Kartlegging Vesterålen

Kartlegging Vesterålen

Artikkel 12: Medbestemmelse 1. Ungdomsråd. Elevråd ved skolene. Elevrepresentant i skolenes SU og skolemiljøutvalg. Barnehage.: arbeid med bevisstgjøring i.f.h.t. barns medbestemmelsesrett, jf. Rammeplan. Ny forskrift til opplæringsloven 01.08.09: vektlegging av elevens medvirkning og medansvar. 2. «Skolefaglig rådgiver» - repr. fra kommunens administrasjon som skal sikre b/u rettigheter i kommunens planarbeid. Åpne møter vedrørende planarbeid slik at ungdomsrådet kan møte. «Barnetråkk» i barnehage: kartlegging av barns bruk av utearealer og friluftsområder. 3. Ungdomsrådet har egen kontaktperson (kulturkonsulent). Sakspapirer til kommunestyreog formannskapsmøte sendes til ungdomsrådet. 4. Hver sak vurderes fortløpende. Barn kan få møte med politisk og adm. ledelse dersom de tar direkte kontakt. 1. Elevråd ved skolene. 2. Ansatt i kultur-etaten er hørings-instans i plansaker. 3. Gjennom at barn blir hørt i ulike organ/fora knyttet til daglig drift. 4. Gjennom at lovverket følges, eks. i forhold til helselovgivning og Lov om barnevernstjenester. Analyse: Usikkert om elevråd og ungdoms-råd (UR) fungerer etter hensikten. Kan være behov for styrket skolering av de unge. Sekretariatsfunksjon for UR må styrkes. Administrasjon og politikere må vektlegge de unges innspill. Et generelt behov for mer informasjon om disse organene. Rolle, rammer og mandat for barne-representanten bør styrkes og tydeliggjøres. Tiltak: Sikre barn styrket medbestemmelse og innflytelse ved å styrke kompetanse og mulighet for medbestemmelse i Ungdomsråd og elevråd 1. Systemer og organer for barns medbestemmelse i kommunen 2. Sikring av barns interesser i f.t. plan- og bygningslov 3. Sikring av at barns medbestemmelsesrett blir reell 4. Sikring av at barn blir hørt i saker som gjelder dem direkte, - enkeltbarnets stemme 1. Elevråd i skolen. Ungdomsklubbene i Lødingen og Vestbygd med barne-/ungdoms-arbeid (frivillighetssentralen) Ungdomsråd under revitalisering. Ungdommer sitter i styret i ungdomsklubben og i SU. Blir hørt gjennom helsesøster. 2. Ingen formell sikring ut over pkt 1. 3. Ingen formell sikring. Prosjekt «Oppfølging av ungdom» har aktivt oppsøkt ungdom for å få informasjon om deres hverdag. 4. Skal ivaretas av den institusjon barnet hører inn under i samråd med foreldre og ev. barnevern. 1. Brukerundersøkelser i kommunale barnehager annen hvert år. Barns medvirkning på egen hverdag er nedfelt i rammeplanen for bh. Skole: samarbeid skole-hjem, elevsamtaler, elevundersøkelse, foreldresamtaler. Elevråd. Ungdomsråd (UR) Rekruttering av ungdom til Kunst- og kulturstrømkomite, - ansvarlig for «Kulturuka» (årlig arr.). Nært samarbeid Kultur rockeklubb (drift av klubb og brakker). 2. Barn og unges representant i plan- /reguleringssaker. Egen oppvekstplan på trappene Nærmiljøanlegg under planlegging samarbeid Kultur-skolelag/foreninger. Høringsinstanser i plansaker: barn og unges representant, UR, Natur og Ungdom. Barn og unge i fokus ved beskrivelse og saksframlegg til reguleringssaker. Skal jobbe med gang-/sykkelveinett, registrere snarveier og barnetråkk i 2012. 3. Aktive elev- og ungdomsråd. Ekspertråd fra b/u, men med bedre info. 4. 9A i opplæringsloven. Barnevernstjenesten: snakke m barn i alle faser. 1. Ungdomsråd under opprettelse. Gjennom årsplan, månedsplan og elevråd i skolen. IP og IOP Helsestasjon: konsultasjoner med barn og unge. ART-program. KIDD-kurs planlegges. 2. Barnas representant i teknisk utvalg. Barnas talsperson. Friluftsområder spesielt rettet mot b/u: park, Bjørkeskogen, akebakke, lysløyper. 3. B/u deltar i konsultasjoner med helsesøster/lege. Rusmiddelpolitisk handlingsplan, opptrappingsplan for psykisk helse. Internkontrollrutiner og systemer. 4. (Ingen rutiner) Interessant, ser dette som en utfordring. 2

