Oppfølging av etablerere En kartlegging i Nord-Trøndelag

Oppfølging av etablerere En kartlegging i Nord-Trøndelag Kristin Landsem Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling as Steinkjer 2007

Tittel Forfatter Notat : 2007:1 Prosjektnummer : 1828 : OPPFØLGING AV ETABLERERE. En kartlegging i Nord-Trøndelag : Kristin Landsem Margrete Haugum ISSN : 0809 9634 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Kartlegging av oppfølging av etablerere : Nord-Trøndelag fylkeskommune : Margrete Haugum : Solrun Fossum Spjøtvold Dato : Januar 2007 Antall sider : 85 Pris : 100, Utgiver : En undersøkelse av oppfølging av etablerere i utviklingsfasen og etableringsfasen : Entreprenører, Etablerere, Innovasjon Norge : Trøndelag Forskning og Utvikling as Postboks 4057 - Nordsia, 7726 STEINKJER telefon 74 13 46 60 telefaks 74 13 46 61

FORORD Kartlegging av oppfølgingen av etablerere er et oppdrag som er utført for Nord-Trøndelag fylkeskommune på oppdrag fra Fylkestinget i Nord-Trøndelag. Kartlegging har til hensikt å framskaffe og systematisere kunnskap om oppfølgingen av etablerere. Ved Trøndelag FoU AS har Margrete Haugum ledet prosjektet og Kristin Landsem har vært prosjektmedarbeider. Kristin Landsem har gjennomført kommuneundersøkelsen og deler av intervjuene med etablererne. Margrete Haugum har hatt ansvaret for å kartlegge tilbudene til etablererne og relevante evalueringer, samt at hun har gjennomført intervju med etablererne. Analysearbeidet er gjennomført i fellesskap. I kartleggingen har vi vært i kontakt med mange ulike tilbud til etablerere og vi har intervjuet støtteapparatet og etablerer. Vi vil herved takke de som har stilt opp med informasjon og dermed bidratt til kartleggingen. Vi vil også takke Nord-Trøndelag fylkeskommune for oppdraget. Steinkjer, januar 2007 i Margrete Haugum prosjektleder Kristin Landsem

iii INNHOLD side FORORD INNHOLD TABELLER SAMMENDRAG i iii vi vii 1. INNLEDNING 1 1.1 Bakgrunn for prosjektet 1 1.2 Problemstillinger 1 1.3 Framgangsmåten i prosjektet 2 2. ETABLERERE, ENTREPRENØRER OG GRÜNDERE 5 2.1 De mange betegnelsene 5 2.1.1 Etablerer 5 2.1.2 Entreprenør 5 2.1.3 Gründer 6 2.1.4 Oppfinner 6 2.2 Entreprenørskapsprosessen 6 2.3 Etablerernes behov for hjelp 7 3. TILBUD TIL ETABLERERE 9 3.1 Informasjonskanaler 9 3.1.1 Spør oss 9 3.1.2 Bedin Bedriftsinformasjon 9 3.1.3 Brosjyremateriell 9 3.1.4 Internett 9 3.2 Kompetanseutviklingstilbud 9 3.2.1 Alkymisten 10 3.2.2 Etablerer.no 10 3.2.3 Gründercoach 10 3.2.4 Take off 10 3.2.5 Etablereropplæring 10 3.2.6 Ungt Entreprenørskap 11 3.2.7 Entreprenørskap og bedriftsutvikling i videregående utdanning 11 3.2.8 Entreprenørskap i høgere utdanning 11 3.3 Økonomiske virkemidler 12 3.3.1 Ung tiltakslyst 12 3.3.2 Distriktsutviklingstilskudd 12 3.3.3 FORNY-programmet 12 3.3.4 INT - Internasjonalisering av nyetablerte teknologibedrifter 12 3.3.5 Etablererstipend 12 3.3.6 BU-etablererstipend 13 3.3.7 Venture Cup 13 3.3.8 Inkubatorstipend 13 3.3.9 Nyetableringer 13 3.3.10 Oppfinnerstipend 13 3.3.11 Nettverkskreditt 14 3.3.12 Dagpenger og etablering av egen virksomhet 14 3.4 Nettverkstiltak 14

