Genmodifisering, patenter og biologisk mangfold

U-NYTT 4 2001 Genmodifisering, patenter og biologisk mangfold Fra Haramsøy til Namibia Med presidenten til stede Bondestudenter i Vietnam Treffpunkt for kvinner Politisk uro i Eritrea

11. september U-nytt føyer seg til rekken av alle dem som på det skarpeste har fordømt terroraksjonene mot World Trade Center og Pentagon den 11. september. Terror som dette, kan aldri aksepteres som et middel i en politisk kamp uansett hva målet måtte være. At tusenvis av uskyldige rammes, er mer enn god nok grunn til å fordømme slike aksjoner. Men perspektivet er videre. Aksjonene mot terroren og dem som sto bak den, rammer også tusenvis av uskyldige. Og de skjerpede sikkerhets- og kontrolltiltakene innskrenker personlig frihet og gjør samfunn over hele verden mindre åpne. Er det likevel, til tross for alt det grusomme og negative terroraksjonene 11. september har ført med seg, noen mulighet for at hendelsene også kan føre til noe positivt? Vi tror det. Vi tror at det med bakrunn i det som har skjedd og skjer nå, er mulighet for å styrke diskusjonene om de store forskjellene i verden og å gjøre noe med dem. Urettferdigheten, undertrykkelsen og de enorme forskjellene mellom rike og fattige i verden skaper et grunnlag for terrorisme. Før 11. september var det mulig å skjerme seg fra mesteparten av nøden og lidelsene. TV-nyhetene kan skrus av, og en kan bla over til sportssidene eller innenriksnyhetene. Med terroraksjonene som rammet USA, er mulighetene for å lukke øynene mindre. I et langsiktig perspektiv står vi overfor to valg. Vi i de rike samfunnene, og de rike i den fattige delen av verden, kan forsøke å skjerme oss fra terroren og lidelsene i verden ved å sette i gang enda strengere sikkerhetstiltak, bygge enda høyere murer rundt oss selv, gjøre alt vi kan for å holde mulige terrorister og verdens nød ute fra våre hager og gårdsplasser. Prisen er mindre frihet (og vanskeligheter med å se hverandre i øynene og seg selv i speilet). Sannsynligheten for at vi vil klare å skjerme oss, er også liten. Få trodde det som skjedde 11. september, kunne skje. Hva blir det neste? Den andre veien vi kan gå, er å gjøre mer for å skape en rettferdig verden uten undertrykking og nød, og gjennom det fjerne det meste av grunnlaget for terrorismen. Solidaritet med folk som sulter, lider nød, og folk som slåss for frihet og rettferdighet andre steder blir etter 11 september også mer i egne interesser. La oss vende grusomhetene 11. september og det som har fulgt i terroraksjonene kjølvann, til en større innsats for solidaritet og en rettferdig verden. Aksel Nærstad Forsidefotoet viser Banedy Tebolihane som er en av bøndene som deltar i BUCAP-programmet i Laos (se side 7). Fotograf der ikke annet er nevnt: Utviklingsfondet/ Aksel Nærstad Juristforeningens Humanitæraksjon Utviklingsfondet leverte i år inn søknad om å få tildelt Jusstudentenes Humanitæraksjon, HuMak, 2002. Vi søkte om midler til Women s Association of Tigray, WAT., med over 400.000 medlemmer. Spenningen var stor, da vi gikk videre etter både første og andre runde og til slutt ble plukket ut til finalerunden. SAIH som er studentenes bistandsorganisasjon, var den andre finalisten. Presentasjonen for studentene ble veldig godt mottatt og stemningen i Frokostkjelleren var høy. Ikke helt uventet var det SAIH som stakk av med seieren. De var kjempeflinke til å utnytte sin stilling som studentenes egen organisasjon og knytte solidaritet studenter i mellom opp mot prosjektet som vil styrke studentrettigjheter i Zimbabwe. Vi gratulerer SAIH med seieren og jusstudentene med fin innsats. Vhåper å komme sterkere tilbake til neste Hu- Mak-aksjon om 2 år. Utviklingsfondet på WTO-møte i Qatar Aksel Nærstad, informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet var nylig en av de tre representantene fra ForUM for utvikling og miljø som var til stede under ministerrådsmøtet i Verdens handelsorganisasjon i Doha i Qatar. Artikler skrevet under møtet ble fortløpende lagt ut på internetsidene til ForUM (www.verdenstoppmotet2002.no) og