Artikkel 18: God omsorg 1. Helsøs.tj.: tilbyr foreldreforberedende kurs, starte barselgr., heimebesøk til alle, foreldreveiledning etter gitt program. Frivillig 2års-samt./undersøk. 4års-kontr.: alle innkalles Førskolesamtale: alle Alle nyinnflyttede: tilbud om velkomstsamtale, - alle kulturer, ev. bruk av tolk. 2. Regulering av skolens opplysningsplikt til barnevernet (Oppl. lov. 15-3). Gode lokale rutiner. Godt samarbeid med barne-vern, BUP. Helsesøster: foreldreveiledningskurs Webster Stratton metode og «Zippy» (mental helse). Rutiner for ansvarsgrupper og IP, helsesøster involvert. Barneverntjenesten involvert i kartlegging og iverksetting av tiltak ved behov. Samarbeid m/ flyktningetjenesten. 3. Tilskudd til private ungdomsklubber, og til idrettslag/kultur etter søknad. 4. Via helsesøstertjenesten (regelmessig), og kommunal hjemmeside (info om ulike tilbud) og info til skoler, barnehager og helsepersonell. 1. BUT, familierådgivning i helsestasjonen, NAV sikrer forsvarlig økonomi. Aktivitetskort, utviklingssamtaler skole/barnehage. Gode skoler, full barnehagedekning, flyktningekonsulent, attføringsbedrift. 2. «Ad hoc»- samarbeid, telefonkontakt, generelt samarbeid. Skolehelsetjenesten. Helsesøster i bhg, ansvarsgrupper, ressursgruppe flyktninger, prosjekter, rusforebyggende team. 3. Tverrfaglige prosjekt, natteravn, ungdomsleder, kulturskole samarbeid kor, korps mm. 4. I helsestasjonen og svangerskapsomsorg, kommunale nettsider, informasjon skole/bhg om barneverntjenesten. 1. Tiltak som kommunene rår over og som kan hjelpe foreldre med å gi god omsorg (også foreldre fra andre kulturer) 2. Sikring av tverrsektorielt samarbeid for å avdekke, undersøke, igangsette og evaluere tiltak for dette behovet spesielt 3. Samarbeid med frivillige organisasjoner for å sikre gode oppvekstkår 4. Informasjon om hvordan hjelp kan søkes og hva slags hjelpetiltak som finnes 1. Tjenestene samarbeider godt i enkeltsaker. System mangler. Gjennom å styrke system for koordinering av tjenestene, etablere KE. 2. Sikre barn omsorg, ved å styrke samarbeidsrutinene mellom tjenestene. Betyr etablering av arenaer med mandat og ansvarsplassering. 3. Sporadisk samarbeid med frivillige organisasjoner. 4. Muntlig info på tjenestesteder, noen har brosjyrer o.l. 1. Integreringskontor tett mot barnehage og skole, følger opp småbarnsfamilier. 2. Formelle dialogmøter med integreringskontor, skole, bhg. Oppvekstmiljøutvalg med representant fra skole, legetjeneste, helsestasjonen, asylmottak, ungdomsklubb, barnevern, kirkekontor og politi. 3. Vesterålen friluftsråd, frivillighetssentralen har barseltreff. Idrett er stor arena for tilrettelegging for flyktningebarn. 4. Integreringskontoret opplyser alle om helsestasjonen, lærere. 1. Tannhelsetjenesten følger opp, veiledning for foreldre i helsestasjonen, samarbeid flyktningekontor, helsest bvn. Omsorgslønn, avlastning, KE, IP. Veiledning helsestasjon, bhg, PPD, barnevern- /flykninghelsetjenesten. Miljøarbeid ulike tjenester i kommunen. Tverrfaglige møter. Forebygge sekseulle overgrep på utvalgte skoler. Habiliteringstjenesten involvert. 2. Barneverntjenesten og helsestasjonen er sentrale aktører for tannhelsetjenesten, tverrfaglig forum, IP, koordinator, ansvarsgrupper. 3. Mental helse, «Ungdom i svevet», kurse idrettsledere, bevisstgjøring av Oppvekst ung i Sortland. Frivillige organisasjoner delaktig i prosessene. NFU, Røde kors ferieavlastning asv. Sortland rockeklubb, alpinklubb, jazz/vise klubb. 4. VIP i VGS, veil og info om psykisk helse. Helsestasjonen samarbeider bhg og skole, møteplass voksne/barn gjennom Åpen hall. Prosjekt: Seksuelle overgrep Via hjemmeside, henv. bvn tj. 1. Helsestasjon, full barnehagedekning, veiledning for foreldre på helsestasjon/skolehelsetjenesten, NAV erfaring med andre kulturer; økonomisk hjelp, kartlegge psykisk syke /rusavhengige foreldre; behov for oppfølging. Støttesamtaler lokalt psyk tilbud, besøkshjem, støttekontakt, tilbud i kulturskole, frivilligsentral m.v. 2. Forebyggende team for barn/unge tverrfaglig, ivaretar systemer for å sikre barna. Samarbeid møter, tverrfaglig samarbeid lege/helsestasjon, henvise til PPD, spesialhelsetjenesten, barnelege, BUP, barnevern, fysioterapeut m.v. Faste møtepunkter. 3. Kulturmidler rettet mot barn/unge, rådet for lokal psykiatri, mental helse, LPP, RIO m.fl. 4. Oppslag skole, helsestasjon, ungdomsklubb, kommunetorg, legesenter. Info materiell, hjemmeside, ruskonsulent til skoler, ellers lite. 3