iv 3.4.1 Etablerergrupper 14 3.4.2 BAN Business Angles Network 14 3.5 Oppsummering av tiltak rettet mot etablerere 15 4. RELEVANTE EVALUERINGER 19 4.1 Evaluering av "Kommunen som førstelinjetjeneste" 19 4.2 Evaluering av Innovasjon Norges Stipendordninger 1999 2005 20 4.3 Alkymisten 21 4.4 Etablerer.no 22 5. ETABLERERNE 23 5.1 Statistikk over bedriftsetableringer 23 5.2 Søknader om etablererstipend 23 5.3 Kommunenes oversikt over etablerere 24 5.4 Sammenstilling 25 6. KOMMUNEUNDERSØKELSEN 27 6.1 Verdal kommune 27 6.1.1 Tilbud for etablerere i Verdal 27 6.1.2 Oppfølging av etablerere i Verdal kommune 28 6.2 Grong kommune 30 6.2.1 Tilbud til etablerere i Grong kommune 30 6.2.2 Oppfølging av etablerere i Grong kommune 31 6.3 Vikna kommune 32 6.3.1 Tilbud til etablerere i Vikna kommune 32 6.3.2 Oppfølging av etablerere i Vikna 34 6.4 Nærøy kommune 36 6.4.1 Tilbud til etablerere i Nærøy kommune 36 6.4.2 Oppfølging av etablerere i Nærøy kommune 37 6.5 Leka kommune 39 6.5.1 Tilbud til etablerere i Leka kommune 39 6.5.2 Oppfølging av etablerere i Leka kommune 40 6.6 Kommunene og Innovasjon Norge 42 6.7 Oppsummering av kommuneundersøkelsen 43 7. ETABLERERUNDERSØKELSEN 45 7.1 Hvem er etablereren 45 7.2 Tilbud til etablererne 46 7.3 Forholdet til kommunen 46 7.4 Forholdet til Innovasjon Norge 47 7.5 Etablerernes behov 47 7.6 Behov for oppfølging 49 8. OPPFØLGING AV ETABLERERE 51 8.1 Oppfølging i utviklingsfasen 51 8.2 Oppfølging i etableringsfasen 51 8.3 Alle etablerere velkommen 52 8.4 Kontaktnett 53 9. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER 55 9.1 De viktige funnene 55 9.2 Anbefalinger 55 9.3 Videre arbeid 56

v LITTERATUR 57 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Interprellasjon Intervjuguide for tiltaksapparatet i kommunene Intervjuguide etablerere

vi TABELLER Tabell side 3.1: Oversikt over tiltak rettet mot etablerere 16 5.1: Nyetableringer i de fem kommunene. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Nyetableringer innen primærnæringene er ikke med 23 5.2: Innovasjon Norges oversikt over søknader om etablererstipend og BUetablererstipend i perioden 2004 2006, fordelt på totalt antall søknader og innvilgede søknader 24 5.3: Kommunenes oversikt over antall etablerere. Kilde: Tall fra kommunene 24 7.1: Kompetansestatus blant etablerergrupperingene 49

SAMMENDRAG Prosjektet kartlegging av oppfølging av etablerere er gjennomført på oppdrag fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Prosjektet skal også gi svar på følgende problemstillinger: 1. Hvilke økonomiske og faglige virkemidler rettet mot etablerere finnes i Nord-Trøndelag? 2. Hvilke oppfølgingsrutiner finnes for etablerere hos virkemiddelaktørene, avgrenset til følgende kommuner: Ytre Namdal (felles regionalt fond og kommunen som førstelinje for småskala næringsutvikling). Verdal som omstillingskommune. Grong kommune. 3. Kartlegging av aktuelle evalueringer på området. Et ledd i kartleggingen har vært en kritisk gjennomgang av hvem som er etablerere, både i forhold til andre begreper som benyttes mer eller mindre synonymt med etablererne, men også hvem denne etablerergruppen virkelig. Statistikken fra de enkelte kommunene viser at det etableres langt flere bedrifter, enn hva det kommunale tiltaksapparatet fanger opp som etablerere, og enda færre kommer med søknad om etablererstipend til Innovasjon Norge. Det betyr at mange av de som etablerer bedrifter klarer dette uten å benytte seg av tiltaksapparatets tilbud, eller at tiltaksapparatets tilbud er ukjent for dem. En gruppe som kan skilles ut er de som har etablert bedrifter tidligere og vet hvordan de gjør det. Det finnes en rekke tilbud til etablerere som er i ulike etableringsfaser. Disse er gruppert som informasjonstiltak, kompetansehevingstiltak, økonomiske virkemidler og nettverkstiltak. Disse er oppsummert i en egen tabell som finnes bakerst i sammendraget. Det mangfoldet av tilbud som finnes kan ses på som et svar på det mangfoldet av behov som etablerere har. Mangfoldet av tilbud gjør at det ikke alltid er like enkelt for etablereren å orientere seg. Noen få av tilbudene til etablererne er evaluert den senere tiden. Det er først og fremst stipendieordningene til Innovasjon Norge. I forbindelse med pilotprosjektet "kommunen som førstelinjetjeneste for småskala næringsutvikling". er det også gjennomført evaluering. Alkymisten inngår i en undersøkelse som Kunnskapsparken Bodø har gjort og Alkymisten er tidligere evaluert av Vestlandsforskning. Opplæringstilbudet etablerer.no, evalueres nå og rapport forventes i mars 2007. Flere av evalueringene tar opp oppfølging av etablererne. Gjennom intervjuer med det kommunale tiltaksapparatet i de utvalgte kommunene har gis et bilde av den oppfølgingsaktiviteten som skjer. Dette viser at kontakten mellom etablererne og kommunen kan bli bedre. Kommunen må markedsføre sine tilbud og vii