til ATTAC (www.attac.no) Bildet er fra en av de mange markeringene representantene for frivillige organisasjoner hadde under WTO-møtet i Qatar. Gratulere Ruth Haug! Utviklingsfondet vil gratulere Ruth Haug med stillingen som direktør for NORAGRIC, den internasjonale avdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i Ås. Utviklingsfondet og NORAGRIC har i mange år hatt et tett og godt samarbeid. Dette samarbeidet er nylig utvidet med prosjektet «Frivillige for bærekraftig utvikling» et prosjekt innen det nye Fredskorpset i regi av NORAGRIC, Akkurat nå Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Utviklingsfondet. Ruth Haug har tidligere sittet i styret i Utviklingsfondet, og vi er sikre på at det gode samarbeidet vil bli videreført under hennes ledelse. I regjeringsdelegasjonen Under konferansen i FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) spilte mangeårig styrmedlem i Utviklingsfondet, Jan Borring, en sentral rolle som medlem av den norske delegasjonen (se egen artikkel). Aksel Nærstad fra Utviklingsfondet deltok også i den norske regjeringsdelegasjonen, som representant for frivillige organisasjoner. Vellykket globaliseringskonferanse Det gikk over all forventning. Globaliseringskonferansen 2001 som ble avholdt midt i oktober, ble en kjempesuksess. 1500 personer deltok på til sammen nesten 40 ulike seminarer og tre plenumssamlinger. Green Movement satser på Rio+10 Green Movement på Sri Lanka, som er en av Utviklingsfondets samarbeidspartnere, satser på stor aktivitet fram mot World Summit for Sustainable Development (WSSD), konferansen som skal være i Johannesburg i Sør- Afrika i september 2002. Konferansen holdes som en oppfølging av FN-konferansen for miljø og utvikling i Rio de janeiro for ti år siden. Green Movement arbeider for å opprette en bred koordineringskomite for arbeidet med WSSD. Blant de mange aktivitetene de legger opp til, er møter i 200 landsbyer, utarbeidelse av en nasjonal rapport om miljø- og utviklingssituasjonen på Sri Lanka, workshop om best praksis i forhold til miljø og utvikling, lobbyvirksomhet overfor myndighetene, utstilling, og et to dagers seminar for journalister.. Nye videoer Utviklingsfondet kommer med to nye videor i det U-nytt går i trykken. De kan bestilles for kr 100,- inklusive porto: Vietnam, Laos og BUCAP: Videoen viser glimt fra de to landene, og forteller om programmet som Utviklingsfondet støtter for bevaring og bruk av det biologiske mangfoldet innen risproduksjon. WTO-toppmøtet i Qatar: Videoen er fra ministerrådsmøtet i Verdens handelsorganisasjon i Doha i Qatar som var i november. Den viser bl.a. mye av markeringene som frivillige organisasjoner hadde under konferansen. 2

Fra Haramsøy til Namibia Marta Elena Valdès og Gunnar Gustad er de to første Fredskorpserne som reiser ut for Volunteers for Sustainable Development. Fredskorpsprosjektet er et samarbeid mellom Norgsk Bondeog Småbrukarlag, NORAGRIC, Utviklingsfondet og 6 partnere i Sør. Marta skal til Envirocare i Tanzania og Gunnar reiser til Desert Research Foundation of Namibia (DRFN). Nå gjennomfører de et fire ukers forberedelseskurs hos Fredskorpset og i januar bærer det sørover. Marta, hva skal du arbeide med? Jeg skal til Tanzania og jobbe for ENVI- ROCARE som har hovedkontoret i Dar es Salam og lokalkontor i Moshi i Kilimanjaro- regionen. Jeg skal arbeide med organisajons- og informasjonsarbeid og hjelpe ENVIROCARE med å bygge opp det internasjonale nettverket sitt, blant annet med å knytte dem opp til Via Campesina. I Moshi skal jeg jobbe med plantevern, spesielt med å informere produsenter om kjemisk- og biologisk plantevern og jeg skal følge opp produksjon av økologisk dyrket kaffe. Hva er du mest spent på? Kulturen, naturen, folkene og mangfoldet! I El Salvador som jeg kommer fra, er nesten alle mestizer, mens Tanzania har 130 forskjellige stammer jeg har aldri levd i et slikt mangfold. Jeg gleder meg også til å se noen av verdens mest berømte naturområder, Serengeti og Kilimanjaro. Jeg er redd for min egen uvitenhet når det gjelder kulturen. Det