Artikkel 19: Vern mot overgrep 1. Kompetanse: Finnes hos helsesøster og i barnevernet. Ansatte tar videreutdanning innen barn/psykisk helse 2. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse: Innvandrere informeres. Ingen rutiner på risikovedr. tvangsgiftemål. 3. Rutiner/systemer: Barnevernet har informert enheten Helse og familie samt leger og tannleger. Opplæringsloven. 4. Samarbeid: BUP, Konsultasjonsteam Vesterålen, Barnevernet i Vesterålen, Krisesenter, Politi og Barnehuset i Tromsø. 5. Oppfølging/veiledning: Sporadiske kurs, veiledning fra BUP. Videreutdanning innen barn og psykisk helse. 1. Kompetanse: God grunnkompetanse i bvtj., helsetj., barnehage og skole. 2. Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap: Ingen kompetanse. 3. Rutiner/systemer: Helsepersonell melder til barnevernet. Rutinene er godt kjent. Observasjoner i barnehage og skole og gjennom helsestasjonsvirksomheten. 4. Samarbeidsinstanser: Politi, krisesenter, BUF-etat, NAV, spesialisthelsetjenesten. 5. Oppfølging/veiledning: Veiledning fra BUP. Samarbeidsmøter, kurs og videreutdanning. 1. Kommunens kompetanse i forhold til vold og overgrep mot barn 2. Kommunens kompetanse i forhold til å hindre tvangsekteskap og å avdekke kjønnslemlesting 3. Rutiner/systemer for å fange opp/avdekke fysisk og psykisk mishandling 4. Samarbeid utenom kommunen i slike saker 5. Kompetanseheving for kommunens ansatte i slike saker 1. Kompetanse: God kompetanse hos de fleste av fagfolkene. Kan bli bedre på samhandling. 2. Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap: Meldingsrutiner finnes. IBOS orienterer sine brukere. Tilfeldig kompetanse. 3. Rutiner/systemer: Det finnes meldingsrutiner. Behov for oppdatering etter at interkommunalt barnevern er etablert. Lav frekvens av bekymringsmeldinger fra barnevernet. 4. Samarbeidsinstanser: Ikke besvart 5. Oppfølging/veiledning: Kommunens organisasjon har mye kompetanse. Opplæring blir noe tilfeldig. Samarbeidsarenaene kan styrkes. 1. Kompetanse: Utover grunnkompetanse, ingen spesialkompetanse. Ønske om mer kunnskap. 2. Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap: Ingen kompetanse. 3. Rutiner/systemer: Alle har meldeplikt, nedfelt i lover og regler. 4. Samarbeidsinstanser: Ikke besvart 5. Oppfølging/veiledning. Ønskelig med etter- og videreutdanning. 1. Kompetanse: Høst 2011 startet prosjektet «Forebygging av seksuelle overgrep mot barn og unge». Flere av tjenestene har deltatt på kurs. Prioritert oppgave hos politiet. Barnehage og skole melder mer enn før. Viktig å sette saken på dagsorden i ungdomsskolen. 2. Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap: Jordmor og flyktningehelsesøster har deltatt på kurs og hospiteringer. 3. Rutiner/systemer: Tannhelsetjenesten har fokus på området. Felles beredskapsplan for barnehager og skoler. Tverrfaglige møter på utvalgte skoler. 4. Samarbeidsinstanser: Politi, helsestasjon, lege, hab.tjeneste, BUP, BUFetat. 5.Oppfølging/veiledning: Videreutdanning, kurs, veiledning. Politiet utdanner seg særskilt. 1. Kompetanse: Ansatte i barnevernet, helsesøster, psykiatritjenesten. 2. Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap: Målrettede helseundersøkelser, bruk av veileder, ellers lite kunnskap. 3. Rutiner/systemer: Meldeplikt for alle off. ansatte. Tverfaglig samarbeid gjennom «Forebyggende team for barn og unge». Opplysningsplikt ih.h.t. lovverk. Melding til barnevern. 4. Samarbeidsinstanser: BUP, konsultasjonsteam, leger, sped og småbarnsteam, BUFetat. 5. Oppfølging/veiledning: Tilbudt noe kursing, men for lite. Veiledning fra BUP. Muligheter for etter- og videreutdanning. 4

Artikkel 20: Særskilt vern og støtte 1. Barn under omsorg: Regelmessige tilsyn, tilsynsfører, samarbeid med BUF-etat. Tiltak i ny bostedskommune, koordinator/ansvarsgruppe ved behov. 2. Kontakt med biologisk familie: Samværsavtaler. Faglig og økonomisk bidrag fra bvtj. 3. Overganger: Overgangssamtale når barnet nærmer seg 18 år. Frivillig ordning til 23 år. 1. Barn under omsorg: Samarbeid med BUF-etat. Kommunen følger lovens krav vedrørende tilsyn og tilsynsfører. Henvisning til BUP og PPT der det er behov. 2. Kontakt med biologisk familie: Det legges til rette for samvær i tråd med avgjørelser i Fylkesnemnda. Biologisk familie følges opp av barnevernet. 3. Overganger: Frivillig oppfølging til 23 år. Ettervern planlegging sammen med andre etater for å legge til rette for at fosterbarn skal kunne takle voksenlivet. Ikke besvart. 1. Sikring av oppfølging av barn som er plassert utenfor hjemmet 2. Sikring av barns kontakt med biologisk familie og tidligere nettverk i hht avgjørelser i saken 3. Sikring av informasjon til plasserte barn om hva som finnes av tilbud og helhetlig oppfølging i kommunen 1. Barn under omsorg: Kommunal barneverntjeneste følger opp. 2. Kontakt med biologisk familie: Reguleres av barnevernloven og barnevernet har en viktig oppgave. 