SELJEDALEN SKOLE Samarbeidsutvalget PÅ Saksnr. 201018223 Avvikling av skole og etablering av kulturhus på Løvås fra skoleåret 2012-2013 Februar 2011 1
2
Sak om avvikling av skole og etablering av kulturhus på Løvås oppveksttun ble behandlet i møte i Samarbeidsutvalget ved Seljedalen skole 22.02.2011. Sak 21 2010/2011 Høringsuttalelse om avvikling av skoledelen ved Løvås oppveksttun Vedlegg: Notat fra BBS 05. januar 2011 Saksnr. 201018223-1 Høringsuttalelsen er gjengitt i det nedenstående. Generelt Viser til høringsuttalelse fra Seljedalen skole SU 21.09. 2010 i sak om Skolebruksplan for 2010-2024. Denne uttalelsen inneholder argumenter for opprettholdelse av skolestrukturen i den nordre del av Fyllingsdalen. Det som står i høringsuttalelsen om nærmiljø og skolevei står ved lag, uavhengig av hvilken skole i denne del av Fyllingsdalen som foreslås nedlagt. Elevtall for Fyllingsdalen nord Notat i høring om en avvikling av skoledelen ved Løvås oppveksttun opererer med elevtallsprognoser og elevtallskapasitet for alle skolene i Fyllingsdalen. I realiteten er det kun 4 av skolekretsene som blir berørt av en eventuell nedleggelse av Løvås. Da er det elevtall og kapasitet ved disse skolene vi reelt må ha fokus mot. Høringsnotatet for skolebruksplanen 2010-2024 legger fram prognosetall for en forventet elevtallsutvikling ved Seljedalen skole fram til 2024. Pr. august 2010 er skolen nede på bunnivå med sine 160 barn. Tidligere barnetallsprognoser fortalte om en sterk nedgang som ville stabilisere seg for en mulig ytterligere nedgang. De siste prognosene forteller det motsatte, og i 2015 vil skolen være oppe i 216 og øke til 233 året etter. Det er en økning på om lag 45% fra dagens nivå, skolen vil få et gjennomsnittlig elevtall i gruppene (klassene) på 33. Det vil gi oss et klassetall på 10-12, avhengig av hvordan elevtallet fordeler seg på hvert trinn, og skolen får det klassetallet som medfører at den blir det den tidligere er klassifisert som - en 1,5 parallellers skole. Skolebruksplanen sier at elevtallet i Fyllingsdalen bydel er synkende. Den største nedgangen finner vi i områdene rundt Fjellsdalen og Bønes skoler. Området rundt Seljedalen skole har en relativt stor økning i elevtall fram mot 2016. Elevtall i et aktuelt utbyggingsområde langs Vestlundveien er ikke regnet inn i denne elevtallsprognosen. Det er heller ikke andre områder som er i prosjektering. I byggesaksavdelingen hos Bergen kommune får vi opplyst at det arbeides med utbyggingssaker for følgende områder som ligger innenfor eksisterende og i grenseområder til Seljedalen skole: Vestlundveien 160 enheter Nordnesdalen 50 enheter Skaret og området ved Sønnico 128 enheter Hamrehaugen 10 enheter Tjønnen 161 enheter Det betyr at etter hvert som disse områdene bygges ut, vil antall elever Seljedalen skole har fysisk kapasitet til å ta imot fra de adresseområdene høringsnotatet av 05.01. 2011 omtaler som naturlig å overføre fra Løvås til Seljedalen, måtte reduseres i samsvar med det antall elever som flytter inn i de nye boligområdene. Også på denne bakgrunn vil det være svært betenkelig å legge ned skoledelen ved Løvås oppveksttun. Det vil i så fall bli interessant å se 3
nye grenser satt opp mot et nærskoleprinsipp. Det kan umulig være tanken at enkelte skoler må gå med overkapasitet. Skolebruksplanen har en elevtallsutvikling for Seljedalen skole som tilsier 238 elever i 2017. Det er kun i de tre-fire nærmeste årene skolen vil ha en god del ledig kapasitet. Fødselstall i årene 2006-2010 i opptaksområdet til Løvås oppveksttun viser en langt høyere barnetallsvekst enn de tall skolebruksplanen opererer med. Ut fra nye beregninger er elevtallet ved skolen i 2016 beregnet til 326. Høringsnotat 2011 har et oppsett med adresser fra Løvås oppveksttun som vil bli overført til Seljedalen skole. Denne adresselisten mangler barn fra 3 gateadresser som også naturlig vil høre inn