Levanger oktober 2009

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Levanger oktober 2009"

Arnfinn Corneliussen
8 år siden
Visninger:

1 Levanger oktober 2009 Videreutvikling av de allerede etablerte støttekontaktordningene som disponeres av de lokale sosialkontor i henhold til lov om sosiale tjenester. Vi kaller det TRENINGSKONTAKTER Pilotprosjekt: Fysisk aktivitet som behandlingsmetode i ettervern og i poliklinisk behandling av personer med rusrelaterte problemer og psykiske lidelser 1

Vi kaller det TRENINGSKONTAKTER Pilotprosjekt: Fysisk aktivitet som behandlingsmetode i

2 Bakgrunn Manglende ettervern gir i mange tilfeller tilbakefall til rus /psykiske lidelser etter institusjonsbehandling. tilbake til rusmiljøet. oppgitthet og resignasjon (ingenting nytter) I altfor mange tilfeller; Dødsfall (både alkohol og narkotikarelatert Fysisk aktivitet som metode; 4 leveregler (og relativ dødsrisiko=rr) Spis sundt RR død: 0,77 Mindre alkohol RR død: 0,78 Røykestopp RR død: 0,65 Vær fysisk aktiv RR død: 0,63 Alle 4 leveregler RR død: 0,35 2

oppgitthet og resignasjon (ingenting nytter) I altfor mange tilfeller; Dødsfall (både alkohol og narkotikarelatert

3 Fysisk aktivitet kan vere nyttig i behandling av psykiske lidingar og rusproblem. Hovudbodskap Mange pasientar trenar aktivt mens dei er på institusjonar, men har vanskar med å halde fram når dei kjem heim I Sogn og Fjordane har ein utvikla eit kurstilbod der om lag 400 lekfolk har fått utdanning til treningskontakt Når treningskontaktane personleg følgjer opp pasientane i lokalsamfunnet etter utskriving, er det lettare å halde fram med fysisk aktivitet Materiale og metode. I Sogn og Fjordane har vi freista å møte dette problemet med å utdanne treningskontaktar. Dette er ei ny form for støttekontaktar. Gjennom eit 40 timers kurs får lekfolk ei kort utdanning om fysisk aktivitet, rus og psykiske problem, som gjer dei i stand til å hjelpe menneske i nærmiljøa. 3

lekfolk har fått utdanning til treningskontakt Når treningskontaktane personleg følgjer opp pasientane i lokalsamfunnet etter utskriving, er det lettare å halde fram med fysisk aktivitet

4 Resultat og fortolking Til no har vi utdanna nær 400 treningskontaktar, og desse finst i alle kommunar i fylket. (over 1000 i heile landet kursa av Helse-Førde) Det er stor etterspurnad etter treningskontaktar, og det er ynskje om fleire kurs. Deltakarane har gjeve kurset svært positiv evaluering. Kombinasjonen praktisk orientering og oppdatert teori har vore verdsett. Treningskontaktane gjer det lettare for klientane å halde fram med regelbunden fysisk aktivitet. I tillegg bidreg treningskontaktane til å bryte sosial isolasjon og gjev pasientane tilgang til vanlege sosiale arenaer. Målene med treningskontaktarbeidet Bedre av livskvalitet. Herunder; Bedre Herunder; psykisk helse Bedre Bedre fysisk psykisk helse helse Bedre fysisk helse Bedre av livskvalitet. Bedre sosial fungering uavhengig av hjelpeapparatet Bedre sosial fungering uavhengig av hjelpeapparatet 4

Kombinasjonen praktisk orientering og oppdatert teori har vore verdsett. Treningskontaktane gjer det lettare for klientane å halde fram med regelbunden fysisk aktivitet.

5 DEL-Mål for treningskontaktarbeidet Å bidra til god fysisk helse hos deltakeren og derigjennom god psykisk helse. Ta ibruk /utvikle metoder og strukturer som er lite utstyrskrevende, som finns i en hvilken som helst kommune og som har effekt for den enkelte. Målgruppe; hvem trenger treningskontakter Pasienter med problemer knyttet til rus/ psykiatri. men og andre pasient/klientgrupper. Pasienter som er motivert for å bruke metoden. Pasienter i en ettervernsfase fra institusjon eller eller; Pasienter som mottar poliklinisk behandling. eller; andre diagnosegrupper 5

enkelte. Målgruppe; hvem trenger treningskontakter Pasienter med problemer knyttet til rus/ psykiatri. men og andre pasient/klientgrupper.

6 Metoder: Tett oppfølging (oftest èn til èn, men og i grupper) Div. tester, fysiske og psykososiale tester, treningsprogram utholdendenhetstrening (aoerob-kap.trening) utholdende- styrke trening, velværebasert trening, variert trening, hyppig (om lag daglig) trening, systematisk trening. Individuelt tilrettelagt trening. Metodisk tilnærming (metode) Alminneliggjøring Alminneliggjøring Alminneliggjøring 6

trening) utholdende- styrke trening, velværebasert trening, variert trening, hyppig (om lag daglig)

7 Alminneliggjøring Bruke idrettens arenaer; idrettslag /turlag Idrettens holdninger, anerkjente / vanlige treningsprinsipper (ikke terapiballer!!) osv Vanlige mosjonsarrangement. Bruk av helsestudio. Bruke alminnelige mennesker ; treningskontakter; 7

(ikke terapiballer!!) osv Vanlige mosjonsarrangement.

