Geologi. Fv. 17 Bangsundsvingene. Tunnelalternativet. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan. Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen

Geologi Fv. 17 Bangsundsvingene. Tunnelalternativet. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan Oppdrag OPPDRAG Teknologiavdelingen Ressursavdelinga Nr. 2012028223-002 Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen 2012-06-21

Oppdragsrapport Nr. 2012028223-002 Labsysnr. Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Geologi Fv. 17 Bangsundsvingene. Tunnelalternativet. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan Fv. 17 Bangsundsvingene. Tunnelalternativet. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan www.vegvesen.no UTM-sone Euref89 Ø-N 33 325788-7144356 Oppdragsgiver: Antall sider: Hilde M Prestvik 28 Dato: Antall vedlegg: 2012-06-21 1 Kommune nr. 1703 Kommune NAMSOS Utarbeidet av (navn, sign.) Finn Sverre Karlsen 1 Antall tegninger: Papirarkivnummer Sammendrag Seksjonsleder (navn, sign.) Per Olav Berg Kontrollert Ine Gressetvold På oppdrag fra Plan- og prosjekteringsseksjonen i Region midt har Berg- og geoteknikkseksjonen utført geologisk kartlegging og undersøkelser i samband med ny planlagt vegstrekning mellom Fjær i sør og Bangsund i nord langs fv. 17 i Namsos kommune. Den totale lengden på traseen blir 1600 meter. Det fins to alternativer for bygging av denne strekningen. Det ene alternativet er omtalt i denne rapporten og består av to skjæringer og en tunnel. Dette alternativet anbefales. Den andre rapporten omhandler et alternativ med tre skjæringer, hvorav ei blir nesten 40 meter høg. For tunnelalternativet i denne rapporten er planen å bygge ei ensidig skjæring på ca. 17 meters høyde, ei tosidig skjæring på ca. 18 meters høyde og en tunnel, Bangsundtunnelen, på ca. 140 meters lengde. Tunnelen skal bygges i henhold til tunnelklasse B med profil T 9,5. Det er påvist kvikkleire flere steder langs traseen. Emneord: Reguleringsplan, geologi, kvikkleire, alternativ med to skjæringer og en tunnel Distribusjonsliste Antall Distribusjonsliste Antall Hilde M Prestvik Per Olav Berg Ine Gressetvold Stig Lillevik Kjell Eriksen

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...4 2 UTFØRTE UNDERSØKELSER...5 3 GRUNNFORHOLD...5 3.1 Topografi og løsmasser... 5 3.1.1 Topografi... 5 3.1.2 Blotningsgrad... 5 3.1.3 Kvartærgeologi og løsmasser... 6 3.1.4 Boredata... 6 3.2 Berggrunnsgeologi... 6 3.3 Strukturgeologi og ingeniørgeologi... 8 3.4 Svakhetssoner... 11 3.4.1 Sone I... 11 3.4.2 Sone II... 11 3.4.3 Sone III... 11 3.4.4 Sone IV... 11 3.4.5 Sone V... 12 3.5 Overflatevann og grunnvann... 12 4 INGENIØRGEOLOGISK VURDERING...13 4.1 Løsmasser... 13 4.2 Bergskjæring 1: Profil 280 460, beskrivelse og bergteknikk... 13 4.3 Bergskjæring 2: Profil 640 800, beskrivelse og bergteknikk... 14 4.4 Bangsundtunnelen profil 875 1020... 15 4.5 Konsekvenser av strukturgeologien... 16 4.6 Konsekvenser av overdekning... 17 4.7 Bergmassekvalitet... 17 4.7.1 Bergartens innvirkning på bergmassekvaliteten... 17 4.7.2 Bergklassifisering etter Q-metoden... 17 4.7.3 Bergklassifisering... 17 4.8 Forskjæringer og påhugg... 18 4.8.1 Generelt... 18 4.8.2 Sørvestre påhugg - Botndalen... 18 4.8.3 Nordøstre påhugg - Kalvvikdalen... 20 4.8.4 Bergmassekvalitet ved påhugg... 20 4.9 Konsekvenser for driving og bergsikring... 20 4.10 Bruk av tunnelmassen... 21 4.11 Grunnvann og grunnvannslekkasjer inn i tunnelen... 22 4.12 Behov for vann- og frostsikring, injeksjon og krav til tetting... 22 4.13 Risikovurdering av skred... 22 5 ANBEFALINGER...24 5.1 Anbefaling... 24 5.2 Geoteknisk prosjektkategori... 24 5.3 Bygningsbesiktelse og rystelser... 25 5.4 Hydrogeologisk overvåkning... 26 5.5 Ingeniørgeologisk kartlegging/dokumentasjon og bemanning... 26 5.6 Dokumentasjon av utført sikring... 27 5.7 Videre arbeid/undersøkelser i byggeplanfase... 27 REFERANSER...28 TEGNINGSOVERSIKT V001 Plan-, og profil-, og ingeniørgeologisk kart Målestokk 1:2 000 Side 3 av 28

1 INNLEDNING På oppdrag fra Plan- og prosjekteringsseksjonen i Region midt har Berg- og geoteknikkseksjonen utført geologisk kartlegging og undersøkelser i samband med ny planlagt vegstrekning mellom Fjær i sør og Bangsund i nord langs fv. 17 i Namsos kommune, se figur 1 og 2. Den totale lengden på traseen blir 1600 meter fra profil 0 1 600. Det fins to alternativer for bygging av denne strekningen. Den ene, omtalt i denne rapporten, består av to skjæringer og en tunnel. Den andre består av tre skjæringer. For dette alternativet er planen ei ensidig skjæring fra profil 280 460, kalt skjæring 1. Videre blir det ei tosidig skjæring fra profil 640 800, kalt skjæring 2. Lengst øst skal det bygges en tunnel fra profil 875 1020, kalt Bangsundtunnelen. Den skal bygges i henhold til tunnelklasse B med profil T 9,5 jfr. håndbok 021 (ref 1). Skjæringene og tunnelen er vist på tegning V001. Med grunnlag i utført feltkartlegging, flyfotostudier og boringer, har Berg- og geoteknikkseksjonen utarbeidet denne ingeniørgeologiske rapporten for reguleringsplan. ÅDT er på ca. 2000 kjøretøy/døgn. Figur 1:Kart over Bangsund. Det aktuelle planområde er rammet inn. Målestokk 1:15000. Side 4 av 28

Strømmen Bangsund Botndalen Skjæring 2 Kalvvika Kalvøya Skjæring 1 Jakobsvika Fjær N Figur 2: Flyfoto av det undersøkte området ved Bangsund. Gul linje angir ca. plassering av ny trase, hvor stiplet gul linje er tunnel og røde linjer er skjæringer. Kilde: Norge i bilder (ref 2). 2 UTFØRTE UNDERSØKELSER Det er utført geologisk og ingeniørgeologisk feltkartlegging i området ved og langs traseen sommer og høst 2010, samt høst 2011. Feltkartlegginga har vært konsentrert til området mellom Fjær og Strømmen, vist på figur 2. Det er i tillegg utført studier av foto (ref 2) og geologiske kart (ref 3 og 4). Det er tidligere utført lignende undersøkelser i dette området i 1975 1976 (ref 5). Selv om den generelle geologien og deler av strukturgeologien er dels sammenfallende, bemerkes det at det er nye retningslinjer (hb 021) og erfaringer knyttet til bygging av høge bergskjæringer siden den gang. Traseforslaget fra 1976 ikke er identisk med traseforslaget i denne rapporten. 3 GRUNNFORHOLD 3.1 Topografi og løsmasser 3.1.1 Topografi Terrenget i det undersøkte området består av et relativt lavt relieff med daler, åser og 100 600 meter høye koller, alle sørøst-nordvestvendte. Fjellene er avrundet og har ofte bratte sørvestsider, se figur 1, 2 og tegning V001. 3.1.2 Blotningsgrad Om lag 1/3 av det undersøkte området består av bergblotninger. I tillegg er det 4 5 vegskjæringer som gjør det relativt lett å kartlegge slik at man til sammen får et bra bilde av berggrunnsgeologien i området. Side 5 av 28