under Seljedalen skole ved bortfall av Løvås. Dette er adressene: Jenny Lindsvei, J.L. Mowinchelsvei og deler av Øvre Fyllingsvei. Sikthaugen må og deles inn i Sikthaugen Terrasse og Vestre Sikthaugen. Ellers har Løvås oppveksttun pr. i dag 7 barn som har adresser til Seljedalen skole, men har valgt Løvås. Videre vet vi at noen foreldre med adresse Ørnahaugen av trafikkmessige grunner vil velge Seljedalen skole framfor Sælen oppveksttun slik forslaget beskriver. Med utgangspunkt i adresseoppsettet har Løvås beregnet det elevtall som må overføres til Seljedalen skole. Elevtallet er økende fra 146 i 2012 til 192 i 2016. Dette viser at allerede i 2012 vil elevtallet ved Seljedalen skole være oppe i om lag 320 som er godt over det Bergen kommune har satt som elevkapasitet ved skolen og langt over det tallet rektor ved Seljedalen skole setter som elevtall for å ha en pedagogisk tilpasset skoledrift. Skolekapasitet og skolestruktur Beskrivelsen av skolebygningen og kapasitet i henhold til klasser er tatt med i høring av skolepruksplanen pr. 30.06.10. Endringer i Opplæringsloven har tatt bort begrepet klasse, og Bergen kommune vurderer kapasitet basert på totalt skoleareal og elevtall og ikke på antall elever fordelt på tradisjonelle klasser. Dersom vi tar utgangspunkt i at Seljedalen har en elevkapasitet på 300 bli det en tilleggsutfordring å fordele elevene på 7 trinn med en basekapasitet på bare 10-12 grupper (klasser). Det er ikke helt tatt stilling til hvilke konsekvenser ny organisering av undervisning og mulig arealbruk vil få etter bortfall av klassebegrepet i lovverket. Mangfoldet i elevgruppen og kravet til tilpasset opplæring og mangfold av organiseringsmåter er så langt ikke trukket inn i skolens vurdering av arealbehov og kapasitet. Skolebruksplanen 2010-2024 omtaler dette forholdet i Kap. 2 om fleksible arealer.. (pkt. 2.1 Pedagogiske premisser s. 25. Kunnskapsløftet har videreført behovet for et læringsarbeid i skolen som benytter et mangfold av organiseringsmåter, varierte arbeidsmetoder og ulike læringsarenaer slik at målet for tilpasset opplæring kan nås. Dette stiller krav til det fysiske læringsmiljøet i skolen, og til at skolens fysiske miljø har arealer som er fleksible og tilrettelegger for denne type læringsarbeid." Dette forholdet har alle skoler krav på etter lovendringen som er gjeldende fra 01.08. 2003. Hvordan skal undervisning og læring organiseres i tiden framover, og hvilke krav og utfordringer blir stilt til arealbruk og læringsmiljø for barna? Det er fra skolens side et klart behov for å ha noen forestillinger rundt disse spørsmålene før en foretar en endelig vurdering av elevtall, kapasitet og endringer i skolestruktur i Bergen kommune. 4
Skolebruksplanen sier videre i Kap 2 pkt 2.2 s 27. "I tillegg til at arealene må være tilrettelagt for varierte gruppestørrelser og varierte arbeidsmetoder, må de tilrettelegges for tverrfaglig arbeid." Skoler bygget i et tradisjonelt klasseromsmønster har svært få muligheter til de fleksible løsningene som nye skoleprosjekter får del i. Disse mulighetene byr seg i den grad skolen ikke bruker alle klasserom som faste klassebaser. Nye skoler bygget etter prinsippet om fleksible skoleareal har en helt annet organisering av skolearealer enn tradisjonelle skoler og en arealbruk pr. elev som tradisjonelle skoler ikke kan sammenligne seg med. Vi må tilstrebe en likhet i Bergen kommune og ikke gi noen skoler gode skolerom på bekostning av andre. I bestrebelsene på å redusere mobbing og plaging vil gode skolerom være et vesentlig bidrag. Seljedalen skole ble i utgangspunktet bygget som en delvis åpen skole med store, åpne undervisningsarealer. Om lag 10 år etter ferdigstillelsen ble hele det store arealet inndelt i klasse- og grupperom samt gangareal. Dermed gikk også deler av skolerommet over fra å være undervisningsareal til gangareal. Nye boligområder og fortetting