viii det må legges til rette for at etablererne kommer i kontakt med kommunen og får kunnskap om hva kommunen kan tilby. Det er intervjuet 18 etablerere i de utvalgte kommunene, valgt ut fra kommunens egen liste over etablerere og Innovasjon Norges oversikt over søkere til etablererstipend og BU-etablererstipend. Med denne framgangsmåten fanges det opp etablerere som har vært i kontakt med tiltaksapparatet, men sammenlignet med statistikken over etablerte bedrifter, er dette en begrenset andel av de bedriftene som er etablert. Denne gruppen uttrykker forskjellige behov for hjelp og oppfølging. Etablererne er mangfoldig og deres behov må dekkes gjennom et sett av ulike virkemidler. Intervjuene med etablererne har gjort at vi har identifisert tre grupperinger som til en viss grad har like behov. Dette er ungetablerer, mulighetsetablereren og hobbyetablereren. I tabellen under har vi satt opp ulike kjennetegn ved dem. Undersøkelsen blant etablererne viser at de benytter seg av ulike tilbud innenfor tiltaksapparatet, hvor noen benytter seg av det kommunale apparatet, mens andre går direkte til Innovasjon Norge. Det kommunale tiltaksapparatet er lite synlig for mange etablerere. I tillegg opplever noen at det kommunale tiltaksapparatet ikke er profesjonelle nok. Tabell: Kompetansestatus blant etablerergrupperingene Produkt Marked Etablererkompetanse, forretnings-drift Nettverk Ungetablerer meget god Mulighetsetablerer meget god kan være god god Hobbyetablerer meget god prøver seg fram kan være god kan være god Mange etablerere og mange i tiltaksapparatet synes å fokusere på etablerernes muligheter for å få økonomisk støtte. Verdien av kompetanseheving i forbindelse med etablering er lite i fokus og det samme er tiltaksapparatets rolle som rådgivere overfor etablerere. Et virkemiddel som tiltaksapparatet kan benytte i større utstrekning er forretningsplan. Etablereren sitt arbeid med å utvikle egen forretningsplan vil være en modningsprosess, som bevisstgjør vedkommende i forhold til å etterspørre andre tilbud fra tiltaksapparatet. I selve oppfølgingsfasen har etablererne også ulike behov. For noen har etableringen "gått på skinner", mens den for andre har stoppet opp av ulike årsaker. Tiltaksapparatet var i flere tilfeller redd for å "sy puter under armene" på etablererne, noe som kan skyldes at man ikke vet helt hvordan man bør gå fram. Dialogen mellom kommunen og etablereren er ofte fraværende, og det er enklest for kommunen å opprette denne. En god dialog mellom kommunen og etablereren vil gi kommunen mye kunnskap om etablerernes situasjon som de kan dra nytte av i sitt videre arbeid.

