Forskningsløft i NORD Styrking av kompetansemiljø i nord innenfor arktisk teknologi og reiseliv 1 Mål og intensjoner... 2 2 Bakgrunn... 3 3 Hovedtrekk i satsingen... 6 4 Gjennomføring... 9 Sammendrag Forskningsrådet etablerer en ny langsiktig satsing fra 2009. Satsing skal styrke og videreutvikle kunnskapsmiljøer i Nord-Norge på utvalgte områder. Satsingen forutsetter fylkesovergripende, nasjonalt og internasjonalt samarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner og næringsliv innenfor arktisk teknologi og reiselivsrelaterte problemstillinger. Målgruppen er universitet, høgskoler og forskningsinstitutter i Nordland, Troms og Finnmark. Satsingen skal bidra til å utvikle kompetanse som kan skape grunnlag for innovasjon, verdiskaping og næringsutvikling. Den skal også bidra til å styrke eksisterende og utvikle nye nettverk og samarbeidsformer og gjøre utdannings- og forskningsinstitusjonene mer attraktive som studiesteder, arbeidsplasser og som samarbeidspartnere. En styrking av forskningskompetansen innenfor temaene reiseliv og arktisk teknologi er i tråd med fylkenes strategier og satsinger, blant annet prioritert gjennom Forskningsrådets program Virkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI) i de enkelte nordligste fylkene. Den nye stasingen er i tråd med prioriteringer i Regjeringens nordområdestrategi. I Forskningsrådets strategi for nordområdene fremheves behov for økt nærhet mellom næringslivsrelevant forskning og bedriftene for at forskningen skal kunne bidra til innovasjon og næringsutvikling og større forskningsintensitet i bedriftene. Det fremheves også at kompetansekjeden mellom bedrift, utdannings- og forskningssystemet og spissforskning på områder der Nord-Norge har et særlig fortrinn må styrkes. Forskningsrådet legger opp til en satsing over 8 år med anslagsvis 35 millioner kroner årlig. Det er allerede i regjeringens budsjettforslag for 2009 satt av 35 millioner kroner i distrikts- og regionalpolitiske midler over Kommunal- og regionaldepartementets budsjetter til denne nye strategiske satsingen. Innenfor satsingen vil det bli gitt støtte til langsiktige kompetanseprosjekter hvor ulike utdannings- og forskningsinstitusjoner skal samarbeide om å øke sin forskningskompetanse innenfor reiseliv og arktisk teknologi. Eksempel på aktiviteter er samarbeid om konkrete forskningsprosjekter, forskerutdanning, personmobilitet, rekruttering og professor 2- ordninger. Vi åpner for høring av dette utkastet til beskrivelse av den nye satsingen. Innspill og kommentarer kan gis ved å delta på høringsseminar i Tromsø 4. november, eller ved å sende oss skriftlige innspill innen 7. november. Vi er særlig interessert i å få tilbakemeldinger fra utdannings- og forskningsmiljøene i forhold til om satsingen slik den er beskrevet kan bidra til å nå formælet. Kontaktperson i Forskningsrådet er: Marte-Eline Stryken, mes@forskningradet.no, telefon 93 41 12 89. 1
1 Mål og intensjoner Det skal gis støtte til kompetanseprosjekter ved utdannings- og forskningsmiljøene i Nord-Norge for å styrke og videreutvikle den nordnorske kompetanseinfrastrukturen. Målet er å styrke og utvikle kunnskapsmiljøer i Nord-Norge gjennom langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom gode forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringslivet innenfor temaene reiseliv og arktisk teknologi. Denne satsingen skal bidra til at det nordnorske utdannings- og forskningssystemet rettes mot å produsere forskningsresultater, forskningskompetanse og kandidater som er relevant for det nordnorske næringslivet og for nordnorsk samfunnsvirksomhet generelt. Universitet, høgskoler eller forskningsinstitutter i Nordland, Troms eller Finnmark skal være vertsinstitusjoner og ha rollen som knutepunkt for kompetanseprosjekter. Kompetansen skal styrkes og utvikles i samarbeid med partnere fra utdannings- og forskningsinstitusjoner, næringslivet og det offentlige regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Kompetanseprosjektene skal bygges rundt langsiktig samarbeid om forskning og fremme utvikling av utdannings- og forskningsmiljøer som er i internasjonal forskningsfront innenfor temaene arktisk teknologi og reiseliv. En styrking av forskningskompetanse innenfor disse temaene vil støtte opp under fylkenes egne strategier og satsinger, og er også i tråd med prioriteringer i Regjeringen nordområdestrategi. I Forskningsrådets egen nordområdestrategi, Forskning.nord, fremhever Forskningsrådet behovet for å både øke nærheten mellom næringslivsrelevant forskning og bedriftene, og å utvikle samarbeidet mellom bedrifter, utdannings- og forskningssystemet og spissforskning i Norge og internasjonalt. Dette er viktig dersom forskningen skal kunne bidra i vesentlig grad til innovasjon og næringsutvikling og dersom næringslivet skal få større forskningsintensitet. På sikt er målet å bidra til økt økonomisk aktivitet og utvikling av landsdelen, og derfor stilles det krav til at partnere fra næringslivet må delta i kompetanseprosjektene. Landsdelen gis nå en mulighet til å over tid å bygge seg opp til å bli ledende innen reiseliv og arktisk teknologi, og til kunne bli en regional, nasjonal og internasjonal kompetanseleverandør av kunnskap innenfor disse temaene. Det forventes også at kompetanseprosjektene vil bidra med ny kompetanse inn i eksisterende nettverk og aktiviteter slik at potensielle brukere kan nyttegjøre seg denne. Andre regionale og nasjonale satsinger vil styrkes ved at kompetansemiljøene i nord blir sterkere. 