INTERVJUSKJEMA. Fornavn. Navn og alder på barna. Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder?

Like dokumenter
Barn som pårørende fra lov til praksis

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Tipsene som stanser sutringa

ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( )

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Når lyset knapt slipper inn

Ordenes makt. Første kapittel

HelART i Varden barnehage

Vi skal vi vil vi kan

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Et feministisk manifest på femten forslag

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosiale ferdigheter i Barnehagen

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Til deg som er barn. Navn:...

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

Telefonveiledning for gruppeledere innen De Utrolige Årenes foreldreprogrammer (fra godkjente DUÅ-mentorer eller -trainere)

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Leksjon 3. Øvelser. Tilhørende filmer: Alle filmene på kursportalen under leksjon 3. Hverdagslydighet - Leksjon 3 - Familiehunden.

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?

Litt generell info om registreringene:

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE

Zippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m.

Når barn er pårørende

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

som har søsken med ADHD

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert:

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

KOMMUNIKASJON TRENER 1

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Trygge voksne trygge barn.

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

Prestfoss skole Sigdal kommune

Det handler om oppførsel. Klasseromsledelse

Et lite svev av hjernens lek

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet

Telle i kor steg på 120 frå 120

SFO livets treningsstudio

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Lisa besøker pappa i fengsel

BLÅGRUPPA NOVEMBER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

En eksplosjon av følelser Del 5 Av Ole Johannes Ferkingstad

BIENVENUE EN NORVÈGE!

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Pilotprosjekt i Troms Fylke

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

Plan for sosial og emosjonell læring. Sælen oppveksttun

1. INT. LEILIGHET - DAG Frankie prøver forskjellige kjoler. Hun har akkurat tatt på seg en ny, men er ikke fornøyd.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JOBBSKYGGING - 8 TRINN 2. Arbeidsark 1. HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler:

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

HelART i Ulåsen barnehage

Timens potensielle oppdagelsesreise!!!

Om kartleggingsskjemaet - Livet i familien 2. (For terapeuten)

MODUL 3. Venner og uvenner. Å mestre ensomhet og avvisning Hvordan løse konflikter med venner?

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Informasjon om tilvenning i Gullungene familiebarnehage

AIR Selvbestemmelsesskala. ELEVSKJEMA Tilpasset versjon

Fortelling 2 UNDER DYNEN

Speidergudstjeneste 16. søndag i treenighetstiden 2018

Fylkesmannen i Telemark. Elevenes skolemiljø

Akin Duzakin. Kjempen

HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER?

8 temaer for godt samspill

Vi tar vare på hverandre og gjør hyggelige ting sammen. Jeg hilser på alle på skolen på en hyggelig måte. Uke 34

Gode råd til foreldre og foresatte

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Barnas Pla)orm. Brukerundersøkelse 100 familier. Av Herman Johansen

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Traumebevisst omsorg i praksis

KICKOFF. #inkluderemere. Til elevråd og lærere

Transkript:

INTERVJUSKJEMA Fornavn Navn og alder på barna Navn alder Navn alder Navn alder Navn alder Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder?

SAMLING 1 øvelse 1 TRIPPELROS 1. Hele gruppen: Be alle finne en fremgangshistorie Be hvert gruppemedlem finne en historie om noe han eller hun har fått til og er stolt av å ha greid. Historien bør handle om barneoppdragelse, omsorg for barn eller husarbeid. En person om gangen forteller. 2. Gruppemedlemmer: Fortell en historie om noe du har lykkes med. Hvert gruppemedlem forteller historien sin om noe de har fått til og som de er stolte over å ha klart. 3. Medlemmene i gruppen fordeler uttrykkene for respons mellom seg: 1. Gi uttrykk for beundring «Jøss!» «Litt av en historie!» «Jeg er imponert!» 2. Anerkjenn vanskeligheten «Det er neimen ikke lett!» «Det er mange som strever med akkurat det.» «Jeg ville aldri klart å komme på noe sånt!» 3. Be om en forklaring «Hvordan klarte du det?» «Hvor fikk du den ideen fra?» «Hvordan kom du på det?» 4. Gruppemedlemmet som har fortalt historie: Gi æren til noen andre «For å være ærlig, fikk jeg den ideen fra...» «Det ville aldri gått uten, som» 5. Hele gruppen: Gi anerkjennelse tilbake til den som forteller «Ikke vær så beskjeden, det var du som gjorde det!» «Du fikk kanskje litt hjelp, men det var din fortjeneste.» «Du har all grunn til å være stolt! 6. Gruppemedlem som har fortalt historien: Smil og se glad ut!