8 Treningskontaktkurs; 40 timer over to helger; Enkel treningslære, (nyere treningsprinsipper;pulsstyrt trening) FA i et folkehelseperspektiv,ulike planer Trener-rollen Rusproblematikk, Psykiatri Kommunikasjon/motivasjon/samhandling Deler av Aktivitetshåndboken (diabetes, kreft, metabolsk syndrom, overvekt,muskel/skjellett lidelser, motivasjon,eldre,innaktive voksne) Erfaringer/ erfaringsutveksling/ veiledning TK2: (Oppfølgingskurs) Går over ei helg pr. halvår, Eksterne forelesere Treningskontakter; pr ; Antall 1050 Hordaland,Oslo/Akershus(egne kurs), Helse-Førde-kurs; Troms, Møre og Romsdal, Rogaland, Buskerud.,, Oppland, Finnmark, Hedmark, Vest/Øst Agder Herav S & Fj.; 400 Alle kommuner i S & Fj. Gj. snitt; 40 år (ulikt aktivitetsnivå, men ALLE med fysisk aktivitet/friluftsliv som livsstil.) Fordeling kvinner/menn;

erfaringsutveksling/ veiledning TK2: (Oppfølgingskurs) Går over ei helg pr. halvår, Eksterne forelesere Treningskontakter; pr. 1.9.

9 Jeg veide 120 kilo og levde på cola og chips i årevis. Jeg beveget meg omtrent aldri, forteller Jarle. Berlin Maraton? spør vi forundret. Ja, og Birkebeineren, Holmenkollstafetten og en drøss med lokale og nasjonale mosjonsløp, forteller Jarle, og smiler fornøyd. 9

10 For Jarle er det viktigst at han har fått tilbake livet sitt. For et år siden sluttet han på medisiner. Han tok et år på folkehøyskole og fikk seg kjæreste, som han legger fremtidsplaner med. Samtidig har lysten på studier og jobb våknet. Fortsatt trener han fire ganger i uken men nå på egen hånd. Jeg hadde ikke greid å komme meg ut av problemene uten fysisk aktivitet sammen med treningskontakten min, sier Jarle Sammen med treningskontakten har de løpt fra Jarles rusmisbruk og psykiske problemer til et spennende og verdig liv. Gjennom ham fikk jeg en å prate med som ikke var terapeut. Det at vi gjorde noe artig sammen, og kunne snakke om morsomme ting gjorde alt enklere, forklarer Jarle. 10

Fortsatt trener han fire ganger i uken men nå på egen hånd.

11 Type aktiviteter % Ulike gruppetreninger 78.4 Gå-turer 50 Helsestudio 47.2 Jogging 44.4 Fjell-turer 30.6 Sykling 19.4 Klatring 19.4 Ski 11.4 Sirkel-trening 11.1 Kajakk 11.1 Svømming 5.6 Ulike ballspill 5.7 Annet 6.3 Nærmere 80 % av brukere sier det er viktig for de å ha treningskontakt for å vedlikeholde treninga. 95 % av brukere sier de har bedret sin livskvalitet gjennom tiltaket. 97 % sier de har fått bedre fysisk helse (75% mye eller svært mye) 97 % sier de har fått bedre psykisk helse ( 65 % mye eller svært mye) 87 % opplever bedring i sosiale relasjoner, familie/ venner (54% mye eller svært mye). ALLE sier de får bedre motivasjon til å trene eller være i aktivitet ved å ha treningskontakt. Signifikant reduksjon i depresjon ( fra alvorlig til mild) Signifikant reduksjon i bruken av rusmidler, og mindre rusrelaterte problem. (Resultatene er fra prosjektperioden 2002) 11

95 % av brukere sier de har bedret sin livskvalitet gjennom tiltaket.

12 treninskontakt 4 t/uke treningskontakter 8 t / uke institusjon pr. år Totale utgifter til treningskontakter eller institusjon (pr. pasient pr. år.) framover Kurse treningskontaktene utover rus/psykiatri bruke aktivitetshåndboka Treningskontaktordninga (og Aktiv på Dagtid) inn i LMS Ansvar for kursing av treningskontakter Veiledning av kommuner/nav Samhandlingsreformen. 12

13 konklusjon 13

Like dokumenter

Vi bruker de allerede etablerte støttekontaktordningene som disponeres av de lokale sosialkontor i henhold til lov om sosiale tjenester.

Vi bruker de allerede etablerte støttekontaktordningene som disponeres av de lokale sosialkontor i henhold til lov om sosiale tjenester. Vi kaller det; Tidsskrift for Den norske lægeforening 1982; Temahefte