1.1 Delmål for Forskningsløft i NORD Ut fra forskning skal det utvikles kunnskap som kan skape innovasjon, verdiskaping og næringsutvikling innenfor arktisk teknologi og reiseliv. Kompetansen skal på sikt bygges opp til et ledende internasjonalt nivå. Styrke eksisterende og utvikle nye nettverk og samarbeidsformer gjennom økt forskningssamarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner i Nord-Norge. Utdannings- og forskningsinstitusjonene skal bli mer attraktive som studiesteder, som arbeidsplass for forskere (forskerinstitusjoner) og som samarbeidspartnere. Utdannings- og forskningsinstitusjonene skal levere høyt utdannende kandidater og relevant kunnskap til næringsliv og offentlige aktører. 2
1.2 Definisjoner I denne satsingen er Arktisk teknologi knyttet til forskning på teknologiske utfordringer ved nærings- og samfunnsvirksomhet i kaldt klima. Denne satsingen skal omfatte forskning som kan bidra til styrking og videreutvikling av reiselivsnæringen. 2 Bakgrunn Forskningsrådet fremhever i sin nordområdestrategi, Forskning.nord, betydningen av en styrket kompetanseinfrastruktur i nord. Dersom forskningen skal kunne bidra i vesentlig grad til innovasjon og næringsutvikling, og dersom næringslivet skal få større forskningsintensitet, er det behov for å både øke nærheten mellom næringslivsrelevant forskning og bedriftene, og å utvikle samarbeidet mellom bedrifter, forsknings- og utdanningssystemet og spissforskning nasjonalt og internasjonalt. Nærhet er imidlertid ikke tilstrekkelig. FoU-kompetansen næringslivet nyttegjør seg i innovasjonssammenheng må være relevant for bedriften og konkurransedyktig på et nasjonalt og internasjonalt nivå. Regjeringens Nordområdestrategi slår fast at utdanning, kompetanse og kunnskap er nøkkelen til å utnytte mulighetene i nord. Befolkningen i nord skal ha et godt utdanningstilbud på alle nivåer. Kunnskapen skal utvikles på tvers av sektorer, i et samspill mellom det offentlige, næringslivet, kunnskapsmiljøer i det sivile samfunn og forskningsog utdanningsinstitusjonene. Kunnskap og kompetanse om nordområdene skal bygges opp i nord, samtidig som det sikres gode forbindelser til kunnskapsmiljøer i andre deler av landet (Regjeringens Nordområdestrategi). Det er ikke et mål i seg selv at enhver region i Norge skal være selvforsynt med etterspurt FoUkompetanse. Denne satsingen legger derfor vekt på at kunnskapen som skal bygges opp ikke dupliserer kunnskap som finnes andre steder i landet, men heller trekker inn relevante fagmiljøer som kan bidra i utviklingen av nasjonale og internasjonale kompetansesentra. Dette nye løftet for kunnskapsmiljøene i Nord-Norge skal etablere kompetanseprosjekter på områder som prioriteres både i Regjeringens nordområdestrategi og i fylkenes egne strategier og planer. Dette vil sikre nærhet til utdannings- og forskningsmiljøer som kan støtte opp om viktige næringer knyttet til arktisk teknologi og reiseliv. Alle tre fylkene inkluderer tema knyttet til reiseliv og arktisk teknologi i sine prioriterte områder innenfor for eksempel VRI. Styrking av forskningskompetanse på reiseliv og arktisk teknologi vil derfor støtte opp under fylkenes egne strategier og satsninger. 2.1 Status i nord En regional fordeling av FoU-utgifter i Norge viser at Troms ligger over landsgjennomsnittet samtidig som Nordland og Finnmark ligger langt under (Indikatorrapporten fig.1.6.2, SSB). Imidlertid har det i perioden 2003 til 2005 vært en relativ nedgang i Tromsø, noe som skyldes at FoU-utgiftene ved de andre lærestedene i regionen har økt mer, spesielt høgskolen i Bodø, Universitetssentret på Svalbard og samordningen av samiske høgskoler og Nordisk samisk Institutt (Indikatorapporten tabell 1.6.1, SSB). SSB s FoU undersøkelse viser at det er store forskjeller i regioner når det gjelder næringslivets FoU-aktivitet. Egenutført FoU per sysselsatt viser at alle tre fylkene ligger blant de fem laveste i landet. Av disse tre ligger Nordland noe høyere enn Troms og Finnmark. Finnmark har hatt en liten økning i perioden 2003 til 2005, både 3
Troms og Nordland har gått ned (Indikatorrapporten fig1.6.8,ssb). På den annen side viser hovedtall for næringslivets FoU virksomhet etter fylke per 2006 (Indikatorrapporten 2008 tabell A.6.9) at Troms har prosentvis flest doktorgrader ansatt som FoU årsverk i næringslivet. Det er grunn til å understreke at økte bevilgninger til forskning generelt ikke automatisk medfører tilsvarende større innovasjonsgrad i næringslivet. Regionen bærer preg av at næringslivet i stor grad er naturbasert, med enten små enheter eller filialer med større konsern i sør. Ved siden av dette finnes forskningsmiljøer som konkurrerer på et internasjonalt nivå og som leverer ideer for kommersialisering. Dette tar imidlertid lang tid og bidrar i mindre grad til økt sysselsetting i store deler av landsdelens næringsliv på kort sikt. Med begrensede og spredte menneskelige ressurser ansees det som særlig viktig at forskningen målrettes mot næringslivets og samfunnets behov, og at det utvikles et samarbeid mellom næringsliv og FoU/UoH sektoren der markedsorientering, kommersialisering og næringslivets premisser i