Rapport fra OLJE PÅ VANN 2014

Rapport fra OLJE PÅ VANN 2014 16. - 22. juni 2014 OPV 2014 1

INNHOLD SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 6 2 ORGANISERING... 6 2.1 Operativ organisasjon... 6 2.2 Deltagende enheter... 7 3 PLANLAGTE AKTIVITETER... 7 3.1 Planlagte forsøk oversikt... 7 3.2 Plan for gjennomføring... 8 3.3 Utslippstillatelsen... 9 4 OPERASJONEN DAG FOR DAG... 10 5 FORSØKENE - BESKRIVELSE OG RESULTATER... 12 5.1 Forsøk 1 - MOS Sweeper operert fra Skandi Kvitsøy... 13 5.2 Forsøk 4 - DESMI forlenser... 16 5.3 Forsøk 5 - OilShaver... 19 5.4 Forsøk 6 - NorLense Oljetrål... 22 5.5 Forsøk 7 - NOFI Current Buster 6... 24 5.6 Forsøk 8 - OV Utvær med Sweeping Arms... 26 5.7 Forsøk 9 - OceanEye Aerostat, utslipp i mørke... 29 5.8 Forsøk 10 - Satellittfjernmåling KSAT... 30 5.9 Forsøk uten egne utslipp... 33 5.10 Aktiviteter for å understøtte operasjon... 35 5.11 Forsøksoljer... 36 5.12 Oljeregnskap... 38 6 KRAVENE FRA MILJØDIREKTORATET... 40 7 KONKLUSJONER, ERFARINGER, VEIEN VIDERE... 41 8 REFERANSER... 43 9 VEDLEGG... 43 OPV 2014 2

SAMMENDRAG. Olje på vann 2014 (OPV 2014) ble gjennomført som planlagt i Uke 25. Øvingsledelsen med ILS i spissen om bord på kommandofartøyet ble gitt fullmakt til å gjennomføre OPV 2014 innenfor rammen av operasjonsordren, og for gjennomføring av hvert forsøk ble det utpekt en forsøksansvarlig. Det ble lagt opp til tre fulle forsøksdager på feltet for å gjennomføre til sammen 8 forsøk med egne utslipp, men grunnet dårlige værmeldinger for siste forsøksdag ble forsøkene for begge de siste dagene forsøkt gjennomført på Dag 2. I tillegg ble det gitt rom for enkelte tilleggsaktiviteter uten egne forsøk. Planen for gjennomføring av OPV er beskrevet i operasjonsordren, Vedlegg A. Forsøksdag 1 (tirsdag 17. juni) Forsøk 1 MOS Sweeper Målsettingen med forsøket var å verifisere at systemet etter modifisering har tilfredsstillende oppsamlingseffektivitet. Sweeperen samlet emulsjonen godt, og holdt tilsynelatende kontroll på emulsjonen helt til reduksjonskanalen var full og emulsjon fyltes opp fremover i sweeperen. Resultatene viser at MOS Sweeper opp ca. 57 % av totalt 50 m 3 lagt ut. Ut fra de visuelle inntrykkene er det tallmessige resultatet overraskende bra, men MOS Sweeper kan ikke anses endelig verifisert pga. problemer med transfer av emulsjonen til OR fartøyet. Mulige årsaker til manglende opptaksrate er dels at trestokker, plastbokser og annet søppel hadde samlet seg ved inntaket til pumpen. Det er også avdekket at deler av transferslangen var flatklemt. Disse utfordringene må adresseres og løses, etterfulgt av ny verifikasjon, helst gjennom flere påfølgende enkeltforsøk. Forsøk 4 DESMI forlenser for NOFO system Målsetting med forsøket var å verifisere at et NOFO system med forlense kan operere med en fart gjennom vannet på minst 2 knop uten økt lensetap. Forsøket med DESMI forlenser måtte utsettes fordi forsøket med MOS Sweeper ble sterkt forsinket. Deretter oppstod en skade på forlensene som måtte tas inn for reparasjon. Etter at forlensene var reparert og det komplette systemet satt ut ved midnatt la Stril Mariner ut 2 m 3 emulsjon for å se drivbanen og sjekke at vi kunne observere emulsjonen. Fjernmålingssensorene på skip og i aerostat klarte ikke å fange opp prøveutslippet. Videre utsettelse var ikke aktuelt siden Troms Arcturus måtte gå fra feltet tidlig neste morgen. Målsettingen med forsøket kunne ikke oppnås, og forsøket måtte avlyses. Forsøk 10 KSAT (små utslipp planteolje) Målet med satellittfjernmålingen under OPV 2014 var å samle data fra 6 7 radarsatellitter for å kunne verifisere deteksjonsevnen for ulike opptaksfrekvenser og modi. OPV 2014 3