ix Tabell: Oversikt over tiltak rettet mot etablerere Tiltak Målgruppe Fase i etableringen Innhold Forvalter Annet Spør oss Avklatring, planlegging etablering Informasjon 5 statlige etater Bedin Avklatring, planlegging etablering Informasjon VINN Alkymisten Unge Planlegging Kompetanse Innovasjon Norge Etablerer.no Planlegging Kompetanse Innovasjon Norge/VINN Nettbasert Gründercoach Etablering Vekst Kompetanse Innovasjon Norge Take off/ Idéakselratoren Avklaring planlegging Kompetanse Innovasjon Norge/NTNU Etablereropplæring Planlegging Kompetanse Innovasjon Norge/Norges Vel Ungt entreprenørskap Personer under opplæring Avklatring, planlegging etablering Kompetanse Tilskudd Ung Entreprenørskap Entreprenørskap og bedriftsutvikling Videregående utdanning Avklaring planlegging Kompetanse Mære landbruksskole, Olav Duun videregående skole 3 årig videregående utdanning Entreprenørskap i høgere utdanning Høgskoler og universiteter Avklaring planlegging Kompetanse Høgskoler og universiteter Bachelor, masterstudier Ung tiltakslyst 13 25 (30) år Etablering Tilskudd Ung tiltakslyst Distriktsutviklingstilskudd Etablering vekst Tilskudd Innovasjon Norge Gjelder ikke Levanger og Stjørdal i Nord- Trøndelag FORNY Undervisningsog FoU miljø Planlegging etablering Tilskudd Innovasjon Norge INT Internasjonale ambisjoner Etablering vekst Tilskudd Innovasjon Norge Etablererstipend Planlegging etablering Tilskudd Innovasjon Norge BUetablererstipend Tilknyttet landbrukseiendom Planlegging etablering Tilskudd Innovasjon Norge Venture cup Forretningsplan konkurranse Planlegging Kompetanse Nettverk Tilskudd

x Inkubatorstipend Lokalisert i inkubator Planlegging etablering Tilskudd Innovasjon Norge Nyetablering Etablering vekst Tilskudd/ lån Innovasjon Norge Oppfinnerstipend planlegging Tilskudd IN Nettverkskreditt Etablering vekst Lån/ Nettverk IN Dagpenger ved etablering Mottakere av dagpenger Planlegging etablering Tilskudd (dagpenger) NAV Etablerergrupper Nyetablerte bedrifter 0-5 år Etablering vekst Nettverk IN Vestfold, under oppstart i Nord- Trøndelag BAN Vekst Nettverk IN

1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for prosjektet I prosjektet er det gjort en kartlegging av oppfølgingen av etablerere i Nord-Trøndelag. Prosjektet har kommet i gang som et resultat av et vedtak i fylkestinget 23.2.2006 som sier: "Fylkestinget ber fylkesrådet om å kartlegge erfaringene med bruken av utviklingsmidler knyttet til oppfølging av etablerere." Saken kom opp som en interpellasjon fra Runbjørg Bremset Hansen. Interpellasjonen og svaret fra fylkesråd Einar Strøm finnes i et eget vedlegg (vedlegg 1). Interpellasjonen omhandler bortfallet av den øremerkede ordningen med kommunale næringsfond, og at ordningen er videreført som en prøveordning med kommunale og regionale fond. Videre heter det at fondsmidlene er knyttet opp mot satsingene i regionalt utviklingsprogram. Til tross for denne ordningen er det etablerere som sliter når "hverdagen kommer", og det etterlyses en tettere oppfølging. I svaret fra fylkesråd Einar Strøm trekkes det fram at det er viktig at kommunene har et lokalt apparat som kan følge opp enkeltpersoner og bedrifter. Videre trekkes det fram ulike tiltak som kan bedre på problematikken som reises i interpellasjonen. Det er Nord-Trøndelag Tiltaksforum, som er en arena for erfaringsutveksling og kompetansehevning for ansatte i kommunene som har ansvar for tiltaksarbeid. Tiltaksforum er en arena for opplæringsprogram som Regionalt Utviklingsprogram 2006 åpner opp for. Videre finnes det en hospitantordning for kommunalt ansatte næringsmedarbeidere hos Fylkesmannens landbruksavdeling, fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Det nasjonale prosjektet "Kommunen som førstelinjetjeneste" er også en del av arbeidet med forbedring av tiltaksarbeidet. Det nevnes også en egen satsing på likestilling som er forankret i Regionalt Utviklingsprogram 2006. Fylkesrådets bestilling til Trøndelag Forskning og Utvikling AS har et mål om å synliggjøre hvilke effekter tiltaksapparatets virksomhet har overfor etablerere. I bestillingen skilles det mellom to faser; En beskrivelse av nåsituasjonene og en fase hvor man gjør grundigere analyser av enkelt etablereres situasjon eller gjør en kartlegging over en lengre tidsperiode. Dette notatet omhandler den første fasen. 1.2 Problemstillinger I dette prosjektet er det tre problemstillinger som skal besvares: 1. Hvilke økonomiske og faglige virkemidler rettet mot etablerere finnes i Nord-Trøndelag? Denne problemstillingen omfatter både økonomiske og faglige virkemidler. For å svare på den må det gjøres en kartlegging av det tilbudet som finnes. Det er aktuelt å kartlegge om disse virkemidlene har kriterier og i tilfellet hvilke kriterier som berører kjønn og alder (ungdom). De økonomiske virkemidlene disponeres i stor grad av of-

