FS SV 22/14 SØKNAD OM ETABLERING AV ERFARINGSBASERT MASTERGRAD I PRE-HOSPITAL CRITICAL CARE

Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS SV 22/14 SØKNAD OM ETABLERING AV ERFARINGSBASERT MASTERGRAD I PRE-HOSPITAL CRITICAL CARE ephortesak: 2014/1091 Saksansvarlig: Einar Marnburg Møtedato: 22.04.14 Informasjonsansvarlig: Einar Marnburg Vedlegg./. Søknad om etablering av erfaringsbasert mastergrad i Pre-Hospital Critical Care./. Mal for søknad om etablering av emner og studier ved Universitetet i Stavanger Saken gjelder Fakultetsstyret bes om å avgjøre om søknad om etablering av erfaringsbasert mastergrad i Pre-Hospital Critical Care (120 sp) skal sendes til videre behandling i universitetets beslutningsorganer. Studiet er eksternt finansiert. Bakgrunn og prosess For å kunne søke om etablering av et nytt studium ved Universitetet i Stavanger, må det foreligge en utredningstillatelse, jfr. Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved UiS, pkt. 2.2. Universitetsstyret innvilget fakultetets søknad om utredningstillatelse for en mastergrad i Prehospital Critical Care i sak US 10/12. Søknad om etablering av et nytt studium på over 60 studiepoeng sendes fra dekan selv til universitetsdirektøren. Søknaden blir deretter akkreditert av Utdanningsutvalget, før den sendes videre til Universitetsstyret for endelig avgjørelse, jfr. retningslinjenes pkt. 2.2.2. Det er et innholdsmessig vilkår at søknaden følger Mal for søknad om etablering av emner og studier ved UiS. For eksternt finansierte studier må vedtak om etablering gjøres senest tre måneder før studiet skal igangsettes, jfr. retningslinjenes pkt. 6. Etableringssøknad for studiet ble godkjent i styret ved Institutt for helsefag i sak IS- IH 04/13. Dekan fant imidlertid at det var flere grunnleggende mangler i søknaden knyttet til finansiering og kompetansekrav som måtte avklares og utbedres før saken kunne fremmes for fakultetsstyret, og det har vært fortløpende dialog mellom UiS og de eksterne initiativtakerne i Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) for å rette opp manglene. Vurdering I henhold til universitetets retningslinjer for etablering av studier, skal en etableringssøknad adressere grunnleggende punkter knyttet til strategi og finansiering, i tillegg til å oppfylle studietilsynsforskriftens kriterier for akkreditering. Dekan vurderer søknadens bestanddeler som følger: 1

Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV Del 1: Rammer og strategisk del Søknaden gir en god redegjørelse for den strategiske begrunnelsen og det nasjonale behovet for studiet. Videreutvikling av den helsefaglige studieporteføljen er et satsningsområde i strategiplaner på institutt-, fakultets- og institusjonsnivå. Studiet har også en klar faglig tilknytning til elementer innen samfunnssikkerhetsfeltet, som er et av universitetets tre hovedsatsningsområder. Masterprogrammet har en tverrfaglig tilnærming til prehospital akuttmedisin som medfører at studietilbudet fremstår som unikt, både nasjonalt og internasjonalt. Videre er det foretatt en risikovurdering som på en god måte fremstiller de mest sentrale risiki, samt effekter, årsaker og risikoreduserende tiltak. Finansieringen av studiet betraktes i risikovurderingen som den største utfordringen. Stiftelsen Norsk Luftambulanse forplikter seg til å dekke utgiftene til det første kullet, mens studiet fra og med det andre kullet vil være egenfinansiert av studentene. På sikt er det ønskelig å oppnå basisfinansiering for studiet, og fakultetet har fremmet innspill om satsninger utenfor rammen om oppretting av fullfinansierte studieplasser på fagområdet. I påvente av en avklaring på dette, vil studiet være eksternt finansiert. Del 2: Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften Søknaden besvarer mange av de grunnleggende forutsetningene som stilles i studietilsynsforskriften. Dekan finner imidlertid at det er noen svakheter i søknaden som fordrer videre oppfølging. For det første, så må det betraktes som inkonsistent at et studium som sikter mot internasjonal studentrekruttering opererer med flere emner som har norskspråklig litteratur som obligatorisk pensum. Dekan forutsetter derfor at opptak til første studiekull kun vil gjelde nordiske land, og at en omlegging til internasjonalt opptak med tilhørende internasjonalt pensum vil bli foretatt tidligst med virkning fra andre kull. For det andre, er det kun oppgitt norskspråklig vitnemålstekst i søknaden, mens ingen beskrivelse for Diploma Supplement er angitt. Dette må også utbedres før søknaden kan sendes til videre behandling i universitetets beslutningsorganer. For det tredje, er ordningene for studentutveksling ikke fullt ut i samsvar med nasjonale føringer. Det fremgår av programbeskrivelsen at studenter kan søke om å få ta deler av studiet utenlands, men dette er ikke regulert ved avtale. I NOKUTs veileder til studietilsynsforskriften heter det at alle studier over 60 studiepoeng skal ha ordninger for både studentutveksling og internasjonalisering, og studentutvekslingen skal være regulert av en juridisk bindende avtale som søker er kontraktspart i. Videre heter det at det skal gis en beskrivelse av hvilket semester i studiet utveksling er mulig. Dette er foreløpig ikke på plass, og må utbedres. Dekan har forståelse for at man i innovative studier med et sterkt faglig særpreg kan ha utfordringer med å åpne for utveksling uten å risikere at det går ut over studentens totale læringsutbytte. Dekan vurderer imidlertid at emnene innen forskningsmetode og filosofi/helseetikk på kort sikt burde kunne være aktuelle for utveksling uten å kompromittere den faglige egenarten i studiet, på lengre sikt er det forespeilte samarbeidet med Queen Mary University et interessant alternativ. 2

Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV Inntil videre vil man kunne benytte seg av avtaler via utvekslingsprogrammene Nordplus og Erasmus, eller en av universitetets bilaterale institusjonsavtaler. Studenter som velger å ikke dra på utvekslingsopphold skal også ha mulighet til å tilegne seg internasjonal kompetanse, og dette kriteriet synes godt oppfylt i søknaden. Øvrige komponenter i søknadsmalens del 2 anses som besvart. Dekan konstaterer at fagmiljøet tilknyttet studiet har høy kompetanse på feltet. Omregnet til fulltidsstillinger er miljøet ikke stort, men det anses som tilstrekkelig til å betjene alle kjerneområdene i studiet. Del 3: Emnebeskrivelse Emnebeskrivelsene innfrir på de fleste punkter kravene som stilles i universitetets søknadsmal. Dekan har imidlertid registrert et par feil og mangler i søknaden: Pensumlistene er ufullstendige på noen emner, særlig på emnet Major Incidents: Medical Management and Preparedness. Det kan være gode grunner for at fagmiljøet ønsker mest mulig oppdatert litteratur i et emne, men en emnebeskrivelse må inneholde en pensumliste for å kunne godkjennes. Uklare angivelser av hvem emnene er åpne for. I beskrivelsen av emnet Patient Safety heter det at emnet er åpent for alle masterstudenter ved SVfakultetet. Dette er en sammenblanding av gratisstudier og betalingsstudier som ikke er tillatt, jfr egenbetalingsforskriften. Det har blitt lagt ned mye arbeid fra UiS og samarbeidspartner Stiftelsen Norsk Luftambulanse for å få studiet klargjort for oppstart høsten 2014. For at studiet skal kunne starte høsten 2014 som forutsatt, må behandling av søknaden foretas i Utdanningsutvalget og Universitetsstyret våren 2014. Dekan konstaterer at det fortsatt er momenter i søknaden som det bør arbeides videre med, men vil etter en samlet vurdering tilrå at foreliggende søknad om etableringstillatelse sendes til videre behandling i universitetets beslutningsorganer, under forutsetning av at fakultetsstyrets merknader blir fulgt opp. Forslag til vedtak Fakultetsstyret slutter seg til at søknad om etablering av erfaringsbasert mastergrad i Pre-Hospital Critical Care (120 sp) oversendes fra dekan til universitetsdirektøren, forutsatt at de nevnte manglene utbedres. Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å følge opp og innarbeide styrets merknader i søknaden. Stavanger, 9. april 2014 Einar Marnburg Dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør 3

Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV Saksbehandler: Stig Helleren 4

Søknad om etablering av erfaringsbasert mastergrad i Pre Hospital Critical Care Institutt for helsefag (IH UiS), Universitetet i Stavanger i samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse og UiS EVU 1. februar 2014

2 Innhold 1 Rammer og strategisk del lokale krav... 4 1.1 Strategisk begrunnelse... 4 1.1.1 Dagens tilbud på UiS... 4 1.1.2 Dagens tilbud nasjonalt i lys av faktiske behov... 5 1.1.3 Utredningstillatelse... 6 1.1.4 Arbeidsgruppen og dens arbeid... 6 1.2 Nasjonalt og regionalt behov for studiet... 6 1.2.1 Behov for tverrfaglig utdanning... 6 1.2.2 Dagens tilbud om etterutdanning i lys av faktiske behov... 7 1.2.3 Forskning... 8 1.3 Risikovurdering... 9 2 Finansiering... 12 2.1 Økonomiske rammebetingelser... 12 2.2 Budsjettkalkyle for master i PHCC... 13 3 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften... 14 3.1 Forutsetning for akkreditering... 14 3.1.1 Studentrekruttering i forhold til et tilfredsstillende læringsmiljø... 15 3.1.2 Arbeidsomfang for studenter i studiet.... 15 3.2 Plan for studiet... 16 3.2.1 Studiets læringsutbytte... 16 3.2.2 Studiets kopling til forskning... 16 3.2.3 Studentutveksling og internasjonalisering... 17 3.3 Fagmiljø tilknyttet studiet... 17 3.3.1 Fagmiljøet sammensetning, størrelse og samlede kompetanse... 17 3.4 Støttefunksjoner og infrastruktur... 18 3.4.1 Administrasjon... 18 3.4.2 Undervisningslokaler... 18 3.4.3 Bibliotektjenester... 18 3.4.4 IKT resurser... 19 4 Studieplan og de ulike emnebeskrivelsene i studiet... 20 4.1 Master (MSc) Pre Hospital Critical Care (PHCC)... 21 4.2 Philosophy of Science and Health Care Ethics.... 24 4.3 Scientific Methods... 27 4.4 Point of Care Technology ( POCT)... 30

3 4.5 Traumatology in Pre Hospital Critical Care... 33 4.6 Patients Safety... 36 4.7 Pre Hospital Emergency Medical Care and Transport Medicine... 39 4.8 Communication and Decision making in Pre Hospital Emergency Medical Care 44 4.9 Major Incidents: Medical Management and Preparedness... 47 4.10 Master Thesis in Pre Hospital Critical Care... 50 5 Vedlegg... 53 5.1 Akademisk CV for fagkrefter tilknyttet masterprogrammet... 53 5.1.1 Professor hans Morten Lossius... 53 5.1.2 Professor Britt S Hansen... 53 5.1.3 Professor Eldar Søreide... 53 5.1.4 1. Amanuensis Stephen J M Sollid... 53 5.1.5 1. Amanuensis Nils Petter Oveland... 53 5.1.6 1. Amanuensis Marius Rehn... 53 5.1.7 1. Amanuensis Stefano di Bartolomeo... 53 5.1.8 1. Amanuensis Jo Røislien... 53 5.1.9 1. Amanuensis Siri Wiig... 53 5.2 Avtaler med eksterne samarbeidspartnere... 53 5.2.1 Samarbeidsavtale mellom UiS og SNLA... 53 5.2.2 Bekreftelse på tilgang til å bruke utviklingssenteret på Torpomoen... 53 5.2.3 Driftsavtale SAFER.... 53

4 Stavanger regionen har en lang tradisjon med satsning på akuttmedisin. Universitet i Stavanger har opprettet Nettverk for Medisinske vitenskaper (MedSci) ved Institutt for Helsefag (IH). De samarbeidende partnerne i MedSci er Stavanger Universitetssjukehus (SUS), Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA), SAFER (Stavanger AcuteMedicine Foundation for Education and Research) og Norsk kiropraktorforening. Et av målene for MedSci er å arbeide systematisk for å etablere utdanninger på alle nivå innenfor akuttmedisin. Samfunnsvitenskapelig Fakultet søker herved om å etablere en erfaringsbasert mastergrad i «Pre-Hospital Critical Care» (PHCC) med 20 opptaksplasser. Masterprogrammet planlegges som en erfaringsbasert master med 120 studiepoeng, gjennomført som et deltidsstudium med opptak hvert annet år. Første opptak til masterprogrammet tenkes gjennomført høsten 2014. Opptak og gjennomføring vil foregå i regi av UiS EVU. 1 Rammer og strategisk del lokale krav 1.1 Strategisk begrunnelse I Strategi for Institutt for Helsefag, 2014 2017 heter det at instituttets høyeste mål er å bli et helsefakultet innen 2017. Dette er også tråd med nylig vedtatt strategi for Samfunnsvitenskapelig fakultet om opprettelse av et helsefakultet innen 2017 (Strategi for SV FAK 2014 2017). Et av de viktigste tiltakene for å oppnå dette målet er styrking av den helsefaglige utdannelsen ved IH, herunder styrking av det faglige miljøet og det faglige tilbudet. Gjennom opprettelsen av Nettverk for Medisinske Vitenskaper har Institutt for helsefag bidratt til å styrke satsningen på helsefaglig utdannelse ved UiS. I mandatet for Nettverket heter det blant annet at Nettverket skal Arbeide systematisk for å etablere utdanninger på alle nivåer innenfor de angitte områdene for nettverket, herunder å initiere, utvikle og vedlikeholde utdanningstilbud på både bachelor- og masternivå innenfor nettverkets fagområder i samarbeid med institutt for helsefag og/eller UiS EVU. (ref vedtak i Fakultetsstyret FS-SV 5/11). SNLAs deltagelse i Nettverket og avtalen mellom SNLA og UiS /IH (2012) understreker et gjensidig ønske om å utvikle spesielt et aktivt akuttmedisinsk fag- og forskningsmiljø tilknyttet UiS ( Viser til avtalen punkt 3.4. vedlegg 12). Etableringen av en Master i PHCC føyer seg dermed inn i så vel fakultetets som instituttets strategi mot 2017, da det både bidrar til å styrke studietilbudet og bidrar til å øke antallet akademiske stillinger i instituttet. 1.1.1 Dagens tilbud på UiS Et av fagområdene Nettverket har valgt å fokusere på er akuttmedisin, en satsning som er særskilt synliggjort gjennom samarbeidet med Stiftelsen Norsk Luftambulanse i Nettverket. Det er i dag et begrenset utdanningstilbud innen akuttmedisin ved UiS hvor Mastergrad i Sykepleie med spesialisering i Anestesisykepleie (120 sp) og Intensivsykepleie (120 sp) er det eneste tilbud som i noen grad dekker fagfeltet akuttmedisin. Denne mastergradsutdanningen er imidlertid begrenset til sykepleiere og har ikke noe spesielt fokus på den prehospitale delen av akuttmedisin. For andre relevante yrkesgrupper i den akuttmedisinske kjeden, som leger og ambulansearbeidere, finnes det ikke noe tilsvarende videreutdanningstilbud ved UiS.