OPV er spesielt viktig for å dokumentere nye satellitters deteksjonsevne og utvikle nye metoder for å klassifisere oljesøl, og i samarbeid med European Space Agency (ESA) lyktes det under årets OPV å avbilde olje med den nye Sentinel 1 satellitten. Forsøk 9 OceanEye aerostat nattutslipp Nattutslippet måtte utgå grunnet andre forsøk med høyere prioritet. Til tross for ingen dedikerte nattutslipp, ble 3 OceanEye aerostat systemer benyttet under hele OPV2014 som primært fjernmålingsverktøy for alle forsøk. Forsøksdag 2 (onsdag 18. juni) Forsøk 7 NOFI Current Buster Forsøkets målsetting var å verifisere oppsamling, sleping med olje i separator med og mot vind, og overføring fra separator til fartøy. Et utslipp på 25 m 3 ble tatt opp av systemet. Det ble målt fart gjennom vannet på henholdsvis 3,85 knop mot vinden og 4,8 knop med vinden første gang det ble observert splashover i separatoren til Current Buster. Pumping av olje fra separatoren etter slepetestene gikk saktere enn forventet, og man fikk heller ikke tømt separatoren godt nok. Registreringene viser at det ble tatt opp ca. 50% av emulsjonen som ble sluppet ut. Forsøk 8 OV Utvær med Sweeping Arms Målsettingen var å teste den fartøyintegrerte børsteskimmeren på høyviskøs olje, samt verifisere at systemet etter ombygging/modifikasjon av installasjonen oppnår forventede opptaksrater og vil fungere etter hensikten i en aksjon. Gjennomføringen av forsøket og funksjonaliteten av systemet var god, og det ble totalt tatt opp ca. 46% av de 5 m 3 olje som ble sluppet ut. Forsøk 5 OilShaver Forsøkets målsetting var å verifisere OilShaver som oppsamlingssystem for kystnære operasjoner. Det ble som planlagt lagt ut totalt 20 m 3 emulsjon for forsøket med OilShaver. Operasjonen forløp uten nevneverdige problemer av noen art. Både visuelt og bildene fra IR sensoren i aerostaten ga inntrykk av at alt gikk greit, men i forhold til utlagt volum ble bare 25 % av emulsjonen samlet opp. Forsøk 6 NorLense oljetrål Målsettingen var å verifisere oljetrålen i kystversjon som oppsamlingssystem for kystnære operasjoner, videre å verifisere overføring av oppsamlet olje til oppsamlingsfartøyet med integrert pumpe. Oljetrålen ble satt ut og klargjort i posisjon for utslipp av emulsjon, men forsøket ble avlyst fordi værforholdene ble stadig verre. OPV 2014 4

Det ble også utført enkelte forsøk uten dedikerte utslipp: Deteksjon med ISPAS oljeradar Dropp av bøye fra fly (LN KYV) Kommunikasjon fra fartøy mot operasjonssentral på land (COP Common Operating Picture) Torsdag 19. juni: Kl. 08:30 ble området klarert av LN KYV og kommandofartøyet KV Sortland forlot feltet som siste fartøy. Oljeregnskap Det ble totalt lastet 171,5 m 3 emulsjon før feltforsøket, og det ble sluppet ut til sammen 98,7 m 3. Losset emulsjon etter forsøkene ble estimert til 72,8 m 3, det gir et samlet tap på 52,3 m 3. Høyviskøs olje ble bare brukt i forsøket til OV Utvær der ca. halvparten av 5 m 3 ble samlet opp igjen. Generelle konklusjoner, erfaringer, veien videre Olje på vann 2014 ble gjennomført som prosjekt sammen med Kystverket, uten personskader, unødvendige miljøskader eller alvorlig skader på materiell. Mangelfull tilgang på kran fra basen førte til forsinkelser under mobiliseringen. Flytoktene og aktivitetene knyttet til disse var godt planlagt og gjennomført. God orientering til flybesetningene reduserer mulige farer og misforståelser. De fleste forsøkene kunne gjennomføres selv om siste planlagte forsøksdag gikk tapt grunnet dårlig vær. Dette tilskrives en god og fleksibel gjennomføringsplan. IT/samband fungerte denne gang bra, men begrensninger i overføringskapasiteten er stadig en utfordring for informasjonsutvekslingen mellom fartøy og land. Aerostaten bekreftet igjen at den er et meget nyttig operativt verktøy, men sensorene har begrensninger i deteksjonsevnen i fuktig luft som man må være oppmerksomme på. Utslipp av oljeemulsjon fungerte som planlagt. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til estimat for opptatt mengde oljeemulsjon siden antall prøver og antall vannalyser var begrenset, både under oppsamling og ved lossing. Det er ikke ideelt at 3.part (i dette tilfelle SINTEF) i liten grad fikk adgang til å gjøre egne observasjoner og målinger, men måtte for en stor del basere seg på informasjon fra andre. Disse momentene må tillegges større vekt under design av forsøk og under gjennomføring. Det vil bli foretatt en evaluering av OPV 2014 for å identifisere nødvendige endringer som kan gi økt nytte av forsøkene, ikke minst for å få sikrere tall for oljeregnskapet. Økt vektlegging på kvaliteten ved observasjoner, prøvetaking og måling er viktige stikkord for å oppnå dette. OPV 2014 5