SAMLING 1 hjemmeoppgave TRIPPELROS Legg merke til når barnet ditt lykkes eller gjør noe veldig bra. Frem til neste gang vi møtes er det deres oppgave å oppdage så mange situasjoner som mulig der barnet deres lykkes med noe, eller gjør noe bra. Gi ham eller henne tilbakemeldinger ved hjelp av trippelros. Bruk også «familietegnet» når barnet gjør noe bra. 1. Vis at du er positivt overrasket Gjør barnet ditt oppmerksomt på det han eller hun gjorde som var bra og vis at du er positivt overrasket og imponert. «Jøss, det klarte du fint!» «Du er jammen god!» «Se på deg! Jeg er imponert!» «I all verden!» «Jeg er så stolt av deg!» 2. Påpek at det var vanskelig Si til barnet at det han eller hun gjorde slett ikke er lett. «Det er ikke mange på din alder som ville klart det!» «Det fikk ikke jeg til da jeg var på din alder.» «Det var nok ikke lett» «Det hadde ikke jeg klart!» 3. Be om en forklaring Be barnet forklare hvordan han eller hun fikk det til. «Hvordan fikk du til det?» «Hvordan i all verden visste du det?» «Hvordan kan du ha lært alt det på så kort tid?» «Husket du virkelig det?» «Det var en god idè. Hvordan kom du på det?» 4. Vis barnet ditt hvordan andre har hjulpet ham. Mens barnet ditt fryder seg over rosen han får, kan du fortsette med å spørre ham hvordan andre mennesker kan ha hjulpet ham: «Hvem lærte deg å?» «Har du sett noen andre gjøre det samme?» «Hvem har du arvet den egenskapen fra?»

SAMLING 1 Ekstraoppgave SLADREROS «Sladreros» betyr å rose barnet overfor en tredje person, for eksempel et annet medlem av familien eller en lærer, vel vitende om at barnet hører det som blir sagt. Du kan bruke sladreros ved middagsbordet, for eksempel mens du snakker med partneren din, i bilen med barnet i baksetet, på telefonen, når du snakker med læreren etc. Barn er nysgjerrige på hva voksne sier om dem og barnet ditt vil følge enda bedre med hvis du senker stemmen litt og gir inntrykk av at du ikke vil at han eller hun skal høre hva du sier. Eksempel: I stedet for å si til barnet ditt: «Så flink du er til å leke med lillesøsteren din!», kan du si det samme til en tredjeperson, så at barnet hører det: «Jeg blir så glad når jeg ser hvor flink han har vært til å leke med lillesøsteren sin i det siste!» Bruk sladreros så ofte du kan til neste kurskveld og prøv å observere hvordan det virker på barnet ditt. Legg merke til at sladreros ikke bare virker på barn, men på voksne også! Prøv gjerne å rose partneren din, eller noen som står deg nær, overfor en tredje person.

SAMLING 2 øvelse 1 KLAGEHÅNDEN Hva er det barnet gjør som du ikke vil at han eller hun skal gjøre? Hvordan vil du snakke med barnet om dette hvis du bruker klagehånden? 1. Alltid-tommel «Alltid». «Aldri», «Igjen», «Hele tiden» 2. Feilfinger Beskriv den uønskede adferden. 3. Konsekvensfinger «Skjønner du ikke at» Lag en liste over negative konsekvenser av en slik oppførsel. 4. Forklaringsfinger «Hvorfor gjør du sånt?» Gi dine egne forklaringer, som du vet barnet ikke vil like. 5. Den døve fingeren «Hvor mange ganger må jeg si det?» Si noe om at barnet aldri hører etter.

SAMLING 2 øvelse 2 ønskehånden Hva er det barnet gjør som du ikke vil at han eller hun skal gjøre mer? Hva vil du at barnet skal gjøre i stedet? (I samme situasjon) Hvordan vil du henvende deg til barnet hvis du bruker ønskehånden? 1. Kontakttommel «La oss snakke sammen.», «Kom hit litt.», «Se på meg.» «Jeg har noe jeg trenger å snakke med deg om. Passer det for deg å gjøre det nå?» 2. Ønskefingeren «I disse situasjonene skulle jeg ønske at du. Har du et forslag på hvordan du kan få det til?» 3. Fordelsfinger «Det er viktig fordi..» 4. Tillitsfinger «Jeg er sikker på at du kan fordi» 5. Avtalefinger «Er du enig med meg?», «Hvordan vil du at jeg skal minne deg på det hvis du glemmer?»