5 1.1.2 Dagens tilbud nasjonalt i lys av faktiske behov I Norge for øvrig finnes det heller ikke utdanningstilbud innen akuttmedisin på universitetsnivå utover det som finnes ved UiS. Utdanningstilbudet innen prehospital akuttmedisin utover bachelorgrader er dermed å anse som ufullstendig og fragmentert. I Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd 1 argumenteres det for økt satsing på spesialisering på mastergradsnivå. I punkt 9.1.3, Spesialisering gjennom masterutdanninger, heter det blant annet 2 : gir et fleksibelt system der skiftende krav til spisskompetanse kan avklares i et dynamisk samspill mellom tjenestene og de høyere utdanningsinstitusjonene. Dette må tolkes dithen at masterutdanninger gir større spillerom for å tilpasse utdanning og læreplaner til (helse)tjenestens behov. I samme Stortingsmelding (punkt 9.7.3) 3 går det også tydelig frem at regjeringen ønsker en styrking av kompetansen til personell i kommunal helse- og omsorgstjeneste, ambulansetjenesten og nødmeldetjenesten, det heter blant annet: For å dekke kompetansebehovet innenfor prehospitale tjenester trengs det grunnutdanninger på flere nivåer med muligheter for relevant videreutdanning for de ulike personellgruppene. Argumentasjonen bak dette, er at akuttmedisin, spesielt prehospital akuttmedisin, er et fagfelt i vekst. Behandlingstilbudet utenfor sykehuset er stadig mer avansert og det er et økende behov for høy kompetanse som følge av endringen i sykehusstrukturen og lengre transportavstander til sykehus med adekvat kompetansenivå for å ta imot kritisk syke og skadde pasienter. Avanserte behandlingsformer flyttes ut av sykehuset og ivaretas stadig oftere av prehospitale tjenester (for eksempel behandling av hjerteinfarkt og hjerneslag), noe som stiller stadig større krav til både bred og mer avansert kompetanse hos helsepersonellet. Spesialfunksjoner (for eksempel nevrokirurgi, behandling av alvorlig skadde, kreftomsorg) flyttes i økende grad til sentrale sykehus og mindre sykehus har redusert kapasitet til å ta seg av de mest kritisk syke og skadde. Pasienter må derfor i økende grad flyttes fra mindre sykehus til større sentrale sykehus for adekvat behandling. Samhandlingsreformen gir, i den forbindelse, føringer for økt og styrket tilbud innen helse og omsorg utenfor sykehuset. Selv om Samhandlingsreformen primært ikke har fokus på prehospital akuttmedisin innenfor spesialisthelsetjenesten, vil en styrking av den akuttmedisinske behandlingen utenfor sykehuset være i tråd med Samhandlingsreformens intensjon, herunder Tidlig innsats fremfor sen innsats, Flytte (helse)tjenesten nærmere der folk bor og Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. En master i prehospital akuttmedisin/pre-hospital Critical Care, (PHCC) må derfor kunne sies å være i tråd med Samhandlingsreformens føringer. Som nevnt har Stavangerregionen lange tradisjoner for satsning innen akuttmedisinen, både gjennom et sterkt engasjement i fagmiljøet tilknyttet Stavanger Universitetssykehus, men også gjennom andre aktørers engasjement som Lærdal Foundation for Acute Medicine og SAFER-senteret. En videreføring av denne tradisjonen kan realiseres ved å styrke den akuttmedisinske utdanningen på masternivå ved UiS. 1 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-13-20112012.html?id=672836 2 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-13-20112012/9/1/3.html?id=672909 3 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-13-20112012/9/7/3.html?id=672928

6 1.1.3 Utredningstillatelse På initiativ fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Nettverket for Medisinske Vitenskaper sendte Institutt for helsefag primo 2012 søknad om utredningstillatelse for master i prehospital akuttmedisin (Master of Pre Hospital Critical Care). Utredningstillatelse ble gitt i vedtak under Universitetsstyrets møte 1. mars 2012 (US 10/12). 1.1.4 Arbeidsgruppen og dens arbeid Våren 2012 ble det utnevnt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide en søknad om opprettelse av en tverrfaglig engelskspråklig master i Pre Hospital Critical Care. Arbeidsgruppen hadde følgende medlemmer: Ingrid Tjoflåt (IH), Britt Sætre Hansen (IH/SUS), Ann Kristin M. Wiik (SNLA) og Stephen J M Sollid (IH/SNLA). Arbeidsgruppen la frem sine anbefalinger om igangsetting av en master i PHCC i januar 2013. Svar på utredningen ble gitt i brev 21. februar 2013 der Dekan og fakultetsdirektør ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet ikke anbefalte igangsetting, men videre utredning av det som ble omtalt som mangelfullt. I svarbrevet pekes det på at finansieringen, slik fakultetet anså dette, ikke var tilstrekkelig utredet samt at det absolutte kravet om at 50% av årsverkene knyttet til studiet må utgjøres av ansatte med hovedstilling ved UiS også ble ansett som et ufravikelig krav som måtte oppfylles. Fakultetsledelsen anbefalte også at det ble tatt kontakt med UiS EVU i forhold til at studiet ønskes gjennomført som et deltidsstudium. Arbeidsgruppen har fulgt rådene og presenterer herved en søknad som vi mener oppfyller anbefalingene gitt i det nevnte svarbrevet fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet. 1.2 Nasjonalt og regionalt behov for studiet Som nevnt under 1.1 er utdanningstilbudet for helsepersonell innen prehospital akuttmedisin, utover bachelorgrad, å anse som fragmentert og ufullstendig. Internasjonalt finnes det en rekke masterprogram innen prehospital akuttmedisin, men de fleste er enten rettet mot enkelte yrkesgrupper som paramedics eller er ikke relevante for norske forhold. Arbeidsgruppen mener det er behov for å etablere et tilbud med faglig fordypning innen fagområdet prehospital akuttmedisin for alle helsefaggrupper. En slik utdanning bør tilbys på engelsk for å sikre størst mulig tilfang av studenter, ikke bare fra Norge, men også fra øvrige land i Skandinavia og Europa. Et internasjonalt studie vil kunne bidra til nettverksbygging og økt forståelse for faget prehospital akuttmedisin utover norske forhold, spesielt med tanke på håndtering av store ulykker/ hendelser og katastrofer. Utenfor Norges grenser kan et internasjonalt studie også bidra til verdifull erfaringsoverføring fra andre land og til det norske prehospital akuttmedisinske systemet. 1.2.1 Behov for tverrfaglig utdanning Det finnes per i dag ingen tverrfaglig utdanning for helsepersonell som jobber utenfor sykehus. Dette er et paradoks med tanke på hvor viktig tverrfaglig samhandling og teamarbeid er i helsevesenet. De siste årene har man kommet til en økende erkjennelse

