Finnmark fylkeskommune Regionale kulturstrategier for Finnmark 2015-2020 HØRINGSUTKAST AUGUST 2014
1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 Formål... 2 Hvem er planen for?... 2 2. STATUS, UTFORDRINGER OG ROLLER... 3 Finnmarkskulturen... 3 Kultur i et samfunnsperspektiv... 3 Kulturlivet i Finnmark... 4 Offentlig sektor... 6 3. VISJON, HOVEDMÅL OG STRATEGIER... 8 Visjon... 8 Hovedmål... 8 Innsatsområder... 8 Formidling... 8 Strategier... 9 Internasjonalt samarbeid... 9 Strategier... 9 Samarbeid og partnerskap... 9 Strategier... 10 Identitet... 10 Strategier... 10 Kompetanse... 11 Strategier... 11 4. OPPFØLGING AV STRATEGIENE... 12 1
1. INNLEDNING Bakgrunn I henhold til regional planstrategi for Finnmark 2012-2015, vedtatt i Fylkestinget i desember 2012, skal regionale kulturstrategier for Finnmark rulleres. Føringene i regional planstrategi ligger til grunn for rulleringen av kulturstrategiene. Det ble samtidig vedtatt at regionale bibliotekstrategier 2008 2014 og museumsstrategier for Finnmark 2012 2015 skal innlemmes i de nye regionale kulturstrategiene. Fylkesutvalget vedtok i mai 2013 rammene for arbeidet med rullering av de regionale kulturstrategier for Finnmark. Fylkestinget vedtok det første regionale kulturstrategidokumentet for Finnmark i 2007 som igjen er utgangspunktet for denne rulleringen. Formål Formålet med strategidokumentet er å utarbeide en felles regional strategi for kulturpolitikken for Finnmark som fylke. Strategidokumentet definerer felles og regionale utfordringer, mål og prioriteringer for den regionale kultur- og idrettspolitikken i Finnmark. Det er ikke meningen at dokumentet skal gi en fyldesgjørende beskrivelse av kulturlivet i Finnmark, men skal heller ha et hovedfokus på forhold som bør utvikles ytterligere. De regionale kulturstrategiene skal heller ikke ta for seg rene lokale eller kommunale forhold i den enkelte kommune. Hvem er planen for? Strategidokumentet skal fungere som en felles plattform for utvikling av kulturlivet i Finnmark, og gi retning for felles satsing og virkemidler i regi av offentlige og private aktører. Dokumentet har et hovedfokus på rammebetingelsene og virkemidlene for kultur- og idrettslivets felles utfordringer i Finnmark. Her har beslutningstakere og politikere i kommuner, fylkeskommune, stat og Sametinget en helt sentral rolle. Regionale kulturstrategier forplikter spesielt fylkeskommunens prioriteringer og virkemiddelbruk i planperioden. Gjennom planprosessen har kommuner, institusjoner og organisasjoner hatt stor innflytelse på de strategiske valgene, og har dermed et eierforhold til dokumentet. Det er naturlig at også disse bidrar i iverksetting av planen. 2
2. STATUS, UTFORDRINGER OG ROLLER Finnmarkskulturen Finnes det en egen Finnmarkskultur? Før vi prøver å besvare dette spørsmålet, kan det være fruktbart å se på fire aspekter ved kulturbegrepet 1. Kultur er spor etter menneskelig aktivitet, hvor forskning, dokumentasjon og formidling blir viktig for vår egen forståelse av oss selv. Kultur er et uttrykk for vårt verdisyn og våre holdninger til omgivelsene. Kultur handler om de skapende prosesser som til slutt blir til kunst og som formidles til et publikum. Kultur handler også om menneskers frivillige engasjement i samfunnet. Vi avgrenser ikke definisjonen av kulturbegrepet, men legger et bredt og inkluderende utgangspunkt til grunn som omfatter alle deler av kulturpolitikken. De enkelte fagområdene behandles med respekt for sin egenart, men inngår samtidig i en strategisk helhetstenkning hvor formålet er utvikling av Finnmarkskulturen og derigjennom vårt felles samfunn. Gjennom årtier har finnmarkingen vektlagt fellesskapsverdier, samtidig som vi viser raushet overfor alle. De fleste oppfatter finnmarkingen som troverdig og ærlig. Sett i dette perspektivet er Finnmarkskulturen et mangfold