ARBEIDSPLAN HORDALAND NEI TIL EU 2014 (mars 2014 feb 2015) Bakgrunn (1)Hordaland NTEU hadde ved årsskiftet 1945 betalande medlemmer (ned 86 frå førre årsskiftet) og 3 aktive lokallag; Askøy, Bergen og Ullensvang. I dei aller fleste av kommunane elles har me kontaktpersonar. (2)Hordaland NtEU har fylkessekretær i 40% stilling; 30% støtta frå sentralt og 10% finansiert av fylkeslaget. Det har vorte trongare økonomi i Nei til EU og det har medført ei nedbygging i tilsett hjelp som har hatt ei slik utvikling (nedbygging): Fram til 1. mai 2011: 90%; 70% støtta frå sentralt og 20% finansiert av fylkeslaget. Frå 1. mai 2011: Deling med Rogaland der Hordaland hadde 60 % og Rogaland 40%. Frå 1. januar 2013 vart vår del av fylkessekretærstillinga kutta til 40 %. Frå 1. januar 2014 er støtta frå sentralt redusert til 30%. I tillegg betalar fylket sjølv 10% slik at me fortset med 40% sekretær også etter 1. januar 2014. (3)Fylkessekretærstillinga var mellom anna meint å nyttast til å aktivisera lokallag, styrke tilhøve til kontaktpersonar og verva fleire medlemmer. Det har kome nye retningsliner for fylkessekretærane frå hausten 2013. Omfanget er noko redusert og oppgåvene er endra noko med fokus på tilrettelegging og bidrag til fylkeslaget sitt arbeid. (4)Hordaland Nei til EU har leigd kontor hjå Hordaland SV i mange år. Sommaren 2013 flytta SV frå Øvregaten til Folkets Hus i Bergen. Me valde å fylgja med. Me har eit lite kontor som husar materiellet vårt samt tilgang til stort møterom. Hovudmål - Få medlemstalet opp på nivå med førre årsskifte (31/12-12), dvs ca 2.030 medlemmer - Auka tillitsvalde og andre medlemmer sin kunnskap om EU, EØS og handelsavtale som alternativ til EØS - Informera folk elles i Hordaland om dette - Oppfylla vår del av NtEU sin arbeidsplan - Driva fylkeslaget økonomisk forsvarleg - Halda minimum 4 styremøte i året og AU-møte ved behov - Styret oppnemne arbeidsgrupper på enkelte arbeidsoppgåver - Halda ein studiering i Bergen kvart halvår og hjelpa lokkallag/kontaktpersonar som vil arrangera studieringar elles i fylket - Delta med stand på marknadar og bygdadagar rundt om i fylket I perioden mars 2014 til februar 2015 skal difor fylkeslaget arbeida for desse sakene:
1. Organisasjonsbygging. Bakgrunn. Hordaland Nei til EU har fylkessekretær i 40 % stilling; løna 30% frå NTEU sentralt og 10% finansiert av fylkeslaget. Fylkessekretæren skal bidra i arbeidet med å bygge og drive fylkeslaget og vere ein katalysatorer for frivillig aktivitet (henta frå retningslinene). Hordaland NtEU skal halda kontakt med og hjelpa lokallaga med aktiviteten samt halda god kontakt med kontaktpersonane i dei kommunane me ikkje har lag. Å halda medlemstalet oppe er viktig både for økonomien sin del, for å ha den politisk tyngda som ein stor medlemsmasse gir og for å vera budd på ein ny EU-kamp. - Alliansebygging. Hordaland Nei til EU (HNtEU) vil i perioden auka kontakten med andre nei-organisasjonar m.a. ved å invitera oss sjølv til deira fora: t.d. til styremøte. Me treng alliansepartar for å koma ut til folk med våre argument. Vi må slå i hel mytane frå ja-sida om at vi ikkje har noko val. - Ungdom og studentar: Det er ei oppgåve for HNtEU å støtta opp om Ungdom mot EU og Studentar mot EU i Bergen/Hordaland, også økonomisk om nødvendig, og bidra til interesse og informasjon om EU- og EØS-spørsmål blant ungdom og studentar. - Verving. HNtEU skal driva aktivt vervearbeid for å styrka organisasjonen. Målet er å snu trenden med medlemsnedgang og å koma opp igjen på medlemstalet frå førre årsskiftet; 2.030 medlemmer. Gjenverving (å halda på eksisterande medlemmer) er ein sentral del av dette. Verving skal vera fast punkt på alle styremøte. - Lagsbygging. HNtEU skal styrka