7 av at teamarbeid og tverrfaglig samarbeid, som en del av human factors, har stor betydning for trygg og sikker behandling av pasienter. I rapporten To Err is Human: Building a Safer Health System 4, en sentral rapport om tiltak for bedre pasientsikkerhet, ble interdisiplinær samtrening angitt som en av mange sentrale tiltak helsevesenet må implementere for å øke pasientsikkerheten. Arbeidsgruppen mener derfor at den planlagte masterutdanningen må være tverrfaglig. Vi tror dette kan bidra til økt forståelse hos studentene for andre profesjoner og bidra til større grad av samhandling og bedre gjensidig ressursutnyttelse innen prehospital akuttmedisin i Norge. 1.2.2 Dagens tilbud om etterutdanning i lys av faktiske behov Ambulansearbeidere Utdannelsen til ambulansearbeidere er i dag en videregående opplæring som gir fagbrev. Det er mulig å videreutdanne seg til Paramedic. Denne videreutdanningen blir gitt på høyskolenivå (Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Østfold) og gir inntil 90 studiepoeng. Paramedic-utdanningen gir imidlertid ikke en godkjent spesialiseringstittel eller autorisasjon utover autorisasjon som ambulansefagarbeider. Fra 2014 er det planlagt paramedic-utdanning på bachelornivå ved Høyskolen i Oslo. Det siste året har det vært jobbet aktivt for en etablering og gjennomføring av moduler, etter modell fra Høyskolen i Oslo sitt planlagte paramedic-studium, som et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger Universitetssykehus og UiS. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har også engasjert seg for at denne utdanningen skal være en nasjonal grunnutdanning og det jobbes også for å etablere egen autorisasjon som Paramedic. Behovet for å styrke den ambulansefaglige utdanningen har tidligere vært diskutert i NOU 1998:9 Hvis det haster og St.meld. nr. 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap, hvor det kommer klart frem at kompetansen i ambulansetjenesten må styrkes. I en utredning fra Helse- og Omsorgsdepartementet En helhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenester med hovedvekt på AMK og ambulansetjenester (mars 2009) gis det også en anbefaling om å etablere en formalisert utdanning på avansert nivå innen ambulansefaget på høgskolenivå. Sykepleiere For sykepleiere finnes det flere muligheter for å spesialisere seg innen sykepleierfaget etter en bachelorgrad, også på masternivå. UiS tilbyr mastergrad i sykepleie med spesialisering i Anestesisykepleie og Intensivsykepleie. Videreutdanning i Anestesisykepleie eller Intensivsykepleie er i de fleste systemer krav til sykepleiere som ønsker å arbeide med akuttmedisin utenfor sykehus (flysykepleier, anestesisykepleier i ambulanse), men utdanningen har fokus på arbeide inne i sykehuset og legger lite vekt på prehospital akuttmedisin. For sykepleiere som arbeider i AMK eller i legevakt stilles det svært varierende krav til etter- og videreutdanning. Andre høyskoler i Norge tilbyr egen videreutdanning i akuttmedisin for sykepleiere, men kun som enkeltstående kurs eller årsstudium, for eksempel Prehospitalt arbeid for anestesi- og intensivsykepleiere (5 sp) ved Høgskolen i Gjøvik. I tillegg finnes videreutdanning for legevaktsykepleier (60 studiepoeng) ved Haraldsplass Diakonale 4 Kohn, L.T., et al., To err is human : building a safer health system. 2000, Washington, D.C.: National Academy Press. xxi, 287 p

8 Høgskole og videreutdanning i akuttsykepleie ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim (90 sp), men sistnevnte er rettet mot inhospitalt personell. Leger Leger som arbeider i prehospital akuttmedisin kan deles inn i leger i legevakt og leger i legebemannet utrykningstjeneste. Kompetansen til disse to gruppene er svært sprikende. Leger i legevakt følger kommunale vaktordninger og arbeider delvis i etablerte legevaktslokaler og delvis i utrykning til pasienter. Det stilles ingen formelle krav til kompetanse utover medisinsk embetseksamen og kompetansen varierer fra nyutdannede leger med autorisasjon til spesialister innenfor de fleste fagområder (enkelte leger med spesialutdanning i typiske inhospitale fag har legevakt som bierverv), herunder også allmennmedisin. Den akuttmedisinske kompetansen til denne gruppen leger er svært variabel og i overveiende grad overlatt til den enkelte lege å ivareta selv. Avhengig av legevaktområdet inngår disse legene i varierende grad i den akuttmedisinske beredskapen. Typisk er dette avhengig av dekningen av luftambulanse eller annen legebemannet utrykning i legevaktområdet. Leger i utrykningstjeneste bemanner legebiler og i luftambulansetjenesten i Norge. Denne legegruppen består av leger med spesialistutdanning i anestesiologi, en utdanning som tar normert 5 år. I kravet til spesialiteten i anestesiologi er det kun definert ett obligatorisk kurs med akuttmedisinsk innhold (Traumatologi og Nevroanestesi 5 ), utdanningen stiller også lite krav til akuttmedisinsk tjeneste, se for øvrig Sjekkliste for Spesialiteten Anestesiologi 6. Spesialistutdanningen i Anestesiologi er imidlertid per se relevant for fagfeltet akuttmedisin da anestesiologi omfatter flere relevante ferdigheter og kunnskaper for å utføre akuttmedisinsk behandling utenfor sykehuset. Fagmiljøet har allikevel i de siste årene erkjent at denne basis-spesialiteten ikke fullt ut er dekkende for kompetansebehovet for leger i utrykningstjenesten. En nylig etablert standard for luftambulanseleger 7 gir sterke føringer for det faglige nivået til disse legene, men det eksisterer pr. i dag ikke noe organisert studie- eller læreplan som ivaretar dette. Det videreutdanningstilbudet som finnes består av enkeltkurs, men ingen kurs på høyskole- eller universitetsnivå som gir studiepoeng. Blant enkeltkursene som finnes er noen skreddersydd for nye leger i tjenesten (f. eks Operativt introduksjonskurs for luftambulanseleger ), og kurs som ikke primært er rettet mot prehospital akuttmedisin (f. eks Advanced Trauma Life Support ) og ikke knyttet til utdanningsinstitusjoner som gir akademisk merittasjon (f. eks. Haraldvang-kurset ). 1.2.3 Forskning Selv om fagmiljøet tilknyttet masteren i PHCC har bred erfaring og kompetanse innen akuttmedisinsk forskning utgjør den et unntak innen fagområdet prehospital akuttmedisin. Dette fagområdet er i stor grad preget av at en relativt liten andel av fagmiljøet innehar forskererfaring og/eller kompetanse. Selv om en masterutdanning per se ikke er en forskerutdanning på linje med ph.d. gir den innsikt og kunnskap om 5 http://legeforeningen.no/community/kurskatalogen/event/?eventid=1901 6 http://legeforeningen.no/pagefiles/44598/sjekkliste%20anestesiologi%20(pdf-format).pdf 7 http://www.luftambulanse.no/filarkiv/nasjonal%20standard%20luftambulanse%20leger/ NASJONAL%20STANDARD%20FOR%20LUFTAMBULANSELEGER%2025.08.2011.pdf