av identiteter, verdier, språk, forståelser, fortellinger, holdninger om oss selv og av oss selv som totalt sett utgjør det vi kan kalle Finnmarkskulturen. Dette kulturperspektivet utgjør utgangspunktet for utmeisling av mål og strategier i dette dokumentet. Dette utdypes ytterligere under innsatsområdet identitet i måldelen. Kultur i et samfunnsperspektiv De store samfunnsendringer som har skjedd i det 20. århundre med store klasseforskjeller og sosial ulikhet preget også kulturlivet fram til ca 1960. Gjennom utviklingen av etterkrigstidens velferdssamfunn har mer eller mindre alle grupper tilgang på de samme kulturopplevelser, til tross for store geografiske avstander og ulikheter kommunene i mellom. Store grupper har gjennom oppvekst og utdanning økt sin kulturelle kapital 2. Den kulturelle kapital er en viktig forutsetning for økt etterspørsel etter kulturopplevelser og et liv som ikke bare består av materielle goder. En av de største endringene vi står foran i 21. århundre er samfunnets demografiske sammensetning. Det totale folketallet i landet vil øke, og store deler av befolkningen vil i løpet av det neste tiår være over 50 år, mens antall unge under 50 år vil synke. 3 Denne utviklingen kan ta en annen retning i Finnmark, avhengig av den næringsmessige utviklingen 1 Hentet fra Regional kulturstrategi for Nordland 2 Den kulturelle kapitalen er i følge den franske filosofen Pierre Bourdieu symbolske goder med både bruksverdi og bytteverdi, det vil si akkumulerte ressurser som legitimerer statusforskjeller. Eksempler på kulturell kapital kan være kunnskaper, språk, verdier, «god» oppvekst og «gode» vaner. 3 SSB, befolkningsframskrivninger 2014-2100 3
innen olje/gass sektoren, hvor vi kan oppleve en stor tilflytning av mennesker fra inn- og utland. En utfordring vil være å styrke kommende generasjoners identitet og tilhørighet til Finnmarkssamfunnet, slik at de vil finne det attraktivt å vende tilbake etter endt utdanning. Like viktig vil det være å skape en Finnmarksidentitet blant tilflyttere som kan gjøre mennesker stolte av fylket. Telemarksforskning arbeider med en programteori for attraktivitet 4. Her legges det blant annet til grunn at lokal vekstkraft kommer nedenfra, og at attraktivitet henger sammen med mange forskjellige faktorer som for eksempel egenskaper knyttet til steder hvor identitet og stedlig kultur er en viktig dimensjon. En annen faktor som er med på å øke et steds eller en regions attraktivitet, er stedets samarbeidskultur. Et sted eller en region som samhandler tiltrekker seg langt flere arbeidsplasser og kulturaktiviteter enn et sted som er preget av splid og uro. Attraktivitet vil med andre ord være viktig for både regional og lokal utvikling. En annen samfunnsendring som vil få innvirkning på kulturtilbudet er endringen fra et kollektivt samfunn til et mer individ basert samfunn, utviklingen av det digitaliserte samfunnet og et mangfold av kommersielle fjernsynstilbud. I tråd med denne utviklingen ligger det også en tendens til at kommersielle aktører gir et tilbud der de frivillige organisasjonene tidligere ofte var alene om dette. Det er f.eks. et mangfold av tilbud innen trening og fysisk aktivitet. Treningssenter med individuelle treningsprogram og private trenere er en tendens, særlig i mer urbane strøk. Noen av de mest omfattende endringer som har skjedd i kulturlivet de siste tiårene dreier seg om digitalisering av kulturproduksjon og kulturdistribusjon, og det digitale tilbudet utvides stadig på mange områder. Mennesker som ikke tidligere har kunnet gå på museer kan i dag få utstillinger på skjermen i stua, eller lese ei e-bok uten å gå på biblioteket. Kulturlivet i Finnmark Kultur- og idrettslivet i Finnmark er mangfoldig og rikt. Det totale tilbudet innen kultur og idrett er et resultat av innsatsen til