større grad blir reflektert. Tilstrekkelig store kunnskapsmiljøer på noen utvalgte områder må prioriteres. Dette gjelder ikke minst i forhold til å uteksaminere høyt utdannede kandidater med relevant kompetanse for det nordnorske næringsliv. For at næringslivet både skal kunne forske selv og nyttegjøre seg ekstern forskerkompetanse, kreves at bedriftene har ansatte med høyt utdannelsesnivå. Nord-Norge preges av lave temperaturer, kombinasjonen av lave temperaturer og høy luftfuktighet, store snømengder, store vindstyrker og mørketid. Dette representerer andre industrielle utfordringer for så vel design, utførelse, fremdrift og logistikk. De utfordringer som for mange representerer betydelige ulemper, og derfor også representerer ukjente risikoforhold, vil kunne være konkurransefortrinn for nordnorsk næringsliv. En forutsetning er imidlertid at de nordnorske bedriftene og forskningsmiljøene makter å omsette sin og arbeidstakernes erfaringsbaserte kunnskap til dokumenterbar produktkvalitet. Naturen er vill, vakker men sårbar. Reiseliv og arktisk teknologi er spesielt relevante for Nord-Norges særtrekk i forhold til blant annet natur, breddegrad og klima. Kompetanseprosjektene vil derfor kunne utnytte noen av de unike forskningsmulighetene som landsdelen byr på. Denne nordområdesatsingen gir derfor landsdelen muligheten til å over tid bygge seg opp til å bli nasjonalt ledende på feltene og til kunne bli en regional, nasjonal og internasjonal kompetanseleverandør av kunnskap innenfor reiseliv og arktisk teknologi. 2.2 Samspill med eksisterende virkemidler De tre nasjonale virkemiddelaktørene, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA, forvalter et sett med system- og nettverksorienterte virkemidler som er spesielt rettet mot å fremme regional forskning og innovasjon i næringslivet. Dette er programmer som Virkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI), Norwegian Center of expertice (NCE) og ARENA-programmet. I Nord- Norge står reiseliv og arktisk teknologi sterkt innenfor disse programmene, og gir gode formidlingskanaler av den kunnskapen som kommer ut av denne satsingen. Det forventes derfor at institusjonene som får finansiering av Forskningsrådet bidrar med sin kompetanse inn i eksisterende nettverk og aktiviteter slik at potensielle brukere kan nyttegjøre seg den. Det ville styrke de nordnorske VRI-, NCE- og ARENA-satsingene om kompetansemiljøene i nord bygget seg opp innenfor de regionalt prioriterte næringene slik denne satsingen legger opp til. 2.3 Samspill med Regionale forskningsfond I statsbudsjettet for 2009 foreslår regjeringen å bevilge 6 milliarder kroner til å opprette regionale forskningsfond. De regionale forskningsfondene skal styrke forskningsevnen gjennom regional forskning, innovasjon og utvikling. Utgangspunktet for forslaget til regionale forskningsfond er en erkjennelse av at forskning er viktig for regional utvikling. De regionale forskningsfond skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling ved å støtte opp under regionens prioriterte 4
innsatsområder, og mobilisere til økt FoU-innsats. Den årlige avkastningen, om lag 285 millioner kroner, vil bli stilt til disposisjon fra 2010. Utforming av de regionale forskingsfond er ved lanseringen av denne satsingen ikke endelig avklart, og Forskningsrådet og fylkeskommunene skal i samråd med KS og relevante departementer arbeide videre med utforming av de regionale fondene. Fondene skal møte fylkenes FoU-behov ved å støtte FoU-prosjekter initiert av private eller offentlige virksomheter lokalisert i eller utenfor de geografiske nedslagsfeltene til fondene. Samtidig skal det settes av midler til utvikling av gode og konkurransedyktige forskningsmiljøer i alle fylker. Et av formålene med forskningsfondene er å bidra til langsiktig, grunnleggende kompetanseoppbygging i relevante forskningsmiljøer, og dermed til økt forskningskvalitet. Det skal opprettes mellom fem og sju regionale forskningsfond. Hver fylkeskommune skal være med i bare ett fond. Fylkeskommunene får selv i oppgave å foreslå samarbeidsgrupperingeringer innenfor rammen på fem til sju fond. Fondene skal organiseres med et faglig uavhengig styre for hvert fond. Styret skal bestå av medlemmer oppnevnt av fylkeskommunene og av staten. Fylkeskommunene har styreflertall og styreleder. Om lag 80 prosent av samlet avkastning blir fordelt etter faste kriterier. Om lag 15 prosent av avkastningen blir fordelt til de fondene som har best kvalitet på FoU-prosjektene og til samarbeidsprosjekter mellom flere fond. Regjeringen satser på nordområdene og foreslår at omlag fem prosent av avkastningen settes av til de tre nordligste fylkene i tillegg til de midlene som tildeles etter faste kriterier. Det forventes at regionale forskningsfond vil kunne styrke Forskningsløft i NORD ytterligere, spesielt med tanke på den næringsmessige utnyttelse av resultatene. 2.4 Forskningsområder Den faglige profilen i kompetanseprosjektene vil avhenge av den forskningsekspertise som allerede finnes, eller områder hvor det er behov for å bygge opp ny ekspertise i Nordland, Troms eller Finmark. De to områdene hvor kompetanse skal styrkes er arktisk teknologi og reiseliv. Ved vurdering av søknader er kvalitet og relevans avgjørende kriterier, og det vil ikke gjøres en forhåndsprioritering mellom temaene arktisk teknologi og reiseliv. 