3. Overganger: Barnevernstjenestens ansvar. 1. Barn under omsorg: Tannhelsetjenester til barnehjemmet. Omsorgsplaner, tilsynsfører, oppfølgingsbesøk i fosterhjem. Ansvarsgrupper og systemmøter ved institusjonsplasseringer. 2. Kontakt med biologisk familie: Gjennom samværsplaner og telefonkontakt. 3. Overganger: Gjennom samtaler med saksbehandler. 1. Barn under omsorg: Rett til barnehageplass. Helsestasjonen gir oppfølging. 2. Kontakt med biologisk familie: Barnevernet lager samværsplan og legger til rette for samvær. 3. Overganger: Barnevernets ansvar, men det må trekkes inn relevante samarbeidspartnere. Kommunen har en koordinerende enhet som kan bidra. Helsestasjonen kan bidra med IP-arbeidet. 5

Artikkel 23: Fullverdig liv 1. De har både mandat og kompetanse. 2. Noen off. bygg er til rettelagt for funksjonshemmede. Sos.tjenesten NAV forvalter støttekontakt og avlastningstilbud. Tilrettelagte turstier. 3. Koordinerende enhet. Ansvarsgrupper. 4. Ja. Vi samarbeider tett med tjenesteapparatet utenfor kommunen. 5. Kommunen har et nært samarbeid med 2.- og 3.linjetjenesten, samt hjelpemiddelsentralen. 6. Ved å følge regelverket om universell utforming av bygg. Ekstra bemanning. Bibliotektilbud: taktile bøker, lydbøker, bøker m/tegnspr., bøker for barn med psyk. Utviklingshemming. 7. Nytt lovverk sikrer krav om tilgjengelighet. Arealplan er under bearbeidelse. 1. Mandat, usikker på kompetansen. Råd lite involvert. 2. Rullestoltilgjengelig de fleste offentlige bygg, parkering funksj.hemmede. Noen utbedringstiltak, heis i gamle bygg, teleslynge, belysning. 3. Gjennom BUT og ansvarsgrupper ev. «ad hoc» - grupper, IP. Ønske om opplæring i IP. 4. Nei. Ivaretas gjennom BUT, ansvarsgrupper og IP. Samarbeid med BUP, habiliteringstjenesten og autismeteam. 5. Tilbygg, tilpasning. 6. Ved bygging, restaurering/ombygg. 7. Nei, ny arealdel kommer i 2013. 1. Har de komm. råd for mennesker med nedsatt funksj.evne mandat/kompetanse for å kunne arbeide med tilbud for b/u 2. Er alle relevante tilbud tilrettelagt for funksjonshemmede barn i offentlige bygg og på andre arenaer 3. Samarbeid mellom kommunens etater for samordnet tilbud til funksjonshemmede barn 4. Koordinerende enhet for barn og unge som har behov for langvarige og koordinerende tjenester. 5. Nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindring i at nye bygges 6. Sikring av generell tilrettelegging (universell utforming) 7. Har kommuneplanens arealdel bestemmelser om universell utforming 1. Temaet ikke hatt fokus, enkelte bygg tilrettelagt. 2. Samarbeid rutiner barnehage/skole. 3. Mangler system for koordinering av tjenestene. 4. Nei. 5. Kommunen bør utarbeide strategi, kartlegge behov for tilretteleggelse. 1. De har en meget tverrfaglig kompetanse, men ingen mandat. 2. Rullestolrampe, heis i basseng. 3. Ikke formelt samarbeid, men løpende dialog. Nylig opprettet stilling for å koordinere utarbeiding av IP. 4. Ja, se over. 5. I de fora det er aktuelt. 6. To fra råd for funksjonshemmede på konferanse, pluss en fra teknisk etat. 7. (Ikke besvart) 1. Ingen spesiell representant ivaretar b/u interesser, men ulike brukerrepresentanter, politikere og administrasjon i RFF bør ha kompetanse. Kanskje ikke nok, kan forbedres. 2. Ressurskommune for UU. Offentlig bygg er tilrettelagt i stor grad, kulturskole ikke tilgjengelig for alle. I gang med bygging av Kulturfabrikken, som er UU. To nærmiljøanlegg med fokus på UU, ferdigstilles de neste årene. 3. Ikke godt nok. Store utfordringer på ressurssida, bedring på gang. 4. Etablert for søkere om IP. 5. Jobbes med holdningsarbeid, tverrsektoriell tiltaksplan under utforming. 6. I ny kommunedelplan konkrete krav (2014). Strategisk kommuneplan 08-2020 eget avsnitt om UU. 7. (Ikke besvart) 1. Nei. 2. Helsesøster og skoler tilgjengelig, heis i kommunale bygg. Stor grad av tilrettelegging. 3. Gjennom systemkoordinator, ansvarsgrupper, IP. 4. Ja, og har en 40 % stilling, samarbeid jevnlig med hab.- og rehab.team, BUP og andre. 5. Ved synliggjøring og deltakelse. 6. En utfordring mye å gjøre her. 7.? 6