9 forskningsmetodikk som kan bidra til å øke interessen for videre forskning, dvs å ta en ph.d. Arbeidsgruppen mener at en masterutdanning innen prehospital akuttmedisin kan bidra til å øke interessen for og aktiviteten innen prehospital akuttmedisinsk forskning. Det har derfor vært viktig for arbeidsgruppen at masteren skulle være en fullverdig 120 studiepoengs master som gir kvalifikasjoner for de som eventuelt senere kunne tenke seg å gå videre med en ph.d. 1.3 Risikovurdering Arbeidsgruppen har utført en risikovurdering av følgende punkter: Studentrekruttering, finansiering av studiet over tid, rekruttering av vitenskapelig personell, forskningsaktivitet, tilgjengelighet på medier fra biblioteket, teknisk utstyr/ infrastruktur og samarbeide med eksterne parter. Som metoden i risikovurdering har arbeidsgruppen benyttet Failure Modes and Effects Analysis (FMEA). Utgangspunkt for risikovurderingen er arbeidsgruppens kunnskap om og kjennskap til universitetssystemet, fagmiljøet og samarbeidspartnere. I tillegg har arbeidsgruppen basert seg på kjennskap til lignende studietilbud og erfaringer med å opprette slike på UiS og andre studiesteder. Det er identifisert to prosesser hvor risiko er høyere enn akseptabelt nivå og hvor det må iverksettes tiltak for å redusere risiko. Disse er: Studentrekruttering Finansiering av studiet over tid. I begge tilfeller er det foreslått tiltak for å redusere risiko og i hovedsak er risikoreduksjon rettet mot å redusere frekvensen (Occurence rate). Arbeidsgruppen mener det er realistisk å forvente at risiko vil bli redusert blant annet fordi man ved å identifisere utfordringene kan bidra til økt fokus på disse prosessene og tiltak for å motvirke dem. Analysematrisen er gjengitt i tabellen nedenfor.

10 Key Process Step or Input PotentialFailure Mode PotentialFailureEffects SEV PotentialCauses OCC Current Controls DET RPN ActionsRecommended What is the Process Step or Input? Studentrekruttering Studentrekruttering In what ways can the Process Step or Input fail? Manglende søkning til studieprogrammet Ingen søkere til studieprogrammet med ambulansefaglig bakgrunn What is the impact on the Key Output Variables once it fails (customer or internal requirements)? Ikke nok søkere til å starte studieprogrammet Lavere grad av reel tverrfaglighet i studiet How Severe is the effect to the customer? 9 6 What causes the Key Input to go wrong? Dårlig markedsføring, for dårlig studieopplegg til å skape interesse Dårlig markedsføring i faggruppen, ingen med ambulansefag og bachelor, ikke relevant studieopplegg for ambulansefag How often does cause or FM occur? 3 4 What are the existing controls and procedures that prevent either the Cause or the Failure Mode? How well can you detect the Cause or the Failure Mode? Kontakt og dialog med målgrupper, åpen for tilbakemeldinger i planleggingsfase,god markedsføring i alle "kanaler" 2 54 Markedsføring i fagmiljø (ref forrige punkt), dialog med ambulansefagmiljø, tilpasse fagplan til faggruppen 2 48 What are the actions for reducing the occurrence of the cause, or improving detection? God markedsføring, presentere studieprogrammet i relevante fora, bygge studieprogram som ikke finnes andre steder. Som eksternfinansiert program vil gjennomføring kun skje dersom det er nok søkere til programmet. Studentrekruttering Ingen søkere til studieprogrammet med sykepleierfaglig bakgrunn Lavere grad av reel tverrfaglighet i studiet 6 Dårlig markedsføring i faggruppen, ikke relevant studieopplegg for spesialsykepleiere 2 Markedsføring i fagmiljø, dialog med relevante faggrupper (eks flysykepleie, redningsmenn), tilpasse fagplan til faggruppen 1 12 Studentrekruttering Ingen søkere til studieprogrammet med bakgrunn som lege Lavere grad av reel tverrfaglighet i studiet 7 Dårlig markedsføring i fagmiljø, for "lavt" nivå på fagplan (tverrfaglighet), ikke relevant studieopplegg for faggruppen 6 Markedsføre i fagmiljøet, fokus på tverrfaglighet og balansert fagnivå, tilpasse fagplan til faggruppen 2 84 Finansiering av studiet over tid Rekruttering av vitenskapelig personale Manglende finansiering til studiet fra og med Kull 2 i 2016. Studentene må betale studiet selv. Ikke nok faglærere til emnemodulene Manglende rekruttering av studenter fordi studentene må betale studiet selv. Kan ikke gjennomføre enkelte eller alle emner 9 8 Manglende basisfinansiering fra departementet, ingen ekstern finansiering Dårlig planlegging ved utarbeiding av emneplan, dårlig tilgang på relevante fagkrefter, ikke nok økonomi til å rekruttere faglærere 5 2 Aktiv markedsføring av studiet ovenfor departement, markedsføring av studiet nasjonalt, gode relasjoner til fagmiljøet, intern forankring i ledelsen UiS 2 90 Tidlig rekruttering ifm utarbeiding av emneplaner, sikre økonomi til å finansiere faglærere 2 32 Fokus på å sikre basisfinansiering - vise til høy grad av studiepoengs produksjon, vurdere hyppigere opptak. Alternativt å fortsette som eksternfinansiert program fra eksterne partnere eller gjennom kursavgift fra studentene.