av eksisterende bygningsmasse i Fyllingsdalen bydel vil i stor grad bli plassert i områder der naturlig skoletilhørighet er Seljedalen eller Løvås skole. Utbyggingspotensialet i Fyllingsdalen rundt Seljedalen skole er relativt stort. Ved nedlegging av skoledelen ved Løvås oppveksttun vil det bety at Seljedalen skole fylles mer enn helt opp ved overføring av elever fra Løvås. Forflytting av elever fra Løvås mot Lyshovden og Sælen skoler blir helt nødvendig i en forsterket grad samtidig som opptaksområder må radikalt endres dersom en ønsker bedre fordeling av barn i sentrale deler av Fyllingsdalen. Bergen kommune får i øket grad en konfrontasjon med begrepet nærskole i opplæringsloven. Spørsmålet er om dette er rette tidspunkt for en eventuell omregulering av de nødvendige grenseområder i denne delen av Fyllingsdalen bydel. Under målsetting om at skoler må være der barna bor blir det et helt feil tiltak å legge ned skoledelen ved Løvås oppveksttun når vi skuer elevtallsutvikling framover. Vi må ikke sette området tilbake til 1970-tallet for elevgruppene på Løvås og Seljedalen skoler med å fylle opp de eventuelle gjenværende skoler i Fyllingsdalen nord til over maxgrensen. Skolebruksplanen Kap. 4 (s. 55-61) Skolekapasitet og Skolestruktur inneholder en rekke momenter som er vesentlig å ta stilling til i sakens anledning. Seljedalen skole hadde 160 elever ved oppstart høsten 2010 fordelt på 7 klasser/grupper. I inneværende år har skolen en andel elever med minoritetsspråklig bakgrunn på ca 25% av elevgruppen. Det undervises elever ved skolen i 16 morsmål. Dette foregår i hovedsak i tilknytning til den enkeltes ordinære undervisning, men også i undervisningstid parallelt med annen undervisning. Timer til særskilt norskundervisning for denne elevgruppen utgjør også en stor del av undervisningstimetallet til skolen. Kostnaden med dette er i stor grad statlig finansiert. Innlæring av av et funksjonelt godt norsk vil være av stor betydning i inkluderingsog integreringsarbeidet. Forskningsuttalelser er ganske klare på at dette arbeidet lykkes en best med i mindre skolemiljøer. Seljedalen skole har en del elevgrupperinger som krever tilleggsarealer i deler av sin undervisningssituasjon. Gruppen barn som har behov for tilrettelagt og særskilt opplæring er tallmessig over et landsgjennomsnitt ved Seljedalen skole. Deler av slik undervisning må gjennomføres i små grupper på tilrettelagte arealer. Videre skal en søke ny fleksibel 5
organisering av alle elevgrupper i læringsarbeidet deres. Dette gjør at kapasitetsutnyttelsen av undervisningsarealer er meget høy i undervisningstiden. Dersom Seljedalen skole fylles opp til 300 elever, vil svært mye av arealet til en fleksibel elevorganisering falle bort. Det tallmateriale vi sitter med på elevtallsutvikling i området Seljedalen skole/ Løvås oppveksttun tilsier at elevtallet på 300 vil overskrides allerede første året etter en eventuell nedleggelse av Løvås. Ingen skoler i Fyllingsdalen må risikere å fylles opp over maksgrensen for elevtall ved nedlegging av en skole. Nærområde og skolevei Trafikkbildet på den sentrale gjennomfartsåren i Fyllingsdalen har vist sterkt økende trafikk de senere årene. Byggetrinn 1 på Ringvei Vest er nå åpnet, og det er i h.h.t. veikontoret forventet en trafikkøkning i Folke Bernadottes vei på 35%. Seljedalen skole har hele sitt opptaksområde på vestsiden av denne trafikkåren og Løvås oppveksttun har sine opptaksgrenser på østsiden av denne åren. Barna blir nødt til å krysse denne veien ved en eventuell skolenedlegging og trafikksikringer mellom Løvås oppveksttun og Løvstakktunnelen for kryssing av denne veien er ikke av høy standard for små barn. Barneskolene i Fyllingsdalen bydel ligger med rimelig korte avstander. Gangstier i det nåværende skolemønster i Fyllingsdalen har et godt utbygd gangveinett. Dette bildet vil bli svært endret ved nedlegging av