var et kultursjokk å komme fra El Salvador til Norge, men det blir minst like stor overgang nå. Hvorfor blir du Fredskorpser? Det gir et annet perspektiv på verden og er en flott mulighet til å lære mer som menneske. Jeg kan forandre stereotypene både jeg selv og andre har av Afrika og formidle verdiene tilbake til Norge. Gunnar, hva skal du arbeide med? DRFN er opptatt av naturforvaltning i ørkenen og driver både med forskning, undervisning og informasjon. Jobben min blir å assistere personellet i ulike forskningsprosjekt og hjelpe til med informasjonsoppgaver. Det betyr at jeg kommer til å bo både i hovedstaden Windhoek og reise til ulike prosjektsteder i den namibiske ørkenen. Hva er du mest spent på? Jeg gleder meg til å se ørkenen og landskapet der. Jeg er spent på hva slags folk jeg vil møte og hvor vanskelig det vil være å komme i kontakt med folk. Jeg er litt redd for å ikke få dekket kommunikasjonsbehovet fullt ut. Som eneste nordmann i teamet vil jeg ikke oppleve ting på samme måte som namibierne. Hvorfor blir du Fredskorpser? Her får jeg lov til å være idealist. Jeg reiser ikke ut som ekspert, men som en del av kulturutveksling mellom folk. Jeg kan lære mye og kan samtidig bidra litt med min måte å tenke på. Jeg trenger utfordringer og her får jeg noe å bryne meg på, både med ny arbeidsform, nytt sted, en annen kultur og et helt annet klima. Kontrasten fra avløserjobben min på Haramsøy til ørkenen i Namibia er ikke akkurat liten. Mer informasjon På www.u-fondet.no finner du en peker til Fredskorpserne våre. Her blir du oppdatert på hva Gunnar og Marta opplever mens de er i Namibia og Tanzania. Intervjuene er foretatt av Knut Nyfløt Årets julegave Gi en ekstra julegave! Støtt julekampanjen vår og gi oss en mulighet til å klare budsjettet. Vi trenger din hjelp.

Genmodifisering patenter og biologisk mangfold Er genmodifiserte planter et viktig middel for å bekjempe sult og fattigdom, eller er det å sette slike planter ut i naturen et sjansespill som kan få uante negative konsekvenser? Skal det være mulig å ta patent på liv? Hvordan kan det biologiske mangfoldet og menneskehetens felles tilgang til disse ressursene sikres? U-nytt setter søkelyset på noen aspekter ved disse spørsmålene. Utviklingsfondet har engasjert Marte Rostvåg Ulltveit-Moe som rådgiver for å arbeide med spørsmål knyttet til bl.a. genmodifisering og patent på liv. Nedenfor følger deler av en rapport hun har laget om genmodifisering: A-vitaminris Sveitsiske forskere har klart å lage en genmodifisert rissort med provitamin A. Denne «avitaminrisen» er tilført gener fra påskelilje. Fordi genmodifiseringen gjør risen gul kalles den ofte for «gylden ris». Polert, hvit ris, som er basismat for millioner av fattige mennesker, inneholder ikke noe provitamin A. Bare i Sørøstasia er det anslått at 250 000 barn blir blinde hvert år på grunn av A-vitaminmangel. «Hvorfor streve med å lage en ris med provitamin A, når én mango hver tredje dag gir deg de A-vitaminene du trenger?» spør bønder i Thailand. Problemet er nemlig ikke A-vitaminmangel i fattige land, problemet er at fattige folk lever på bare ris. Gode A-vitaminkilder er animalske produkter som melk Miljøkonsekvenser: Mais-eksempel Utsetting av en genmodifisert maistype i Europa vil gi få eller ingen økologiske konsekvenser. Maisen har ingen ville slektninger i Europa, og dermed ingen planter i den ville naturen å hybridisere med. Videre har maisfrø små sjanser til å klare å overvintre i europeisk klima. Den samme genmodifiserte maisplanten satt ut i Mexico eller Guatemala vil derimot enkelt kunne krysse seg med ville slektninger Konsekvensen av slike kryssinger er ikke mulig å forutsi. Men dersom transgener som koder for egenskaper som gir økt fitness spres i ugraspopulasjoner eller i vill natur vil det kunne gi svært negative økologiske konsekvenser. Poenget er at dette maiseksempelet er en del av et mønster. De rike landene (Europa, USA) har tilgang på teknologi og kapital for å utvikle genmodifiserte planter. Samtidig har europeiske land det beste regelverket for