1 INNLEDNING Olje på vann 2014 (OPV 2014) ble gjennomført som planlagt i Uke 25. For å ta høyde for mulige forsinkelser, ble det søkt om utslippstillatelse for hele uken fra mandag 16. juni til søndag 22. juni. Etter flere revisjoner av forsøksprogrammet (styres av tilgjengelige fartøy, teknisk status på utstyr under utvikling mv) ble det etter hvert lagt opp til tre fulle forsøksdager på feltet. Fordi vær varslene for tredje forsøksdag lå utenfor kriteriene gitt i utslippstillatelsen, ble det underveis bestemt at forsøkene for begge de siste dagene skulle settes opp for gjennomføring i løpet av en lang Dag 2. Hoveddelen av denne rapporten gir en kort beskrivelse av organisering, planlagte aktiviteter, gjennomføring og resultater fra hvert enkelt forsøk. I vedleggene finnes mer detaljert informasjon. Vi viser også til søknad om utslippstillatelse fra NOFO, og utslippstillatelsen fra Miljødirektoratet. 2 ORGANISERING For planlegging og forberedelse ble Olje på vann 2014 etablert som prosjekt tidlig i 2014 med en prosjektgruppe fra NOFO og Kystverket. Styringsgruppen bestod av NOFOs ledergruppe samt Kjetil Aasebø fra Kystverkets beredskapsavdeling. 2.1 Operativ organisasjon I forbindelse med gjennomføringen av OPV 2014 ble det etablert en operativ organisasjon der kommandoforhold og ansvar for enkelte funksjoner ble definert. Viktige momenter: Øvingsledelsen med Innsatsleder Sjø (ILS) i spissen om bord på kommandofartøyet ble gitt fullmakt til å gjennomføre OPV 2014 og omsøkte forsøk innenfor rammen av operasjonsordren. Eventuelle avvik i forhold til samme ordre skulle bringes inn mot øverste ansvarlige (NOFO adm. dir.) gjennom operasjonsledelsen på Forus. Operasjonsledelsen skulle være etablert i NOFOs beredskapssentral på Forus under hele OPV og støtte ILS i ulike oppgaver som beslutningsunderlag, utarbeidelse av eventuelle avvik, innhente værdata og utarbeide drivbaner, koordinere flyaktiviteten og bidra med logistikk. For hvert forsøk ble det utpekt en ansvarlig som skulle sørge for klargjøring og gjennomføring av hvert enkelt forsøk. Bruk av MOB båt/arbeidsbåt vurderes av ILS i hvert enkelt tilfelle, og skal ha kapteinens godkjennelse. Det ble også gitt rom for at øvingsledelsen i begrenset utstrekning kunne gi tillatelse til å overføre personell mellom fartøy for å sikre en god gjennomføring av det enkelte forsøk. Flere detaljer om organisering og funksjonsbeskrivelser i Operasjonsordren, Vedlegg A. OPV 2014 6

2.2 Deltagende enheter OR fartøy NOFO OR fartøy Kystverket NOFO havgående oljevernfartøy (sleping havgående lenser): Fartøy for utslipp og backup (mekanisk, dispergering) Overvåkingsfly: Satellittbaserte sensorer: Troms Arcturus (DESMI forlenser) Skandi Kvitsøy (MOS Sweeper) OV Utvær (Sweeping arms) KV Sortland (kommandofartøy, OilShaver) Beta (NOFI CB6, NorLense oljetrål) Bøen Vestbris Stril Mariner 5 overvåkingsfly fra henholdsvis Norge (LN KYV), Sverige, Finland, Tyskland, Nederland Optiske og radar sensorer NOSCA (Norwegian Oil Spill Control Association) var i forsøksområdet med et observatørfartøy, MS Nordstjernen. 3 PLANLAGTE AKTIVITETER 3.1 Planlagte forsøk oversikt I søknaden om utslippstillatelse for OPV 2014 ble det i utgangspunktet lagt opp til å gjennomføre følgende 11 forsøk, som alle ville kreve utslippstillatelse for olje og/eller dispergeringsmiddel: OPV 2014 forsøk, fartøy, oljetype # Forsøk Emulsjon (m³) Høyviskøs olje (m³) Disperg. middel (m³) Fartøy Vær Beaufort Annet 1a MOS Sweeper, værforh. 1 50 DASIC OR 1 1 6 Sikringssystem 1b MOS Sweeper, værforh. 2 34 DASIC OR 1 1 6 2 BV Spray, havgående 0 DASIC OR 2 (Sæborg) 1 7 Sikringssystem (også NOFO system) 3 BV Spray, kystnært 10? KV 1 (IKV?) 1 6 4 Desmi forlenser og NOFO system 40 DASIC OR 3 + Slepefartøy 1 1 6 Sikringssystem 5 OilShaver 20 DASIC KV Sortland 1 5 Vilkår: OHMSETT forsøk 6 NorLense Oljetrål 20 DASIC KV 1 (IKV?) 1 6 Vilkår: Integrert pumpe 7 NOFI Current Buster 6 25 DASIC KV 1 (IKV?) 1 5 Vilkår: Integrert pumpe 8 OV Skomvær, Sweeping Arms 10? OV Skomvær 1 5 9 OceanEye aerostat nattutslipp 5 OR 1 + OR 2 1 5 10 KSAT (små utslipp av planteolje/emulsjon) 2 2 6 SUM 196 20 30 OPV 2014 7