organisasjonen ved å betra kontakten med kontaktpersonane i kommunane og auka aktiviteten i eksisterande lag m.a. ved å leggja enkelte årsmøte og arrangement ut i fylket. Jubileumsstafetten i samband med dobbeltjubileet 2014 er også eit eigna tiltak. - Styret skal ha kvinnepolitisk ansvarleg som deltar i kvinnepolitisk nettverk i Nei til EU. Styret sender utsending på kvinnepolitisk seminar som blir arrangert av kvinneutvalet i Nei til EU. - Historieboka om EU-kampen fram til 1994. Vidareføra komitèen som er på tre medlemmer. Når boka står ferdig hausten 2014, vert det ei hovudoppgåve i 2014 og 2015 å få selt minst 350 av dei 424 bøkene fylkeslaget har betalt inn garanti for. Bokkomitèen skal utarbeida (og samla inn) gode idèar til salsfremjande tiltak. Komitèen skal vidare sørga for at innsamla materiale (tekst, bilete mm) som ikkje vert nytta direkte i boka, vert teken vare på i fylket og avlevert byarkivet. Det er historisk viktig materiale. Fylkeslaget vil kjøpa ein del av bøkene sjølv for å nytta dei til gåver og liknande
- Økonomiarbeid. HNtEU skal skaffa driftsmidlar ved aktivt økonomiarbeid. Det skal sendast brev om sponsormidlar til allierte organisasjonar. Studieringar skal registrerast og drivast slik at dei vert godkjende og det skal søkjast om UDmidlar eller andre relevante prosjektmidlar. - Informasjon og media. HNtEU skal aktivt delta i debatten om EU-relaterte saker i media, og informera folk gjennom media om konsekvensar av EU- og EØS-medlemskap. Fylkesstyret skal senda ut eit medlemsblad (t.d. gjennom i- stikk i Standpunkt) to gonger i året med informasjon om aktiviteten i fylkeslaget. Det eine bladet skal omhandla årets kampanjetema (årets UDprosjekt) - Ha stand på marknader og bygdadagar rundt i fylket i samarbeid med lokallag/ kontaktpersonar for å profilera NtEU og verva nye medlemer. Vidare ha stand på t.d. årsmøte til allierte parti og organisasjonar - Bruka NtEUs organisasjonscup som motivasjon for medlemsverving og aktivitet. - Studiering/studiesirkel: Halda ein studiering i Bergen kvart halvår og hjelpa lokkallag/kontaktpersonar som vil arrangera studieringar elles i fylket. Me skal ha spesielt fokus på å inkludera ungdom og studentar i studieringane. Studiearbeid kan vera eit verkemiddel til å aktivisera lokallag 2. Folkestyre, solidaritet og kamp mot union. Bakgrunn. EU sitt grunnleggjande problem er at alle dei viktigaste avgjerdene blir gjort utan folkevalt kontroll, samt mangelen på innsyn i avgjerdsprosessen. Debatten om EUgrunnlova har sett søkelyset på dette problemet. Folkerøystingane som gav nei-fleirtal i Frankrike og Nederland i 2005 og i Irland i 2007, har vist at det er brei folkeleg misnøye med det udemokratiske systemet i EU og at leiarane i EU er redd for å spørja folket til råds, fordi dei kan få feil svar. Irland var einaste landet som fekk røysta over Lisboa-traktaten. Etter at Irland etter massivt press stemte ja til Lisboatraktaten i si andre folkerøysting den 2. oktober 2009, er traktaten blitt ratifisert i alle dei 27 EU-landa. Innføringa av Lisboatraktaten har ført til at EU blir endå meir udemokratisk enn tidlegare. Dei store EU-landa har fått større makt på kostnad av dei små enn før, både i Rådet og i EU-parlamentet. Det har blitt fleirtalsavgjerder i staden for samrøystes vedtak på langt fleire område enn før. Og EU har fått einekompetanse på mange nye område der det før var delt kompetanse, til dømes i fiskeripolitikken. Finanskrisa har synleggjort at pengeunionen i EU verkar som ei tvangstrøye på det økonomiske handlingsrommet i land med svak økonomi, og styrker den økonomiske makta til dei av landa som frå før hadde sterk økonomi. EU gir til kjenne at overnasjonale, utanomparlamentariske og udemokratiske vedtak,