enkeltpersoner, staten, kommunene, fylkeskommunen, Sametinget samt en rekke organisasjoner og kulturinstitusjoner. Ryggraden i kulturlivet i fylket er kompetansemiljø som bibliotek, museer, festivaler, kunstinstitusjoner, frivillige lag og foreninger og en rekke ressurspersoner. Selv om kulturlivet preges av de generelle forholdene for Finnmark; små miljø og lange avstander, er det unike ressurser, kompetanse og tilbud rundt om i hele fylket. Institusjoner, kunstnere og kulturarbeidere står for produksjon og formidling av kulturtilbudet i Finnmark. Det gjelder både nasjonale, regionale og lokale institusjoner, som Riksteateret, Hålogaland teater, kulturskolene og en rekke enkelt aktører. Disse har ulik finansiering og organisering. De ulike regionale institusjonene har grodd frem på mange måter. Mens de regionale institusjonene er initiert og drevet fram av fylkeskommunen, er de lokale kommet til av 4 Telemarksforskning 2013: Rapport om Programteori om attraktivitet. 4
lokalt initiativ og pågangsmot. Alle museene er for eksempel initiert lokalt av historie og museumslag i enkelte kommuner. Det frivillige organisasjonslivet er en viktig del av kulturlivet, og er med på å skape et mangfoldig kultur- og idrettstilbud i lokalsamfunn i fylket. Det er et mangfold av frivillig og folkelig aktiviteter rundt om i bygder og byer i Finnmark, innen idrett, revy, musikk, friluftsliv, lokalhistorie mm. Totalt i Norge var det i 2010 mer enn 7 frivillige årsverk bak hvert lønnet årsverk. Det er særlig idrett og diverse sosiale foreninger og lag som har stort bidrag fra frivillige. I 2010 utgjorde det over 60 000 årsverk i Norge, mens de lønnede årsverk utgjorde litt over 10 000 5. Det er mange organisasjoner i Finnmark, og flere er små og har ofte et svakt økonomisk fundament. Det er en generell tendens at medlemsoppslutningen om lag og foreninger synker, samt at det er utfordringer med å rekruttere tillitsvalgte, spesielt til lederverv og personer med kompetanse på drift og administrasjon. Finnmark fylkeskommune har virkemidler rettet mot organisasjoner på fylkes- og regionnivå med minimum 3 lokallag. «Frivillig Finnmark» er en arena hvor frivillige organisasjoner kan møtes, utveksle erfaringer og initiere samarbeid på tvers. Det finnes gode arenaer og bygg for aktivitet og formidling rundt om i fylket. Samtidig er ikke den kulturelle infrastrukturen i Finnmark, hva gjelder kultursaler, utstillingslokaler, øvingslokaler, sosiale møteplasser og nettsteder like gode overalt i fylket. Det er derfor behov for å utvikle nye og vedlikeholde eksisterende arena for kultur- og idrettsaktiviteter, slik at folk kan få et tilbud der de bor. Det er mange ildsjeler og folk som tar ansvar for aktiviteter, festivaler og arrangement i Finnmark. Det er likevel behov for å utvikle arrangører og arrangørkompetanse i hele fylke. Kirken er en viktig arena for kulturformidling i flere kommuner, spesielt innen musikk, blant annet bruker Scene Finnmark kirkene flittig til sine produksjoner. Kirken representerer også de lange linjer, kulturelt og kunstnerisk. De siste årene har kirken vært en sentral aktør med tanke på urfolk og minoriteter; spesielt i forhold til samiske og kvenske salmer. Internasjonalt samarbeid er et av områdene der kulturlivet i Finnmark har markert seg. Mange miljøer og institusjoner har hatt langvarige kontakter over grensen i øst og utviklet prosjekter som vekker oppsikt utover fylkets grenser. Folk til folk samarbeidet er en bærebjelke i samarbeidet med Nordvest Russland og vil fortsatt være det i fremtiden. Utfordringene er å utvikle samarbeidet med større og mer langsiktige satsinger. Også samarbeidspartnere innen EU er viktig for mange. Nye områder har åpnet seg for nye samarbeidskonstellasjoner gjennom EUs regionale utviklingspolitikk hvor nordområdene vil spille en viktig rolle, ikke minst Nord Norge. Et annet område som bør få mer oppmerksomhet fra fylkeskommunens side er det Arktiske; det sirkumpolare området som 5 Tall fra SSB 5