Artikkel 24: God helse 1. Vaktmester med spes.utd. på tema lekeutstyr. Årlige tilsyn Samarbeid skole politi om und.visn. «sikker adferd i trafikken» Vinterskyss til alle elever i 1.-4.klasse. 2. Bhg/skoler: kan få veil. av fysioterapeut. Prosjekter: «God skolestart», «Fysisk aktivitet og kosthold». Tilrettelagte idrettsanlegg og turløyper. Støttekontakter. 3. Skriftlig/muntlig info fra helsestasjonen. «Rusforebyggende»-NAV RMR, rusforum, FRI-programmet (u.trinn). Samarbeid m/politi: info elever og foreldre. Mat og helse. Gratis frukt i skolen. 4. Barnevern og helsesøster representert i Rusforum. Videreutdanning hos bvn-ansatt. 5. Kapasiteten i skolehelsetjenesten ikke god nok (behov er større). Kun rutinekontroll hos helsestasjonen, - ingen tid til forebyggende arbeid. 6. Fastlege /fysioterapeut. 7. Komm. fysioterapeut vurderer, veileder og behandler. Egne ansatte til å administrere hjelpemidler. IP, tilbud om koordinator. 8. Videreføre botilbud, og miljøarbeiderstillinger i skolen. 1. Bygger gang og sykkelvei, buss fra Åpen hall. 2. Støttekontakt, aktivitetskort, tilrettelegg fritidsarealer. 3. Tverrfaglig forebyggende arb rus, barnefattigdom, fhkoord prosjekt sunn frokost. Helsestasjon. Ungdomsleder, rusprosjekt i u-skole. 4. Prosjekt, tverrfaglig samarbeid, rusforebyggende team, «Hånd i hånd» styringsgruppe, planarbeid, rusforebyggende handlingsplan. 5. God, mangler helsestasjon for ungdom. Kommer fra høsten 2012. 6. BUT, familieveiledning, fastlege, psykisk sykepleier i skole, skolehelsetjenesten. 7. Ansvarsgruppe og IP. 8. Tiltak videreføres i ordinær drift. 1. Tilrettelegging for å leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter 2. Tilrettelegging for fysisk aktivitet ut fra barnets egne forutsetninger 3. Tilrettelegging og tiltak som fremmer sunt kosthold, forebygger bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge 4. Sikring av at tiltak i den lokale rusmiddelpolitikken også retter seg mot barn 5. Vurdering av kapasitet på helsestasjon og skolehelsetjeneste (også helsestasjon for ungdom) 6. Øvrige helsetjenester for barn og unge 7. Sikring av reelt tilbud om habilitering og rehabilitering for barn og unge 8. Sikring av arbeidet med psykisk helse for barn og unge også etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse er avsluttet 1. Mangler kompetanse på å sikre lekeområder. 2. Ansatte bør ha nødvendig kompetanse, samarbeid lag/foreninger bør styrkes. 3. Tiltak for sunt kosthold godt ivaretatt, det skal utredes om kommunen skal ha helsefremmende skole/bhg. Forebygging av rus lite satt i system. 4. Godt samarbeid i enkeltsaker. Mangler system. 5. (Ikke besvart.) 1. Noen gang- og sykkelstier, farlige trafikksituasjoner. Mangler fotgjengerovergang. 2. Skolen følger opp, aktiv hverdag, idrettshall, svømmebasseng. 3. Helsestasjonen, kompetansemål i mat og helse faget, Lødingen unge sanitet har årlig sunn lunsj. 4. Ruspolitisk handlingsplan, har gjort spørreunder-søkelse, tiltak: individuell samtale i helsestasjon 8.kl, «Styrk motet» samtalegrupper i 10.kl. Idrett: holdningsskapende arbeid. Ungdomsklubb: total rusfrihet, tester, utesteng-ning og hjemsendig. 5. Marginal kapasitet. 6. Legetjeneste, fysioterapi, psykisk helsevern. 7. Samarb UNN Narvik, ansvarsgrupper. 8. Ingen konkret plan. 1. Trafikkforebyggende tiltak, lekeområder. Framover fokus på gangveier. 2. Åpent hus, fokus på friskhet, forebygging og aktivitet. 3. Tannhelsetjenesten veileder, jordmor, spes- og småbarn konsultasjoner. 4. Rusmiddelpolitisk handlingsplan, åpent hus. 5. Ref stillingsprosenter, lite ressurser, har helsestasjon for ungdom. 6. Tannhelsetjeneste. 7. Koordinator. 8. To helsesøsterstillinger videreført og knyttet til u- skole og vg.skole. 1. Kan bli bedre, tilbys skyss for de med lang vei, jobbes for å få gang- og sykkelstier 2. Bredt utvalg sportsaktiviteter i kommunen, basseng for funksj. hemmede barn, avtale mellom kommunen og fysioterapeut med barn som fokusområde. Bruker støttepersonell v/behov, unge voksne får delta i treningsgrupper. 3. En person ansatt for koordinering av rus- og kriminalforbyggende arbeid. Utekontaktprosjekt under oppstart. Ruskonsulent holder foredrag på bestilling, en del arbeid under planlegging. 4. Rusmiddelpolitisk handlingsplan med konkrete mål og tiltak. 5. BRA! Samarbeid med Sortland. 6. Fastlege, fysioterapeut, helsestasjon, psykisk helsetjeneste. 7. Helsestasjonen? 8. Arbeidet skal vinkles mer mot ungdomsgruppa, helsestasjonstilbud, psykisk helse, fastleger, - utstrakt tverrfaglig arbeid. 7