å hindre mulige miljøkonsekvenser av de genmodifiserte plantene. I tillegg er det ofte minst risiko ved å sette ut plantene her: genmodifisert mais, potet, tomat, ris osv har ingen nære ville slektninger i Europa som de kan krysse seg med. (Hvilke matplanter har sitt genetiske sentrum i Europa? Ikke stort mer enn oljeraps og oliven. Og litt bær: Molter, blåbær osv.) I motsetning til Europa har gen-rike land i den tredje verden ikke kontroll med teknologien, mens den økologiske risikoen ved utsetting av genmodifiserte planter ofte er større. Økonomiske konsekvenser: Terminator-eksempel Alle de største frøselskapene er i besittelse av teknologi som gjør det mulig å utvikle såkalte «terminatrorfrø»: frø som spirer og gir avling, men avlingen er steril. Dermed må bøndene kjøpe inn såfrø hvert år. Dersom europeiske bønder tar i bruk terminatorplanter vil det gjøre landbruket enda mer avhengig av de største frøfirmaene. Men hvis bønder i Sør tar i bruk terminatorplanter kan konsekvensene bli katastrofale: Dersom frøforsyningen skulle utebli (pga krig, handelsboikott, valutamangel, prisøkninger eller lignende) vil resultatet bli at bøndene ikke har noe å putte i jorda og befolkningen vil sulte. Avsporing: Kolera-eksempel Kolera er en infeksjonssykdom som tar mange liv blant fattige i utviklingsland. Flere steder pågår det forskning for å framstille en koleravaksine som uttrykkes i bananer eller poteter. Det høres besnærende ut: Billigere produksjon, vaksine som ikke er avhengig av kjølelinjer, ingen sprøytespisser som kan overføre sykdommer Problemet er bare at kolera er en sykdom som spres der folk bor for tett og ikke har tilgang på reint drikkevann. Et av de mest virkningsfulle tiltakene mot kolera er å bygge latriner. Men latrinebygging i flyktningeleire er ikke det som gir mest status. Dette kolera-eksempelet er også en del av et mønster. Genteknologien lover besnærende high-tech løsninger på utviklingslandenes problemer, men dermed risikerer vi at dyre, høyteknologiske eksperimenter (som ingen veit om vil virke) står i veien for finansiering og forskning på bra, billige og velprøvde tiltak. Marte Rostvåg Ulltveit-Moe og egg. Provitamin A finnes i grønsaker som spinat, brokkoli, gulrot og søtpoteter, og i frukter som mango og aprikos. Hvis problemet ikke er A-vitaminmangel men fattigdom, så kommer den genmodifiserte gylne risen i et litt annet lys. Da blir superrisen ikke lenger et håp for fattigfolk, men en gigantisk avsporing fra prosjekter som skal gi fattigfolk mer kunnskap og sunnere mat. Etter skandaler og problemer med å selge genmodifisert mat på det europeiske markedet trenger genteknologi-industrien desperat et flaggskip for å bedre imaget sitt. Den gylne risen er intet annet enn et PR-triks: Det høres fint ut, men det kommer aldri til å virke i praksis. Isteden for høyteknologiske prosjekter som skal gjøre det mulig for fattigfolk å fortsette å leve på bare ris, trenger vi prosjekter som gir folk kunnskap og mulighet til å produsere og spise sunn og variert kost. Marte Rostvåg Ulltveit-Moe Tradisjonell rissort som dyrkes i bakkeskråninger uten irrigasjonnord i Laos.. 4

Et viktig skritt for å sikre plantegenetiske ressurser «Dette er en historisk begivenhet,» slo den ene delegaten etter den andre fast da FN-organisasjonen for mat og landbruk (FAO) i begynnelsen av november vedtok den internasjonale avtalen for plantegenetiske ressurser. Jan Borring fra Miljøverndepartementet, som også er styremedlem i Utviklingsfondet, ble takket for gjennom mange år å ha spilt en avgjørende rolle for å få avtalen på plass. Jan Borring fra Miljøverndepartementet og Grethe Evjen fra Landbruksdepartementet har spilt en viktig rolle i forhandlingene om avtalen om plantegenetiske ressurser René Salazar (til venstre) og Pat Mooney fra ETC (tidligere RAFI) var begge, som en ser, strålende fornøyd etter at avtalen om plantegenetiske ressurser ble vedtatt. Pat Mooney har vært en sentral person fra frivillige organisasjoner gjennom hele prosessen for å få til en avtale om plantegenetiske ressurser. Han var