SAMLING 2 hjemmeoppgave ønskehånden Observer ditt barn i perioden frem til neste møte. Når barnet oppfører seg på en måte du ikke liker, skal du prøve å reagere med «ønskehånden» og se hva som skjer. Husk at før du snakker med barnet, må du ta deg tid til å tenke gjennom hva det er du ønsker at han eller hun skal gjøre. Hvis for eksempel sønnen din stadig tigger om saker og ting, skal du i følge ønskehånden ikke si at han skal slutte å tigge. Isteden må du forklare ham hvordan du vil at han skal oppføre seg, nemlig å spørre om å få ting på en ordentlig måte. Hvis datteren din somler om morgenen, skal du ikke be henne om å slutte å somle, men si at du vil at hun skal være litt raskere om morgenen. 1. Kontakttommel «Vi må snakke sammen.», «Kom til mamma litt.», «Se på meg, vennen min..», «Jeg må be deg om noe. Passer det at vi snakker sammen nå?» 2. Ønskefingeren «I slike situasjoner skulle jeg ønske at», «Jeg vil gjerne be deg om at..», «Det hadde vært veldig fint hvis du..» 3. Fordelsfinger «Jeg synes det er viktig fordi», «Det ville vært til stor hjelp at..», «Jeg ville bli veldig glad, fordi..» 4. Tillitsfinger «Jeg er sikker på at du klarer det.», «Jeg vet at du kan, fordi..» 5. Avtalefinger «Hva skal til for at du..?», «Hvordan vil du at jeg skal minne deg på det hvis du glemmer?», «Er vi enige?»

SAMLING 2 Ekstraoppgave KONSULTASJONEN Har du opplevd å prøve å få noen i familien til å gjøre noe eller påta seg en eller annen huslig plikt? De sier ja, men gjør det aldri? Beskriv en slik situasjon fra din egen familie og prøv og bruk metoden vi kaller «Konsultasjonen». Metoden går ut på at du påtar deg selv skyld for at den andre ikke har gjort det dere avtalte. Så spør du den andre hvordan du skal få kommunisert ønsket ditt mer tydelig. Følg instruksene nedenfor: 1. Minn den andre på hva det er du vil at hun eller han skal gjøre: «Jeg har bedt deg vaske opp, støvsuge, sende takkekort...» 2. Ta på deg skylden selv: «Jeg må ha bedt deg om dette på en utydelig måte.» 3. Spør om råd: «Si meg, hva ville vært en bedre måte å be deg gjøre dette på?» 4. Følg rådet du får. Merk 1 Hvis den andre parten sier «Vet ikke» kan du gi ham eller henne alternativer. «Jeg vet heller ikke, men synes du jeg skal spørre deg på en strengere måte eller be på en penere måte? Eller skal jeg be noen andre snakke med deg om det? Hva om vi lagde en skriftlig avtale, ville det hjelpe?» Merk 2 Hvis du gjør dette og det fortsatt ikke har noen effekt, kan du prøve å gjenta hele prosessen: «Jeg har tydeligvis fortsatt problemer med å finne den rette måten å be deg gjøre dette på. Så hva foreslår du selv? Hva skal jeg gjøre nå? Hva ville fungere?»

SAMLING 3 øvelse 1 TA OPP TEMAET Del 1 Grupper med fire personer i hver. Bestem hvem som skal være A, B, C og D i denne første runden. A har rollen som den andre forelderen. 1. B tar opp et problem med A F.eks «Ellen har alltid så flokete hår.» 2. C forklarer for A hvordan dette er et alvorlig problem. «Det er nesten umulig å gre ut. Snart må vi klippe henne helt kort.» 3. D lar A forstå at det er hans eller hennes feil. «Sånn går det når du aldri grer håret hennes.» Gjenta øvelsen fire ganger slik at alle har mulighet til å være A, B, C og D. Hver runde er det B sin oppgave å finne et nytt problem. Del 2 Grupper med fire personer. Bestem hvem som skal ha rollen som A, B, C og D i den første runden. A har rollen som den andre forelderen. B tar opp det samme problemet knyttet til barnet med A, men denne gangen gjør han det ved å forklare for A hvordan han eller hun vil at det skal være fra nå av. «Jeg skulle ønske at vi grer håret til Ellen hver dag, slik at det holder seg glatt og pent.» C sier noe som inngir håp. «Hun hadde jo det før eller Vi får det til hvis vi passer på å gre håret hennes hver dag. D spør A om hva han eller hun synes. «Hva synes du? Tror du vi kan få det til?» Gjør øvelsen fire ganger slik at alle får sjansen til å være A, B, C og D. Det er B sin oppgave å ta opp et problem hver runde.