Artikkel 26: Sosiale tjenester 1. Retten til tjenester: Sosialtjenesten sjekker ut. Koordinerende enhet. 2. Samarbeid: NAV, Barnevern, skoler, barnehager og helsestasjon 3. Oppfølging økonomisk og praktisk: Gjennom sosialtjenesten, koordinerende enhet og ansvarsgrupper. 1. Retten til tjenester: Følger lovens krav- stønad utover vedtatt sats kan ytes. 2. Samarbeid: BUP, helsestasjon, NAV, barneverntjenesten, skole og barnehage. 3. Oppfølging økonomisk og praktisk: Gjennom ytelser som grunnstønad, hjelpestønad, aktivitetskort, barnehage, SFO. 1. Retten til tjenester: Fanger ikke opp alle barn, tverrfaglig samarbeid kunne ha vært bedre. 2. Samarbeid Det tverrfaglige samarbeidet kan bli bedre. Samarbeider i enkeltsaker. 3. Oppfølging økonomisk og praktisk: Gjennom råd og veiledning, boveiledning, hjemmebesøk, gjelds- og økonomisk rådgivning. 1. Sikring av rettigheter til familier med barn som har rett til sosiale tjenester 2. Samarbeid om oppfølging av barna/familien 3. Oppfølging (økonomisk og praktisk) av familier til barn med særskilte behov 1. Retten til tjenester: Råd og veiledning, sosialhjelp etter norm. Mangel på boliger til vanskeligstilte. 2. Samarbeid: NAV, psykiatri, barneverntjeneste, lege, skole m.m. Arbeidsform: ansvarsgrupper, IP, trekantmøter. 3. Oppfølging økonomisk og praktisk: Ind. rådgivning. 1. Retten til tjenester: Tannbehandling gis gratis i enkelttilfeller. Sosialtjenesteloven følges. Samarbeidet kan bli bedre. Koordinator for IP mangler i kommunen. 2. Samarbeid: Mange instanser deltar i samarbeid avhengig av sakens karakter. NAVs nærmeste medarbeidere er barneverntjenesten og psykiatri. NAV mener at samarbeid med de ulike etater kan bli bedre. 3. Oppfølging økonomisk og praktisk: Samtale og miljøtjeneste. Ind. Oppfølging. Egen miljøarbeider i flyktningetjenesten. Miljøtjeneste for alle? 1. Retten til tjenester: Ved å kartlegge brukerenvurdere barnas situasjon og behov. Avhengig av informasjon utenfra for å kunne følge opp. 2. Samarbeid: Samarbeid innad i NAVkontoret samt med relevante samarbeidspartnere. Sitter i ressursgrupper og samarbeider med foresatte. 3. Oppfølging økonomisk og praktisk: Gjennom jevnlige møter i ressursgrupper om det er sammensatte problemer. Henvisning til spesialisttjenester ved behov. Veiledning om rettigheter og tilrettelegging f.eks. i barnehage. 8

Artikkel 27: Levestandard 1. Muligheter for deltakelse: Gjennom sosialtjenesten, barnevern. Dekking av barnehageplass og SFO. 2. Boligsosial handlingsplan: Nei. 3. Kommunens boligpolitikk for vanskeligstilte: Ivaretas av boligstiftelsen. 4. Barnefattigdom: Sosialtjenesten har et spesielt fokus. 1. Muligheter for deltakelse: Regler og satser gjennom sosialtjenesten. Egne kommunale satser som er lavere enn statens satser. 2. Boligsosial handlingsplan: Nei. 3. Boligpolitikk for vanskeligstilte: Aktiv bruk av startlån og tilskudd. Sosiale tjenester for unge i etableringsfasen og som mottar sosialhjelp. 4. Barnefattigdom: Aktivitetskort. Samarbeid mellom NAV og helseavdelingen/helsestasjon. 1. Sikring av at barns/ungdoms levestandard gir mulighet for deltakelse 2. Oppdatert boligsosial handlingsplan 3. Ivaretakelse av vanskeligstilte familier og ungdom i etableringsfasen 4. Tiltak for å fange opp barn som faller utenfor/ikke deltar på grunn av dårlig økonomi i familien (fattigdom) 1. Muligheter for deltakelse: Veiledende satser, ind. råd og veiledning. Gratis tilbud utover foreldrebetaling til barnehage og SFO. 2. Boligsosial handlingsplan: Ikke besvart. 3. Boligpolitikk for vanskeligstilte: Ikke besvart. 4. Barnefattigdom: NAV Hadsel fanger opp, kommunen har ikke noe eget system. Behov for samarbeid og fokus på dette i planarbeid/aktivitetstiltak. 1. Muligheter for deltakelse: Sosialhjelp etter norm og skjønn. 2. Boligsosial handlingsplan: Har plan ikke oppdatert de tre siste årene. Økt behov for boliger en utfordring for kommunen. 3. Boligpolitikk for vanskeligstilte: Store behov for leiligheter særlig til familier. 4. Barnefattigdom: NAV kan fange opp gjennom søknader. Samarbeid med barnevernet som også følger opp der de er involvert. 1. Muligheter for deltakelse: Oversikt over kommunens hjemmeside er ønskelig. Trange rammer på sosialbudsjettet. 