Tilleggsaktiviteter uten dedikerte utslipp omfattet følgende: Utprøving ny generasjon oljeradar fra ISPAS (Statoil LOOP prosjekt) Dataoverføring fra overvåkingsflyet LN KYV til skip/land via Aptomar TCMS Dropp av bøye fra fly (LN KYV) Kommunikasjon fra fartøy mot NOFO operasjonssentral på Forus, VSAT forsøk (COP Common Operating Picture) Eventuell bruk av FiFi (brann kanon på skip) til å fremskynde naturlig dispergering av olje fra andre forsøk, rester som ikke vurderes bekjempbare. For de to dispergeringsforsøkene (Forsøk 2 og 3) ble det ikke søkt om dedikerte utslipp av olje, bare for bruk av dispergeringsmiddel. Det var opprinnelig meningen å bruke disse systemene som sikringssystem for de øvrige systemene og behandle gjenværende rester av henholdsvis emulsjon og høyviskøs olje fra disse. I tillegg til forsøk prioritert av NOFO og Kystverket ble det denne gangen etter søknad åpnet for deltakelse fra AllMaritim/NOFI og NorLense med hvert sitt konsept (Forsøk 6 og 7). Etter at søknad om utslippstillatelse var sendt, ble det klart at programmet måtte reduseres og justeres ut fra tilgjengelige ressurser. I brev til Miljødirektoratet ble derfor begge dispergeringsforsøkene samt ett av forsøkene med MOS Sweeper trukket fra søknaden (Forsøk 1b, 2 og 3). Vi stod dermed igjen med 8 forsøk istedenfor 11. Planlagte aktiviteter for understøttelse av forsøkene: Fjernmålingssensorer fra aerostat, fly, fartøy og satellitter. Visuell overvåking av miljøressurser utført av fagekspertise på sjøfugl og sjøpattedyr Sikring ved hjelp av følgende oljevernmateriell: - NOFOs havgående oppsamlingssystem - Dispergeringssystem på OR fartøy. - Oppsamlingssystem på et ytre Kystvaktfartøy. Dette var ikke planlagt brukt, men ga økt robusthet med hensyn til sikring. 3.2 Plan for gjennomføring Det ble lagt ned et betydelig arbeid for å forberede alle aktivitetene og utarbeide en plan for gjennomføring av årets OPV. Denne planen er beskrevet i en operasjonsordre med tilhørende HMS instruks og sambandsplan, se Vedlegg A. Operasjonsordren inneholder blant annet: HMS instruks Vilkår for utslippstillatelsen Overordnet timeplan for gjennomføring Mobilisering Tid og sted for orienteringer OPV 2014 8

Sikkerhetsbestemmelser Samband Eventuelt avbrudd av øvelsen Deltakende enheter og øvingsdeltakere For operasjonen generelt ble det i tillegg lagt vekt på følgende momenter: HMS Gjennomføring av forsøk i henhold til plan og på tid Tydelig ledelse. Sikker og effektiv bruk av oljevernmateriell Presis kommunikasjon mellom alle operative enheter Koordinering av flyaktivitet Aktiv bruk av fjernmåling for å understøtte operasjonene. o Bruk av bilder/video fra visuelt kamera samt IR sensorer overført fra aerostat og fly til oppsamlingsfartøy. o Bruk av skipsmontert IR utstyr (SECurus) og oljeradar (OSD). Tabellen nedenfor viser en samlet oversikt over planlagte aktiviteter gjennom de tre forsøksdagene. 3.3 Utslippstillatelsen Etter høringsrunde ga Miljødirektoratet i brev 21.05.2014 utslippstillatelse for alle 8 forsøkene i søknaden. Samtidig har direktoratet satt en rekke vilkår for utslippene, og har stilt krav til rapportering fra samtlige forsøk, også for aktiviteter uten dedikerte utslipp. OPV 2014 9

4 OPERASJONEN DAG FOR DAG I det følgende gis en kortfattet beskrivelse av gjennomføring fra dag til dag, i hovedsak sakset fra toktrapporten. 16. juni mobilisering: Utstyr mobilisert og klargjort for OPV 2014 ved kai i Tananger havn Orientering gjennomført om bord på KV Sortland og samtidig på Troms Arcturus (Kr.sund) Avgang fra Tananger kl. 21:00 NOFO Beredskapsledelse etablert i operasjonssentral Kommandofartøy KV Sortland 17. juni forsøksdag 1: Fugletelling gjennomført av NINA representant, svært lite fugl i området Været lå innenfor utslippstillatelsens kriterier Overvåkningsflyet LN KYV ute på feltet i forkant av første forsøk Kl. 12:10 MOS Sweeper i formasjon og alle funksjoner testet. Klar til forsøk Fart gjennom vannet under forsøket 2,4 3 knop Totalt 50m³ emulsjon lagt ut under forsøket Problemer med hydraulikk på fartøyet og transfer fra MOS Sweeper Kl. 17:20 Besluttet å la Troms Arcturus med NOFO system ta opp restemulsjon fra forsøket med MOS Sweeper Ca. 21:00 Forsøket med MOS Sweeper ferdig Kl. 17:20 Første utslipp med Radiagreen planteolje lagt ut Forsøk med DESMI forlenser forsinket, dels grunnet MOS Sweeper, dels pga. behov for å reparere skade på forlensene oppstått under første utsetting 18. juni forsøksdag 2: Kl. 00:30 DESMI forlenser reparert, systemet i formasjon og klar til forsøk Det ble lagt ut 2m³ emulsjon for å sjekke drivbane og IR fjernmåling IR sensorene ga ikke godt nok signal i mørke for å evaluere DESMI systemets ytelser. Med svak IR ytelse (høy luftfuktighet) var det ikke mulig å oppfylle målsetningen med forsøket under operasjon i mørke. Fordi fartøyets tilgjengelige tid for OPV snart utløp måtte forsøket avlyses. Kl. 06:00 Fortsatt lite fugl i området, været innenfor gitte kriterier Kl. 07:15 OV Utvær har klargjort og funksjonsprøvd Sweeping arms, men ønsker å utsette forsøket til senere samme dag. Klargjør NOFI Current Buster 6 (NCB6) for forsøk fra Beta Kl. 10:35 NCB6 sjøsatt og i korrekt formasjon, fart gjennom vannet 3 knop Det ble lagt ut 25m³ oljeemulsjon for oppsamling med Current Buster. Etter å ha samlet inn emulsjon og kjørt slepeforsøk både medvinds og motvinds ble emulsjonen overført fra Current Buster til fartøyet med den integrerte pumpen. Forsøket ble avsluttet kl. 15:00 Kl. 13:45 ankommer OV Utvær utslipps posisjon, starter klargjøring og funksjonsprøver Sweeping Arms. Det ble lagt ut 5m³ høyviskøs olje til dette forsøket i ca. 1 knop mot vinden. OPV 2014 10