også den eneste som fikk ordet på vegne av de frivillige organisasjonene da avtalen var vedtatt. Vi snakket med han rett etter at vedtaket var fattet. Hvorfor er denne avtalen så viktig? «Avtalen sikrer fri, ikke-kommersiell utveksling av frø over hele verden, noe som er viktig for matsikkerhet og sikring av det biologiske mangfoldet. Denne utvekslingen har nærmest stoppet opp de siste ti årene fordi det ikke har vært en slik avtale. Den hindrer også at det tas patent på matog fórplanter. Avtalen vil plassere mesteparten av verdens frø under FN-kontroll og forhindre at de blir under kontroll av private selskaper.» I innlegget ditt på konferansen og i skriftlig materiale har du understreket at avtalen inneholder viktige svakheter. «Ja, det er viktige svakheter i avtalen. De tre viktigste er 1: at mange viktige matplanter, som soya og jordnøtter, og mange viktige fórvekster ikke er med i avtalen. 2: at finansieringen av ordningen med delt fortjeneste på utnyttelse av frø, er for dårlig, og 3: at det fortsatt vil være mulig for private selskaper indirekte å få patent på planter. Men selv om jeg gjerne skulle sett en sterkere avtale, så er den et veldig viktig skritt. Den danner en plattform som vi kan arbeide videre ut i fra.» Venn i Filippinenes delegasjon De samme synspunktene som Pat Moonye uttrykte, la Rene Salazar fram på vegne av Filippinene i plenumsdebatten. Også han har gjennom mange år spilt en viktig rolle i arbeidet knyttet til plantegenetiske ressurser, tidligere som leder for organisasjonen SEARICE som er en av Utviklingsfondets samarbeidspartnere, og nå som deltaker i delegasjonen fra den filippinske regjeringen. «Nå må det legges press på den enkelte regjering for å ratifisere avtalen raskest mulig. Vi må også arbeid for å få flere planter med på listen som omfattes av avtalen. Og ikke minst er det viktig å arbeide for en best mulig fortolkning av avtalen framover. Det vil bl.a. være strid om mulighetene til å ta patent på planter og gener,» sa René da vi spurte han hva som nå er det viktigste for å følge opp vedtaket. Norge har spilt en viktig rolle I sin tale til FAO framhevet Pat Mooney Jan Borring, rådgiver i Miljøverndepartementet, for å ha spilt en avgjørende rolle for å holde forhandlingene gående. «Mange ganger var det kritisk i forhandlingene gjennom de sju årene de har pågått. Mange ganger så det ut som det skulle bryte sammen. Jan har hat tillit i alle leire, og klart å få landene til å gå videre i nye forhandlinger,» sier Mooney. Jan Borring er mer beskjeden på egne vegne, men han underslår ikke at Norge har spilt en viktig rolle gjennom de sju årene forhandlingene har pågått. Han framhever at norske myndigheter har brukt betydelige ressurser, både økonomisk og menneskelig, for å forhandle fram avtalen. Han framhever også innsatsen til Grethe Evjen som er rådgiver i Landbruksdepartementet. «Dette er en avtale som alle vil tjene på,» understreker Borring. «Alle land har behov for å utveksle plantemateriale med andre land. Avtalen sikrer at de viktigste mat- og fórvekstene skal være menneskehetens felles eiendom, og ikke kunne gjøres til eiendommen til f.eks. multinasjonale selskaper.» Aksel Nærstad Offensiv på mange fronter for GMO Det er tydelig at den intense lobbyvirksomheten til de store bioteknologiselskapene har ført til resultater. Forventningene for økonomisk fortjeneste for denne industrien var stor for noen år siden, men motstanden mot såkalt genmat har vært så sterk at de økonomiske spådommene langt fra har slått til. 2001 kan derimot bli stående som det året der denne industrien fikk et viktig politisk gjennombrudd. FNs Human development Report 2001 omtaler genmodifiserte organismer (GMO) på en meget positiv måte, og fremmer bruken av dem som viktig i arbeidet med å bekjempe sult og fattigdom.. Verdensbanken lanserte nylig sammen med FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, sin nye strategi for landsbygdutvikling. Også her framheves genmodifiserte organismer og hele bioteknologien som et sentralt element i strategien. Motstanden i folkelige bevegelser, blant vitenskapsfolk, bondeorganisasjoner og forbrukerbevegelser er imidlertid sterk. Det vil bli harde tak framover. 5