3.1.3 Kvartærgeologi og løsmasser Det undersøkte området er et kystlandskap som bærer preg av isens gjentatte erosjon. Figur 3 viser at daler og lavtliggende områder preget av marine avsetninger. Ved tettstedet Bangsund domineres løsmassene av elveavsetninger. I de høyereliggende områdene består løsmassene for det meste av humus og torv. Hele det undersøkte området ligger under marin grense (MG). 3.1.4 Boredata Det er utført boringer langs deler av traseen sommeren 2011. Boringene viser varierende mektigheter på løsmassene. I dalen inn fra Jakobsvika er mektigheten fra 1 8 meter. I Botndalen varierer de mellom 3 16 meter mens de i Kalvvikdalen er mellom 3 10 meter. Det er påvist kvikkleire bl.a. i Botndalen, se geoteknisk rapport (ref 7). Figur 3: Kvartærgeologisk kart over Bangsund. Marine avsetninger dominerer i daler og lavtliggende områder. Planlagt trase i svart. Kilde NGU (ref 4). 3.2 Berggrunnsgeologi Berggrunnen i området ved Bangsund består for det meste av migmatittisk gneis, se figur 4 og 5. I mindre grad finnes det glimmerskifer og glimmergneis. Felles for bergartene er at de har prekambrisk opprinnelse, som etter dannelse har gjennomgått flere faser av deformasjon og metamorfose. Den mest markante av dem skjedde i samband med den kaledonske fjellkjededannelse. Den migmatittiske gneisens tekstur varierer mellom båndgneis og øyegneis, se figur 5, hvor førstnevnte ser ut til å dominere. Båndstrukturene og øyestrukturene følger den tektoniske foliasjonen F1. Bergarten består av mineralene plagioklas, kalifeltspat, kvarts, biotitt og amfibol. Glimmerskiferen/amfibolitten finner man i den nordøstre delen av det undersøkte området. Den er stedvis også å finne som ganger og intrusjoner i gneisen. Side 6 av 28

Bangsund Figur 4: Utsnitt fra berggrunnsgeologisk kart fra NGU (ref 3). Rosa er migmatittisk gneis, grønt er glimmerskifer/glimmergneis mens brunt er amfibolitt/gabbro. Det undersøkte området i rektangel. Myke folder og dragfolding indikerer én eller flere generasjoner av metamorfose på store dyp som har resultert i bla. en gjennomsettende tektonisk foliasjon (F1). Samtidig eller etter etablering av F1 har bergarten blitt utsatt for flere sprø deformasjoner. Elver, vatn og daler følger strukturene nevnt nedenfor. Figur 5: Nærbilde av den migmatittiske gneisen i Bangsund. Foliasjonen F1 er tydelig definert av de mørke og lyse banda. Lokalitet ved profil 1100. Side 7 av 28

3.3 Strukturgeologi og ingeniørgeologi I samband med beskrivelse av strukturene i berget er høyrehåndsregelen benyttet. Det betyr at når man ser i strøkretningen, er fallet ned mot høyre. Med strukturer menes sprekker, svakhetssoner, folder, lagdeling og lignende som opptrer systematisk i berggrunnen i alle skalaer. F1, den tektoniske foliasjonen, og andre strukturgeologiske elementer er å finne i hele det undersøkte området, på knauser og åser samt i fjellskjæringer langs veger i området. Figur 6: Flyfoto (ref 2) som illustrerer de dominerende geologiske strukturene i det undersøkte området. Svart er F1, kvitt er S1, rødt er S2, gult er S3, blått er S4 og grå er S5. S2, S4 og S5 har sammen dannet de nordvestsørøstorienterte dalene i området. Rosa er planlagt trase, stiplet angir tunnel. Målestokk 1:5 000 Det er målt på strukturer ved lokaliteter mellom Fjær i sørvest til Strømmen i nord, se figur 2. Området har en kompleks strukturgeologi. Sprekkeroser for de registrerte strukturene er vist på figur 7, 9 og tegning V001. Merk at det bare er i de østre områder at S4 og S5 opptrer. Foliasjonen F1 er framtredende og er med på å prege utformingen av landskapet. Orienteringen varierer en del grunnet folding fra den duktile deformasjonen, men ligger stort sett i området 250º/75º til 275º/80º. Sprekkeavstanden er oftest over 0,5 meter. F1 er gjennomsettende, glatte og bølgete. Det er ikke observert rekrystalliserte mineraler på F1. S1 er sprø skjærsonestrukturer med en dominerende orientering på ca. 335º/75º. De er meget gjennomsettende og finnes i hele området. S1 har sammen med F1 bidratt til utformingen av landskapet. Sprekkeavstanden er oftest 1 5 meter. Side 8 av 28

S2 går igjen i hele området og er i like stor grad gjennomsettende som F1. Orienteringa er 175º/75º 185/85º. S2 er sprøtt deformerte strukturer med glatte eller småbølgete flater. Ingen sprekkefyll er observert. Sprekkeavstanden er på om lag 100 cm. S3 er skjærsonestrukturer med en dominerende orientering på om lag 45º/85º. De er middels gjennomsettende. Strukturene har tydelige trekk av duktil deformasjon. Sprekkeavstanden er oftest 1 5 meter. S4 består av sprøtt deformerte strukturer med glatte og lite bølgete flater. Strukturene har orientering på ca. 205º/80º. De er gjennomsettende og dominerer i terrenget. S4 er koplet til skjærdeformasjon. Sprekkeavstanden er 1 5 meter. S5 opptrer i liten grad og ser ut til å ha liten innvirkning på terrenget. Strukturene har orientering på ca. 125º/70º. Sprekkeavstanden er ujamn men oftest mer enn 5 meter. I tillegg opptrer sporadiske strukturer i området. S1: Ca 335º/80º S3: Ca 45º/75º S2: Ca 175º/75º F1, foliasjon: Ca 250º/75º Figur 7: Sprekkerose som viser de 4 struktursettene i berget ved profil 200-600 i Jakobsvika. Strukturene er sammenstilte med orienteringen til skjæring 1, i rosa. Det er plotta 50 plan. Side 9 av 28

S2 S1 Figur 8: Stereogram med de 4 struktursettene i berget ved profil 200-600 i Jakobsvika. Strukturene er sammenstilte med orienteringen til skjæring 1, i rosa. F1, foliasjon: Ca 275º/80º S3: Ca 40º/80º S5: Ca 125º/70º S1: Ca 335º/75º S2: Ca 180º/85º Figur 9: Sprekkerose som viser de 6 struktursettene i berget ved profil 700 1000. Strukturene er sammenstilte med skjæring 2 og tunnelens orienterting, i rosa. Det er plotta 87 plan. Side 10 av 28 S4: Ca 205º/80º