består av utallige kulturer som har noen av de samme utfordringer og erfaringer som oss, og som vi kan lære av. Offentlig sektor Staten, kommunene, fylkeskommunen og Sametinget sin viktigste rolle er å utforme politikk, rammebetingelser og virkemidler som gjør det mulig for kunstnere, frivillige organisasjoner og institusjoner å skape og formidle et kultur- og idrettstilbud til befolkningen. Staten ved kulturdepartementet utvikler nasjonal kulturpolitikk og nasjonale virkemidler som også innrettes mot Finnmark og aktører her. Disse må utvikles i tråd med behovene i Finnmark, og ikke minst i tett dialog med kommunene og fylkeskommunen, slik at man får til en felles innretning på virkemidlene. Sametinget tar et betydelig ansvar for utvikling av samisk kunst, kultur og idrett i Finnmark. Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune er et viktig virkemiddel i forhold til kulturpolitisk satsing i Finnmark. En av fylkeskommunens mest sentrale roller er rollen som regionalpolitisk aktør, der fylkeskommunen skal fungere som et felles politisk talerør overfor nasjonale myndigheter og jobbe for felles satsing i Finnmark. Denne rollen kan videreutvikles og forsterkes i tett dialog med kommunene og kulturlivet i fylket. Finnmark fylkeskommune skal fungere som regional utvikler også innen kultur. Det kan skje gjennom økonomisk virkemiddelbruk, ved å initiere utviklingsprosjekter samt koordinere og mobilisere ulike miljø til felles satsing og profil. Fylkeskommunen må også ta ansvar for å skape regionale arenaer for samarbeid mellom ulike aktører. Finnmark fylkeskommune eier og driver flere kulturinstitusjoner i fylket og landsdelen, og gir driftstilskudd både til disse og en rekke andre regionale institusjoner og organisasjoner som har et regionalt nedslagsfelt og fyller regionale funksjoner. Store deler av Finnmark fylkeskommune sin kultursatsing er i dag forankret i den nordnorske kulturavtalen, som regulerer samarbeidet mellom de nordnorske fylkeskommunene. Denne strategien gir føringer også for det nordnorske kultursamarbeidet. 6 Fylkeskommunen har hatt en sentral rolle i det internasjonale samarbeidet i nord, både det bilaterale samarbeidet med aktører i Russland, Finland og det multilaterale samarbeidet i Barentsregionen. Blant annet deltar FFK på lik linje med de øvrige regionene i Barents - samarbeidet i forskjellige fora. På kulturområdet er særlig Joint Working Group on Culture et viktig forum for strategier og utviklingsmuligheter på kulturområdet i Barentsregionen. 6 Følgende er innlemmet i den nordnorske kulturavtalen: Dansearena nord, SDG/Samisk senter for samtidskunst, Pikene på broen, Festspillene i Nord-Norge, Trastad samlinger, Nordnorsk fartøyvernsenter, HATS, Nordnorsk filmsenter, Nordnorsk kunstnersenter, Nordland kunst- og filmskole, SKINN, Nordnorsk operaog symfoniorkester og Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge. Det er en egen avtale mellom Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune om Hålogaland teater. 6
Kommunenes kulturpolitikk er avgjørende for kulturtilbudet i Finnmark. Det er i kommunene folk bor og har sine daglige liv, det er der barn og unge vokser opp med fritidstilbud i form av kultur og idrett, og tar del i oppsøkende tilbud som teater og kunstutstillinger. Kommunen er ansvarlig tilrettelegger og i mange tilfeller drifter av anlegg hvor kulturaktiviteter utspiller seg. Den kulturelle infrastrukturen i form av kulturbygg, idrettsanlegg, utstillingslokaler, bibliotek, museer, sosiale møteplasser etc er en forutsetning for et aktivt kulturliv i en kommune. Finnmarkskommunene er preget av stor ulikhet også på dette området. Mens noen av de største kommunene har store moderne