2. Boligsosial handlingsplan: Er under evaluering og revisjon. 3. Boligpolitikk for vanskeligstilte: Mangel på boliger, særlig i sentrum behov for samarbeid for å få til bedre dekning og tilbud. Oppfølging av de med lav bokompetanse er nødvendig. 4. Barnefattigdom: Fanges opp av NAV. Behov for bedre samarbeid med barnehager/skoler. Skolene tar for lite hensyn til de økonomiske utfordringer enkeltelever har med å delta i ulike aktiviteter. 1. Muligheter for deltakelse: Kartlegger og veileder for å sikre inntekt og ytelser. Det tas hensyn til barna og vurderes særskilt. 2. Boligsosial handlingsplan: Kommunen har utarbeidet plan. 3. Boligpolitikk for vanskeligstilte: Gunstige låneordninger gjennom Husbanken. Tildeling etter søknad gjennom Boligstiftelsen. 4. Barnefattigdom: Vanskelig å fange opp disse. Avhengig av at andre kjenner til og informerer. Det forsøkes med kartlegging for å få oversikt over hele familiens økonomiske situasjon. 9

Artikkel 28: God utdanning 1. De som har krav på barnehageplass etter loven, får det. Kommunen har venteliste på barnehageplass. 2. Kompetanse-heving for ansatte (Webster-Stratton). Rutiner for oppmelding til PPD/BUP. Ekstra bemanning ved behov. Kartleggingsskjema i barnehage; («Alle med», «Mio», «Tras»). 3. Via helsestasjonsarbeidet. 4. Er etablert som en del av kommunens kvalitetssystem (jf. 13 i opplæringsloven) 5. Med i «Ny giv»-prosjektet fra 01.01.13. Mål om tettere kontakt mellom grunnskole og vg.skole. 6. Overordnet krisehåndteringsplan. Lokale planer ved hver enhet. (NB! Ikke eget forbedringsskriv her.) 1. Alle får! Har full barnehagedekning. (Flere barnehageplasser enn det er søkere/barn!) 2. Den enkelte bh /skole observerer selv og foretar en del egne vurderinger og tester. PPD/annen faginstans utreder barn ved behov. Helsestasjonen. 3. Alle barn er innom helsestasjonen, men nytilflyttede fanges nødvendigvis ikke alltid opp/ tilmeldes. 4. Ingen egen handlingsplan mot mobbing og for godt psykososialt miljø. Ivaretas i skolenes ordensreglement, i planer og aktiviteter. Tas opp i skolenes ulike utvalg. Har prosedyrer for behandling av mobbesaker. Egne planer for det fysiske miljøet. 5. Noen få lærlingeplasser. Lokalt tilbud på vg.skole. «Arbeidsmedisinkurs» for 9.klassetrinn. OT-tjenesten, hospitering i vg.skole, «Losa», overføringssamtale u.skole vg.skole. 6. Kommunen har helseberedskapsplaner, og alle har egne kriseprosedyrer/permer. 1. Sikring av barnehageplass til alle familier 2. System for å vurdere og følge opp barn og unge som trenger ekstra oppfølging i barnehage og skole 3. System for å fange opp barn som ikke har barnehageplass, men som har behov for ekstra oppfølging 4. Sikring av at alle skoler har handlingsplaner i f.t. elevenes rettigheter i hht 9a-1 i Oppll. om et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring herunder handlingsplan mot mobbing 5. Tiltak for å forebygge drop-out fra videregående skole 6. Planer for å håndtere krisesituasjoner i barnehage og skole (Mangler i kartleggingen.) 1. Ny barnehage under utbygging, - skal sikre full bhdekning. 2. Lærere med god kompetanse melder elever opp til PPD ved behov. Godt fungerende PPD har kontakt med skolene. Godt samarbeid med helsesøster og BUP. 3. Kun gjennom helsesjekker i helse-systemet. 4. Lødingen kommune har Ingen planer for dette. Skolene arbeider bevisst mot mobbing. «Mitt valg» brukes for å styrke elevens sjøltillit, og evne til å gjøre egne valg. 5. Ordinært arbeid gjennom rådgiver og faget utdanningsvalg 6. (Ubesvart ikke med på skjemaet!) 1. Samarbeid mellom kommunale og private barnehager om nok plasser. 2. Helsestasjonens 4års-kontroll, bekymringsmelding fra Barnevernet. Kartlegging; TRAS og ASKELADDEN. Tilpasset opplæring, samarbeid med PPT. Helsesøster i skolen. Sosiallærer ved noen skoler. For få midler til forebyggende tiltak. 3. Kontroll på Helsestasjonen. Avdeling for psykisk helse (samtale- /miljø- og rustjeneste) 4. Handlingsplan mot mobbing, enkeltvedtak, kvalitetssikring, men lite i samhandling med målgruppa. Kursing, men lite tverretatlig arbeid. Ungdomsrepresentant etterspør om funksjonshemmedes situasjon i skolen. 5. Overgangsplaner gr.sk/vg.sk. Samarbeid med Karrieresenteret og NAV. Rådgiving- og veilednings-tjenesten. OT-tjenesten mener det ikke finnes noen tiltak! 6. Krisepermer med handlingsplaner. Håndbøker utarbeidet, men dårlige rutiner for gjennomgang bl.a. for nyansatte. 1. Full barnehagedekning: alle med behov får plass. 2. Observasjon og kartlegging i bh. TRAS og ALLE MED. Henvisning til PPD for sakkyndig vurdering. Samarbeid: kommunalsjef pedagogisk konsulent barnehage/skole 3. Trolig gjennom helsestasjon og barnevern. 4. (Ubesvart) 5. Samarbeid med andre kommuner i Vesterålen om Oppfølgingstjeneste. 6. Barnehage: eget internkontrollsystem med beredskapsplan for ulike scenario. Kommunens kriseplaner og kriseteam. 10