2 fentlige virkemiddelaktører. Når det gjelder faglige virkemidler er det flere aktører som tilbyr kompetanse til etablerere. 2. Hvilke oppfølgingsrutiner finnes for etablerere hos virkemiddelaktørene, avgrenset til følgende kommuner: Ytre Namdal (felles regionalt fond og kommunen som førstelinje for småskala næringsutvikling). Verdal som omstillingskommune. Grong kommune. Problemstillingen besvares med situasjonsbeskrivelser for de enkelte kommunene/ ordningene. I tillegg gjennomføres det intervju med noen etablerere i de aktuelle kommunene for å fange opp etablerernes opplevelse av oppfølging. 3. Kartlegging av aktuelle evalueringer på området. Det gjøres evalueringer av etablererordninger med jevne mellomrom. Det er derfor aktuelt å kartlegge relevante evalueringer som er gjennomført de siste 3 årene og i tillegg kartlegge hvilke evalueringer som er i gang. I dette kartleggingsarbeidet skal det legges vekt på å fange opp konklusjoner og anbefalinger og spesielt de som berører kjønn og aldersproblematikk. 1.3 Framgangsmåten i prosjektet I starten av prosjektet ble det gjennomført et oppstartsmøte mellom oppdragsgiver og oppdragstaker for å avklare oppdraget nærmere, og for å få tilgang på kontaktinformasjon. Mye av dataene som var nødvendig for å besvare oppdraget, kunne hentes fra eksisterende litteratur (sekundærlitteratur). Det gjaldt omtale av ulike ordninger rettet mot entreprenører og evalueringer på området. I tillegg har det vært nødvendig å samle inn data fra de aktuelle kommunene for å studere oppfølgingen av entreprenørene mer inngående. Her har vi forholdt oss til tre områder, som er gitt av oppdragsgiver. Det ene området er Ytre Namdal, med kommunene Vikna, Nærøy og Leka. Dette området er valgt fordi de deltar i prosjektet "Kommunen som førstelinje for småskala næringsutvikling". Videre er Verdal kommune valgt ut fordi den er en omstillingskommune. I tillegg er Grong kommune valgt ut fordi de kan representere en ordinær kommune. Grong kommune har samarbeid med andre kommuner i Indre Namdal innenfor næringsutvikling. De kommunene som inngår i prosjektet har vi besøkt og intervjuet de som har ansvar for det kommunale tiltaksarbeidet. Intervjuguiden til kommuneintervjuene finnes som vedlegg 2. For å få et mer komplett bilde av oppfølgingen av etablerere har vi også valgt å gjennomføre korte telefonintervju med 18 etablerere i de fem kommunene. De som er intervjuet er i ulike faser i etableringsprosessen og det er avgrenset til dem som har

3 etablert bedrifter i 2004 eller senere. Disse etablererne er tilfeldig plukket ut av kommunenes oversikt over etablerere og Innovasjon Norges oversikt over mottakere av etablererstipend og BU-stipend i de samme kommunene. Intervjuene med etablererne er gjort for å fange opp mangfoldet som finnes. Intervjuguiden finnes i vedlegg 3. I intervjuene med etablererne og kommunene har vi forsøkt å skille mellom den situasjonen som var før etableringen og etter etableringen.