SAMLING 3 øvelse 2 SVAR PÅ TILTALE Del inn i grupper på fire. Bestem hvem som skal være A, B, C og D. B: Fortell A noe som angår barnet, som du er bekymret for. C: Forklar for A hvorfor dette er et alvorlig problem. D: Gi A skylden for problemet. A: Følg instruksjonene nedenfor: 1. Lytt oppmerksomt til B 2. Lytt til hva det er B er bekymret over. Vis med ansiktsuttrykk, kroppsspråk og spørsmål at du er interessert. 3. Bekreft at du forstår C. 4. La C forstå at hun/han har god grunn til å være bekymret og at du er enig i at noe må gjøres. 5. Finn ut hva D vil at du skal gjøre for å løse problemet. 6. Ikke la deg provosere, selv om D gir deg skylden for problemet. Isteden skal du finne ut hva D vil at du skal gjøre. 7. Lag en avtale Prøv å bli enig med B, C og D om hvordan dere sammen skal angripe problemet og hvordan dere skal gå frem for å løse det.

SAMLING 3 hjemmeoppgave min bekymring Ta opp noe du er bekymret for med hensyn til barnet med partneren din eller den du er foreldre sammen med. Følg retningslinjene nedenfor: Si hva du er bekymret for. «Jeg er bekymret fordi Lisa spiser så lite.» «Jeg bekymrer meg over alle disse beskjedene fra Daniels lærer om at det ikke går så bra med ham på skolen.» Si hva du ønsker å oppnå. «Jeg synes det ville være en god idè at Lisa fikk to varme måltider om dagen. Da ville hun bli i bedre humør og få mer energi.» «Det er viktig for Daniel å komme bedre overens med læreren sin.» Be om innspill. «Hvordan synes du at vi skal få ordnet det slik at Lisa får i seg to varme måltider om dagen?» «Hva kan vi gjøre for å hjelpe Daniel å komme bedre overens med læreren?» Vær innstilt på å komme med en løsning selv. «Jeg tenkte vi kunne lage klart noen måltider og fryse ned og at du kunne hjelpe meg å passe på at hun spiser en av dem hver dag.» «Jeg kan prøve å snakke med læreren, og jeg tenkte kanskje du kunne snakke med Daniel, ettersom han er i en alder der han ser ut til å høre mer på deg enn meg.» Lag en avtale «Hva sier du? Tror du det kan fungere?» «Det høres bra ut. Skal vi være enige om..?»

SAMLING 3 Ekstraoppgave ROS PARTNEREN DIN ELLER DEN DU ER FORELDRE SAMMEN MED Oppgaven er å rose partneren eller den du er foreldre sammen med for den måten han eller hun tar seg av barnet på. Tenk på noe du kan rose partneren din for, som har med hans/hennes måte å være forelder på og skriv det ned på arket. Klipp langs linjen og gi kortet til ham eller henne som en overraskelse. Kjære..., når det gjelder din måte å ta deg av... setter jeg spesielt stor pris på......... Hilsen... Kjære..., når det gjelder din måte å ta deg av... setter jeg spesielt stor pris på......... Hilsen...

SAMLING 4 øvelse 1 JEG KAN!-METODEN 1. Hvilke problemer må barnet lære å løse? Beskriv hvordan problemet arter seg i hverdagen. 2. Hvilke ferdigheter eller egenskaper trenger barnet lære seg for å løse problemet? 3. Hvilket navn kan barnet gi denne ferdigheten eller egenskapen? 4. Hvorfor ville det være bra for barnet å lære denne ferdigheten? 5. Hvorfor ville det være bra for familien at barnet lærte denne egenskapen eller ferdigheten? 6. Hvem kan barnet spørre om hjelp eller støtte mens han/hun lærer seg denne ferdigheten? 7. Hva slags «kraftfigur» eller symbol ville barnet gjerne hatt som støttespiller? 8. Hvordan ville barnet feire når han har lært seg denne ferdigheten? 9. Når og hvordan skal barnet øve opp denne ferdigheten? 10. Hvordan ville barnet bli minnet på denne egenskapen eller ferdigheten i tilfelle han glemmer å bruke den?

