Vi bruker de allerede etablerte støttekontaktordningene som disponeres av de lokale sosialkontor i henhold til lov om sosiale tjenester. Vi kaller det;
Tidsskrift for Den norske lægeforening 1982; Temahefte om Fysisk aktivitet
Pilotprosjekt: Fysisk aktivitet som behandlingsmetode i ettervern og i poliklinisk behandling av personer med rusrelaterte problemer og psykiske lidelser
Bakgrunn Manglende ettervern gir i mange tilfeller tilbakefall til rus /psykiske lidelser etter institusjonsbehandling. tilbake til rusmiljøet. oppgitthet og resignasjon (ingenting nytter) I altfor mange tilfeller; Dødsfall (både alkohol og narkotikarelatert Fysisk aktivitet som metode;
4 leveregler (og relativ dødsrisiko=rr) Spis sundt RR død: 0,77 Mindre alkohol RR død: 0,78 Røykestopp RR død: 0,65 Vær fysisk aktiv RR død: 0,63 Alle 4 leveregler RR død: 0,35
Fysisk aktivitet kan vere nyttig i behandling av psykiske lidingar og rusproblem. Hovudbodskap Mange pasientar trenar aktivt mens dei er på institusjonar, men har vanskar med å halde fram når dei kjem heim I Sogn og Fjordane har ein utvikla eit kurstilbod der om lag 400 lekfolk har fått utdanning til treningskontakt Når treningskontaktane personleg følgjer opp pasientane i lokalsamfunnet etter utskriving, er det lettare å halde fram med fysisk aktivitet
Materiale og metode. I Sogn og Fjordane har vi freista å møte dette problemet med å utdanne treningskontaktar. Dette er ei ny form for støttekontaktar. Gjennom eit 40 timers kurs får lekfolk ei kort utdanning om fysisk aktivitet, rus og psykiske problem, som gjer dei i stand til å hjelpe menneske i nærmiljøa.
Resultat og fortolking Til no har vi utdanna nær 400 treningskontaktar, og desse finst i alle kommunar i fylket. (over 1000 i heile landet kursa av Helse-Førde) Det er stor etterspurnad etter treningskontaktar, og det er ynskje om fleire kurs. Deltakarane har gjeve kurset svært positiv evaluering. Kombinasjonen praktisk orientering og oppdatert teori har vore verdsett. Treningskontaktane gjer det lettare for klientane å halde fram med regelbunden fysisk aktivitet. I tillegg bidreg treningskontaktane til å bryte sosial isolasjon og gjev pasientane tilgang til vanlege sosiale arenaer.
Målene med treningskontaktarbeidet Bedre av livskvalitet. Herunder; Bedre Herunder; psykisk helse Bedre fysisk helse Bedre av livskvalitet. Bedre psykisk helse Bedre fysisk helse Bedre sosial fungering uavhengig av hjelpeapparatet Bedre sosial fungering uavhengig av hjelpeapparatet
DEL-Mål for treningskontaktarbeidet Å bidra til god fysisk helse hos deltakeren og derigjennom god psykisk helse. Ta ibruk /utvikle metoder og strukturer som er lite utstyrskrevende, som finns i en hvilken som helst kommune og som har effekt for den enkelte.
Målgruppe; hvem trenger treningskontakter Pasienter med problemer knyttet til rus/ psykiatri. men og andre pasient/klientgrupper. Pasienter som er motivert for å bruke metoden. Pasienter i en ettervernsfase fra institusjon eller eller; Pasienter som mottar poliklinisk behandling. eller; andre diagnosegrupper
Metoder: Tett oppfølging (oftest èn til èn, men og i grupper) Div. tester, fysiske og psykososiale tester, treningsprogram utholdendenhetstrening (aoerob-kap.trening) utholdende- styrke trening, velværebasert trening, variert trening, hyppig (om lag daglig) trening, systematisk trening. Individuelt tilrettelagt trening.