2. ETABLERERE, ENTREPRENØRER OG GRÜNDERE Etablerere, entreprenører og gründere er betegnelser som brukes om hverandre. I dette kapitlet skal vi forsøke å klargjøre disse begrepene litt nærmere. I tillegg skal vi se litt nærmere på etablererprosessen og fasene i den. 5 2.1 De mange betegnelsene Det er mange betegnelser som beskriver en person som etablerer sin egen virksomhet, og de har delvis sammenfallende betydning eller små nyanseforskjeller. I tillegg finnes det noen fremmedord som beskriver ulike roller i forbindelse med etablering av egen bedrift. Her forklares noen av de mest vanlige begrepene som brukes i denne rapporten. 2.1.1 Etablerer Etablerer kommer fra fransk og det å etablere brukes om å anlegge, opprette, grunnlegge. Å etablere seg er betegnelsen på å åpne forretning. Etablere brukes også om å slå seg ned eller stifte familie. En etablerer er en person som anlegger, oppretter grunnlegger eller åpner forretning. Det som er spesielt med betegnelsen etablerer, er at den favner videre enn bare etablering av forretningsdrift. 2.1.2 Entreprenør Betegnelsen entreprenør, er fransk og brukes om personer eller firma som påtar seg å administrere og utføre et større teknisk arbeid, særling innen bygge- og anleggsbransjen. Denne sterke tilknytningen til bygg- og anleggsbransjen preger mange personer sin forståelse av begrepet entreprenør. Entreprenørskap og entreprenøriell virksomhet brukes i forbindelse med etableringer. Begrepene brukes for å beskrive egenskaper ved personer som betegnes som entreprenører. Organisasjonen Ungt Entreprenørskap (UE) har beskrevet entreprenørskap i utdanningen på følgende måte: "Entreprenørskap i utdanningen dreier seg både om pedagogiske metoder, om å stimulere til kreativitet og selvstendighet, til å tørre å stå fram med egne tanker og idéer, og om å styrke egenskaper som skal til for å omsette idéer til virkelighet og å gjøre dette i samarbeid med andre mennesker". http://www.ue.no/index.lasso?sect=omoss&side=omoss_ped_plattform Videre beskriver UE entreprenører som: "mennesker som har idéer, og som har evnen til å omsette idéer til virkelighet og som gjør dette i samarbeid med andre mennesker, både på sosiale, økonomiske og kulturelle områder i skole og samfunn". http://www.ue.no/index.lasso?sect=omoss&side=omoss_ped_plattform

6 2.1.3 Gründer Betegnelsen gründer er tysk og forklares som grunnlegger, stifter, person som tar initiativ til nye industrielle foretak. Betegnelsen hadde opprinnelig sterke bibetydninger av aksjespekulasjoner og smartness (Caplex). http://www.caplex.no/web/articleview.aspx?id=9313212 Med denne forklaringen på en gründer, trenger det ikke å være slik at gründeren har idéen, men at gründeren kan iverksette andre sine idéer til forretningsmessig virksomhet. 2.1.4 Oppfinner En oppfinner er den personen som har en idé, men ikke nødvendigvis omsetter den til forretningsmessig virksomhet. 2.2 Entreprenørskapsprosessen Det å etablere et foretak kan betraktes som en prosess bestående av ulike faser. I forbindelse med evaluering av Innovasjon Norges stipendordninger, (Alsos et al 2006) ser man på ulike faser i en entreprenørskapsprosess som bygger på Katz (1990) og Reynolds & Miller (1992). Fasene fra en intensjon til en veletablert bedrift er følgende: 1. Intensjon en person ønsker å etablere næringsvirksomhet. 2. Planlegging arbeidet med å forberede etableringen begynner. 3. Etablering virksomheten etableres. 4. Virksomheten går over fra etablering til levedyktig bedrift. En noe tilsvarende faseinndeling finnes i brosjyren "Starte bedrift" fra Innovasjon Norge og VINN. Her har de fire fasene følgende betegnelse: Avklaring, planlegging, etablering og vekst. Vi velger her å anvende de fire fasene som "starte bedrift"- brosjyren bruker. 1. Avklaring Avklaringsfasen handler om å analysere seg selv i forhold til idéene for å finne ut om dette er noe å gå videre med. I "Starte bedrift"- brosjyren omtales personen både som en gründer og en etablerer. Avklaringsfasen er sjelden veldig ressurskrevende, bortsett fra egeninnsats fra etablereren. Egeninnsatsen brukes for å avklare om dette er et prosjekt man skal starte planleggingen av. 2. Planlegging I planleggingsfasen legges det vekt på å utarbeide forretningsplanen og ikke minst de prosessene som skjer forut for at forretningsplanen kan skrives. I denne planleggings-