F1 Figur 10: Stereogram som viser de 6 struktursettene i berget ved profil 700-1000. Strukturene er sammenstilte med orienteringen til skjæring 2 og tunnelen, i rosa. 3.4 Svakhetssoner Ut fra befaringer i felt, samt kart- og flyfotostudier er det registrert svakhetssoner som kan få betydning for bygging av tunnelen. Se tegning V001 for detaljer. 3.4.1 Sone I Denne sona er ved profil 865 885. Den er om lag 2 5 meter brei og har ei orientering på ca.130º/80-155º/70, og trolig tilknytta S3 og S4-strukturene. På overflaten er den dekket av myrmateriale. Sonen kan være vannførende. 3.4.2 Sone II Denne sona er ved profil 880 885. Den er om lag 4 5 meter brei og har ei orientering på ca. 180º/85º og trolig tilknytta S1 og S2-strukturene. På overflaten er den dekket av myrmateriale. 3.4.3 Sone III Denne sona er ved profil 895 905. Den er om lag 3 5 meter brei og har ei orientering på ca. 180º/85º og trolig tilknytta S1 og S2-strukturene. På overflaten er den dekket av myrmateriale. Sonen kan være vannførende. 3.4.4 Sone IV Denne sona er ved profil 955 975. Den er om lag 1 5 meter brei og har ei orientering på ca. 40º/70º og er trolig tilknytta S3-strukturene. På overflaten er den dekket av myrmateriale og oppknust berg. Sonen kan være vannførende. Side 11 av 28

3.4.5 Sone V Denne sona er ved profil 960 965. Den er om lag 1 5 meter brei og har ei orientering på ca. 180º/85º og er trolig tilknytta S1 og S2-strukturene. På overflaten er den dekket av myrmateriale og oppknust berg. Sonen kan være vannførende. 3.5 Overflatevann og grunnvann Området som traseen er planlagt å gå gjennom, består av nord-sørorienterte forsenkninger, daler og åser med 20 30 meter høydeforskjell. Vannføringen er liten, og konsentrert til alle forsenkninger som myrer, bekker og små elver og sonene beskrevet ovenfor. Foruten egen kartlegging er det ikke informasjon vedrørende grunnvann og grunnvannsdata. Side 12 av 28

4 INGENIØRGEOLOGISK VURDERING 4.1 Løsmasser Veglinjen er lagt slik at det ikke vil bli vesentlige skjæringer i løsmasser. Det er påvist kvikkleire i løsmassene i Jakobsvika mellom profil 450 700, i Botndalen mellom profil 790 830 og i Kvalvika mellom profil 1020 1130 (ref 7). Oppå og over bergskjæringene forekommer stedvis lag av tynt, usammenhengende vegetasjonsdekke. Mektigheten på disse er usikker og terrenghellingen gjør at de kan være ustabile. Da det er påvist kvikkleire i nærheten av sprengningsområder må en utvise særskilt aktsomhet (ref 7 og14). Dette går på eventuell fare for at større deler av sprengningsobjektet, for eks. pga strukturgeologien, kan forskyves ut i kvikkleira, og dermed medføre omrøring av kvikkleira og mulighet for skred. Skal det sprenges på steder som støter direkte opp til kvikkleireforekomster, må dette derfor utføres som meget forsiktig sprengning som hindrer at salven bryter ut i leirmassene. Det skal også påses at eventuelt utkast av sprengningsmasser over bakkenivå ikke lander på og belaster terrenget over kvikkleira. Kapittel 5.3. Rystelser omhandler detaljer om dette. 4.2 Bergskjæring 1: Profil 280 460, beskrivelse og bergteknikk Skjæring 1 er orientert om lag nord-sør og blir ca. 180 meter lang med en maksimal skjæringshøyde på 17 meter. Arealet blir ca. 2200 m², se figur 11 og tegning V001. Traseen vil gå langs en relativt bratt skråning på venstre side. Terrenget er dekket med småskog, myr og tynt vegetasjonsdekke. Den foreslåtte skjæringen vil kunne lage et sagtannmønster med strukturene F1, S1, S2 og S3. F1 og S2 vil kunne forårsake utvelting av steinblokker mot veg, mens S1 og S3 vil kunne forårsake utgliding mot veg. Det bør legges spesielt merke til S1 og S2 som begge er parallelle med skjæringsprofilen. Under bygging av denne skjæringa bør en ta sikte på å følge planene til S1, da de korresponderer med orienteringen på skjæringen og faller tilsvarende 10:1, slik vist på figur 225.3 i hb 018 (ref 1). Det er sporadiske strukturer av eksfoliasjonssprekker med orientering ca. 340º/45º. Disse bør forboltes. Generelt kan det bli behov for systematisk bolting etter hver salve. Det er ikke registrert fukt i berget. Skjæring 1 sin store høyde gjør at man anbefaler bygging av en pall/hylle. Anleggsvegen kan bygges ut til venstre fra profil 250, se V001. Pallen bør bygges i 10 meters høyde med minimum 5 meters bredde. Det bemerkes at paller med stor bredde (mer enn 5 meter) gir bedre sikkerhet og slik unngå sikringstiltak. Fanggrøft er nødvendig, se figur 225.1 i Hb 018 (ref 1). Mellom kvitstripa og skjæringsvegg blir det 5,7 6,2 meter. Det anbefales å fjerne løsmasser 5 meter bak prosjektert skjæringskant. Steinsprangnett og evt. isnett vil kreves for anslagsvis 25 % av arealet. Bolter må settes inn fordi vinkelen mellom vegprofil og bergstrukturene i skjæringen vil gi et sagtannmønster. Slike strukturer kan inneholde ugunstige slepper og medfører at kanskje mer volum må tas ut. Ved skjæring 1 må det beregnes én bolt per 20 m². Dette gjelder fra bunn til topp av skjæring. I tillegg til bolting kan det bli nødvendig med sprøytebetong ved sterkt oppsprukket berg, anslagsvis 30 m³ til denne skjæringa. Skjæring 1 er planlagt bygd på venstre side av dagens fv. 17, se tegning V001. Den vil bli oppimot 17 meter høg på det høgste. Nærheten til eksisterende veg gjør at man derfor må Side 13 av 28