i strid med eigne traktatar og politisk struktur, er naudsynte for å kunne styra pengeunionen og fellesøkonomien. Enkeltlanda misser den økonomiske fridommen og den nasjonale handleevna si. Fleire juristar har retta merksemda på at Noreg avgir suverenitet i strid med grunnlova. Også anna lovverk er under press og taper mot krav om endring å kjølvatnet av EØS-avtalen. HNtEU vil synleggjera dette i sina aktivitetar. Fokus på demokrati og folkestyre er ekstra relevant i år med grunnlovsjubileum og, for Nei til EU, feiring av 20 år sidan nei-fleirtalet i 1994. Nei til EU markerer såleis eit dobbeltjubileum med m.a. ein jubileumsstafett som går med bil innom alle fylka. HNtEU har søkt om 75.000 kr i UD-støtte for 2014 til tiltaket Folkestyre og demokrati i EU og Noreg. Prosjektbeskrivelsen vil vera rettesnor for innhaldet i kampanjen. Me veit ikkje enno om søknaden vert innvilga. Ope seminar på Stord i samband med fylkesårsmøtet vil verta avvikla uavhengig om søknaden vert innvilga eller ikkje. - Gjennomføra studiering med tema relatert til grunnlovsjubileet/folkestyre/ suverenitetsavståelse eller liknande - Skriva ei pressemelding på grunnlag av studieringen - Delta med flest mogleg deltakarar på NtEUs folkestyreseminar på Eidsvoll 26. april. - Arrangera to seminar/opne møte med dette som tema. Det eine kan inngå i studieringen - Jubileumsstafetten vil koma til Hordaland 1. 5. august. Leggja til rette for, saman med lokallag/kontaktpersonar, at stafetten kan vitja Etne (Etnemarknaden), Bergen, Askøy (Askøysenteret), Odda og Voss. - Medlemsblad, gjerne i form av i-stikk i Standpunkt, om temaet til alle medlemmer i Hordaland - Halda kontakt med Fritt Norden for å vidareføra det nordiske alternativet til EU - Delta i 8. mars og 1. mai; m.a. på Bergen NtEU sitt solidaritetsarrangement 1. mai 3. Kamp mot EØS-avtalen. Bakgrunn. Gjennom EØS-avtalen blir landet vårt påført stadig nye direktiv som er med på å svekka og bryta ned det solidariske velferdssamfunnet og norsk kontroll med ressursar. I tillegg blir viktige samfunnsfunksjonar privatisert og sett bort på anbod i stadig større tempo, og nye direktiv frå EU om privatisering av offentlege tenester svekkar arbeidsmiljøet, stillingsvern og faglege rettar. Europautredningen si NOU med evaluering av EØS-avtala vart lagt fram januar 2012. NtEU-medlem og EØS-analytikar Dag Seierstad sat i det utvalet. Utgreiinga er
på over 900 sider men NtEU har laga ein lesevennleg - og leseverdig - kortversjon på 75 sider. I mars 2012 kom utgreiinga Alternativer til dagens EØS-avtale, som NtEU og fleire andre organisasjonar sto bak. Tillitsvalde i NtEU har i tida etter dette auka eigen kompetanse om EØS-avtala, evalueringa av denne og alternativa. Nei til EU ser på handelsavtale som det klart beste alternativet til EØS-avtalen og har gjort vedtak på sitt landsmøte om å arbeida for å få skifta ut EØS-avtalen med ein tosidig handelsavtale. HNtEU vil i arbeidsåret følgja opp dette med å auka kunnskapen til tillitsvalde og andre om kva ein tosidig handelsavtale inneber. I tillegg til å halda fram arbeidet med det langsiktige målet å få sagt opp EØS-avtala, er fylkeslaget òg oppteken av å knyta konsekvensane av EØS-avtalen opp mot den kommunale handlefridomen og kva følgjer EØS har for vanlege folk i kvardagen. - Studiering om handelsavtale som alternativ til EØS-avtalen hausten 2013 - Skriva lesarbrev eller uttale med grunnlag i studieringen - Følgja opp NtEU sin kampanje Ja til handelsavtale. Ut av EØS. - Spreia kunnskap om EØS og handelsavtale til folk flest 4. Kamp mot skadelege EU-direktiv Bakgrunn: Direktiv som er vedteke og som skal handsamast vil medføra store konsekvensar for det norske samfunnet med omsyn til stillingsvern