Kl. 17:00 Forsøket avsluttet mens OV Utvær fortsatte med egentrening i restene fra utslippet ennå en tid. Kl. 17:10 OilShaver sjøsatt, funksjonsprøvd og klar til forsøk fra KV Sortland Det ble først lagt ut 2m³ oljeemulsjon for å se at emulsjonen traff oppsamlingssystemet og nådde skimmer og pumpe Deretter ble det lagt ut nye 18m³ oljeemulsjon til dette forsøket. Visuelt og fra IRsensoren i aerostaten indikerte at det aller meste av utslippet traff OilShaver Det ble gått fram og tilbake tre ganger gjennom utslippet Kl. 19:10 ble forsøket avsluttet Kl. 18:00 Beta i posisjon i forsøksområdet, klargjør Oljetrålen for sjøsetting Kl. 18:40 Oljetrålen i formasjon og fartøyet gjør 2 knop gjennom vannet. ILS ble kontaktet av representanten for systemeier NorLense som ikke ønsket å gjennomføre forsøket da sjøtilstanden var i ferd med å forverre seg Stor flyaktivitet hele dagen med fly fra Norge, Sverige, Finland, Tyskland og Nederland Værprognosene for 19. juni lå utenfor kriterier gitt i utslippstillatelsen. Det ble derfor besluttet å avslutte forsøkene planlagt for OPV 2014. 19. juni: Kl. 08:30 området ble klarert av LN KYV og KV Sortland forlot feltet som siste fartøy. Fjernmåling aerostat 3 enheter Ocean Eye ble under årets OPV installert på henholdsvis KV Sortland, Troms Arcturus og Stril Mariner Formålet var å bruke dem operativt til guiding av alle aktiviteter, dernest å prøve ut ny funksjonalitet (OceanNet: kringkasting av informasjon til mottaksenheter på skip innenfor dekningsområdet) og til sist få mer erfaring i bruk av IR sensoren i mørke Det dedikerte nattutslippet for fjernmålingsforsøk med OceanEye (Forsøk 9) i mørke gikk ut siden en fikk utført dette under forsøket med DESMI forlenser rundt midnatt første forsøksdag. Aktiviteter uten dedikerte utslipp: ISPAS oljeradar: Store mengder data ble innhentet fra Troms Arcturus for senere analyse, hovedsakelig under MOS Sweeper utslippet og DESMI tilflyt forsøket. Kommunikasjon fartøy land: Furuno demonstrerte styrbar VSAT ytelse mot land fra Troms Arcturus. Fra samme fartøy utprøvde Furuno også en prototype navigasjonsradar med integrert oljedeteksjon, ikke kjølt IRsensor på skipets brotak samt et Low Light Camera (LLC). Bøyedropp fra fly: Et dropp av prøvetakingsbøye ble foretatt fra LN KYV. Bøyen ble plukket opp av arbeidsbåten til KV Sortland. OPV 2014 11

Støttefunksjoner Flyoperasjoner Sverige, Tyskland, Finland og Nederland deltok med sine overvåkingsfly under årets OPV i tillegg til det norske LN KYV: Det ble planlagt med tre flytokt pr. forsøk. Flyenes oppgaver: - Operativ støtte til ILS, inkludert klarering av området etter forsøkene, samt egentrening - Optiske bilder / video - IR bilder - SLAR - SAR - Operasjon av downlink mot fartøy NOFO beredskapsentral på Forus NOFO beredskapssentral var fullt bemannet under hele den operative delen av øvelsen Alle flymannskap ble briefet på oppdrag 1 time før avgang til øvingsfeltet. Overførte data fra forsøksområdet ble vist på storskjerm Observatører fra oljeselskap og samarbeidspartnere var til stede i forhåndsplanlagte perioder Faste avtalte telefonmøtetidspunkt med ILS/operasjonsledelse ute i felt Drivbaner og oppdaterte værmeldinger ble sendt ILS i henhold til plan. 5 FORSØKENE BESKRIVELSE OG RESULTATER I dette kapittelet beskrives gjennomføring og resultater fra de enkelte forsøkene, samt diskusjon og enkelte kommentarer fra aktiviteter i etterkant av OPV 2014. Også forsøk uten dedikerte utslipp beskrives her. Utslippene for alle forsøkene med oppsamlingssystem ble foretatt fra utslippsfartøyet Stril Mariner som gikk foran oppsamlingsfartøyet med samme kurs og fart. OPV 2014 12