2.4.1 Arktisk teknologi Arktisk teknologi begrepet er knyttet til teknologiske utfordringer ved nærings- og samfunnsvirksomhet i kaldt klima. Kaldt klima-teknologi er teknologi som er spesielt utviklet for å redusere ulemper ved - eller utnytte fordeler av - det kalde klimaet. I denne satsingen skal det forskes på problemstillinger knyttet til arktisk teknologi. Hvilke områder for klimatilpasset teknologi som vil få støtte avhenger av søknadenes faglige fokus. I søknadene skal forskningsproblemstillingene beskrives og begrunnes i forhold til hvorfor disse utgjør en teknologisk utfordring eller fordel for samfunns- eller næringsvirksomhet i nord og det må synliggjøres hvordan problemstillingen er knyttet til kaldt klima. Forskningens nytte for nærings- eller samfunnsvirksomhet må synliggjøres. Ved vurdering av relevans vil beskrivelse av forskningsfaglig fokus og rasjonale bak dette tillegges stor vekt. Forskningstemaer kan for eksempel være knyttet til materialteknologi, konstruksjonsteknikk, miljøteknologi, transportteknikk, petroleumsteknologi og energiteknologi. 2.4.2 Reiseliv Forskningen skal bidra med kunnskap som kan være med å styrke og videreutvikle reiselivsnæringen i nord. Hvilke temaer som vil få støtte avhenger av søknadenes faglige fokus. I 5
søknadene skal forskningsproblemstillingene beskrives og begrunnes i forhold til hvorfor disse er relevante for reiselivsnæringen. Forskningens nytte for nærings- eller samfunnsvirksomhet må synliggjøres. Ved vurdering av relevans vil beskrivelse av forskningsfaglig fokus og rasjonale bak tillegges stor vekt. Forskningstemaer kan for eksempel være knyttet til opplevelsesutvikling, kommunikasjon med kunder, mat, forretningsbasert virksomhet, bærekraftighet, transport, logistikk, destinasjonsutvikling og turisme. 3 Hovedtrekk i satsingen Hovedmålgruppe for satsingen er utdannings- og forskningsmiljøene i Nord-Norge. Satsingen skal bidra til at forskningskompetansen i disse miljøene styrkes og utvikles. I de ulike kompetanseprosjektene er det viktig at behov og erfaringsbasert kompetanse fra næringsliv og offentlige aktører fanges opp. Dette bør inngå som et element i kompetanseoppbyggingen, slik at forsknings- og utdanningsmiljøene kan bidra til å styrke grunnlaget for innovasjon og verdiskaping. Satsingen skal styrke samspillet mellom utdannings- og forskningsmiljøer, med det offentlige og med næringslivet. Satsingen skal bidra til at formalkompetansen styrkes og kapasiteten utvides innenfor de utpekte områdene. Offentlige myndigheter Næringsliv Utdanningsog Forskningsmiljøer Figuren viser at hovedmålgruppe er utdannings- og forskningsmiljøene, men at samspillet med næringsliv og offentlige myndigheter er av betydning. Hovedvirkemiddelet er langsiktig forskning som skal bidra til oppbygging av høy forskningskompetanse i utdannings- og forskningsmiljøer i Nord-Norge. Dette skal skje i samarbeid med institusjoner og nettverk i internasjonal forskningsfront. Overføring av forskningsbasert kunnskap og teknologi samt forskerutdanning på områder som er viktig for brukerne, skal stå sentralt. Det skal stimuleres til samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer. Satsingen vil på denne måten ha hovedvekt på utvikling av næringsrelevant spisskompetanse. Utdannings- og/eller forskningsinstitusjoner skal stå ansvarlig for aktivitetene, og skal i samarbeid med ulike partnere gjennomføre aktiviteter som skal styrke deres samlede FoU-kompetanse. Kriteriene for utvelgelse av kontraktspartnere er i hvilken grad de kan synliggjøre tematisk relevans og vitenskapelig kvalitet, potensiale for å utvikle langsiktig, næringsrelevant kompetanse med potensial for innovasjon og verdiskapning. 6
3.1 Organisering Det er et mål at det etableres varige og forpliktende samarbeidskonstellasjoner. Det må derfor i søknaden beskrives modell for organisering og samarbeid. 3.1.1 Vertsinstitusjon som knutepunkt i kompetanseprosjektet Det skal bygges opp en knutepunktsfunksjon ved et universitet, en høgskole eller et forskningsinstitutt lokalisert i Nordland, Troms eller Finnmark. Disse skal ha etablert seg innenfor et fagfelt som faller innenfor reiseliv eller arktisk teknologi, eller ha potensiale til å etablere seg som en fremstående aktør innenfor et av de aktuelle fagfeltene. Kompetanseprosjektet skal bidra til utvikling av vertsinstitusjonens faglige profil. Vertsinstitusjonen skal stå som søker overfor Norges forskningsråd og vil være kontraktspartner med Forskningsrådet. Vertsinstitusjonen skal ha det praktiske, faglige og økonomiske ansvar for etablering, drift og avvikling av kompetanseprosjektet. Etablering av knutepunkt må sees i forhold til verts- og partnerinstitusjonenes strategier og mål. Vertsinstitusjonens ledelse må komme med en intensjonserklæring om at den vil påta seg de forpliktelser knutepunktfunksjonen innebærer, og redegjøre for hvordan forskningen knyttet til kompetanseprosjektet inngår i vertsinstitusjonens faglige strategi. Dersom et forskningsinstitutt er vertsinstitusjon, er det et krav at forskerutdanning blir tilfredsstillende ivaretatt gjennom forpliktende samarbeid med et universitet eller en høgskole som har rett til å gi doktorutdanning på feltet. 