kulturbygg og idrettsanlegg, har de minste ikke lokaler som tilfredsstiller dagens krav eller er funksjonelle i forhold til de forskjellige aktivitetene. Forskjellene mellom kommuner er også store hva folketall og tilbud angår, noe som også gir seg utslag i kulturindeksen for Norge 2013 7, hvor den beste kommunen i Finnmark scorer 9,5 av totalt 10, og rangeres som nr 21 av totalt 428 kommuner, mens den dårligste kommunen scorer 0,2 og rangeres som 419. Grunnlaget for kulturindeksen er basert på registerdata fra offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger og utgjør 10 forskjellige kategorier av kulturaktiviteter. Hvorvidt det bildet som tegnes er korrekt, kan det i mange tilfeller stilles spørsmålstegn ved. I Kulturutredningen 2014 8 pekes det på et misforhold mellom de budsjettall som kommunene selv oppgir og de innspill som kommunene har gitt i forbindelse med Engerutvalgets utredning. Ved en nærmere analyse framkommer det at mye av kommunal økning av kulturbudsjetter har gått til det som utvalget benevner som «begivenhetskultur» som festivaler og investeringer i kulturhus og idrettsarenaer, mens «den kulturelle grunnmuren» som folkebibliotek, kulturskoler og fritidsklubber har stagnert i den samme perioden. Utvalget tar derfor til ordet for et løft for den kulturelle grunnmuren. 7 Norsk kulturindesks er utarbeidet av Telemarksforskning og er en årlig oversikt over kulturlivet i norske kommuner. http://www.tmforsk.no/publikasjoner/detalj.asp?merket=4&gid=ki&r_id=2367 8 NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 7
3. VISJON, HOVEDMÅL OG STRATEGIER Visjon Finnmark - der drømmer blir virkelighet Hovedmål Hovedmål 1. Kulturen er en drivkraft for regional utvikling, vekst og det gode liv i bygder og byer. Hovedmål 2 Kulturlivet er mangfoldig, inkluderende og med høg kvalitet Hovedmål 3 Kulturen preges av grensesprengende samarbeid Innsatsområder Det er definert følgende 5 innsatsområder, som er generelle og gjelder for alle fagområder. Innsatsområdene skal ha høyest prioritet i planperioden: Formidling Internasjonalt samarbeid Samarbeid og partnerskap Identitet Kompetanse Barn og unge skal være en gjennomgående prioritert målgruppe innenfor alle innsatsområdene. Formidling Folk vil ha et kulturtilbud der de bor. Det skaper trivsel, aktivitet og bolyst. Aktører med et nasjonalt og regionalt ansvar og finansiering må tilby kulturopplevelser der folk bor, tross infrastruktur. Det må utvikles tilbud til alle aldersgrupper eller mennesker med spesielle behov. Alle områdene innen kunst og kulturfeltet har aktiv formidling av musikk, teater/dans, film, litteratur, kulturhistorie og kunst for mennesker i alle aldre og over hele fylket som en av sine kjerneoppgaver. Kulturytringer som produseres skal oppleves og konsumeres av et publikum, likeledes skal idrettsprestasjoner deles med andre. For å formilde disse produktene er det behov for arenaer og arrangører som kan legge til rette for kunst- og kulturformidling. 8
Strategier Tilby kulturopplevelser der folk bor Utarbeide et regionalt handlingsprogram for kunst- og kulturformidling Utarbeide et regionalt handlingsprogram for bibliotekutvikling i Finnmark Utarbeide/revidere regionalt handlingsprogram for museumsutvikling i Finnmark Internasjonalt samarbeid Det flerkulturelle og internasjonale er det mest genuine ved Finnmark, en region i Barentsregionen. Finnmarks historie, beliggenhet og befolkning gir fylket helt spesielle og unike forutsetninger for kunst- og kultursamarbeid over landegrensene. Kulturens betydning i utvikling av det sivile samfunn i Finnmark og nordområdene må fortsatt ha stor oppmerksomhet, og spisskompetanse på internasjonalt kulturarbeid i nordområdene må videreutvikles. Utfordringene innen internasjonalt samarbeid er av språklig, geografisk og kulturell karakter samtidig som det er