Politisk uro i Eritrea Den politiske utvikling i Eritrea har vært uheldig i flere år, helt siden krigen brøt ut mellom Eritrea og Etiopia i 1998. Landet har et ettpartisystem, selv om grunnloven åpner opp for flere partier. Partikongressen som i følge konstitusjonen skal skje før valg kan skje, har ikke blitt innkalt, og valget som var planlagt til desember, vil ikke finne sted. Statslederen Isaias Afeworki dominerer det politiske liv, og har full kontroll med statsapparatet og de militære styrker. En gruppe på 15 opposisjonelle (kalt G15), bl.a. tidligere ministre og frigjøringskrigere tok til orde for reformer og større politisk åpenhet, men har blit er fengslet. Fri presse er stengt. Et opprør blant studenter i sommer, som egentlig ikke gikk på politikk, men forhold på universitetet og i forbindelse med deres såkalte Civil Service, ble slått ned med hård hånd. 3500 studenter ble sendt til leire hvor de tilbrakte et par måneder under harde forhold. Noen døde av følgene, og studentlederen for aksjonen sitter fremdeles fengslet. Flere av Eritreas ambassadører har hoppet av, og EU s og Italias ambassadør er blitt utvist, anklaget for å ha blandet seg inn i interne affærer på utilbørlig vis. Isaias og partiet nok likevel stor popularitet enda, etter frigjøringskrigen og krigen med Etiopia som sveiset befolkningen sammen. Likevel finnes det en voksende opposisjon blant urban befolkning, studenter og akademikere. Disse ser på Isaias og hans lille klikk som tar alle bestemmelser som en konservativ, udemokratisk og autoritær gruppe, og vil gjerne ha en endring, i form av fri presse, åpning for andre partier, osv. Situasjonen i Eritrea følges med stor oppmerksomhet også fra norske myndigheter.man håper at fredsprosessen med Etiopia vil gå fremover, og at en vil kunne fortsette med oppbyggingen av et demokratisk system i landet. Arvid Solheim Et frodig område på veien mellom hovedstaden Asmara og Garsh Barkaregionen i Eritrea Treffpunkt Utviklingsfondet i mange år støttet i Etiopias nordligste provins Tigray har det vært en sterk konsentrasjon av prosjekter, men også i Eritrea. I mange år hadde vi et godt samarbeid med Norsk Folkehjelp på gjennomføringen av to prosjekter i den sørlige provinsen Gash Barka, på grensen mot Tigray. Det gode samarbeidet fortsetter, men man har i det siste valgt en modell hvor vi har egne, men komplementære prosjekter. Prosjektpartnere har vært Eritreas Arbeiderunion som er den landsomfattende sammenslutning av fagforeninger, og Landbruksdepartementets regionkontor i provinsen. Begge prosjektene ble sterkt rammet av krigen som raste mellom de to landene fra midt i 98 til slutten av i fjor. Prosjektet med Landbruksdepartementet, som bl.a. har et fokus på å øke produktiviteten på de store beiteområdene, har måttet bruke mye midler på rehabiliteringstiltak for å få landbruket i gang igjen etter krigen og ødeleggelsene som fulgte med. for kvinner En av kvinnene i Gash Barka-området steker den tradisjonelle injerraen som danner basisen i kostholdet i området. Utviklingsfondet har siden borgerkrigen i Etiopia, som også var Eritreas frigjøringskrig fra Etiopia, følt et sterkt engasjement med befolkningen på Afrikas Horn. Nå støttes et nytt prosjekt i Eritrea, spesielt innrettet på kvinner. Treffpunkt for kvinner Eritreas Arbeiderunion (National Confederation of Eritrean Workers) er en av de viktigste uavhengige organisasjonene i landet. De driver ikke bare tradisjonell fagforeningsvirksomhet, men også et betydelig utviklingsarbeid. I samarbeid med Utviklingsfondet har de utviklet et prosjekt som vil starte tidlig neste år, og som vil forsøke å forbedre situasjonen spesielt for kvinner i den sørligste delen av Gash Barka området. Det skal bygges en «møteplass» i landsbyen Tocombia, hvor kvinner området kan møtes, på egne premisser. Tradisjonelt finnes det nesten ikke steder der kvinner kan treffes for samtale og utveksle erfaringer, det er menene