3.1.2 Utdannings- og forskningspartnere Vertsinstitusjonen skal inngå samarbeid med en eller helst flere andre utdannings- og forskningsinstitusjoner om etablering, finansiering og gjennomføring av kompetanseprosjekter. Slike deltakere betegnes som Utdannings- og forskningspartnere. Utdannings- og forskningspartnere forplikter seg til å delta i kompetanseprosjektets aktiviteter, i felles forskningsprosjekter og med finansiering. Samarbeidspartnere kan være regionale, nasjonale og/eller internasjonale. 3.1.3 Brukerpartnere Foruten utdannings- og forskningspartnere, som inngår som obligatoriske deltakere i kompetanseprosjekter, forutsettes det at representanter fra næringsliv og/eller offentlige institusjoner deltar i kompetanseprosjektet. Slike partnere betegnes som brukerpartnere. Det vil ikke bli stilt krav om medfinansiering fra disse, men slik finansiering skal selvsagt ikke utelukkes. Hvert kompetanseprosjekt skal normalt ha flere brukerpartnere som støtter opp om og deltar i aktiviteter. Brukerpartnere kan spille en rolle i forhold til at fagmiljøene fanger opp erfaringsbasert kompetanse blant annet gjennom personmobilitet. Det skal legges opp til en organiseringsmodell som gjør at nye brukerpartnere kan trekkes med, og det bør lages en plan for hvordan kompetanseprosjektet kan tiltrekke seg nye brukerpartere. 3.1.4 Andre nasjonale og Internasjonale partnere Kompetanseprosjektene bør gjennomføres i samarbeid med de beste relevante FoU-miljøene nasjonalt og internasjonalt. Det vurderes positivt om utenlandske bedrifter inngår som brukerpartnere. 3.2 Finansiering Finansieringen av det enkelte kompetanseprosjekt er et felles ansvar for Forskningsrådet, vertsinstitusjonen og utdannings- og forskningspartnere. Forskningsrådet vil bidra med midler bevilget over statsbudsjettet fra KRD. Vertsinstitusjonen og partnere må til sammen bidra med minst 25 % av kompetanseprosjektets årlige budsjett. For å sikre forskningsmessig tyngde og 7
gjennomslag, tas det sikte på at den årlige bevilgning fra Forskningsrådet til det enkelte kompetanseprosjekt kan være på inntil 10 millioner kroner. Erfaringer viser at det kan være hensiktsmessig med en trinnvis opptrapping av virksomheten de første årene, og det er åpning for dette. Utstyr og teknisk infrastruktur kan inngå i budsjettet, men må begrunnes særskilt. 3.3 Varighet Kompetanseprosjektene skal bidra til å styrke og utvikle kunnskapsmiljøer i Nord-Norge gjennom langsiktig forskningsaktivitet. Kompetanseprosjektene vil bli etablert for en periode på maksimalt fem pluss tre år. Etter fire år foretas det en evaluering i regi av Norges forskningsråd. Evalueringen skal danne grunnlag for en vurdering om Forskningsrådets bevilgning skal videreføres. Etter en periode på maksimum åtte år opphører Forskningsrådets finansiering av kompetanseprosjektene. Doktorgradsstudenter må fullføre sine studier innenfor den fastlagte budsjettrammen. 3.4 Aktiviteter for å styrke kompetansen Kompetanseprosjektene kan inneholde en rekke ulike tiltak og aktiviteter. Disse må henge sammen med satsingens mål, delmål og kompetanseprosjektets egne mål og strategier. Plan for å styrke og utvikle forskningskompetansen må inneholde en beskrivelse av hvordan kompetansen skal heves, og hvordan de ulike tiltakene skal bidra til at miljøene blir bedre tilbydere av høyere utdanning, relevant forskning og mer attraktive samarbeidspartnere i fremtidige brukerstyrte forskningsprosjekter. Det vil være viktig å fange opp erfaringsbasert kompetanse, samt å holde fokus på fremtidens kompetansebehov. Tabellen viser mulige tiltak som kan settes i gang i kompetanseprosjekter for å styrke og utvikle kompetansen hos vertsinstitusjonen og partnere.. Aktivitet / tiltak Mål aktiviteter skal bidra til å oppnå? Etablere samarbeid om konkrete Utvikle forskningskompetanse som kan skape forskningsprosjekter med utdannings- og/eller innovasjon, verdiskaping og næringsutvikling forskningsmiljøer i Nord-Norge, ellers i Norge eller internasjonalt. Personmobilitet Kunnskapsutveksling utveksling av ansatte mellom bedrift/offentlige og forskning/utdanning 1) Øke relevansen i FoU-arbeidet 2) Øke (forsknings-)kompetansen i bedriftene Styrke eksisterende og utvikle nye nettverk og samarbeidsformer gjennom økt forskningssamarbeid Rekruttering av fagfolk Seminarer og konferanser Forskerutdanning Post dok, Phd studenter, Forskerskoler Professor 2 ordning frikjøpe timer i bedrifter med relevans for kompetanse Modell innkjøp av professor som får egne studenter Tilby nettbasert undervisning Styrke kompetanse og kapasitet i landsdelens utdannings- og forskningsmiljøer, gjøre disse mer robuste og attraktive som framtidig arbeidsplass for høykompetente fagfolk 8