Startposisjon for forsøkene plottet sammen med senterposisjon for forsøksområdet (rødt kryss) og et markert område på 10 x 10 nm som representerer det sentrale arealet for overvåkingsflyene. Forsøkene beskrives i nummerert rekkefølge som i søknad om utslippstillatelse. Dette fraviker fra rekkefølgen som ble planlagt i operasjonsordren, som igjen fraviker fra faktisk rekkefølge under OPV. 5.1 Forsøk 1 MOS Sweeper operert fra Skandi Kvitsøy MOS Sweeper operert fra Skandi Kvitsøy under OPV 2014. OPV 2014 13

Bakgrunn (konseptet) MOS Sweeper ble utviklet gjennom teknologi programmet «Oljevern 2010». Det er et ett fartøy mekanisk oppsamlingskonsept utviklet og patentert av MD Group AS. I dag eies alle rettigheter av Egersund Trål som også står for produksjon og markedsføring av systemet. Den fremre delen av dette multibarrieresystemet spres ut i 50 meter bredde med en Ocean BoomVane paravan. Barrierene består av en rekke deflektorer som forflytter overflatelaget med vann og olje sideveis i forhold til fartsretningen slik at det konsentreres inn mot senterlinjen. I bakkant av sweeperen ledes oljen inn i en såkalt reduksjonskanal der oljen konsentreres ytterligere, denne gang i lengderetningen. Bak denne kanalen plasseres en opptaksenhet med pumpe som tar opp oljen og overfører den gjennom en lang slange til fartøyet. Historikk MOS Sweeper har gjennomgått en rekke forsøk og utprøvinger både under kontrollerte forhold, i forsøkstank og i felt. Konseptet er operativt prøvd ut gjennom forsøk med havgående fiskefartøy og med NOFOs OR fartøy. Den har tidligere vært med på OPV 2012 og 2013 der nødvendige forbedringer er blitt identifisert og løst takket være disse anledningene til å gjøre forsøk med olje under realistiske forhold. Tester og forsøk vært gjennomført ved: Kystverkets testanlegg i Horten OHMSETT i New Jersey, USA SINTEFs testtank i Hirtshals Det har vært gjennomført øvelser og tester med OR fartøy i NOFOs beredskapsflåte 5 ganger i løpet av 2012 og 2013. Forsøk gjennomført under OPV 2012: Verifisert at sweeperen samler olje. Observert lekkasjer fra oppsamlingsenheten. Forsøk gjennomført under OPV 2013: Verifisert et opptak på rundt 69 % i forhold til utslippsmengde. Observert lekkasjer på modifisert oppsamlingsenhet. NOFO har foreløpig anskaffet ett eksemplar av systemet for innfasing i NOFOs beredskap. Før OPV 2014 ble det øvet med systemet fra NOFO OR fartøy. Målsetting Målsettingen med forsøket under OPV 2014 var å verifisere at oppsamlingsenheten etter modifisering har tilfredsstillende effektivitet (60 85 % oppsamlet emulsjon avhengig av værforhold). Gjennomføring Utslipp startet i posisjon N 60 o 0,8 E 002 o 21,8 kl. 1215 på første forsøksdag. Stril Mariner la først ut 5 m 3 emulsjon mot vinden foran Skandi Kvitsøy. MOS Sweeper fanget inn alt, og målte totalt 28 m 3 opptak med emulsjon og fritt vann. Stril Mariner la deretter ut 45 m 3 emulsjon foran Skandi Kvitsøy, denne gang med vinden. 3 HPU (hydraulikkaggregat) om bord på Skandi Kvitsøy stenger ned ett etter ett pga. tett filter på lekkolje. Dette betyr at transfer pumpen i MOS Sweeper etter hvert mistet krafttilførselen. OPV 2014 14