som har det utadvendte sosiale livet. Man vil tilby opplæring i forskjellige inntektsskapende tiltak for kvinner, og tilby forskjellige former for starthjelp, for de som tør ta sjansen på å starte med en form for mindre produksjon. Det finnes gode muligheter for hjemmeindustri, for eksempel med å lage syltetøy og annet av lokal frukt og grønnsaker, eller håndarbeidproduksjon av lokale tekstiler. I tillegg vil man drive veiledning og opplæring innenfor landbruket, med spesiell vekt på frukt og grønnsakproduksjon, i samarbeide med Landbruksdepartementet. Vi var nylig på besøk i området, og kan bekrefte at forventningene er store, og at folk lengter etter å komme i gang med et ordinært liv igjen etter at freden endelig har vendt tilbake. Arvid Solheim 6

Bondestudenter i Vietnam Vietnamesiske bønder som deltar i BUCAP-programmet om bruk og bevaring av det biologiske mangfoldet innen risdyrking. «Før kjøpte vi frø fra myndighetene, plantet når de sa vi skulle gjøre det, og sprøytet når de sa det. Ofte var ikke de rissortene, tilpasset området her, og vi brukte altfor mye sprøytemidler. Nå skal vi ta våre egne valg.» Vi treffer Rui Thi Vinh ute i risåkeren i Hoa Binh-provinsen nord i Vietnam. Hun er sammen med andre deltakere i forsøksringen der de tester ut og utvikler ulike rissorter. En formiddag hver uke møtes de 25 bøndene for å studere hvordan forsøksfeltet utvikler seg, sammenlikne og vurdere utviklingen av ulike rissorter og varianter, og for å lære mer bl.a. om utvelgelse av ris, om skadedyr og krysning. De flirer av min forsiktige og ustøe gange mellom rekkene av risplanter, mens de selv beveger seg som om de går på et stuegulv. Så er de da også mer vant til å bevege seg barbent rundt i den nesten knehøye gjørma som risplantene står i. Ivrig foretar de undersøkelser av de ulike rekkene av risplanter. Lengden måles, blader telles, og sykdomsangrep vurderes. Systematisk skrives resultatene ned. Insekter fanges og puttes i små plastikkposer for videre studier i klasserommet. Dette er ikke noe for bønder Tilbake i forsamlingshuset samler bøndene seg i små grupper der de går gjennom resultatene fra studiene på forsøksfeltet. Gjennomsnittlig lengder, vekst og annen utvikling for de ulike sortene regnes ut og føres opp på store plansjer. Etterpå presenterer gruppene sine resultater, det sammenliknes mellom gruppene og diskuteres. Seinere går de over på krysningsforsøk. Gjennom å krysse ulike rissorter vil de utvikle nye varianter som har den beste kombinasjonen av egenskapene de legger mest vekt på; høy avling, kort veksttid, stor motstandsdyktighet mot skadedyr og sykdom, og høy kvalitet på risen. Tradisjonelle risvarianter i området har stort sett hatt god motstandsdyktighet, men har krevd lang veksttid og gir ikke så stor avling. De moderne risvariantene de har kjøpt fra myndighetene, har gitt større avlinger, men har samtidig vært veldig utsatt for angrep fra skadedyr og sykdommer. Et av problemene de står overfor i krysningsforsøkene, er at de ulike risvariantene blomstrer på forskjellig tid. Derfor må bøndene først arbeide med å framskynde og forsinke blomstringene slik at de ulike variantene som skal krysses, blomstrer samtidig. Det hadde de lyktes med, og nå gikk de løs på neste steg med forstørrelsesglass, neglesaks og pinsett; selve krysningen. En av de ansatte på landbrukshøgskolen på Ås fortalte meg at flere av hans kollegaer der mente slike forsøk ikke kunne drives av fattige bønder i utviklingsland, mange av dem analfabeter. Dette var arbeid for universiteter og forskningsstasjoner med vitenskapelig personell. Fakta taler imidlertid sitt klare språk: bøndene klarer det utmerket. Egne valg Vi spør Rui Thi Vinh hvorfor hun ble med på trenings- og forsøksprogrammet om planteforedling, testing og utvelgelse av rissorter. «Jeg har vært med på et program tidligere om integrerte metoder i bekjempelse av sykdommer og skadedyr på ris og grønnsaker. Det lærte jeg mye av, og det førte til viktige forbedringer for familien. Før sprøytet vi med pestisider når myndighetene sa vi skulle, og hver