4 Gjennomføring Kompetanseprosjektene skal settes i gang i løpet av 2009. Midler vil bli utlyst av Norges forskningsråd, som står ansvarlig for behandling av søknader og utvelgelse av kompetanseprosjekter. Etter planen lyses midler ut én gang, og prosjekter som tildeles støtte får tilsagn om støtte i 5 år med mulighet for forlengelse av støtten i ytterligere 3 år. Ved eventuell vekst i budsjettet eller gjenværende midler vil nye utlysninger kunne bli aktuelt. 4.1 Søknader Alle utdannings- og forskningsinstitusjoner i Nordland, Troms og Finmark som oppfyller kravene i utlysning kan søke. Søknadene fremmes av vertsinstitusjonene i forståelse med partnere. For å bidra til å bedre prosjektkvaliteten åpnes det for støtte til prosjektetablering på mellom 50 000 og 150 000 (PES-midler). PES-midler må søkes særskilt og disse utløses kun for prosjekter som inviteres til å levere søknad i andre søknadsfase. Søknadsprosessen vil foregå i to faser. I første fase vil det skje en prekvalifisering med utgangspunkt i en forenklet søknad, hvor fokus er på prosjektets relevans i forhold til å nå mål og delmål i satsingen. Det leveres først begrenset prosjektbeskrivelse som viser fokus, samarbeidspartnere og plan for hovedaktiviteter. Etter en gjennomgang og vurdering av søknadene om prekvalifisering i fase 1, vil et mindre antall av søkerne bli invitert av Forskningsrådet til å utarbeide en komplett søknad med alle nødvendige opplysninger i fase 2. Prosjektbeskrivelsen skal i være på maksimum 10 sider i fase 1 og maksimum 20 sider i fase 2. 4.1.1 Innhold i Prosjektbeskrivelse - fase 1 1. Forskningsoppgaver Beskriv og avgrens problemstillingene som skal inngå. Trekk frem hva som er de mest sentrale forskningsoppgavene og forskningsmessige ambisjonene. Begrunn hvorfor valgt tema er relevant for nærings- og samfunnsvirksomhet. Når det gjelder arktisk teknologi må forskningsproblemstillingene beskrives og begrunnes i forhold til hvorfor disse utgjør en teknologisk utfordring eller fordel for samfunns- eller næringsvirksomhet i nord. Når det gjelder reiseliv må forskningen bidra med kunnskap som kan være med å styrke og videreutvikle reiselivsnæringen i nord. Hvordan forskningen vil være nyttig for reiselivsnæringen må beskrives og begrunnes. 2. Tiltak for å styrke og videreutvikle kompetansen Beskriv hvilke type tiltak som planlegges for å styrke og videreutvikle forskningskompetansen. Dette kan være doktorgrader, ordninger for personmobilitet, utveksling av ansatte, rekrutteringsplaner, undervisningsopplegg eller andre aktiviteter for å nå mål i denne satsingen. 3. Organisering Beskriv og begrunn samarbeidskonstellasjoner. Hvilken rolle har hver av samarbeidspartnerne/konsortiedeltakerne (inkludert eventuelle internasjonale partnere) i gjennomføringen av forskning og andre aktiviteter. Hvilken kompetanse bidrar de ulike partnerne med. Beskriv styringen av prosjektet, hvordan medvirkning fra brukerpartnere ivaretas, og hvordan kunnskap fra forskningen vil overføres til de enkelte partnerne slik at den kan utløse innovasjon og verdiskaping. Beskriv hvordan samordning og samarbeid med 9
relevante utdannings- og forskningsinstitusjoner i Nordland, Troms og Finmark skal organiseres. Beskriv hvordan interaksjonen mellom kompetanseprosjektet og andre relevante aktiviteter vil være, for eksempel VRI, NCE og ARENA prosjekt i Nord-Norge. 4. Fremdriftsplan med milepæler Planen skal tidfeste og beskrive hovedaktiviteter og milepæler inkludert prosjektleveranser ved de angitte milepælene. 5. Budsjett Skisse til budsjett skal gis. 6. Kostnader fordelt på de enkelte partnere/konsortiedeltakere. Det skal gis en oversikt som viser hvordan prosjektkostnadene er tenkt fordelt på hver av de utførende partnerne. Vis i tabellform, for hver utførende partner, prosjektkostnadene fordelt på personal- og indirekte kostnader, utstyr, andre kostnader og totalt. Vedlegg: Intensjonserklæringer fra utdannings- forskningspartnere CV for nøkkelpersonell 4.1.2 Innhold i Prosjektbeskrivelse - fase 2 Søknaden skrives på engelsk må i fase 2 da den kan bli vurdert av et internasjonale eksperter. 1. Status for forskningsfeltet Skissér status regionalt, nasjonalt og internasjonalt, state-of-the-art, for de relevante forskningstemaer i prosjektet. 2. Forskningsoppgaver Beskriv og avgrens problemstillingene som skal inngå. Trekk frem hva som er de mest sentrale forskningsoppgavene og forskningsmessige ambisjoner. Begrunn hvorfor valgt tema er relevant for nærings- og samfunnsvirksomhet. Når det gjelder arktisk teknologi må forskningsproblemstillingene beskrives og begrunnes i forhold til hvorfor disse utgjør en teknologisk utfordring eller fordel for samfunns- eller næringsvirksomhet i nord. Når det gjelder reiseliv må forskningen bidra med kunnskap som kan være med å styrke og videreutvikle reiselivsnæringen i nord, hvordan forskningen vil være nyttig for reiselivsnæringen må beskrives og begrunnes. 3. Forskningsmetode Beskriv hvilke metoder og teorier som tenkes brukt, og redegjør for hvordan de vil være egnet for å bringe frem relevant kunnskap for faget og fremtidig verdiskaping. Beskriv også planer for publisering i vitenskapelige tidsskrifter med refereeordning, konferanser og evt. planer for patentering. 4. Tiltak for å styrke og videreutvikle kompetansen Beskriv hvilke type tiltak som planlegges for å styrke og videreutvikle kompetansen. Dette kan være doktorgrader, ordninger for personmobilitet, utveksling av ansatte, rekrutteringsplaner, undervisningsopplegg eller andre aktiviteter for å nå mål i denne satsingen. Hvor mange doktorgrader er planlagt? 10