7 perioden må det gjøres flere vesentlige valg, blant annet valg av selskapsform, forretningsidé med tilhørende produkt og marked. I planleggingsfasen blir arbeidet med etableringen mer systematisert og egeninnsatsen er større enn i avklaringsfasen. I denne fasen anbefales det at man søker hjelp individuelt eller deltar på ulike opplæringstilbud. Det finnes finansieringsordninger for denne fasen. 3. Etablering Overgangen fra planleggings- til etableringsfasen starter når planen skal settes ut i livet. Selv om denne faseovergangen kan være diffus, kan foretaksregistreringen være en start på etableringsfasen. Med registrering i enhetsregisteret følger også merverdiregistrering. I kjølvannet av dette er det visse rutiner som må på plass. Dette gjelder finansiering, regnskap, faktura, skatt og forsikringer. Hvis bedriften har ansatte, må man også ha rutiner for arbeidsgiveravgift, arbeidsavtaler og lønns- og arbeidsvilkår. Det finnes finansieringsordninger for bedrifter i etableringsfasen. 4. Vekst Vekstfasen avløser etableringsfasen når bedriften har etablert seg og fått på plass rutiner og begynner å få sirkulasjon i økonomien. Ofte er det slik at etableringsfasen trekker ut i tid og man kommer ikke ordentlig i gang med en ordinær driftsfase. Kanskje er det slik at tilpasningen mellom produkt og marked ikke er slik man antok, eller at det tar lengre tid å tilpasse produktet til markedet eller at man har produksjonsproblemer. Denne fasen blir ofte betegnet som "blodbadet", fordi etablererne sliter med å få inntekter, mens driftskostnadene allerede har begynt å løpe for fullt. Denne vekstfasen kan ofte være vanskelig både når det gjelder å holde fast på etableringen og framdriften i den og ikke minst økonomisk. I fortsettelsen bruker vi begrepet etablerer og etablererprosessen i stedet for entreprenør og entreprenørskapsprosessen. Årsaken et at etablerer knyttes opp mot etablering av forretningsdrift eller en intensjon om dette. 2.3 Etablerernes behov for hjelp Etablererne antas å ha ulikt behov for hjelp gjennom etablererprosessen. I avklaringsfasen er det først og fremst etablereren selv som må gjøre en vurdering av egen situasjon og idéen som et grunnlag for å bestemme seg om vedkommende starter en planleggingsfase. I denne fasen kan det være nyttig for etablereren å ha noen å diskutere idéen med, og ikke minst at noen andre kan stille spørsmål vedrørende idéen som bidrar til å styrke beslutningsgrunnlaget. I planleggingsfasen kommer behovet for hjelp tydeligere fram. Arbeidet med forretningsplan er en form for strukturering av planleggingen, som berører mange ulike sider ved en etablering. I dette arbeidet trenges det ofte informasjonsinnhenting av

8 ulike typer, i tillegg til at det må gjøres ulike valg underveis. Planleggingsfasen er en modningsfase. Etablererne har behov for kompetansepåfyll og ofte også finansiering av egeninnsatsen og innkjøpt assistanse til planleggingen. I etableringsfasen er fortsatt behovet for informasjon stort, og etablereren stilles overfor mange ulike valg som vedkommende må ta stilling til. I etableringsfasen er etablereren ofte fullt opptatt med å få bedriften i gang, mens det ennå ikke finnes inntekter. Det betyr at hvis bedriften ikke har en solid økonomisk plattform er det et behov for å finansiere etablereren i denne fasen. I denne fasen kan etablererne møte mange motbakker og ting går ikke slik som planlagt. Det kan bety at etablereren har behov for noen å støtte seg til og søke gode råd hos. Dette gjelder også i vekstfasen før bedriften er i ordinær drift. Noen etablerere opplever at det tar tid før man er på et driftsnivå som oppleves stabilt. Denne oppbyggingsfasen før spesielt inntektene kommer er tung økonomisk og ikke minst settes forretningsideen på prøve. Noen etablerere har et stort kapitalbehov i etablerings- og vekstfasen for å få utviklet og produsert produktet. I denne fasen må finansieringen hentes gjennom andre kanaler enn det ordinære støttesystemet. En mulighet er at enkeltpersoner som har tro på idéen kan gå inn med kapital i etableringen og dermed bli en medeier. En annen mulighet er såkornfond som bidrar til en lettere oppstart for en bedrift ved å tilby lån, bli investor i selskapet eller en kombinasjon av begge. En tredje mulighet er venturekapital, som kan være med og finansiere virksomheten til den er i stabil drift, og anvendes på et senere tidspunkt i etableringen enn såkornfond. Bruk av venturekapital følger faste regler og innebærer en finansiering i en begrenset periode samt innflytelse på selskapet i denne perioden. En fjerde mulighet er lånefinansiering. Hovedfokuset i dette arbeidet er på planleggingsfasen og etableringsfasen, altså i perioden fram mot virksomheten etableres og i perioden etter at virksomheten er etablert.