tilpasse sprengningsarbeid (salvestørrelse og tidspunkt) i forhold til trafikken på stedet. Det må også sikres tilstrekkelig da skjæringen er så nært eksisterende veg. Dette for å sikre mot blokkutfall både i samband med arbeid og trafikken. Usikkerheten i forhold til gjennomførbarhet og behov for sikringstiltak vil i stor grad avhenge av om sprengningsarbeidet gjennomføres i henhold til anbefalinger og prosesskoder for denne type veganlegg. For å få en jevn og fin skjæringskontur, best mulig stabilitet og redusert behov for sikring stilles det krav til entreprenør for gjennomføring. Det bør benyttes kontursprengning med 70 cm hullavstand og redusert ladning langs hele lengden på skjæring 1. Avstanden fra konturrasten til nest ytterste hullrast må ikke være mer enn 1 meter. Tiltaket med skjæring 1 er vurdert som gjennomførbar, forutsatt at den gjennomføres i henhold til anbefalingene i denne rapporten og prosesskoder for denne type veganlegg. Figur 11: Foto som viser omtrentlig plassering av skjæring 1. Lastebil omtrent ved profil 460. 4.3 Bergskjæring 2: Profil 640 800, beskrivelse og bergteknikk Skjæring 2 er tosidig og orientert om lag øst-vest med en lengde på ca. 160 meter og en maksimal skjæringshøyde på 18 meter. Det totale arealet blir ca. 2900 m², se figur 12 og tegning V001. Traseen vil gå gjennom en ca. 40 meter høg ås. Terrenget er dekket med småskog, myr og tynt vegetasjonsdekke. F1-strukturene vil bli parallelle med traseen og vil kunne medføre utglidning av steinblokker på høyre side og utvelting på venstre side. I tilfeller med store slepper, må det brukes stagforankring. Videre vil den foreslåtte skjæringsprofilen kunne lage et sagtannsmønster med S1, S2, S3, S4 og S5 og forårsake utvelting og utglidning av steinblokker mot veg på begge sider av skjæringa. Det kan da bli behov for systematisk bolting etter hver salve. Skjæringens store høyde gjør at man anbefaler bygging av en pall. Anleggsvegen kan bygges ut til venstre via hytteveg i Botndalen eller evt. ut vil venstre fra profil 600 i Jakobsvika, se V001. Pallen bør bygges i 10 meters høyde med minimum 5 meters bredde. Det bemerkes at paller med stor bredde (mer enn 5 meter) gir bedre sikkerhet og slik unngå sikringstiltak. Fanggrøft er nødvendig, se figur 225.1 i Hb 018 (ref 1). Mellom kvitstripa og skjæringsvegg Side 14 av 28

blir det 5,7 6,2 meter. Det anbefales å fjerne løsmasser 5 meter bak prosjektert skjæringskant. Steinsprangnett og evt. isnett vil kreves for anslagsvis 25 % av arealet. Bolter må oppføres fordi vinkelen mellom vegprofil og bergstrukturene i skjæring 2 vil gi et sagtannmønster. Slike strukturer kan inneholde ugunstige slepper og medfører at kanskje mer volum må tas ut. Ved skjæring 2 må det beregnes én bolt per 20 m². Dette gjelder fra bunn til topp av skjæringa. I tillegg til bolting kan det bli nødvendig med sprøytebetong ved sterkt oppsprukket berg. Man forventer om lag 30 m³. Usikkerheten i forhold til gjennomførbarhet og behov for sikringstiltak vil i stor grad avhenge av om sprengningsarbeidet gjennomføres i henhold til anbefalinger og prosesskoder for denne type veganlegg. For å få en jevn og fin skjæringskontur, best mulig stabilitet og redusert behov for sikring stilles det krav til entreprenør for gjennomføring. Det bør benyttes kontursprengning med 70 cm hullavstand og redusert ladning langs hele lengden på skjæring 2. Avstanden fra konturrasten til nest ytterste hullrast må ikke være mer enn 1 meter. Tiltaket med skjæring 2 er vurdert som gjennomførbar, forutsatt at den gjennomføres i henhold til anbefalinger og prosesskoder for denne type veganlegg. Figur 12: Foto som viser omtrentlig plassering av skjæring 2. 4.4 Bangsundtunnelen profil 875 1020 Tunnelen blir om lag 140 meter lang. Den vestre forskjæringa blir ca. 50 meter lang fra profil 825 875. Den østre forskjæringa blir ca. 60 meter fra profil 1020 1080. Forskjæringene skal sikres som vanlige, tosidige skjæringer. Forholdet mellom sikringsmengde i forskjæringene og skjæringsareal forventes å bli om lag den samme som for skjæring 1 og 2. Målt i kubikk vil det bli behov for omtrent like mye sprøytebetong for tunnel som for skjæring 1 og 2. Det antas at sikring av selve Side 15 av 28

påhuggsflatene hører med under tunnelarbeider. Portalene anbefales å bli 5 meter hver, til sammen 30 meter. For tunnelen er det i reguleringsplanfasen lagt til grunn minimum 5 meter bergoverdekning ved påhugg. For begge påhuggsområdene må det påregnes bolting av enkeltblokker i forskjæringene før etablering av påhugg. Det vil sannsynligvis også bli behov for sprøytebetong som arbeidssikring i portalområdet og til innsprøyting på armerte buer eller fjellbånd som monteres over forbolter. Sikring og utforming av forskjæringer og påhugg bør omtales i egen rapport til byggeplansnivå. Det er viktig at plassering av endelig påhugg gjøres i dialog mellom byggherre og entreprenør når løsmassene er avdekt og en får mer kunnskap om de geologiske forholdene. Byggherre må derfor ha ingeniørgeolog og/eller kontrollingeniør til stede på anlegget i denne fasen. Tiltaket med tunnel er vurdert som gjennomførbar, forutsatt at den gjennomføres i henhold til anbefalinger og prosesskoder for denne type veganlegg. 4.5 Konsekvenser av strukturgeologien Tunneltraseen er orientert omtrent øst-vest, sammenstilt på figur 9 og 10. Av samtlige strukturer går F1 mer og mindre parallelt med traseen. Dette kan gi utfall av flak i begge vegger og vederlag og det kan bli behov for systematisk bolting etter hver salve. Struktursett S3 har orientering som gir en 40º - 50º vinkel mellom den og traseen. S3-strukturene kan bidra til å gi utfall av flak i høyre vegg og vederlag og det kan bli behov for systematisk bolting etter hver salve for å binde sammen lagene. De 5 svakhetssonene som er kartlagte ser ut til å være sammensatte av 2 eller flere av de omtalte struktursett F1 og S1 S5. De sonene som man bør være ekstra oppmerksomme på, er utheva med fet type. Man antar sonene vil opptre på følgende måte: Sone I: Skjærer inn fra høyre i forskjæring ved profil 865 og går ut til venstre om lag ved profil 885. Vil trolig stikke ned i tunnel da dette er så tett ved påhugg. Er sammensatt av S3- og S4-strukturene. Sone II: Går på tvers av traseen fra profil 880 885. Er sammensatt av S1- og S2- strukturene. Stor sannsynlighet for at den stikker ned i tunnel da det er lite overdekning og bare 10 meter fra påhugg. Sone III: Går på tvers av traseen fra profil 895 905. Er sammensatt av S1- og S2- strukturene. Stikker sannsynligvis ned i tunnel da det er bare 13 meter (berg)overdekning. Sone IV: Skjærer inn fra høyre ved profil 955 og går ut til venstre om lag ved profil 975. Er sammensatt av S3- og S4-strukturene. Kan komme til å berøre tunnelen i og med at den har såpass lav vinkel i forhold til traseen. Mulig utfall langs tunnelens høyre vederlag og heng. Sone V: Går på tvers av traseen fra profil 960 965. Er sammensatt av S1- og S2- strukturene. Vil trolig ikke ha noen innvirkning på byggingen av tunnelen da det er om lag 30 meter bergoverdekning og at den går på tvers av traseen. Side 16 av 28

