Frostsikring -nye krav og bestemmelser. Jostein Aksnes Vegdirektoratet TMT, Vegteknologiseksjonen

Like dokumenter
Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet

Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Sikring mot frost og tele. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Frostsikring - Dimensjonering

Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger

Grunnforhold og teleproblematikk

Grunnforhold og teleproblematikk

Arctic Entrepreneur 2015 Vegbyggerdagen Nytt i håndbok N200 Vegbygging

Kvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Materialer i vegbygging

Materialer i vegbygging

Statens vegvesen. Reguleringsplan for fv. 17 Holm fergeleie, Bindal kommune, Nordland Dimensjonering av vegoverbygning og brukbarhet av lokale masser

Materialer i vegbygging

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Kap.: 9 Regler for prosjektering og bygging Utgitt: Rev.: 3 Frost Side: 1 av 17

FROST Tekna-kurs Vegteknologi

Håndbok N200 Vegbygging

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Statens vegvesen Region sør - BRANSJETREFF Arendal, oktober 2012

Steinmaterialer. Hva kommer av endringer i Håndbok 018 Vegbygging? Terje Lindland, Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Forsterkningsmetoder. Forsterkningsbehov. Drift og vedlikehold av veger og gater. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lav levetidsfaktor

Frostsikring av norske veger

Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger

7.1 Forelesning i Vegbygging VEGKROPPENS ELEMENTER. Opprinnelig terreng. Overbygning. 1 1:n n. Planum. 1:n. Underbygning OVERBYGNINGENS ELEMENTER

Telehiv på norske veger -hvorfor og hva kan gjøres for å unngå dette? Jostein Aksnes Statens vegvesen

FROST Tekna-kurs Vegteknologi

Frost og snø - Problemer ift. underbygningen

1 HENSIKT OG OMFANG DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3

Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag. Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet

Telehiv på norske veger -hvorfor og hva kan gjøres for å unngå dette? Jostein Aksnes Statens vegvesen

Presentasjonsregler for løsmassedata

Presentasjonsregler for løsmassedata

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren

Rolf Johansen Byggherreseksjonen/Dekkeprosjektet Veg- og transportavdelingen Statens vegvesen, Region øst

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Rv. 2 SLOMARKA KONGSVINGER Smal fire felts- motorveg med midtrekkverk og totalvegbredde på 16,5 m Frostsikring med lettklinker og skumglass med

HENSIKT OG OMFANG...2

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Vei og anlegg. Lett frostsikring. Vei Jernbane Flyplass Idrettsbane VA Juni 2018

Vegteknologi. Forsterkningsrapport fv. 82 Reinsnes - Forfjord Delstrekning D. Ressursavdelingen VEGT-02

FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Vegteknologi. Forsterkningsrapport, fv. 82 Sortland - Holmen Delstrekning A. Ressursavdelingen VEGT-01

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N. Faglærer Ephrem Taddesse. Kontakttelefon

Tekna, Vegteknologi 2014, 31. mars, Trondheim Grunnundersøkelser for dimensjonering av overbygning

Vegteknologi. Forsterkningsrapport fv. 82 Forfjord - Risøyhamn Delstrekning E og F. Ressursavdelingen VEGT-03

Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging?

Forsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Grunnundersøkelser som grunnlag for dimensjonering

Vegteknologi. E8 Sørbotn - Laukslett, Østre trasé Dimensjoneringsrapport til reguleringsplan. Ressursavdelingen VEGT-1

Forvaltning og kompetanse

Håndbok 018 Vegbygging

Frost i tunneler. NADim 2015 Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen 3. desember 2015 Per Otto Aursand, Geo/lab, Ressursavd.

Østfoldstatus kommuneproposisjonsmøte Sarpsborg 16. mai Birger Overskott

Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering

Permeable dekker av stein i urbant utemiljø

Statens vegvesen. Dimensjonering av overbygning, reguleringsplan for fv. 12 Kongsveien/Mercurveien, Harstad kommune, Troms

!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER)

// Månedstall arbeidsmarkedet - Østfold januar 2013

Presentasjon Tjervåg AS.