11 Forskningsaktivitet Studiet evner ikke å motivere og engasjere studentene til å drive forskningsprosjekter Ingen økning i forskningsproduksjon eller - kvalitet innen PHCC 5 For ambisiøs forskning, undervisning, dårlig veiledning, dårlig motivasjon 4 Fokus på god og nivåtilpasset forskningsundervisning, motiverende faglærere, gode prosjekter 2 40 Tilgjengelighet på medier i biblioteket Ikke tilstrekkelig tilgang på oppdatert fag- og forskningslitteratur på biblioteket. Nedsatt faglig prestasjon hos studentene 6 Ikke nok elektroniske abonnement på relevante fagtidsskrifter, ikke elektronisk tilgang til bibliotek for studenter, pensumlitteratur ikke tilgjengelig i biblioteket 4 God dialog med biblioteket på pensumlitteratur, sikre elektronisk tilgang for studenter, sikre godt utvalg av fagtidsskrifter 2 48 Teknisk utstyr/ infrastruktur Ikke tilstrekkelig økonomisk resurser til å skaffe og vedlikeholde nødvendig teknisk utstyr og infrastruktur for studieprogrammet Nedsatt kvalitet på undervisning og følgelig prestasjon hos studentene 7 Ikke tilstrekkelig økonomisk spillerom, manglende inntekter, ingen systemer for vedlikehold 3 Tilgang på teknisk utstyr på UiS, SAFER og andre SNLA faciliteter 2 42 Teknisk utstyr/ infrastruktur Ikke tilstrekkelig utstyr og fasiliteter til å gjennomføre simulering/ fasilitert undervisning Ikke mulig å gjennomføre deler av eller hele emnemoduler. 6 Ingen avtale med SAFER om bruk av fasiliteter, kompetanse og utstyr. Ikke tilgang på SNLA utstyr og kompetanse. 3 Sikre god dialog med SAFER 2 36 Samarbeid med eksterne partnere Manglende kommunikasjon og samarbeide med SAFER Dårlig tilgang på SAFERs tekniske og faglige innen simulering og fasilitert læring 7 Manglende avtale med SAFER 2 Sikre god dialog med SAFER 1 14 Samarbeid med eksterne partnere Manglende kommunikasjon og samarbeide med SNLA Dårlig tilgang på SNLAs faglige resurser og faglige nettverk 8 Manglende avtale og samarbeide med SNLA 1 Avtale med SNLA 1 8

12 2 Finansiering 2.1 Økonomiske rammebetingelser For å komme i gang med studiet, vil utgiftene til det første kullet (2014-2018) bli finansiert av SNLA (Se vedlagte budsjett). Studiet vil være unikt i norsk og internasjonal sammenheng, og arbeidsgruppen mener derfor at UiS bør ha som ambisjon å arbeide for at masteren i PHCC på sikt også bevilges basisfinansiering/kd-finansiering. Hvis en oppnår basisfinansiering av inntil 20 studieplasser, viser beregninger at studiet vil være økonomisk bærekraftig for UiS. SNLA vil sammen med UiS arbeide mot sentrale og relevante myndigheter for å oppnå dette. Det må imidlertid tas høyde for at slik finansiering ikke vil foreligge ved opptak av kull 2 i 2016. Studiet må i så fall finansieres av den enkelte student gjennom for eksempel Lånekassens stønadsordning. SNLA vil finansiere stillinger og bidra med engasjerte fagressurser på timebasis. I tillegg vil SNLA stille undervisningslokaler og simuleringsfasiliteter til rådighet via SNLAs utviklingssenter på Torpomoen. Både UiS og SNLA 8 har avtale med SAFER om bruk av undervisningslokaler og simuleringsfasiliteter ved SAFER-senteret. Den erfaringsbaserte tverrfaglige masteren i PHCC planlegges som et deltidsstudium, dvs. at hver student forventes å produsere 30 studiepoeng pr. år. Det er planlagt opptak av minimum 20 studenter annet hvert år. Estimert arbeidstid/ressurser totalt for master i PHCC Tabellen nedenfor viser estimerte antall timer beregnet til undervisning og vurdering i emnene. Det totale danner grunnlag for beregning av antall årsverk. Emne Communication and Decision-making in Pre Hospital Emergency Medical Care Antall studiepoeng Semesteroversikt/ fordelingen av emner Antall timer totalt til forelesninger, veiledning og simulering 10 1 semester 42 timer (6 dager) Scientific Methods 10 1 og 2 semester (5+5) Pre Hospital Emergency Medical Care and Transport Medicine 20 2, 3 og 4 semester (10+5+5) 42 timer (6 dager) 85 timer (12 dager) Antall sensortimer 120 timer 6 Fagnotat 20 timer - 1 skoleeksamen (1 time pr. oppgave pr. student) 160 timer 4 Fagnotat 3 Muntlig presentasjon 1 MC test 8 SNLA vil fremme en innstilling til sitt styre om inngåelse av en samarbeidsavtale med SAFER i løpet av 2014.

13 Philosophy of Science and Health Care Ethics Traumatology in Pre Hospital Critical Care 10 3 og 4 semester ( 5+5) 10 3 og 4 semester ( 5+5) 42 timer (6 dager) 42 timer (6 dager) Point of Care Technology ( POCT) 10 5 semester 42 timer (6 dager) PatientSafety 10 5 og 6 semester 42 timer ( 5+5) (6 dager) Major Incidents: Medical Management and Preparedness 10 6 semester 42 timer (6 dager) Master Thesis 30 7 og 8 semester ( 15+15) 30 timer veiledning Sum 120 SP 8 semester 409 timer 1060 timer 20 timer - 1 skoleeksamen (1 time pr. oppgave pr. student) 80 timer 3 Fagnotat 1 Muntlig presentasjon 40 timer - 2 MC tester 80 timer 3 Fagnotat 1 Muntlig presentasjon 140 timer 3 Fagnotat 2 MC tester 2 Praktisk test 400 timer ( 10 timer pr. oppgave pr. sensor(intern/ekstern)) I tillegg til undervisningsressursene, vil det være behov for en faglig programansvarlig. Totalt for et studieløp på til sammen 8 semester på deltid, vil det i følge arbeidsgruppens beregninger være behov for mindre enn 1,5 årsverk knyttet til den erfaringsbaserte masteren i PHCC pr. kull (20 studenter). 2.2 Budsjettkalkyle for master i PHCC På bakgrunn av punkt 2.1. og punkt 2.2., har arbeidsgruppen gjort følgende kostnadsberegning av masterstudiet i PHCC: (Se vedlagte budsjettkalkyle)