4.6 Konsekvenser av overdekning På tegning V001 er det lagt på ca. 8 meter fra sålen og opp, noe som tilsvarer tunnelen slik den vil se ut i profil. På en slik måte får en et inntrykk av netto bergoverdekning mellom hengen i tunnelen og terrengoverflata. Det søndre påhugget skjærer inn i fra sørvest, i Botndalen, ved profil 875. Videre til profil 960 øker overdekningen jamt til ca. 32 meter. Derfra avtar bergoverdekningen jamt ned til om lag 5 meter ved østre påhugg i profil 1020. 4.7 Bergmassekvalitet 4.7.1 Bergartens innvirkning på bergmassekvaliteten Berggrunn som består av gneisvarianter gir erfaringsmessig god bergmassekvalitet. Fra kartlegging er det registrert en mindre andel av amfibolitter inni den dominerende migmatittgneisen. For øvrig antas strukturer som sprekkemønster, svakhetssoner og lignende å ha større betydning for tunneldriving og bergsikring enn bergartene i seg selv, se kapittel 3.4 og 4.1. 4.7.2 Bergklassifisering etter Q-metoden Ved bergklassifisering etter Q-metoden benyttes seks ulike parametere som beskriver oppsprekking, sprekkekarakter, vannforhold og spenningsforhold til å beregne en Q-verdi som en tallfesting av bergmassens kvalitet (ref 10, 11). Formelen for Q-verdi ser slik ut: RQD J r J w Q, J n J a SRF der RQD = tall for oppsprekking av bergmasse J n = tall for antall sprekkesett J r = tall for sprekkeruhet J a = tall for sprekkeomvandling J w = tall for sprekkevannstrykk SRF = spenningsreduksjonsfaktor Klassifisering etter Q-metoden egner seg best for kartlegging under driving av tunnelen, men det er mulig å gjøre noen antakelser også basert på observasjoner og data fra forundersøkelsene i felt. I soner med tettest oppsprekking vil blokkstørrelsen (RQD/Jn) være minst, og der dette sammenfaller med leirfylte slepper vil også skjærfastheten på sprekkeplanene (J r /J a ) bli liten. Selv med en relativt gunstig aktiv bergspenning (J w /SRF), så antas det at Q-verdier kan bli så lave som 0,01-1 i de dårligste sonene, tilsvarende ekstremt dårlig til svært dårlig, dvs. klasse E-F i henhold til Q-systemet. 4.7.3 Bergklassifisering Håndbok 021 (ref 1) fra Statens vegvesen gir føringer for hvordan man klassifiserer bergmassene under driving av vegtunneler. Inndelingen er basert på klassifiseringen i Q-systemet (ref 9 og 10), se tabell 1. Ut fra en ingeniørgeologisk vurdering av Q-parametre og observasjoner i felt, er det i tabellen nedenfor laget en oversikt over antatte bergklasser for Bangsundtunnelen. Side 17 av 28

Tabell 1: Antatte bergklasser for Bangsundtunnelen, 140 meter lang. Bergklasse Q-verdier Antatt % fordeling langs tunnelen A/B God 10-40 55 % C Middels 4-10 19 % D Dårlig 1-4 16 % E Svært dårlig 0,1-1 5 % F Ekstremt dårlig 0,01-0,1 5 % Det er viktig å merke seg at ovennevnte klassifisering er en tolkning basert på geologien kartlagt i dagen. Kartlegging under tunneldrivingen er naturligvis nødvendig for å dokumentere hvordan forholdene i tunnelen virkelig er. Det endelige sikringsomfanget fastsettes følgelig som et resultat av kartlegging på stuff under driving av tunnel. Figur 13: Skjematisk fremstilling av forventede bergklasser ut fra forundersøkelser og observasjoner i dagen. Gult er A/B, oransje er C, rødt er D mens mørkerødt er E og F. Illustrasjonen kan jamføres med tabell 1. 4.8 Forskjæringer og påhugg 4.8.1 Generelt Detaljert plassering av påhuggene vil bli gjort i byggeplanfasen. Det er i reguleringsplanfasen lagt til grunn 5 meter som minste bergoverdekning ved påhugg. 4.8.2 Sørvestre påhugg - Botndalen Ved påhugg vest i Botndalen er det fjell i dagen, se figur 14. Det er påregna portalstøp på om lag 15 meter. Påhugget er antatt plassert i om lag profil 875 og går inn i fjellsiden med en vinkel på om lag 70º. Herfra og videre østover øker overdekningen inntil den er på 32 meter ved profil 960. Det er ingen bygninger, men en lokalveg som går langs Botndalen like ved det vestre påhugget. Side 18 av 28

Figur 14: Foto som viser omtrentlig plassering av det vestre påhugget(gult) og senterlinje (rødt stiplet) ved profil 875 i Botndalen. Figur 15: Foto som viser omtrentlig plasseringen av det østre påhugget(gult) og senterlinje (rødt stiplet)ved profil 1020, Kalvvika. Side 19 av 28

4.8.3 Nordøstre påhugg - Kalvvikdalen Ved påhugg øst i Kalvvika, er det fjell i dagen der påhugget er planlagt, se figur 15. Det må i tillegg påregnes portalstøp på om lag 15 meter. Påhugget blir i ca. profil 1020 og går inn i fjellsiden med en vinkel på om lag 80º. Videre går traseen inn i ei bratt åsside der en raskt oppnår bergoverdekning som øker til maksimalt 32 meter ved profil 960. Det er ett bolighus like ved østre påhugg. 4.8.4 Bergmassekvalitet ved påhugg Det er utført bergmasseklassifisering jfr. Q-metoden ved påhuggsområdene. Disse er angitt i tabell 2. Tabell 2: Antatte bergklasser for Bangsundtunnelen. Lokasjon RQD Jn Jr Ja Jw SRF Q-verdi Profil 815, ved vestre påhugg 60 12 3 1 1 2,5 6,00 Profil 985, ved østre påhugg 70 12 3 1,5 1 1 11,67 *) SRF-verdiene er ikke multipliserte med 2, slik det skal gjøres i påhuggsområdene. Dette pga. at spenningen er liten ved liten overdekning. Etter hvert som overdekningen øker vil SRF være 1 der det er moderate spenninger. For alle påhuggsområdene må det påregnes bolting av enkeltblokker i forskjæringene før etablering av påhugg. Det vil sannsynligvis også bli behov for sprøytebetong som arbeidssikring i portalområdet og til innsprøyting av armerte buer eller fjellbånd som monteres over forbolter. Sikring og utforming av forskjæringer og påhugg bør omtales nærmere i byggeplanfase. Det er viktig at plassering av endelig påhugg gjøres i dialog mellom byggherre og entreprenør når løsmassene er avdekt og en får mer kunnskap om de geologiske forholdene. Byggherre må derfor ha ingeniørgeolog og/eller kontrollingeniør til stede på anlegget i denne fasen. 4.9 Konsekvenser for driving og bergsikring Driving av tunnelen vil foregå i migmatittgneis, men med stedvis liten overdekning og sannsynlighet for stedvis lave spenninger. Trolig vil traseen/tunnelen krysse svakhetssoner. Den planlagte tunnelen vil kunne bygges med et moderat sikringsomfang. Basert på optimalisering i samband med levetidskostnader er det krav til minimum 8 cm sprøytebetongtykkelse i heng og øvre deler av vegger gjennom hele tunnelen. Det vil dessuten bli boltet gjennom hele tunnelen både som arbeidssikring og permanentsikring. Boltingen må påregnes å bli systematisk. Tyngre sikring som buer og forbolter vil bli nødvendig spesielt i samband med påhuggsområdene, samt der man forventer større slepper og svakhetssoner eller sprekker som følger tunnelen over lengre strekninger. I tillegg kan det være behov for injeksjon. Full utstøpning kan bli nødvendig dersom det påvises svelleleire i svakhetssoner. Håndbok 021 knytter hver bergklasse til en sikringsklasse med typiske sikringsmetoder tilpasset bergforholdene, slik vist i tabell 3. Angivelsen av sikringsmetode og omfang er delvis basert Håndbok 021 og delvis på Q-systemet. Side 20 av 28