Vegteknologi 2012 Dimensjonering, andre forutsetninger

Planlegging og utførelse av komprimeringsarbeid

Oppdatering av Prosesskoden

Handlingsplan for Østfold

// Månedstall arbeidsmarkedet - Østfold februar 2013

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

Vegkonstruksjon. Dimensjonering av vegoverbygning. Vertikalt tilleggsspenning i en vegkonstruksjon under ei hjullast

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

om arbeidsmarkedet. Østfold. September 2014

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

Geoteknikk. Fv 222 Furnesvegen x Ringgata Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Fv222 hp 03 m 1500

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

Eksempel på dimensjonering etter indeksmetoden. Eksempel. Trafikkbelastning. N=0,65 mill. TRAFIKKGRUPPE B. 4 cm Ma 6 cm Eg 8 cm Gk,, T2

- tungvekter på lette løsninger

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

Detaljreguleringsplan

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

Fretheimshaugane Naturpark: Vurdering av skredfare og grunnforhold

Leggeanvisning for plastrør

E18 Retvet-Vinterbro

Geoteknikk. Fv 503 Finstadvegen. Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr.16/ Fv 503 Hp 01 m 1000

Geoteknikk. Fv 47 Narudvegen Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon

Planlagt og faktisk bemanning i uke 10 og Østfolds pleie- og omsorgstjeneste

Statens vegvesen. Ev6 Olsborg-Heia dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning 2 Olsborg-Solør

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Trondheim, Videomøterom Stor-Oslo distriktskontor, Østensjøveien 32, Møterom: Aker-ringen

Transkript:

Frostsikring -nye krav og bestemmelser Jostein Aksnes Vegdirektoratet TMT, Vegteknologiseksjonen

Aftenposten 01.10.12 Aftenposten 27.03.11

Når kreves frostsikring? Frostsikring ÅDT Ant. kjørefelt Telefarlighetsklasse Dim. frostmengde Maks 1) tykkelse overbygning > 8000 4 eller flere T3, T4 F 100 2,4 m > 8000 < 4 T3, T4 F 10 2,4 m 1501-8 000 T3, T4 F 10 1,8 m 1500 T3, T4 Risiko for ujevnt telehiv skal vurderes 1,8 m 1) Begrepet «maks» betyr i denne sammenheng at den angitte tykkelse er tilstrekkelig til å unngå skadelig telehiv selv om frostdybden er større

Grunnundersøkelser Grunnforhold: Sannsynlig T3-T4 materialer Grunnforhold 1) : Sannsynlig T1-T2 materialer Grunnforhold fra kvartærgeologisk kart - Tykk morene - Randmorene - Elveavsetning - Breelv- og bresjø- /innsjøavsetning - Hav- og fjordavsetning, strandavsetning, tykt dekke - Marin strandavsetning - (Vindavsetning og fyllmasse vurderes spesielt) - Tynn morene 2) - Hav- og fjordavsetning, strandavsetning, tynt dekke 2) - Skred- og forvitringsmateriale - Tynt humus/torvdekke - Bart fjell - (Torv/myr - vurderes normalt av geotekniker) Veglinje i Fylling Fyllingshøyde > Frostdybde Trenger ikke grunnundersøkes Fyllingshøyde < Frostdybde Skal grunnundersøkes Trenger ikke grunnundersøkes Veglinje i skjæring Skal grunnundersøkes Begrenset grunnundersøkelse for å fastslå området med T1-T2 1) Hvis veglinjen går i grensen mellom grunnforhold T3-T4 og T1-T2 skal området klassifiseres som T3-T4 pga. kartenes unøyaktighet (+/- 50 m på et 1:50 000 kart) 2) Forutsetningen for å ikke utføre grunnundersøkelser er at det skal beskrives rensk til fast fjell innenfor disse områdene