14 3 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften 3.1 Forutsetning for akkreditering Masterprogrammet i «Pre Hospital Critical Care» (PHCC) er en mastergrad av 120 studiepoengsomfang i henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift om krav til erfaringsbasert mastergrad 5. Opptakskravene er: Bachelorgrad i sykepleie Bachelorgrad i ambulansefag (Paramedic) 9 Medisinsk embetseksamen Alle søkere må dokumentere minimum 2 års relevant praksis innen pre-hospital akuttmedisin. I tillegg kan studenter søke om opptak på særskilte vilkår om de har en helsefaglig bachelorgrad og lang klinisk erfaring innen pre-hospital akuttmedisin. Studiet vektlegger gjennomgående selvstendig arbeid gjennom ulike arbeidskrav og eksamener og avsluttes med en masteroppgave på 30 studiepoeng. Tittel på vitnemål og Diploma Supplement vil være: Kandidaten har fullført masterstudium i «Pre-Hospital Critical Care» og er tildelt graden Master i «Pre-Hospital Critical Care» The candidate has completed the Master Degree Program in Pre-Hospital Critical Care and is awarded the title Master in Pre Hospital Critical Care. Teksten i vitnemålet vil være følgende: Opptaksgrunnlag Grunnlag for opptak til dette masterprogrammet er minimum 3 årig helsefaglig bachelorutdanning fra høgskole/universitet, samt minimum 2 års relevant arbeidserfaring innen prehospital akuttmedisin. Masterprogrammets innhold Programmet skal gi økt kunnskap og forståelse for faget prehospital akuttmedisin utover norske forhold, både på systemnivå, men også på individuelt plan. Det faglige fokuset spenner fra dagligdagse utfordringer til katastrofer og storulykker, utfordringer med pasientsikkerhet og nye metoder for diagnostikk. Utdanningens tverrfaglighet skal bidra til økt forståelse hos studentene for andre profesjoner, deres roller og funksjoner og bidra til større grad av samhandling og bedre gjensidig ressursutnyttelse i prehospital akuttmedisin i Norge og Skandinavia. 9 Bachelorutdanning i ambulansefag (paramedic) er p.t. ikke tilgjengelig i Norge. Tilsvarende program finnes imidlertid i utlandet (for eksempel UK) og legges derfor til grunn. Det startes Bachelor utdanning Paramedic ved Høyskolen i Oslo-Akershus fra høsten 2014, første kull uteksamineres i 2017..

15 Masterprogrammet inneholder totalt 9 emner, samt masteroppgave fordelt over en periode på 4 år. Programmet er på totalt 120 studiepoeng. Utdanningen vil gi mulighet for å søke på studieprogrammer på doktorgradsnivå. Ut over dette er vitnemålets tekst i henhold til standardisert mal/tekst ved UiS for utformingen av vitnemål. 3.1.1 Studentrekruttering i forhold til et tilfredsstillende læringsmiljø Masterprogrammet er tverrfaglig og det er ønskelig med en nasjonal og internasjonal rekruttering av studenter. Det finnes ingen konkurrerende studier i Norge, Skandinavia eller i Europa for øvrig så langt arbeidsgruppen kjenner til. Studiet planlegges som deltidsstudie med en estimert tidsramme på 4 år og med opptak av nye kull hvert annet år. For å sikre rekrutteringen til studiet er fleksibilitet viktig, da aktuelle studenter for dette studiet vil være i fullt arbeid. Prehospital akuttmedisin er et fagfelt i vekst. Behandlingstilbudet utenfor sykehus er stadig mer avansert og det er økende behov for høy kompetanse som følge av endringer i sykehusstrukturen og lengre transportavstander til sykehus med adekvat kompetanse nivå for å ta i mot kritisk syke og skadde pasienter. Behovet for mastegradskompetansen innen PHCC kommer primært fra de pre-hospitale praksistjenestene. Studentrekrutteringen krever derfor et godt samarbeid med alle partnerne i den akuttmedisinske kjeden både pre- og inhospitalt. I tillegg vil rekruttering være avhengig av en god nasjonal og internasjonal markedsføring. Akuttmedisin er en profesjon på tvers av fagdisipliner. Det er derfor behov for et studium som ivaretar og styrker dette aspektet. Gjennom masteren i PHCC vil man både styrke den akuttmedisinske kompetansen og samhandlingskompetansen for de aktuelle fagdisiplinene. Pr. i dag har IH bachelorutdanning i sykepleie. Selv med den nyopprettede masterutdanning i sykepleie med spesialisering i anestesi- og intensivsykepleie, finnes det per i dag ingen mulighet for videre og etterutdanning i prehospital akuttmedisin på masternivå i Skandinavia for studenter som ønsker å arbeide prehospitalt. Det ligger imidlertid muligheter for synergieffektene mellom studenter og fagressurser i den planlagte mastergraden i PHCC og mastergraden i sykepleie, noe arbeidsgruppen ser som svært positive for begge. 3.1.2 Arbeidsomfang for studenter i studiet. Undervisningen vil være modulbasert og foregå i konsentrerte samlinger som andre erfaringsbaserte studieprogram. Arbeidsformene vil variere i de ulike emnene i studiet, som i form av forelesninger, e-læring, gruppearbeid, prosjektbasert undervisning, praktiske øvelser, simulering og obligatoriske innleveringsoppgaver.

16 Deler av undervisningen vil blant annet foregå ved Torpomoen i Hallingdal (SNLA treningssenter), SAFER og Universitetet i Stavanger. 3.2 Plan for studiet 3.2.1 Studiets læringsutbytte Læringsutbytte i programbeskrivelsen og de ulike emnene i masterprogrammet i PHCC følger «Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning» (KD, 2009). Se studieplan og emnebeskrivelser i del 4. Studiets innhold, arbeidsformer, vurdering og forslag til litteratur er i samsvar med læringsutbytte i de enkelte emner i studiet (Se del 4). Læringsutbytte i studieplanen og i emnebeskrivelsene er beskrevet likt for alle fagdisipliner som skal rekrutteres til studiet, da hver enkelt student skal få økt kompetanse innen sitt fagfelt i en tverrfaglig kontekst. Både sykepleiere, ambulansearbeidere og leger rekruttert inn i studiet må imidlertid til en hver tid forholde seg til gjeldende lovverk, forskrifter og retningslinjer som regulerer den enkeltes yrkesutøvelse. 3.2.2 Studiets kopling til forskning Som beskrevet under punkt 1.2.3 mener arbeidsgruppen at en masterutdanning innen prehospital akuttmedisin kan bidra til å øke interessen for, og aktiviteten innen, forskning i prehospital akuttmedisin. Det er ikke bare behov for økt forskningsaktivitet og bedre kvalitet på forskning innen prehospital akuttmedisin, men også et sterkt ønske om å engasjere flere faggrupper. Den eksisterende forskningsaktiviteten innen prehospital akuttmedisin ivaretas i dag i overveiende grad av leger, og i mindre grad av sykepleiere og ambulansepersonell. Arbeidsgruppen ønsker å øke andelen forskere innen alle faggrupper og mener at en masterutdanning, som også er rettet mot ambulansefagarbeidere, kan bidra til at flere velger å fortsette med en ph.d. To av de eksterne samarbeidspartene i arbeidet som er med å utarbeide denne masteren, har også godt etablerte forskningsmiljøer som kan bidra til en positiv synergi i forhold til å øke forskningsaktivitet. SAFER har opparbeidet et aktivt forskningsmiljø som anvender nye læringsmetoder innen simulering. SAFER har også et godt internasjonalt forskningsnettverk. SNLA har Europas største forskergruppe innen prehospital akuttmedisin og er sentrale i et internasjonalt nettverk for forskning innen akuttmedisin EUPHOREA (EUropeanPreHOspitalREsearch Alliance). Dette nettverket har allerede vært utgangspunkt for gjennomføring av en internasjonal multisenterstudie om prehospital avansert luftveishåndtering (AIRPORT) 10 og en europeisk tverrsnittstudie om aktivitet i luftambulansetjenesten. SNLA har gjennom en samarbeidsavtale med Londons Air Ambulance om forskning og utvikling også etablert et nært samarbeide med en av de mest aktive prehospitale akuttmedisinske miljøene i Storbritannia. Dette samarbeider har allerede resultert i flere vitenskapelige publikasjoner. 10 AIRPORT studien er en del av en ph.d. grad ved IH, UiS. www.clinicaltrials.gov: NCT01502111