Artikkel 31: Kultur og fritid 1. Et bredt tilbud i kommunens kulturskole. Ved behov kan semesteravgift dekkes av sosialtjeneste eller barne-vern. Bibliotektjeneste og bokbuss. Kommunale fritidsklubber. 2. Kommunens tilrettelagte idretts-anlegg og turløyper. Sosialtjenesten kan tilby støttekontakt. Fysioterapitjenesten gir veiledning ved søknad om hjelpemidler. 3. Barnevern. Helsesøster. Skoler/ barnehage. 4. Sommerskole. 5. Styrke foreldrekompetanse. 1. Aktivitetskort: kulturskolen, ungdomsleder, diverse arr. Støtte til lag og foreninger. Bibliotek. Ungdomsrepresentant i kunst- og kulturstrømkomiteen. Regionale tilbud, god informasjon. Transportstøtte («Hånd-ihånd-prosjektet») Åpen hall(2ggr/mnd) 2. Tilrettelegging ved behov. Samarbeid med BUT. SFO Bruker frivillige lag og foreninger, anmoder om tilrettelegging. 3. God kvalitet i den daglige driften. 4. «Reginedagen» 5.? 1. Sikring av alle barns mulighet for å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet 2. Kommunens tilrettelegging av tiltak som sikrer barns rett til lek og fysisk aktivitet ut fra sine forutsetninger 3. Systemer for å fange opp barn med ekstra behov slik at de får delta i fritidsaktiviteter og kulturliv 4. Tilbud som sikrer barns muligheter for lek og fritidsaktiviteter utenom skole- og barnehageåret 5. Sikring av barns rett til hvile og fritid Analyse: Kommunen mangler et system for å fange opp barn med ekstra behov. Kommunen mangler oversikt over tilbud som finnes. Tiltak: Sikre barn likeverdig tilgang til aktiviteter uavhengig av levestandard og funksjon gjennom å styrke bevissthet og kompetanse for utfordringen, økonomiske tiltak og planlegging 1. Kulturskole med begrenset tilbud innenfor musikk. Støtte til to skole-korps med dirigent-ressurs. 2. Gjennom idrettens anleggsplan: etablert bl.a. ballbinge og o-løype. To svømmebasseng i kommunal drift. En utfordring å opprettholde dette tilbudet ut fra kommunens økonomiske forutsetninger. 3. Oppvekstmiljøgruppa (tverrfaglig forum av faginstanser) tar opp slike saker. Sosial stønad / barnevernstiltak for å sikre at barn fra ressurssvake hjem kan delta. 4. Kommunale uten-dørsanlegg er tilgjengelig. Kino- og bibliotek-drift, men en periode med sommerstengning. 5. Gjennom dialog mellom barnehage/skole, og hjem/foresatte. (Tema (eks): tidsbruk til dataspill og sosiale medier. 1. Støttepersoner, frivillige og egne ansatte. Kommunesamarbeid. Skole/barnehage på jevnlig bibliotekbesøk. Bh får bibl.-besøk; bokbytte og høytlesing. Kulturskolen med mange aktiviteter. Sortland kino; kvalitetsfilm for b/u. Kunstforening og kunstnere inviterer b/u. Støtte fra Kultur til konserter/teater o.l. «Kulturfabrikken»: nybygg: b/u i fokus. Stort spekter av idrett / kultur- og fritidsaktiviteter. Alle kommer ikke med p.g.a. kostnader, begrenset inntak. Idrettsråd og Helse og familie arbeider med forbedringer på området. Islegging av grus-bane, åpne skiløyper Gratis basseng/ åpent hus hver fred. 2. Trygge områder/lekeplasser i nærmiljø. Prosjekt for forbedring av uteområdene er i gang. Også tilbud for rullestolbrukere (Åpent hus) og psykisk utviklingshemmede (boccia). Utstyrsmagasin for utlån. 3. Ingen spesielle; tilfeldig og personavhengig. «Åpent hus» med tilrettelagte klubbkvelder (spes. behov). 4. Sommeraktivitetsuke. Utstyrssentral for rimelig leie av utstyr. 5. Bibliotek. Ungdomsklubber. 1. Kulturskole (musikk, sang, dans, drama): koster penger, ikke ubegrensede plasser 2. (Ubesvart) 3. Samarbeid med barnevernet (BV). Årlig ferieklubb med plasser disponert av barnevernet. 4. Ungdomsklubb m/ friluftsgruppe (1.-5.kl, apr.- jun.) 20 plasser, derav 5 disp av BV. Ferieklubb (1.-7.kl, skoleslutt 2ukers opplegg) 20 plasser, derav 5 disp av BV. Kulturskolen. 5. Min 3ukers ferie for barnehagebarn. Maks ni timer opphold per dag i barnehage. 11

12