Tabell 3: Antatte bergklasser med tilhørende sikringsklasser for Bangsundtunnelen, 140 meter lang. Bergklasse og Q-verdi A/ B C Q = 10-100 Q = 4-10 Sikr. - klasse I II D Q = 1-4 III E Q = 0,1-1 IV F Q = 0,01-0,1 IV Sikringsmetode- og omfang Sprøytebetong B35 E700, tykkelse 80 mm, ned til 2 m over såle. Spredt bolting. Systematisk bolting (c/c 2,0 m), endeforankra, forspente, gyste. Sprøytebetong B35 E700, tykkelse 80 mm, sprøytes ned til såle. Systematisk bolting (c/c 1,50 m), endeforankra, endeforankra som gyses i ettertid, gyste. Sprøytebetong B35 E1000, tykkelse 100 mm eller mer, sprøytes ned til såle. Forbolting ved Q < 0,2, ø 25 mm maks c/c 300 mm. Sprøytebetong B35 E1000 tykkelse 150 mm. Systematisk bolting, c/c 1,50 m, gyste. Armerte sprøytebetongbuer ved Q< 0,2, buedimensjon E30/6ø20mm, c/c 2 3 m, buene boltes systematisk, c. 1,50 m, lengde 3 4 m. Sålestøp vurderes. Forbolting c/c 200 300 mm, ø32 mm eller stag (sjølborende). Sprøytebetong B35 E1000 tykkelse 150 250 mm. Systematisk bolting, c/c 1,00 1,50 m, gyste. Armerte sprøytebetongbuer, buedimensjon D60/6 + 4, ø20mm, c/c 1,50 2,00 m, buene boltes systematisk, c. 1,00 m, lengde 3 6 m. Armert sålestøp, pilhøyden min. 10 % av tunnelbredden. *) Sprøytebetong i eventuelle armerte buer er ikke tatt med her. Snitt sikringsmengde pr lm 2,2 m 3 2,8 stk. Antatt fordeling i tunnelen Antatt lengde i tunnelen 55 % 77 4,4 stk 3 19 % 27 2,7 m 8,8 stk 3,4 m 3 16 % 22 28 stk. 4,7 m 3 9,2 stk 0,04 stk. 112 stk 6,0 m 3 14 stk. 0,04 stk. 5 % 7 5 % 7 En beregning basert på ovennevnte klassifisering gir følgende estimerte sikringsbehov for Bangsundtunnelen: 700 stk radielle bergbolter (5,0 bolter/lm) 140 stk forbolter (1,0 bolter/m) 390 m 3 sprøytebetong (2,8 m 3 /lm) 6 stk sprøytebetongbuer (0,04 bue/lm) Det anbefales at alle boltene støpes fullt inn. Samtidig presiseres det at en mer nøyaktig fordeling av boltetype og -lengde, samt type sprøytebetong og sikringsbuer bør gjøres i samband med utarbeidelse av byggeplan. Det er da viktig å både gjenspeile det mest sannsynlige behovet, og samtidig, der det er mulig, ta høyde for uforutsette behov for alle aktuelle sikringsmidler. Også her er det viktig å påpeke at ovennevnte omfang er basert på en tolkning av forholdene ut fra forundersøkelsene, og at erfaringer, kartlegging og klassifisering undervegs i drivingen er avgjørende for å fastsette det endelige sikringsomfanget. 4.10 Bruk av tunnelmassen Det er ikke tatt steinprøver med tanke på bruk til vegbyggingsformål. Generelt er bergkvaliteten god, med unntak av områder i og ved svakhetssoner og der glimmerinnholdet er høyt. Det er gode Side 21 av 28

muligheter for at tunnelmasse vil kunne brukes i deler av overbygningen. For vurdering av egnethet i overbygningen må nedknuste masser testes i kulemølle og ved bruk av Los Angles-metoden samt MicroDeval. 4.11 Grunnvann og grunnvannslekkasjer inn i tunnelen Etter flere befaringer og egne vurderinger ser man at traseen ikke kommer til å gå i/under naturtype med nevneverdig mengder vann, elver og lignende. Det er ingen større vannkilder over traseen, men det er registrert en bekk ved sørvestre påhugg, omtrent i profil 810. Ved feltbefaringer og studier av kart og flyfotos er det ikke registrert spesielt ømfintlige landskapsområder over Bangsundtunnelen. Utslipp i samband med byggingen av tunnelen kan medføre problemer for faunaen og flora ved begge påhuggsområdene. For å skåne disse mot kommende naturinngrep må anleggsvannet håndteres på en miljømessig god måte. Det er ikke krav om søknad for permanent utslipp av drensvann. Ved planlegging av tunnelen skal det tas hensyn til hvilke forutsetninger som vil bli lagt til grunn når det gjelder renhold som del av drift og vedlikehold. Som hovedregel skal det legges opp til en vaskefrekvens som sikrer at det ikke kreves spesielle tiltak for å samle opp vaskevannet utenfor tunnelen. 4.12 Behov for vann- og frostsikring, injeksjon og krav til tetting Bergartene er generelt av god kvalitet, men deler av tunnelen vil gå igjennom svakhetssoner slik at drypplekkasjer må kunne påregnes i samband med disse. Erfaringer fra tunneler med liknende forhold viser en gjennomgående vann- og frostsikring på ca. 2/3 av tunnellengden. For en såpass kort tunnel som dette må en kunne regne med frost gjennom hele løpet. Med bakgrunn i dette og da man har stedvis liten overdekning (av berg- og løsmasser) vil en vil trenge vann- og frostsikring for 100 % av lengden. For den delen av tunnelen som utsettes for frost må vannavskjermingen være frostsikker. Når det gjelder vann- og frostsikring, må dette fastsettes på grunnlag av dimensjonerende frostmengder i Statens vegvesen håndbok 018 og 021. Injeksjon kan forsterke oppsprukket berg og redusere problemer med vann på stuff. Det er imidlertid lite sannsynlig at slike problemer blir aktuelle. Fraværet av vannkilder over tunnelen tilsier at det mest sannsynlig ikke blir nødvendig med injeksjonsberedskap. 4.13 Risikovurdering av skred Norges vassdrags- og energidirektorat, (NVE) er ansvarlig for Skrednett, og Norges geologiske undersøkelse (NGU) forvalter databasen. Datagrunnlaget kommer fra ulike kilder. Det er tatt utgangspunkt i aktsomhetskartene for steinsprang som ligger på www.skrednett.no (ref 12). Side 22 av 28