Man fikk HPU en i gang igjen og Skandi Kvitsøy fortsetter opptak, men med ujevn strømningsrate. I perioder ble det pumpet hovedsakelig fritt vann, og etter hvert gikk strømningsraten ned. I tillegg fikk man fortsatte problemer med hydraulikkanlegget om bord. Sweeperen samlet tilsynelatende inn all oljen den kom i kontakt med, men siden pumpen ikke klarte å overføre den til fartøyet, hopet det seg opp mer og mer emulsjon foran kanalen. En del av denne oljen kunne man derfor ikke unngå å miste. Totalt ble det målt 134,6 m 3 emulsjon og vann tatt opp. Det ble observert en del søppel som gikk inn i sweeperen. Etter at hydraulikkproblemene på Skandi Kvitsøy ikke kunne løses der og da ble det besluttet at Troms Arcturus med sitt NOFO system skulle legge seg bak Skandi Kvitsøy for å ta opp den resterende emulsjon i sweeperen, men som man ikke klarte å overføre med systemets egen pumpe. Etter at denne operasjonen var fullført og MOS Sweeper tatt inn ble rundt 85 m 3 fritt vann som var tatt opp sammen med emulsjonen dekantert og lagt ut foran NOFOsystemet fra Troms Arcturus. Totalt viste målinger at Skandi Kvitsøy hadde ca. 48 m 3 emulsjon og fritt vann om bord. Av dette var 28,5 m 3 emulsjon 2 m 3 emulsjon ble tatt opp av Troms Arcturus. Ifølge tallene SINTEF opererer med tok MOS Sweeper opp ca. 57 % av totalt 50 m 3 lagt ut. Drøfting av resultater, nytteverdi Sweeperen viste under forsøket at den samler emulsjonen godt, og tilsynelatende holder kontroll på emulsjonen helt til reduksjonskanalen er full og emulsjon fylles opp fremover i sweeperen. Ut fra de visuelle inntrykkene ute ved sweeperen er det tallmessige resultatet overraskende bra, men MOS Sweeper kan ikke ut fra dette forsøket anses endelig verifisert som komplett system pga. problemene ved transfer av emulsjonen til OR fartøyet. Noe av problemene skyldes riktignok hydraulikkproblemer på fartøyet, men manglende transfer av emulsjon har ført til at funksjonaliteten ikke er tilfredsstillende. Ved inntak av systemet kom det fram at trestokker, plastbokser og annet søppel hadde samlet seg i risten ved inntaket til pumpen. Søppelet ved pumpeinntaket kan til en viss grad forklare at det tas opp mye vann, det har lavere tetthet enn vann og blir liggende på toppen sammen med emulsjonen og hindrer dermed tilflyt av emulsjon til pumpen. Det ble også observert at transferslangen stod godt utspilt, noe som forteller at pumpen gir tilstrekkelig avgitt trykk til å holde slangen utspilt, men gir ikke indikasjon på tilstrekkelig strømningsrate. Det meste av transferslangen består av flatslange, men det siste stykket over hekken og inn på trommelen som står på dekk består av slange med fast tverrsnitt. Etter OPV er det avdekket at der transferslangen går inn i trommelen er slangen flatklemt, noe som vil gi et betydelig trykkfall og dermed gå sterkt ut over kapasiteten. Dette skyldes mest sannsynlig at trommelen er kjørt for langt ut, noe som kan unngås ved å fokusere på dette forholdet både under opplæring og i brukerbeskrivelse/operasjonsmanual. Problemene som oppstod under OPV 2014 ved overføring av oppsamlet materiale mellom opptaker og fartøy har ikke vært erfart før. Det er avdekket flere mulige årsaker til disse problemene, både knyttet til MOS Sweeper og til fartøyet. Sannsynligvis er det en kombinasjon OPV 2014 15

av disse årsakene som til slutt resulterte i at volumstrømmen til slutt stoppet helt opp. Uten forsøket ville det være lett å konkludere med at funksjonaliteten var god. Nytteverdien av et slikt fullskala forsøk under realistiske betingelser er derfor stor, selv om resultatet ikke er som ønsket. Til sammen er det klart at utfordringene med transfer av oppsamlet materiale må adresseres og løses, både uavhengig av og sammen med utfordringen med søppel. Trolig vil dette bli gjort gjennom ulike fullskala forsøk (uten olje) for defleksjon av søppel med sweeperen i felt, samt forsøk med og uten olje av reduksjonskanalen med pumpe i Kystverkets oppgraderte testanlegg i Horten. Til sist vil det være nødvendig med enda en verifikasjon av MOS Sweeper på OPV, helst gjennom flere påfølgende enkeltforsøk. 5.2 Forsøk 4 DESMI forlenser DESMI forlenser operert med NOFO system. Øverst: fra første gangs utprøving innaskjærs. Nederst: fra OPV 2014 tatt fra aerostat. Bakgrunn DESMI forlenser er en videreføring av «Oljevern 2010» prosjektet "HISORS". De perforerte forlensene posisjoneres foran en konvensjonell lense. Forlensene har faste flyteelementer og OPV 2014 16

nettskjørt som "drar med seg" vann i og nær overflaten. Resultatet er at oljen som samles i den konvensjonelle lensen bakerst blir utsatt for lavere relativ strømhastighet. Effekten av dette er at hele lensesystemet kan slepes med større fart gjennom vannet uten å miste olje, se bilder over. Hovedmotivasjonen for NOFO med dette prosjektet var å finne ut om det var mulig å øke farten gjennom vannet for de store havgående konvensjonelle oppsamlings systemene, noe som eventuelt kan gi økt ytelse for eksisterende beredskapsutstyr. Historikk Første fase i utviklingen av konseptet (som i «Oljevern 2010» ble kalt HISORS) var å demonstrere at de operative utfordringene med konseptet kunne løses. En førprototyp av systemet ble operert fra det havgående fiskefartøyet LIBAS under OPV 2010. Andre fase i HISORS var en systematisk utvikling av konseptet der man kombinerte tradisjonelle skalaforsøk i en stor slepetank, numerisk simulering (CFD analyser, Computational Fluid Dynamics), og fullskala forsøk i felt. Resultatet var at man fikk bedre forståelse av strømningsmønsteret og hvordan de viktigste parameterne påvirker funksjonaliteten. Ved avslutningen av HISORS ble det designet et komplett nytt oppsamlingssystem, men ettersom NOFO primært ønsket en oppgradering av eksisterende havgående NOFO system, ble prosjektet med nytt oppsamlingssystem terminert. Senere har DESMI gått sammen med NOFO om en tilpasning av forlenser til eksisterende NOFO system. Vi ser nå muligheten for å komme i mål med denne utviklingen med små modifiseringer av eksisterende løsning. NOFO systemet kan enten opereres akkurat som før, eller brukes med forlensene når forholdene tillater det. Fordi farten gjennom vannet ved operasjon av et konvensjonelt system med forlensene vil være minst det doble i forhold til bruk av systemet uten forlenser, antas det at bølgerefleksjon vil begrense nytten ved økende sjøtilstand. Første forsøk med forlenser operert sammen med NOFOs havgående ringlenser ble utført høsten 2013, og ytterligere forsøk ble gjennomført i løpet av våren 2014 for å få erfaring med et komplett system. Oljen vil som før samles bakerst i den konvensjonelle lensen. Det betyr at skimmeren må plasseres her for opptak, og for å komme hit må den «sluses» forbi forlensene ved utsetting. Det brukes en standard TransRec skimmer til systemet. Målsetting Målsetting med forsøket var å verifisere at et NOFO system med forlense kan operere med en fart gjennom vannet på minst 2 knop uten økt lensetap. Planlagt forsøksdesign Systemet opereres fra et av NOFOs OR fartøy sammen med et slepefartøy. Når oppsamlingssystemet er i formasjon på sjøen, slippes det ut emulsjon foran fartøyet i lav fart. Etter at emulsjonen er fanget i hovedlensen vil farten gradvis økes samtidig som man overvåker mulig lensetap, både ved hjelp av fjernmåling og ved direkte observasjon, eventuelt også prøvetaking. Det vil samtidig bli målt relativ fart gjennom vannet av forlenser og hovedlense. Dersom lensetapet skulle øke betydelig før man når 2 knop, vil forsøket avsluttes. Til slutt i forsøket vil emulsjonen bli tatt opp av skimmeren og overført til fartøyet på vanlig måte. OPV 2014 17