ressurskrevende både menneskelig og økonomisk. Toll- og visumregler oppleves som svært byråkratiske og til hinder for et godt samarbeid. Utvikling av nye samarbeidsprosjekter krever kompetanse og ressurser. Det er en utfordring å bidra til at regionalt samarbeid i EU og i det arktiske området øker sitt fokus på kultur. Vedlikehold av gamle og etablering av nye nettverk, særlig for barn og unge, er en utfordring for å videreføre det internasjonale kultur- og idrettssamarbeidet i nordområdene. Strategier Vektlegge kulturdimensjonen og folk- til- folk samarbeidet Videreutvikle spisskompetansen på nordområdearbeidet Jobbe aktivt for utvikling av internasjonalt kultursamarbeid for ungdom Gi Eu samarbeid og arktisk samarbeid økt oppmerksomhet Samarbeid og partnerskap Finnmarks kulturinstitusjoner og kunstmiljø er relativ små og ligger spredt i hele fylket med store geografiske avstander. Det er behov for mer samarbeid mellom aktører innenfor sjangre, og det må tas initiativ for å øke samarbeid mellom miljøer som ikke tradisjonelt har samarbeidet. Samarbeid mellom profesjonelle og frivillige miljøer er en nøkkel for økt kulturaktivitet og utvikling av kompetanse. De institusjonene som mottar tilskudd fra Finnmark fylkeskommune, som er lokalisert utenfor fylket, må ha et velfungerende nettverk og aktiviteter i fylket. Dette gjelder i hovedsak institusjoner og organisasjoner som er innlemmet i den nordnorske kulturavtalen. 9
Det utvikles samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt også for å trekke flere utøvende og produserende miljø til Finnmark. Dette skaper grobunn for kreativitet og utvikling flere steder. Kommunesektoren har i dag anstrengt økonomi, som igjen begrenser mulighetene til å utvikle den kulturelle grunnmuren og infrastrukturen. Det kan derfor være formålstjenlig å utvikle infrastruktur for opplevelse og aktivitet som fyller flere formål, som f.eks. museum, bibliotek, kunst, kirken, idrett og sosiale møteplasser. Utvikling av kulturarenaer for flerbruk er både hensiktsmessig og kostnadsbesparende for alle parter. Fylkeskommunen tar sikte på å innrette sine virkemidler til idrettsanlegg og kulturbygg i tråd med slike formål. Strategier Videreutvikle arenaer for samarbeid mellom frivillige og profesjonelle Utvikle idrett- og kulturarenaer for opplevelser og aktivitet med høyde for flerbruk og samarbeid Bidra til økt samarbeid på tvers av sjangre, geografi og alder Utarbeide en regional handlingsplan for fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett Identitet Kulturtilbudet er et viktig element både i det bildet vi har av vår egen region, og det bildet regionen viser utad. Et trekk ved vår kultur er vår identitet som et flerkulturelt fylke gjennom svært lang tid, og hvor vi gjennom migrasjoner har opplevd tilkomst av nye folkegrupper som gjennom historiens løp er integrert i hva vi kan kalle en «Finnmarksidentitet». Dette innebærer at mange mennesker i vårt fylke føler seg hjemme i og tilskriver sin identitet til flere etniske grupper som den samiske, den kvenske, den norske, den finske og den russiske. Det er samtidig en utfordring å integrere og inkludere nye landsmenn i vår kultur og levesett. Vi trenger å utvikle mer kunnskap og tydeligere strategier for utvikling av det flerkulturelle og internasjonale Finnmark. Levende kunnskap om egen og felles historie, ståsted og identitet er avgjørende forutsetninger for folks tilknytning og trivsel i Finnmark og vil øke bolyst og attraktivitet, også for ungdom som er flyttet bort fra sine hjemsteder. Vi trenger mer kunnskap om finnmarkskulturen og hvilken betydning den har for utvikling og vekst i fylket. Strategier Nye befolkningsgrupper må finne plass innenfor våre kulturuttrykk og få kunnskap om Finnmarks kultur og historie 10