en av skolene. Seljedalen skole frykter at svært mange av de planlagt overførte barna fra Løvås oppveksttun vil bli kjørt til skolen. Seljedalen skole har intet avstigningsområde for slik transport, og allerede i dag er dette et problemområde. Det er heller ikke særlige muligheter til å anlegge et slikt avstigningsområde i umiddelbar nærhet til skolen. Oppvekstvilkår i Fyllingsdalen For den store gruppen av minoritetsspråklige barn ved Seljedalen skole er et oversiktlig og trygt skolemiljø av uvurderlig betydning. Inkludering i skolemiljø og lekemiljøer er en prioritert oppgave for de ansatte ved Seljedalen skole. Forebygging av fremmedfrykt og rasisme er et felt som kontinuerlig står framme på dagsorden for å lykkes med en positiv integrering. Oversiktligheten i elevgruppen gir oss et godt grunnlag i dette viktige arbeidet. Det vil kreve stor innsats fra alle parter for å bygge gode og stabile oppvekstforhold i nye omgivelser for en større gruppe elever. Historisk sett har denne delen av Fyllingsdalen vært plaget med gjengdannelse og ungdomskriminalitet. Disse problemene nådde en topp på begynnelsen av 80-tallet. All erfaring og forskning viser at små skoler med god forankring i nærmiljøet gir større grad av sosial kontroll, noe som igjen er det beste virkemiddelet i kriminalitetsforebyggende øyemed. Samarbeidsutvalget ved Seljedalen skole er på bakgrunn av nærmiljøkonsekvensene i tvil om det er tatt de viktige sosialpolitiske vurderinger for Fyllingsdalen bydel når en fremmer forslag om nedlegging av en nærskole i denne delen av Fyllingsdalen. Vi henviser spesielt til to dokumenter utarbeidet i spørsmål rundt barns oppvekstvilkår. 6
J.fr. St.meld. 39 fra BFD 2001/02: Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge. Kap. 6 Trygge og inkluderende lokalmiljø Melding fra BFD jan. 2003: Regjeringens mål og innsatsområder på barn og ungdom. Kapittel 1. Et bedre oppvekstmiljø Skolebruk i Fyllingsdalen bydel Høringsutkastet er denne gangen enda tydeligere på at en forventer nedgang i elevtall i Fyllingsdalen. For en del av skolene ventes at den faktiske nedgangen vil bli større enn den tidligere prognosen skulle tilsi. Det betyr at det totale skoleareal vil ha en overkapasitet som kommunen ønsker å stramme inn. Det er en forståelig prosess når en ser tallmaterialet i prognostiseringen fram mot 2024. Samarbeidsutvalget ved Seljedalen skole vil imidlertid sterkt framholde at en skolenedleggelse er en smertelig prosess for et nærmiljø. Skolebruksplanen 2010-2024 inneholder åpninger for å unngå denne prosessen ved å se på ulike andre behov på oppvekstfeltet i Fyllingsdalen som krever bruk av areal. Det er et arealbehov som ved gode løsninger vil kunne kombineres med skolebruk. Vi vil anmode om at disse tiltakene gis en nærmere og mer utførlig saksbehandling og vurdering før nedlegging av en skole vurderes. Konklusjon Samarbeidsutvalget ved Seljedalen skole vil på det sterkeste avvise bystyrets sak 568/10 om Løvås der det foreslås å fristille skolearealene til kulturformål. Begrunnelsen vår om å avvise forslaget ligger i første rekke i den elevtallsutviklingen som vi ser vil finne sted i dette området av Fyllingsdalen bydel og den utbygging av boliger i området til Seljedalen skole som vi ser er under prosjektering. Barn som vil få Seljedalen skole som sin nærskole dersom forslaget blir vedtatt, vil langt overstige den kapasitet som skolen har. Fyllingsdalen bydel har i svært mange år arbeidet for å etablere et kulturhus i bydelen. Forslaget om å legge ned skoledrift for å bruke en skolebygning til dette formålet vil SU Seljedalen gå sterkt imot. Dette må ikke bli en kamp mellom skoledrift eller kulturtilbud. Vi støtter i denne sammenheng Fyllingsdalen kulturråd sin plan om kulturhus ved Oasen bydelssenter. Fyllingsdalen, den 22. februar 2011. Odd Eirik Jensen rektor/sekretær SU Ann Merete Bakke leder i samarbeidsutvalget 7