Valg av frostsikringsmetode Bør gjøres etter følgende prioritering: Sand- og grusmaterialer Knust fjell Lettklinker eller skumglass XPS-plater Ved bruk av isolasjonsmaterialer (lettklinker/ skumglass/xps) kreves et nedre frostsikringslag

Tykkelse på frostsikringslaget Frostmessig dimensjonering forutsetter at man først har gjort en overslagsmessig dimensjonering av dekke, bære- og forsterkningslag (basert på trafikkgruppe og valgt materiale i frostsikringslaget) Tykkelsen på frostsikringslaget blir da differansen mellom total overbygningstykkelse og summen av tykkelse på dekke, bære- og forsterkningslag

Nye frostmengdetabeller Kommune Årsmiddeltemp F 2 F 5 F 10 F 100 Min Maks Frostmengder, h o C Korreksjonsfaktorer nr Kommunenavn Østfold 101 Halden 6,3 4000 9000 11 000 20 000 0.86 1.22 104 Moss 6,4 4000 8000 11 000 19 000 0.93 1.15 105 Sarpsborg 6,3 4000 9000 12 000 21 000 0.83 1.24 106 Fredrikstad 6,7 3000 7000 10 000 18 000 0.84 1.21 111 Hv aler 7,2 2000 6000 8 000 14 000 0.94 1.07 118 Aremark 5,4 6000 12000 15 000 26 000 0.90 1.09 119 Marker 5,0 8000 14000 18 000 30 000 0.89 1.14 121 Rømskog 4,4 9000 16000 20 000 34 000 0.97 1.04 122 Trøgstad 4,9 7000 13000 17 000 29 000 0.94 1.11 123 Spy deberg 5,3 6000 12000 15 000 27 000 0.95 1.07 124 Askim 5,2 6000 12000 16 000 27 000 0.97 1.04 125 Eidsberg 5,3 6000 12000 16 000 28 000 0.94 1.08 127 Skiptv et 5,4 6000 11000 15 000 26 000 0.92 1.03 128 Rakkestad 5,4 6000 11000 15 000 27 000 0.89 1.07

Frostdybder, ved frostsikring med grus, sand eller knust fjell

Frostsikring med lettklinker og skumglass

Viktige egenskaper for frostsikringslag av steinmaterialer Homogent. For stor variasjon i massen gir ujevn frostnedtrengning. Tilstrekkelig frostmotstand Frostmotstanden er først og fremst knyttet til finstoffinnholdet. Hvis finstoffet fjernes har ikke massen evne til å holde på vann og frostmotstanden reduseres. Frosten trenger mye raskere gjennom en ensgradert pukk/kult enn i en velgradert masse Lavt nok finstoffinnhold for å unngå fare for islinsedannelse i frostsikringslaget Kontollerbare krav

Materialkrav frostsikringslag av sand, grus- og steinmaterialer Største steinstørrelse: maks. ½ lagtykkelsen, største sidekant maks. 0,5 m Alt materiale skal kunne passere kvadratsikt på 360 mm Andel materiale <90 mm skal være minst 30 % Finstoffandel: min. 2 % og maks. 15 % < 0,063 mm regnet av materialer 22,4 mm Gradering (sand): C u (d60/d10) skal være 5 Steinmaterialer skal bearbeides med grovknusing i en kontrollert produksjon for å tilfredsstille kravet til maksimal steinstørrelse samt bidra til bedre homogenitet

Spesielle krav ved bruk av isolasjonsmaterialer Minimum tykkelser: skumglass og lettklinker: 20 cm XPS: 5 cm nedre frostsikringslag: 30 cm Forsterkningslag på isolasjonsmaterialer skal ha tykkelse som angitt for bæreevnegruppe 4 For å unngå fare for differensiell ising, skal total tykkelse på granulære lag over isolasjonsmaterialer være minimum 50 cm