5. Organisering Beskriv og begrunn samarbeidskonstellasjoner. Hvilken rolle har hver av samarbeidspartnerne/konsortiedeltakerne (inkludert eventuelle internasjonale partnere) i gjennomføringen av forskning og andre aktiviteter. Hvilken kunnskap/kompetanse bidrar de ulike partnerne med. Beskriv styringen av prosjektet, hvordan medvirkning fra brukerpartnere ivaretas, og hvordan kunnskap fra forskningen vil overføres til de enkelte partnerne slik at den kan utløse innovasjon og verdiskaping. Beskriv hvordan samordning og samarbeid med relevante utdannings- og forskningsinstitusjoner i Nordland, Troms og Finmark skal organiseres. 6. Regionalt og nasjonal samarbeid Beskriv planer for regionalt og nasjonalt samarbeid. Beskriv forskningssamarbeid som skal inngå eller være en del av prosjektet. Redegjør for hvordan miljøene i nord vil fremstå som en attraktiv partner for andre miljøer i Norge. 7. Internasjonalt samarbeid Beskriv planer for internasjonalt samarbeid. Beskriv internasjonalt forskningssamarbeid som skal inngå eller vær en del av kompetanseprosjektet. Hva vil det internasjonale samarbeidet tilføre miljøene i nord? Redegjør for hvordan miljøene i nord vil fremstå som en attraktiv partner for internasjonale forskningsmiljøer. 8. Fremdriftsplan med milepæler Planen skal tidfeste og beskrive hovedaktiviteter og milepæler inkludert prosjektleveranser ved de angitte milepælene. 9. Budsjett Fullstendig budsjett for alle aktiviteter skal gis. 10. Kostnader fordelt på de enkelte partnere/konsortiedeltakere Det skal gis en oversikt som viser hvordan prosjektkostnadene fordeler seg på hver av de utførende partnerne. Vis i tabellform, for hver utførende partner, prosjektkostnadene fordelt på personal- og indirekte kostnader, utstyr, andre kostnader, og totalt. 11. Bidrag fordelt på de enkelte partnere/konsortiedeltakere Det skal gis en oversikt som viser hvilke partnere/konsortiedeltakere som bidrar til finansieringen. Vis i tabellform den enkelte partners/konsortiedeltakers bidrag. 12. Betydning for brukerpartnerne a) Beskriv på hvilken måte vil kunnskapen fra utdannings- og forskningspartnerne ha betydning for fremtidig innovasjon og verdiskaping for de deltakende brukerpartnerne b) Beskriv hvilket potensial for innovasjon og økt verdiskaping resultatene fra prosjektet kan ha for regionalt og eventuelt nasjonalt næringsliv. c) Redegjør for hvilke resultater forskningsmiljøet har oppnådd tidligere med betydning for innovasjon og verdiskaping. 13. Likestilling Angi mål for kjønnsbalanse, redegjør for tiltak for å styrke kjønnsbalansen i prosjektet og angi måltall for balansert kjønnsandel i kompetanseprosjektet. Vedlegg: Intensjonserklæringer fra alle partnere CV-er for sentrale forskningsledere 11
4.2 Vurderingskriterier og prosess 4.2.1 Suksesskriterier for prosjektene Søknadsvurderingen skal bedømme muligheten for at det omsøkte prosjektet i løpet av levetiden kan innfri følgende suksesskriterier: Forskningen - det skal drives langsiktig, temarelevant forskning på internasjonalt nivå (slik beskrevet i prosjektbeskrivelsen). Dette skal vises gjennom doktorgrader, vitenskapelig publikasjoner, fremlegg på anerkjente internasjonale konferanser og andre former for vitenskapelig merittering. - vertsinstitusjonen og utdannings- og forskningspartnerne skal ha en klar forskningsprofil og har lykkes med å markere seg nasjonalt eller internasjonalt - forskere fra både vertsinstitusjon og partnere deltar aktivt i kompetanseprosjektets forskningsaktiviteter Styrking og videreutvikling av forskningskompetansen - det er satt i gang ulike aktiviteter (slik beskrevet i prosjektbeskrivelsen) for å styrke og videreutvikle kompetansen i utdannings- og forskningsmiljøene. - det er gjennomført tiltak for overføring av kompetansen og resultatene som oppnås gjennom forskningen til nærings- og samfunnsliv. - kompetanseprosjektet bidrar med forskningskompetanse til andre relevante aktiviteter i Nord-Norge. Innovasjon og verdiskaping - forskningen har skapt eller forventes å skape muligheter for innovasjon og økt verdiskaping og forventninger om samfunnsmessige ringvirkninger - utdannings- og forskningsinstitusjonene har blitt mer attraktive som partnere for næringslivet Regionalt og nasjonalt samarbeid - det er etablert samarbeid mellom relevante utdannings- og forskningsmiljøer i Nord-Norge og ellers i landet. - det er etablert langvarig samarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjonene og relevante næringslivsaktører i Nord-Norge Internasjonaliseringen - det er etablert samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer - verts- og partnerinstitusjonene hevder seg i internasjonalt forskningssamarbeid - miljøene tiltrekker seg utenlandske forskere (både stipendiater og gjesteforskere) Forskerutdanning og rekruttering - det er satt i gang forskerutdanning slik at det utdannes nytt personell innenfor prosjektets fagområde 12
- utdanning innenfor prosjektets fagområde er styrket, særlig på masternivå slik at rekrutteringen til fagområdet styrkes og kjønnsbalansen jevnes ut Partnere og finansiering - prosjektet har en stabil finansiering fra vertsinstitusjonen og utdannings- og forskningspartnerne - det arbeides aktivt for å trekke inn nye partnere Organiseringen - prosjektet har synlighet og har lykkes med et godt samarbeid med partnerne - prosjektet er organisert på en måte som gir langsiktige samarbeidsrelasjoner 4.2.2 Vurderingskriterier for søknader Den samlede bedømmelsen av søknaden vil bli gjort ut fra følgende overordnede kriterier: Relevans i forhold til utlysningens mål Konsortiets gjennomføringsevne Vitenskapelig kvalitet Potensial for kompetanseheving Potensial for innovasjon og verdiskaping Søknadene vil i fase 1 primært bli vurdert i forhold til relevans, konsortiets