Metodisk tilnærming (metode) Alminneliggjøring Alminneliggjøring Alminneliggjøring
Alminneliggjøring Bruke idrettens arenaer; idrettslag /turlag Idrettens holdninger, anerkjente / vanlige treningsprinsipper (ikke terapiballer!!) osv Vanlige mosjonsarrangement. Bruk av helsestudio. Bruke alminnelige mennesker ; treningskontakter;
TK2: (Oppfølgingskurs) Går over ei helg pr. halvår, Eksterne forelesere Treningskontaktkurs; 40 timer over to helger; Enkel treningslære, (nyere treningsprinsipper;pulsstyrt trening) FA i et folkehelseperspektiv,ulike planer Trener-rollen Rusproblematikk, Psykiatri Kommunikasjon/motivasjon/samhandling Deler av Aktivitetshåndboken (diabetes, kreft, metabolsk syndrom, overvekt,muskel/skjellett lidelser, motivasjon,eldre,innaktive voksne) Erfaringer/ erfaringsutveksling/ veiledning
Treningskontakter; Antall 1050 i 2009, i dag 3-4000 Hordaland,Oslo/Akershus(egne kurs), Helse-Førde-kurs; Troms, Møre og Romsdal, Rogaland, Buskerud.,, Oppland, Finnmark, Hedmark, Vest/Øst Agder Herav S & Fj.; 400 Alle kommuner i S & Fj. Gj. snitt; 40 år (ulikt aktivitetsnivå, men ALLE med fysisk aktivitet/friluftsliv som livsstil.) Fordeling kvinner/menn; 60-40
Jeg veide 120 kilo og levde på cola og chips i årevis. Jeg beveget meg omtrent aldri, forteller Jarle. Berlin Maraton? spør vi forundret. Ja, og Birkebeineren, Holmenkollstafetten og en drøss med lokale og nasjonale mosjonsløp, forteller Jarle, og smiler fornøyd.
For Jarle er det viktigst at han har fått tilbake livet sitt. For et år siden sluttet han på medisiner. Han tok et år på folkehøyskole og fikk seg kjæreste, som han legger fremtidsplaner med. Samtidig har lysten på studier og jobb våknet. Fortsatt trener han fire ganger i uken men nå på egen hånd.
Hvordan komme i gang med treningskontakt 1: Førde kommune har egen treningskontaktkoordinator Sosialkontorene/NAV har oppdaterte lister over godkjente treningskontakter Søknad til sosialkontoret (om antall timer treningskontakt samt utgiftsdekning; klær utstyr,treningsavgift,svømmekort etc.) Kontakt med aktuell treningskontakt Matching treningskontakt bruker. Vi deltar på 1.møte. (NAV kaller inn) NAV ansvarlig for samarbeidskontrakt og avlønning. (lønn ca kr 100-140,- pr. t)
Hvordan komme i gang med treningskontakt 2: Vi veileder oppsetting av treningsprogram el. forslag til aktiviteter. Treningskontakter veiledes underveis og 1.mand. hver mnd. Treningskontakt (alene eller med prosjektet) kan delta i ansvarsgruppe og er en del av individuell plan. Varighet av tiltaket; så lenge bruker har behov. (viktig; treningskontakt skal motivere til egentrening og uavhengighet av treningskontakt tilslutt. Treningskontakt skriver evalueringsrapport hver mnd.
Type aktiviteter % Ulike gruppetreninger 78.4 Gå-turer 50 Helsestudio 47.2 Jogging 44.4 Fjell-turer 30.6 Sykling 19.4 Klatring 19.4 Ski 11.4 Sirkel-trening 11.1 Kajakk 11.1 Svømming 5.6 Ulike ballspill 5.7 Annet 6.3
Nærmere 80 % av brukere sier det er viktig for de å ha treningskontakt for å vedlikeholde treninga. 95 % av brukere sier de har bedret sin livskvalitet gjennom tiltaket. 97 % sier de har fått bedre fysisk helse (75% mye eller svært mye) 97 % sier de har fått bedre psykisk helse ( 65 % mye eller svært mye) 87 % opplever bedring i sosiale relasjoner, familie/ venner (54% mye eller svært mye). ALLE sier de får bedre motivasjon til å trene eller være i aktivitet ved å ha treningskontakt. Signifikant reduksjon i depresjon ( fra alvorlig til mild) Signifikant reduksjon i bruken av rusmidler, og mindre rusrelaterte problem. (Resultatene er fra prosjektperioden 2002)
Treningskontakter + polikliniske behandling eller institusjon Treningskontakt pr. år pr. pasient; 4 timer/ uke Lønn til treningskontakter, utgifter til trening, Polikliniske samtaler Til sammen pr år kr. 68.000,- Institusjon pr. år pr. pasient; kr. 1.000.000 (psyk avd; 2.2 mill pr pas./år)
treninskontakt 4 t/uke treningskontakter 8 t / uke institusjon pr. år 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Totale utgifter til treningskontakter eller institusjon (pr. pasient pr. år.)
framover Kurse treningskontaktene utover rus/psykiatri bruke aktivitetshåndboka
konklusjon