Figur 16: Aktsomhetskart med utløsnings- og utløpsområder for stein og snøskred i område hvor skjæringene og tunnelene er. Målestokk 1:5000. På sin webside opplyser NGU om skredkartene: Skredfareområde: Område med potensiell fare for stein eller snøskred. De skredfarlige områdene er arealer som må underlegges spesielle aktsomhetskrav og anvendes av planleggere i kommune og fylkeskommuner som skal foreta valg og tilrå plassering av utbyggingsområder, samferdselstraseer og installasjoner. Områdene er ikke detaljerte nok angitt til å gi fullgod informasjon om stabiliteten i og ved et gitt utbyggingsområde. Innholdet i datasettet fritar dermed ikke den enkelte utbygger fra kravet i Plan- og bygningsloven om at en utbygger selv må skaffe seg oversikt over eventuell skredfare før bebygging kan finne sted. Til dette kreves det i de aller fleste tilfeller eksperthjelp fra geoteknisk kyndig fagperson og mer detaljert kartlegging. Det er ikke noe som tilsier fare for stein eller snøskred langsetter planlagt trase, selv om det er registrert tre steinskredhendelser på strekningen fra NVDB, Statens vegvesens vegdatabank, (ref 13). Stein falt ut i grøft som merket O, se figur 16. I samband med reguleringsplanen for ny fv. 17 i Bangsundsvingene er det viktig å skille mellom: 1. Risiko for skred pga. naturlige forhold 2. Risiko pga. menneskers inngrep i naturen Menneskeskapt risiko langs et veganlegg er i stor grad avhengig av tekniske løsninger. Slik risiko kan reduseres eller fjernes ved egnet geometrisk løsning (for eksempel en vegskjærings hellingsvinkel og avstand fra vegbane) og/eller egnede teknisk tiltak som for eksempel bergsikring og fangvoller. Angivelse av skredfare på www.skrednett.no gjelder risiko for skred pga. naturlige forhold. Skredrisiko av denne kategorien kan påvirkes av de terrengmessige inngrepene som de planlagte vegarbeidene medfører, om det bygges skjæringer i løsneområdet eller det gås videre inn i utløpsområdet for steinsprang, noe som er tilfelle for denne planen. Side 23 av 28

5 ANBEFALINGER 5.1 Anbefaling Slik vi ser det, er alternativet med tunnel den ingeniørgeologisk klart beste og mest oversiktlige løsning og anbefales. Noen av de ingeniørgeologiske begrunnelsene for tunnelalternativet står nedenfor. 1. Oversiktlighet og forutsigbarhet knytta til bygging av en tunnel versus ei skjæring på 38 meter. o En tunnel er en sjølbærende konstruksjon og vil stå låst sammen etter ferdigstillelse. o Driving av tunnel mer forutsigbart enn høge skjæringer. Planlagt skjæring kan avvike mye fra virkeligheten, mer avhengig av strukturene i berget enn i tilfellet blir for tunnel. o For høge skjæringer vil omfattende kartlegging ikke kunne forutsi om man treffer på svakhetssoner eller ei. Berggrunnen i området er god, men med flere svakhetssoner, se tegning V001. Strukturene i berget vil kunne utgjøre en ingeniørgeologisk ulempe ved at linser av for eksempel amfibolitt løsner og faller ut. Dette er kartlagt i eksisterende skjæring ved profil 1150 1450. 2. Risiko og sikkerhetsnivå i byggefase og i driftsfase. Det vil kreve tett oppfølging under bygging av tunnel. Men: o En vil trenge kortere tid på bygging av tunnel og lengde sammenlikna med ei skjæring tilsvarende 38 meters høgde. o Tunneler er lettere å inspisere enn skjæringer som er 38 meter høge. Skjæringer vil kreve nøye oppfølging under bygging, inspeksjon og vedlikehold. Til det trenges det lift, mannskap i taulag osv. I tillegg er slikt arbeid tidkrevende og risikabelt. o Tunneler er ikke værutsatt slik skjæringer er. Ved profil 1150 1450 har man ei skjæring som likner den planlagte skjæring 3. Begge har store, breie og loddrette svakhetssoner parallelle traseen. I skjæring ved profil 1150 1450 vises forvitring tydelig. 5.2 Geoteknisk prosjektkategori Arbeidet klassifiseres i hht. Eurocode 07 (ref 14). Geoteknisk kategori er fastsatt ut fra vanskelighetsgrad og pålitlighetsklasse. For dette prosjekt angis vanskelighetsgraden som middels. Pålitlighetsklassen (CC/RC) settes til 3 i og med faren for personskader generelt er meget høy ved sprengning. Med denne klassifisering havner prosjektet i kategori 3. Skjema for valg av geoteknisk kategori samt kommentar/begrunnelse er vist på side 2 i denne rapporten. Tabell 4. Fra Håndbok 016 (ref 15). Kontroll av Geoteknisk kategori 1 2 3 Tilleggsmålinger der det er aktuelt: av grunn og grunnvann, arbeidsrekkefølgen, Inspeksjon, enkle Grunnens egenskaper, materialenes kvalitet, Utførelse kvalitetskontroller, kvalitativ arbeidsrekkefølge, tegninger, bedømmelse konstruksjonens oppførsel avvik fra prosjektering resultat av målinger, observasjon av miljøforhold. uforutsette hendelser Grunnforhold Ekstra undersøkelser av jord og berg Befaring, registrering av jord og Kontroll av egenskap til jord og som kan være viktige for berg som avdekkes ved graving berg i fundamentnivå konstruksjonen Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport Overvaking Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på utvalgte punkt Side 24 av 28 Måling av bevegelser og analyser av konstruksjon

5.3 Bygningsbesiktelse og rystelser Rystelser fra sprengning kan mellom annet føre til større spennings- og tøyningspåkjenninger i leirmassene nær sprengningsstedet. Hvis tøyningene overskrider en viss terskelverdi vil dette også kunne føre til at kornstrukturen bryter sammen og kvikkleira blir flytende. Salveopplegget ved sprengning i områder i nærheten av kvikkleire skal derfor tilpasses slik at resulterende rystelser fra sprengningen ikke overskrider svingningshastigheter av størrelsesorden v 25 mm/s der bølgene når frem til kvikkeireforekomsten. Avstand til kvikkleiremassene, og stabilitetsforholdene ellers, skal derfor vurderes nøye for slike tilfeller relatert til plassering av borehull, ladningsmengde og tennerintervall (ref 7, 14). Måling av vibrasjoner for kontroll mot grenseverdien utføres i vertikal retning på leiroverflaten nær det stedet der berget antas å overføre de kraftigste vibrasjonene fra sprengningen. Selv om grenseverdien gjelder vertikal retning skal det benyttes treaksial måler. Det skal videre benyttes instrument som registrerer hele rystelsesforløp, ikke bare toppverdi. Dersom horisontal toppverdi av svingehastighet er vesentlig større enn den vertikale skal forholdet vurderes spesielt. Målte rystelser skal vurderes etter hver enkelt salve og danne grunnlag for å justere opplegget for etterfølgende salve for å unngå overskridelse av grenseverdien. Det forutsettes at sprengningen legges opp slik at det ikke oppstår vesentlig overskridelse av grenseverdien. Det skal fortløpende føres oversiktlige salveplaner med målsatt angivelse av hull, avstand og retning til målepunkt og sprengstoffmengde per tennerforsinkelse. Som krav til bygningsbesiktigelse følges grenser for avstand til tunnelen/sprengning gitt i NS 8141 (ref 7). Følgende bygg skal da besiktiges før anlegget påbegynnes: - bygg fundamentert på berg: avstand mindre enn 50 m fra tunnel - bygg fundamentert på løsmasser: avstand mindre enn 100 m fra tunnel Som restriksjoner for sprengningsarbeidet for å unngå skade på byggverk anbefales det å benytte fastsatte grenseverdier for toppverdien av vibrasjoner angitt som vertikal svingehastighet i millimeter per sekund. Veiledende grenseverdier beregnes ut fra NS8141. Grenseverdiene gjelder vibrasjoner på byggverkets fundament, og er satt med sikte på å unngå skader på eksisterende bygninger. Det må under utførelsen følges opp med et måleprogram, der vibrasjonene måles der de kommer inn i byggverket. Det er vanlig å plassere måleutstyr på 1 3 av de bygningene som til en hver tid ligger nærmest sprengningsstedet. Ved profil 50 er det et bolighus om lag 80 meter til venstre fra traseen. Ved profil 700 er det ei hytte om lag 70 meter til venstre for trase. Ved profil 1070 (like ved østre påhugg) er det et bolighus med fjøs og skjå bare 15 meter fra trase og 50 meter fra påhugg. Alle nevnte bygg står på både løsmasse og berggrunn, og det vil bli gitt grenseverdier som vist i tabell 5. For alle påhugg spesielt, men også for resten av tunneltraseen gjelder at entreprenører tilpasser salvene i forhold til grenseverdiene når en driver byggingen. Dersom bygningene har ulike fundamenteringsforhold, bør måleutstyr plasseres slik at de ulike forholdene dekkes. Grenseverdiene gjelder ikke menneskelige reaksjoner på vibrasjoner, og heller ikke skader som kan oppstå på inventar og utstyr i bygningen. NS8141 (fortsatt gammel standard), omfatter kun risiko for rene vibrasjonsskader og ikke skader fra deformasjoner/setninger i grunnen. Side 25 av 28