SAMLING 4 eksempler EKSEMPLER PÅ HVORDAN MAN OMFORMULERER PROBLEMER TIL FERDIGHETER Problem Banning Barnet snakker ikke med andre voksne enn foreldrene. Barnet våkner om natten og kommer inn i foreldrenes seng. Barnet må alltid være først og best. Barnet suger på tommelen. Barnet er mørkeredd. Barnet er engstelig og bekymrer seg stadig for ting. Barnet klarer ikke å sitte i ro i mer enn et par minutter av gangen. Barnet erter andre barn. Barnet blir sint hvis han eller hun ikke får til en oppgave. Ferdighet Barnet lærer å bruke passende språk og akseptable kraftuttrykk Barnet lærer å snakke med andre voksne som ikke er medlemmer av familien. Barnet lærer å sovne igjen i sin egen seng hvis han eller hun våkner om natten. Barnet lærer å gi andre sjansen til å komme først og være best noen ganger. Barnet lærer å gni på tommelen i stedet for å suge på den. Barnet lærer å bli trygg i mørket og få mot til å være i mørket. Barnet lærer å slippe tak i «små» engstelser. Barnet lærer gradvis å sitte i ro, etter hvert i lengre perioder. Barnet lærer å være snill mot andre barn. Barnet lærer å ta en pause og prøve en gang til når han eller hun ikke får til noe første gang.

SAMLING 4 hjemmeoppgave JEG KAN! Jeg vil gjerne lære: Jeg kaller denne egenskapen for: Hvorfor er det bra for meg? Hvem andre vil det være bra for? Hvordan? Hvem kan hjelpe og støtte meg? Mitt «kraftvesen» som skal hjelpe og støtte meg skal være: Når jeg har lært det, vil jeg feire på følgende måte: Jeg skal øve meg på denne måten

SAMLING 4 ekstraoppgave MINN MEG PÅ DET Tenk på noe du forventer at barnet ditt skal gjøre og som han eller hun gjerne glemmer å gjøre, slik at du ender opp med å måtte minne ham/henne på det og barnet ender opp med å bli irritert. Hvis du kan sette fingeren på et slikt mønster mellom deg og barnet ditt, kan du prøve å nærme deg saken på en annen måte. Målet er å la barnet være med på å bestemme hvordan han eller hun vil bli minnet på det du forventer at han/hun skal gjøre. Hvis du påminner barnet ditt på en måte han eller hun har vært med på å bestemme, er det større sjanser for at han/hun gjør det. 1. Fortell at du vil unngå krangling og mas. «Jeg har lagt merke til at du ofte glemmer å... og at jeg stadig må minne deg på det. Og når jeg gjør det, blir du gjerne irritert, noe som også gjør meg irritert. Så jeg vil gjerne finne en bedre løsning.» 2. Spør hvordan barnet vil bli minnet på det han/hun skal gjøre. «Skal vi prøve å finne en bedre måte jeg kan minne deg om dette på? Hva synes du ville være en god måte å bli minnet på det du skal gjøre, hvis du glemmer det igjen?» Merk: Som regel foretrekker barn å bli minnet på noe ved hjelp av en håndbevegelse eller en kode, i stedet for at en voksen skal fortelle dem hva de skal gjøre. Du kan gjerne hjelpe barnet ditt med å finne en måte, men gjør det klart at det er han/hun som må bestemme hvordan han/hun vil få påminnelsen. Hvis barnet ditt svarer at han/hun ikke vet, må du ikke gi opp, men insistere på at dere finner en måte sammen.

SAMLING 5 øvelse 1 ANSVARLIGHETSTRAPPEN Hvor gammel er du? 1. Hva har du gjort? 2. Hvorfor har du ikke lov til det? (Hvorfor skader, plager eller sårer det andre?) 3. Hvem bør du si unnskyld til? 4. Hva ville være en bra måte å si unnskyld på? 5. Hvordan kan du gjøre det godt igjen overfor dem som ble skadet/såret på grunn av det du gjorde? 6. Hva skal du bli bedre på for at det ikke skal skje igen? 7. Hva skal vi gjøre hvis dette likevel skjer igjen? 8. Hva kan du gjøre for å hindre at andre gjør det samme som du har gjort?

evaluering sett ring rundt svarene Evalueringsskjema Hva syns du om kurset generelt sett? Ikke verdt bryet 1 2 3 4 5 Svært bra Synes du kurset var nyttig? Ikke i det hele tatt 1 2 3 4 5 Veldig nyttig Har du fått noen positive tilbakemeldinger fra barnet ditt i denne tiden? Ingen 1 2 3 4 5 Ganske mange Har du fått noen positive tilbakemeldinger fra partneren din eller andre? Ingen 1 2 3 4 5 Ganske mange Har kurset hjulpet deg til å bli en slik forelder du gjerne vil være? Ikke i det hele tatt 1 2 3 4 5 Veldig mye Hvis det er noe du ikke var fornøyd med, hvordan burde det heller vært? Er det noe med kurset du satte særlig stor pris på?