3. TILBUD TIL ETABLERERE Det finnes en rekke tilbud til etablerere som tilbys av ulike aktører. I dette kapitlet presenteres tilbud som er knyttet til informasjon, opplæring/kompetanseheving, tilbud i form av økonomisk støtte og nettverkstiltak. Tilbudene er presentert slik de framstår i hovedsak på nettsidene fra aktørene. Oversikten baseres på tilgjengelig informasjon på internett, gjennom søk og ulike linker. Oversikten er neppe uttømmende og vi er klar over at vi kan ha oversett noen tilbud, og vi beklager det. 9 3.1 Informasjonskanaler 3.1.1 Spør oss Spør oss (www.spor-oss.no) er et nettsted som gir svar på vanlige spørsmål om regler for å starte og drive egen bedrift. Nettstedet er organisert med en kontinuerlig tilføying av spørsmål som kommer inn. Bak dette nettstedet står fem statlige etater; Brønnøysund Registrene, NAV, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Statistisk Sentralbyrå. 3.1.2 Bedin Bedriftsinformasjon Bedin er et nettsted med informasjon til etablerere og etablerte bedrifter. Her gis også etablererne muligheten til å ta kontakt med erfarne bedriftsrådgivere på Narviktelefonene, for å få gratis råd. Nettstedet gir muligheten for å hente ut informasjonsmateriell og skjemaer. 3.1.3 Brosjyremateriell Det finnes brosjyremateriell som dekker ulike deler av etableringsprosessen. En målrettet brosjyre er "Starte bedrift", som Innovasjon Norge og VINN står bak. 3.1.4 Internett Internett har mye informasjon og gjennom ulike søk er det mulig å finne fram til mye informasjon. Problemene med internett er å sortere informasjonen og finne fram til det man virkelig trenger. For å illustrere dette gir søk på Kvasir på ordet "etablerer" hele 38 400 treff på nettsider. "Entreprenør " gir 48 900 treff, mens "gründer" gir 44 500 treff på nettsider. Det betyr at interesserte må målrette søkene sine for å kunne sortere informasjonen som finnes. 3.2 Kompetanseutviklingstilbud Det finnes ulike kompetanseutviklingstilbud til etablerere. Innovasjon Norge har på sine nettsider følgende kompetansetilbud til etablerere: alkymisten, etablerer.no, gründercoach og Take-off. I Nord-Trøndelag har Norges Vel ansvaret for etablereropplæring på vegne av Innovasjon Norge. I tillegg finnes det opplæringstilbud innen-

10 for skoleverket blant annet knyttet til virksomheten til Ungt Entreprenørskap, egne studieretninger på videregående skoler og ulike former for etablereropplæring i høgere utdanning. 3.2.1 Alkymisten Alkymisten er et kompetansehevingstilbud til unge etablerere. (18 35 år) Alkymisten tar sikte på å gi hjelp og rådgiving i utviklingsfasen av en forretningsidé. Alkymisten er et avansert kurstilbud med tre samlinger med arbeid mellom samlingene og tilgang til rådgiver som er knyttet til næringslivet. Alkymisten tilbys i Nord-Trøndelag. Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag forteller at Alkymisten gjennomføres med 4 samlinger, og tilbudet gjennomføres i et samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag og deltakerne får tilbud om å ta 15 studiepoeng. 3.2.2 Etablerer.no Etablerer.no er et nettbasert opplæringstilbud til etablerere. Etablerer.no er bygd opp som et nettbasert kurs som skal føre fram til en forretningsplan. Etablerer.no kan også benyttes sammen med rådgiver og det finnes en egen del med coachstøtte. 3.2.3 Gründercoach Gründercoach er et tiltak i flere trinn. Tiltaket består av en modell og metode for å organisere, utvikle og drifte et nettverk av sertifiserte gründercoacher. Det første trinnet er oppbygging av et nettverk av sertifiserte gründercoacher, som et ledd i å stimulere entreprenørskap og nyskaping. Senere matches gründernes behov med den aktuelle kompetanse som finnes i gründercoachnettverket. Ordningen er rettet mot etablerere i en oppstartsfase og har som mål å styrke gjennomføringskompetansen. 3.2.4 Take off Take-off er kompetanseprogram for idéhavere med lovende teknologiprosjekter, ressurspersoner fra Innovasjon Norge og førstelinjetjenesten i kommunene. I kompetanseprogrammet får idéhaveren tilgang til teknologisk og merkantil kompetanse fra NTNU/SINTEF-miljøet til å videreutvikle og kommersialisere sine produkter og forretningsidéer. Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag opplyser at tiltaket har skiftet navn til Idéakselratoren, og at ressurspersoner fra innovasjonsmiljø har muligheten til å delta. 3.2.5 Etablereropplæring Etablereropplæringen er et tilbud til personer som har en idé som de ønsker å realisere. Hvert kurs har fem samlinger og målet er at man skal utvikle en forretningsplan. Mellom samlingene er rådgiverne til disposisjon for deltakerne. Etablereropplæringen i Nord-Trøndelag har en egen nettside som støtte til kurset.