17 Arbeidsgruppen tror en erfaringsbasert master i prehospital akuttmedisin (PHCC) ved UiS med nevnte samarbeidsparter vil representere en viktig rekrutteringsarena for fremtidige forskere innen fagområdet. 3.2.3 Studentutveksling og internasjonalisering Mastergradsstudiet vil rekruttere studenter både nasjonalt og internasjonalt. Det er pr i dag ikke etablert avtaler med utenlandske institusjoner om utveksling av studenter. Dette skyldes i hovedsak at det ikke finnes relevante studier i andre skandinaviske eller europeiske land hvor en slik avtale om utveksling er mulig. Arbeidsgruppen er imidlertid kjent med at man ved Queen Mary University i London i samarbeide med London s Air Ambulance arbeider med å etablere bachelor og masterprogram i prehospital akuttmedisin. SNLA har en godt etablert avtale med London s Air Ambulance om forskning og utvikling. Det vil derfor være gode muligheter for å få på plass en avtale om utveksling av studenter her. Arbeidsgruppen mener derfor at UiS ikke kan vente med å etablere masterutdanningen til en slik avtale om utveksling foreligger, fordi fagområdet er såpass nytt og fordi utsiktene til å få på plass en utveksling er svært gode. Inntil avtaler om utveksling foreligger tilrettelegges det for at studenter som ønsker å knytte sin masteroppgave til institusjoner i utlandet som UiS, SUS og SNLA har samarbeidsavtaler med kan gjøre dette. Inntil avtaler om internasjonal utveksling foreligger vil studiet legge vekt på å bruke utenlandske lærekrefter for å ivareta behovet for internasjonalisering i studiet. Gjennom forskningsnettverket EUPHOREA og samarbeidsavtalen mellom SNLA og London s Air Ambulance vil masterutdanningen ha tilgang til en stor gruppe utenlandske fagkrefter for undervisning. Det bemerkes her også at to av de emneansvarlige tilknyttet masterutdanningen er fast bosatt og har sitt hovedvirke i utlandet: Stefano di Bartolomeo er italiener bosatt i Italia, og ansatt i 20% stilling ved IH. Leif K Rognås er nordmann bosatt i Danmark, og søkes i 2014 tilsatt i 20% stilling ved IH. 3.3 Fagmiljø tilknyttet studiet 3.3.1 Fagmiljøet sammensetning, størrelse og samlede kompetanse UiS har i løpet av de siste årene klart å bygge opp tilstrekkelig fagspesifikke kompetansen som er nødvendig for å gjennomføre masterprogrammet i PHCC. Denne fagkompetansen er tilført som en del av samarbeidet med SNLA gjennom Nettverket for medisinske vitenskaper. I tillegg til de interne fagresursene kan SNLA sitt forskningsnettverk, internasjonalt innen fagområdet Pre-hospital Critical Care, engasjeres på timebasis som eksterne forelesere og i noen grad også som veiledere i enkelte fagspesifikke emner. Arbeidsgruppen mener at internasjonal og ekstern sammensetning av fagressursene vil styrke utdanningen og påvirke studentrekrutteringen (ref risikoanalysen i punkt 1.3).

18 Tabellen nedenfor viser oversikt over aktuelle fagressurser som er tilknyttet masterstudiet i PHCC. De fleste er per i dag med i MedSci. Alle er ansatt på IH, UiS og de fleste er finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse: Ansatt ved UiS Tittel Stillings-% Finansiert fra Hans Morten Lossius Professor, Med Sci 50 SNLA Stephen Sollid 1. amanuensis, Med Sci 50 SNLA Nils Petter Oveland 1. amanuensis, Med Sci 50 SNLA Jo Røislien 1. amanuensis, Med Sci 50 SNLA Marius Rehn 1. amanuensis, Med Sci 20 SNLA Stefano Di Bartolomeo 1. amanuensis, Med Sci 20 SNLA Britt Sætre Hansen Professor, Med Sci 50 UiS Siri Wiig 1. amanuensis, IH 100 UiS Eldar Søreide Professor, Med Sci 20 UiS Det vil være også i noen grad være aktuelt å anvende ytterligere fagressurser fra IH, UiS. Vitenskaplig CV for alle fagresurser er vedlagt denne søknaden (se avsnitt 5.1).. 3.4 Støttefunksjoner og infrastruktur 3.4.1 Administrasjon Den erfaringsbaserte masteren i PHCC vil administreres av etter- og videreutdanningen ved UiS (UiS EVU). Programmet er samlingsbasert for å tilrettelegge for de som er i arbeid. Studentene må selv dekke utgifter i forbindelse med reise og/eller overnatting i forbindelse med samlinger. 3.4.2 Undervisningslokaler Undervisningen vil skje ved følgende steder: UiS, SNLA (Utviklingssenter på Torpomoen i Hallingdal) og SAFER. Avtalen mellom SAFER og UiS åpner for bruk av SAFER-senterets undervisnings- og simuleringsfasiliteter (se vedlegg under 5.2). SNLA er deleier i Torpomoen og har etablert et øvingssenter der som er tilgjengelig for all undervisningsaktivitet hvor SNLA er involvert. 3.4.3 Bibliotektjenester Studentene har tilgang på alle bibliotektjenester på UiS. Herunder: vitskapeleg litteratur innanfor emne det vert undervist i og forska på ved universitetet. databasar, tidsskrifter, elektroniske bøker og andre medier som dekkjer studiar og fagområde ved universitetet. kurs i litteratursøking og gode råd ved oppgåveskriving. Avdelingsbiblioteket på Ullandhaug i Kjølv Egelands hus er mest relevant for studenten da det dekker behovene til studenter ved det Samfunnsvitenskapeleg fakultet.