For vestre påhugg er det ingen bygninger innenfor en radius på 100 meter, for østre er det et bolighus med fjøs og skjå bare 15 meter fra trase og 50 meter fra påhugg. Byggene står på både løsmasse og berggrunn. For denne gården vil det gis en grenseverdi som vist i tabell 5. For alle påhugg spesielt, men også for resten av tunneltraseen gjelder at entreprenører tilpasser salvene i forhold til grenseverdiene når en driver byggingen. Tabell 5: Restriksjoner for rystelser basert på NS8141. Grunnforhold Avstand mellom vibrasjonskilde der byggverket står og byggverk Veiledende grenseverdi Berg Alle avstander >5 m 35 mm/s <5 m 14 mm/s Løsmasser <50 m 9 mm/s >50 7 mm/s Berg/løsmasser Alle avstander 7 mm/s 5.4 Hydrogeologisk overvåkning Ut fra feltbefaringer, studier av kvartærgeologiske kart og flyfotos, anses det ikke som nødvendig med hydrogeologisk overvåkning i det aktuelle området. 5.5 Ingeniørgeologisk kartlegging/dokumentasjon og bemanning Ingeniørgeologisk kartlegging bør utføres i henhold til Statens vegvesen håndbok 021. I praksis skal hver salve kartlegges før eventuell påføring av sprøytebetong. Personell som utfører geologisk kartlegging bør ha bergteknisk/ingeniørgeologisk kompetanse, herunder: Kjennskap til de utførte grunnundersøkelsene Kjennskap til innholdet i denne rapporten Erfaring med kartlegging etter Q-metoden Erfaring med å beslutte omfang og metoder for permanentsikring av tunneler Kjennskap til sårbarhetsanalysen for prosjektet Kjennskap til innholdet i håndbok 021 og teknologirapport 2538 En kan se for seg at kartleggingen utføres av et team bestående kontrollingeniører og/eller yngre ingeniørgeologer i samarbeid med erfaren ingeniørgeolog som har det overordnede ansvaret. Det er et tidkrevende og stort arbeid. Den erfarne ingeniørgeologen har ansvaret for å legge det innsamlete geologimateriale som på Novapoint Tunnel. Følgende bør inngå i dokumenteringen av de geologiske forholdene: Tegning eller skissering av geologiske forhold og geologiske data under driving av tunnel. Fotografering av hver salve (bør gjøres etter vask og før betongsprøyting evt. i samarbeid mellom byggherre/entreprenør). Innlegging av geologiske data i programvaren Novapoint Tunnel, med sammenstilling og kontroll mot utført sikring. Prøvetaking av leirmaterialer fra svakhetssoner, sprekker og slepper for videre analyser i laboratorium. Utføre deformasjonsmålinger i større svakhetssoner, spesielt ved påvisning av svelleleire Side 26 av 28

Det presiseres at den ingeniørgeologiske oppfølgingen inkluderer forskjæringene. Da det er vanskelig å fastsette optimal plassering av påhugg uten at løsmassene er avdekt, anbefales det å legge opp til tett dialog mellom entreprenør og byggherres ingeniørgeolog når endelig påhuggsflate skal etableres. 5.6 Dokumentasjon av utført sikring Utført sikring bør dokumenteres i henhold til krav gitt i prosesskoden for tunneler, hovedprosess 3 i håndbok 021. Dette gjelder både omfang av utført sikring, prøvetrekking og prøvetaking. En god dialog mellom byggherre og entreprenør vil være fornuftig, slik at prøvetaking og prøvetrekking utføres på de mest kritiske områdene av tunnelen. 5.7 Videre arbeid/undersøkelser i byggeplanfase På grunnlag av resultater fra de undersøkelsene som er gjennomført hittil, vurderes behov for følgende tilleggsundersøkelser for byggeplan og byggefasen: Kartlegging av grunnvannsforsyning. Kartlegging av fundamenteringsforhold for byggverk for bestemmelse av rystelseskrav. Det må utføres laboratorieundersøkelser av stein for bestemmelse av mekaniske egenskaper mht. massenes egnethet til vegbyggingsformål. Side 27 av 28

REFERANSER 1. Statens vegvesen (2010): Håndbok 021 Vegtunneler. 2. Norge i bilder (2011): http://www.norgeibilder.no/ 3. Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) Berggrunnskart på web (1:250 000), http://www.ngu.no/kart/bg250/ 4. Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) Løsmassekart på web (1:250 000), http://www.ngu.no/kart/losmasse/ 5. Statens vegvesen, Veglaboratoriet (1976): Geologisk undersøkelse av tunnelprosjektet Fjær Bangsund, Rv. 17. Oppdrag V 228 A. 6. Norges geologiske undersøkelse, NGU Sveian H- (1991): NAMSOS. Kvartærgeologisk kart. Målestokk 1:50 000. 7. Statens vegvesen (2011): Innledende vurdering av stabilitetsforhold, geoteknikk. Norges Geotekniske Institutt. Sveisnummer 20110702-001. 8. Norsk Standard (2001): NS8141 Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. 9. Statens vegvesen (2011): Håndbok 018 Vegbygging. 10. Norges Geotekniske Institutt (1997): Praktisk bruk av Q-metoden. Rapport nr. 592046-2, datert 1997-01-09. 11. Norges Geotekniske Institutt (NGI), Q-metoden på web, http://www.ngi.no/no/innholdsbokser/referansjeprosjekter-lister-/referanser/q-metoden/ 12. Skrednett (2012): http://www.skrednett.no/ 13. Nasjonal Vegdatabank på nett (2012) http://svvnvdbappp.vegvesen.no:7778/webinnsyn/utv/index 14. NS-EN1997-1 Eurocode 7 (2010): Geoteknisk prosjektering. 15. Statens vegvesen (2009): NA-rundskriv 2009/11B. 16. Statens vegvesen (2010): Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging. Side 28 av 28