Øke kunnskap om egen og felles identitet, kultur, språk, historie og kulturarv Videreutvikle arenaer for formidling av Finnmarks egenart og sammensatte historie og kulturarv. Øke bolyst og attraksjonsverdien i de enkelte kommunene Kompetanse Kompetanse i alle ledd innen kulturlivet i Finnmark er avgjørende for å utvikle kultur- og idrettstilbudet. De profesjonelle kulturaktørene må utvikle seg i tråd med behov innenfor og utenfor egen bransje. Frivillige organisasjoner må også øke sin kompetanse kontinuerlig. Voksenopplæring og kursvirksomhet i regi av studieforbund er et viktig virkemiddel i denne sammenheng. I tillegg er det viktig å ha fokus på å utvikle arrangørkompetanse, da aktive og kompetente arrangører er viktige for å gi finnmarkingene et godt kulturtilbud. Siden det er små miljø mange steder, må det utvikles sterkere kompetansemiljø som kan fungere som ressurs i hele fylke innen forskjellige områder av kultur- og idrettslivet UiT-Norges Arktiske Universitet - campus Alta og Sámi Allaskuvla/Samisk Høyskole er sentrale deler av den kulturelle infrastrukturen i Finnmark. Det bør etableres en tettere dialog mellom kulturinstitusjoner og FOU-miljøet for å bidra til kompetanseutvikling, relevante forskingsprosjekt og konkrete kompetansetiltak. Det er behov for kunnskap om rammebetingelser for utvikling av kultur- og idrettsaktiviteter i små, rurale samfunn i Finnmark. Strategier Utvikle sterke kompetansemiljø innen kultur og idrett Etablere en tettere dialog mellom kulturinstitusjoner og FOU miljø Legge til rette for kompetanseutvikling og voksenopplæring Styrke arrangørkompetansen i alle kommuner 11
4. OPPFØLGING AV STRATEGIENE En vellykket oppfølging og iverksetting av strategiene i dette dokumentet er avhengig av at kulturlivet, kommunene, staten, Sametinget og fylkeskommunen forener sine ressurser og virkemidler i felles innsats. Dette arbeidet kan ikke gjøres av fylkeskommunen alene, men som en del av en felles mobilisering. Fylkeskommunen må likevel ta et spesielt ansvar for å følge opp strategiene, både økonomisk og med menneskelige ressurser. Av strategiske tiltak som fylkeskommunen vil ha ansvar for er: Utarbeide et regionalt handlingsprogram for kunst- og kulturformidling i Finnmark. Utarbeide et regionalt handlingsprogram for bibliotekutvikling i Finnmark. Utarbeide et regionalt handlingsprogram for fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett i Finnmark. Utarbeide/revidere regionalt handlingsprogram for museumsutvikling i Finnmark Arbeidet med disse handlingsplanene kommer i gang i løpet av 2015-2016 i samarbeid med de aktuelle fagområdene. Samarbeid og partnerskap med andre vil være avgjørende for å kunne iverksette mange av de strategiske tiltak i planen. De enkelte fagmiljø og institusjoner må gjerne selv utarbeide egne handlingsplaner/ tiltaksplaner som kan knyttes opp til en eller flere av strategiene i dette dokumentet. 12
OVERSIKT OVER INSTITUSJONER OG ORGANISASJONR SOM FÅR FASTE TILSKUDD FRA FINNMARK FYLKESKOMMUNE VEDLEGG Allmennkultur og andre Husflidskonsulenten i Finnmark VOFO Finnmark Samovarteateret FFO BLØGG Finnmark musikkråd Samisk krise- og incestsenter NORA senteret IKS NKS veiledningssenter for pårørende Idrett Finnmark idrettskrets Idrettens Barentsutvalg Samenes idrettsforbund Norge Avtalefestede tilskudd Nordnorsk filmsenter Hålogaland teater SKINN Dansearena Nord Nordnorsk opera og symf.orkester HATS Nordnorsk kunstnersenter Nordnorsken Festspillene i Nord-Norge Nordnorsk fartøysenter Nordland kunst- og filmskole Trastad samlinger Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge Pikene på broen Samisk senter for samtidskunst Museum Museene for kystkultur og gjenreisning Varanger Museum Verdensarvsenter for bergkunst-alta Museum Ridduduottar museat Tana og Varanger museumssiida Bibliotek Bokbussen Tana/Nesseby Norsk-russisk bibliotek og infotjeneste, Sør Varanger bibliotek 13