sammensetning og gjennomføringsevne. Følgende kriterier vil være sentrale for vurderingen: overensstemmelse med utlysningens mål overensstemmelse med de forskningsfaglige temaområdene konsortiets sammensetning; herunder utdannings- og forskningsmiljøene brukerpartnere regionalt samarbeid nasjonalt samarbeid internasjonalt samarbeid prosjektledelse gjennomførbarhet Hvert av kriteriene bedømmes og det gis dessuten en samlet vurdering av relevans og gjennomføringsevne. Vurderingen skal være i form av en verbal evaluering og en karakter med skala fra 1 til 7. Søkerne vil etter bedømmelsen i fase 1 kunne bli anmodet om å slå seg sammen med andre søkere i fase 2. Søknadene vil i fase 2 primært bli vurdert i forhold til vitenskapelig kvalitet og potensial for kompetanse heving og potensiale for innovasjon og verdiskaping. Følgende kriterier vil være sentrale for vurderingen av vitenskapelig kvalitet (forskningsinnhold er i hvilken grad forskningen frembringer ny kunnskap av betydning for den faglige utviklingen innenfor de felt forskningen omfatter): bidrag til forskningsmessig utvikling 13
originalitet i form av faglig fornyelse og/eller utvikling av ny kunnskap konkrete og etterprøvbare målformuleringer dokumentert kunnskap om forskningsfronten soliditet knyttet til teoretisk tilnærming, operasjonalisering og bruk av vitenskapelige metoder og analyser samarbeid med andre forskningsmiljøer, regionalt, nasjonalt og internasjonalt Hvert av kriteriene bedømmes og det gis dessuten en samlet vurdering av vitenskapelig kvalitet. Vurderingen skal være i form av en verbal evaluering og en karakter med skala fra 1 til 7. Følgende kriterier vil være sentrale for vurderingen av potensial for kompetanseheving: plan for å øke kompetansen gjennomførbarhet partnernes roller i gjennomføring vil prosjektet bidra til langsiktig kompetanseoppbygging hos partnere Søknadene bedømmes ut fra hvert av disse kriteriene og det gis dessuten en samlet vurdering av potensial for innovasjon og verdiskaping. Vurderingen skal være i form av en verbal evaluering og en karakter med skala fra 1 til 7. Følgende kriterier vil være sentrale for vurderingen av potensial for innovasjon og verdiskaping: næringsmessig relevans samfunnsøkonomisk nytteverdi addisjonalitet samarbeid med relevante aktører Søknadene bedømmes ut fra hvert av disse kriteriene og det gis dessuten en samlet vurdering av potensial for innovasjon og verdiskaping. Vurderingen skal være i form av en verbal evaluering og en karakter med skala fra 1 til 7. 4.2.3 Prosess for søknadsvurdering Trinn Aktivitet Utføres av Leveranse - tid Midler lyses ut formelt Innovasjonsdivisjonen Uke 50 Prosjektsøknader fase 1 Søker 11.02.09 A Vurdering av relevans, Fagutvalg Ca 3 uker konsortiets sammensetning og gjennomføringsevne. Beslutning om invitasjon til fase 2 og PES-midler Styreutvalg Medio mars B Prosjektsøknad fase 2 Søker Ca start mai Vurdering av Ekspertpanel/fagutvalg Ca 4 uker etter vitenskapelig kvalitet og søknadsfrist potensial for kompetanse heving og potensiale for innovasjon og verdiskaping. C Innstilling om bevilgning Styreutvalg Ca start juni D Beslutning Hovedstyret Ca medio juni 14
A. Relevans, konsortiets sammensetning og gjennomføringsevne vurderes av et fagutvalg. Fagutvalget består av ansatte i Forskningsrådet med erfaring innenfor relevant temaområde. Styreutvalget, som beslutter fase 1, består av et styremedlem fra Divisjonsstyret innovasjon og store satsinger og medlemmer fra programstyrer for relevante programmer. B. Vurdering av vitenskapelig kvalitet bedømmes av ekspertpanel og potensial for kompetanseheving og for innovasjon og verdiskaping bedømmes av fagutvalget. Vitenskapelig kvalitet for den enkelte søknad bedømmes av et nasjonalt og internasjonalt ekspertpanel med tre fageksperter med vitenskapelig og næringsmessig kompetanse innenfor det faglige tema som søknaden dekker. Det vil bli lagt vekt på å finne eksperter som kombinerer et høyt faglig nivå med erfaring fra forskning i eller i samarbeid med næringsliv. Potensial for kompetanseheving og for innovasjon og verdiskaping bedømmes av fagutvalget. C. Styreutvalget gir samlet vurdering av søknadene Styreutvalget (se ovenfor) rangerer alle søknadene. De baserer sin saksbehandling på: a) Vitenskapelig kvalitet vurdert av ekspertpanelet b) Potensial for kompetanseheving og innovasjon og verdiskaping vurdert av fagpanelet c) Relevans i forhold til utlysningen og satsingens mål Basert på denne vurderingen av søknadene, utformer styreutvalget en innstilling om hvilke søknader som anbefales til innvilgning. D. Den endelige beslutningen og bevilgningen av midler foretas av Hovedstyret for Norges forskningsråd. 4.3 Kontrakt Kompetanseprosjektene vil bli regulert av en avtale mellom Forskningsrådet og vertsinstitusjonen. Det forutsettes at hver av partnerne, både brukerpartnere og andre samarbeidspartnere, må komme med en intensjonserklæring og inngå en konsortieavtale. Partnerne må forplikte seg til å bidra i form av finansiering, fasiliteter, kompetanse og egeninnsats over prosjektets levetid. 4.4 Effekter og resultater Etter fire år skal kompetanseprosjektene evalueres for å finne ut om det er grunnlag for å videreføre støtten i ytterligere tre år. Evalueringen skal ta utgangspunkt i delmål / suksesskriterier for å si noe om hvordan disse er oppfylt. 15