gang vi så insekter. Ofte fikk vi magesmerter når vi spiste grønnsakene. Nå har vi redusert bruken av pestisider til en tredjedel av det vi brukte tidligere, og magesmertene er vekk. Da jeg fikk høre om BUCAP, det nye programmet, ville jeg være med for å lære mer. Nå tester vi ut ulike sorter av ris for å se hvilke som passer best for området her. Vi skal også krysse fram nye varianter for å se om vi kan få fram planter med bedre egenskaper. Snart kan vi ta våre egne valg om hvilke sorter vi skal bruke, og ikke bare følge det myndighetene sier. Vi kan også dyrke våre egne såfrø. Vi blir mindre avhengig av myndighetene.» Aksel Nærstad Rui Thi Vinhutenfor huset sitt, et tradisjonelt hus for muong-folket. BUCAP Akrivitetene som omtales i artikkelen på denne siden, er knyttet til BUCAP. Forkortelsen står for Biodiversity Use and Conservation Program Asia. Programmet ledes av SEARICE på Filippinene, er av Utviklingsfondets samarbeidspartnere gjennom mange år. Programmet omfatter nå Vietnam, Laos og Buthan. Utviklingsfondet, med støtte fra NORAD, finansierer programmet. Mer informasjon finnes på internettsidene: www.u-fondet.no 7

C-BLAD Returadresse: Utviklingsfondet Nedregate 8 0551 Oslo Med presidenten til stede Bestill viktig bok om globalisering Utviklingsfondet har nylig gitt ut bok (280 sider) med viktige norske bidrag om spørsmål knyttet til globalisering. Følgende personer har skrevet de ulike artiklene i boka: Berge Furre, Tore Linné Eriksen, Helene Bank, Bente Aasjord, Carl-Erik Schulz, Arne Vinje, Christine Wiik, Rune Skarstein, Dag Seierstad og Aksel Nærstad Boka inneholder også litteraturlister, oversikt over noen nyttige adresser, og en fyldig oversikt med kommentarer over internettsteder, internasjonal politisk plattform for landbruk, et internasjonalt opprop om WTO og et om GATS-avtalen Pris per bok: 150 kroner + porto ved bestilling av 1-9 eksemplarer 100 kroner + porto ved bestilling av 10 eller flere eksemplarer Bestilling sendes per e-post til: u-fondet@u-fondet.no eller per brev til Utviklingsfondet, Nedregate 8, 0155 Oslo. Fra venstre: Anne-Marie Brevig (Utviklingsfondet); Cándida Salazar (forkvinnen til Styret i Asociación Finca Educativa; Miguel Angel Rodríguez (president i Costa Rica), Magali Castillo Reyes (administrator for Finca Educativa ). Foto: Juan Carlos Arraya Den 12 oktober feiret Costa Rica Kulturdagen både for å vise frem indianernes kulturelle røtter og den flerkulturelle blandingen av folk som lever sammen i det lille landet Costa Rica. Kommunene i Talamanca hadde en virkelig fest med innvielse av en aula til et opplæringssenter. Det ble servert lokal mat og det var mange besøkende fra både regjering, nasjonale og internasjonale organisasjoner, samt universiteter. Presidenten i Costa Rica Miguel Angel Rodríguez var tilstede for å klippe over innvielsesbåndet sammen med en representant for Utviklingsfondet. Utviklingsfondet har støttet den indianske opplæringsgården i innpå 10 år, særlig med trening av ledere og ansatte. Byggekostnadene til den nye aulaen er helt ut betalt med innsats fra innbyggerne i reservatene og med midler fra costaricanske myndigheter. Seremonien var organisert helt og holdent av Asociación Finca Educativa, den lokale samarbeidspartneren til Utviklingsfondet. Seremonien ble av lokale ledere fremstilt som utrykk for at en gammel drøm er realisert, nemlig at mann ved egene ressurser har klart å skape et samlingssted for å fremme diskusjoner og kunnskap om essensielle tema for befolkningen i Talamanca. Rosalba Ortiz Vi takker for tilliten du har vist gjennom støtten til prosjektene våre. Alle vi i Utviklingsfondet ønsker deg en hyggelig juletid og et riktig godt nytt år Utviklingsfondet er en frittstående bistandsorganisasjon, sprunget ut fra Framtiden i våre hender. Gjennom bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter støttes miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Nedregate 8, 0551 Oslo.Tlf: 22 35 10 10 Faks: 22 35 20 60, Redaktør: Aksel Nærstad, e-post: u-fondet@u-fondet.no, internett:http://www.u-fondet.no/