisebåter. De fleste av disse gjør 1-2 ilandstigninger på Svalbard. De mest besøkte områdene er Magdalenefjorden, Kongsfjorden/Ny-Ålesund og Longyearbyen. I 2001 besøkte 25 tilreisende cruiseskip Svalbard på til sammen 40 cruise. Disse båtene hadde et passasjer- og mannskapsantall på i underkant av 30 000. Det er også bygd opp reiselivstilbud basert på større og mindre båter som opererer med utgangspunkt i Longyearbyen. I perioden 1994-2000 gikk Nordstjernen, et tidligere hurtigruteskip, fra Tromsø på ukentlige turer til Svalbard. Fra og med 2002 vil også denne båten ha Longyearbyen som base i sommersesongen. De ovennevnte båtene tilbyr turer i Isfjorden, til Ny-Ålesund og Nordvest-Spitsbergen, og noen tilbyr også turer rundt Spitsbergen eller rundt det meste av Svalbard. De vanligste stedene å besøke i Isfjorden på dagsturer er Barentsburg, Kapp Linné, Ymerbukta (Esmarkbreen), Pyramiden/Nordenskiöldbreen og Tempelfjorden. I Nordvest-Spitsbergen besøkes Magdalenefjorden, Virgohamna, Smeerenburg og flere andre lokaliteter med kjente kulturminner. På turene rundt Spitsbergen/Svalbard besøkes en rekke steder på nord- og østkysten, ofte knyttet til kjente kulturminner eller steder der det er vanlig å se hvalross og isbjørn. I 2001 ble det hos Sysselmannen registrert ilandstigninger på 138 ulike steder rundt på øyriket (unntatt Longyearbyen). Antall ilandstigninger på disse stedene var til sammen 68 065. Noen av båtturene kombineres med leiropphold med fotturer, breturer, kajakkpadling m.m. De siste årene har det i sommersesongen vært baseleirer ved Raudfjorden, Blomstrandhamna, Ebeltofthamna, Ymerbukta, Sveaneset, Ekmanfjorden ved Flintholmen, Brucebyen/Petuniabukta og Kapp Schoultz. Siden 1995 har det vært en sterk økning i motorisert turisme, særlig knytta til snøscooterkjøring. De vanligste turene er å kjøre fra Longyearbyen til Tempelfjorden (Tuna- og von Postbreen) og Barentsburg. Det arrangeres også turer til Kapp Linné, Svea og til østkysten av Spitsbergen og enkeltturer nord- og vestover. Om vinteren har det vært vintercamper (telt og snøhuler) flere steder på Nordenskiöld Land. Det er også bygd ut tilbud med turer i nærheten av Longyearbyen, som for eksempel grotteturer, gruveturer og kortere fotturer med sanking av fossiler. 23