og faglege rettar, distriktspolitikk og velferd. Kampen mot desse blir endå ein prøvestein på om reservasjonsretten er reell. EUs tredje postdirektiv skal liberalisera den norske postmarknaden. AP sitt landsmøte 2011 vedtok å bruka reservasjonsretten mot postdirektivet og den raud-grøne regjeringa varsla EU om dette. Dagens regjering seier at dei vil reversera dette og er innstilt på å innføra postdirektivet. EU ønskjer ein felles europeisk helsemarknad basert på marknadsøkonomiske prinsipp gjennom innføringa av EUs helsedirektiv (pasientrettighetsdirektivet, som det så feilaktig eigentleg heiter). Stortinget vedtok våren 2013 å innføra helsedirektivet. Dette trass i at både fagrørsla og organisasjonane for pasientrettar klart sa frå om at helsetenester aldri må bli ei handelsvare og at direktivet ikkje ivaretek det som skal til for å halda oppe eit nasjonalt helsesystem. Nye klasseskilje og meir urettferd og fattigdom kan oppstå som følgje av direktivet. Ei utgreiing frå De Facto om helsedirektivet kom ut i desember 2012. Nei til EU sentralt ga i januar 2013 sitt høyringssvar på helsedirektivet til Helse- og omsorgsdepartementet.
Andre direktiv eller kontroversielle saker som vil verta aktuelle i 2014, er m.a. den differensierte arbeidsgjevaravgifta (skulle vore oppe att til drøfting i 2013), høgsterettsbehandling av allmenngjering av tariffavtalar (sosial dumping), ESA vs Noreg om anbodsforskrifta/ilo 94, bankinnskotsgarantien, kabotasjeregelverket, jernbanepakke IV og offshoredirektivet for å nemna noko. - Spreia informasjonen og skapa debatt om konsekvensane av skadelege direktiv for å styrka motstanden og kravet om å bruka reservasjonsretten - Saman med fagrørsla og andre allierte synleggjera at bruk av reservasjonsretten er mogleg innafor ramma av EØS-avtala - Auka tillitsvalde sin kompetanse på aktuelle direktiv og kontroversielle saker - Synleggjera uheldige effektar av innførte direktiv som t.d. tenestedirektivet og vikarbyrådirektivet 5. Miljø - og ressurspolitikk. Bakgrunn: I utkastet til EU-grunnlov var det forslag om at EU skal ha kontroll med ressursane, slik at fisk, olje og energi skal vera underlagt styring frå sentrale EUorgan. Dette er også med i den reviderte traktaten. Vi veit at ressursane Nordsjøen er overbeskatta av trålarar frå EU-flåten og elendig forvaltning har i fleire tiår gitt store tap for norske fiskarar. Etter sterkt press frå verstingane på fiskerisida i EU (Spania og Frankrike) har parlamentet vedteke bifangstreglar som kan bli svært øydeleggande for til dømes den allereie sterkt nedfiska torskebestanden. Samstundes fører den frie flyten av varer, kapital og tenester til stadig større miljøproblem og til at heile EU sin miljøpolitikk går ut på å reparera skadene som systemet påfører samfunnet. Eit døme på det er EU sin klimapolitikk, som byggjer på kjøp av klimakvoter og utvida satsing på kjernekraft og biodiesel som alternativ energi, noko som fører til nye miljøproblem og høgare prisar på matvarer og energi i fattige land. Dei regionale frihandelsavtalane som EU har gjort med fattige land i den tredje verda, har mange stader ført til dumping av matvareprisar og rovfiske utanfor kysten, som har øydelagt den lokale økonomien, og skapt miljøflyktningar. - Forsvara den nasjonale kontrollen med ressursar (fisk, olje og energi). - Synleggjera konsekvensane av nye og innførte direktiv som trugar norsk matvaretryggleik og dyrehelse. - Synleggjera konsekvensane av EU sin fri flyt politikk på klima og miljø i EU og globalt. - Skapa debatt om EUs regionale frihandelsavtaler som EPA (Economic Partnership Agreement) med land i Afrika, Stillehavet og Karibia - Samarbeida med og støtte EPA-kritiske internasjonale miljø og organisasjonar