Gjennomføring Forsøket med DESMI forlenser var satt opp på første forsøksdag fra kl. 1400, men måtte utsettes fordi forsøket med MOS Sweeper ble sterkt forsinket. Da forsøket med MOS Sweeper måtte avsluttes før forsøket med DESMI forlenser kunne påbegynnes ble Troms Arcturus beordret til å assistere ved å samle opp resten av emulsjonen som Skandi Kvitsøy ikke fikk tatt opp. Fra loggen til forsøksansvarlig: 15:25 Drivanker satt ut. 17:12 Vestbris (slepefartøy) kobler seg opp. 17:20 Får beskjed fra ILS om å samle opp emulsjon fra Skandi Kvitsøy. Brudd på DESMI forlense. Tar inn lenser, kobler fra DESMI forlenser for reparasjon. 19:49 Vestbris kobler seg til lense. 21:35 Startet oppsamling fra Skandi Kvitsøy. Pumpet om bord 72 m 3, flowmeter Transrec fungerer ikke. Propeller flowmeter og fartøyets peilesystem stemmer overens. Peilet 6 m 3 emulsjon. 00:45 Etter at DESMI forlenser er reparert, NOFO systemet tatt inn og satt ut igjen med DESMI forlenser koplet opp som en del av systemet har Stril Mariner lagt ut 2 m 3 emulsjon i posisjon N 59 o 58,6 E 002 o 21,1 for å se drivbanen og sjekke at fjernmålingssensorer gjør oss i stand til å oppnå målsetningen med forsøket selv om det er mørkt. 01:20 Lite oversikt over emulsjonens drivbane og hva som er bak i lensa. Avslutter forsøket. 02:50 Skandi Kvitsøy lenser settlet vann inn i vår lense. Ingen emulsjon i lense. Pumper ut eget settlet vann fra tank, 63 m 3. 05:00 Utstyr inne, Troms Arcturus seiler for Kristiansund. Drøfting av resultater, nytteverdi I tillegg til at forsøket med MOS Sweeper medførte forsinkelse for dette forsøket, ble det påført skader på forlensene ved utsetting. Dette skyldtes for stor last i tversover hanefot til hovedlensen, noe som igjen medførte så stor last på innfestingene til forlensene at disse røk. Hele lensesystemet ble tatt om bord, og forlensene ble reparert mens NOFO systemet i mellomtiden ble satt ut og tok opp resten av emulsjonen i MOS Sweeper som Skandi Kvitsøy ikke fikk opp. Gjennomføringen av disse aktivitetene medførte at det ble midnatt og dermed mørkt før forsøket med DESMI forlenser kunne starte. Siden fjernmålingssensorene på skip og i aerostat ikke klarte å fange opp prøveutslippet på 2 m 3, og Troms Arcturus grunnet andre forpliktelser måtte gå fra feltet tidlig neste morgen, var det ikke mulig å oppnå målsettingen med forsøket. Forsøksledelsen hadde dermed ikke noe annet valg enn å avlyse forsøket. Siden forsøket ikke kunne gjennomføres er naturlig nok nytteverdien begrenset. Det vi har oppnådd er strengt tatt bare å få erfaring i felt med å løse operative utfordringer som måtte oppstå. Forsøket vil bli satt opp for ny verifikasjon med olje på vann senere. I mellomtiden vil det bli trent på operasjon, og samtidig forsøke å få målt strøm i ulike deler av lensesystemet. OPV 2014 18

5.3 Forsøk 5 OilShaver OilShaver operert fra KV Sortland under OPV2014 (foto fra finsk overvåkingsfly). Bakgrunn OilShaver er et ett fartøy konsept for oppsamling av olje utviklet av Åkrehamn Trålbøteri AS og Husen AS som en del av NOFOs teknologiutviklingsprogram «Oljevern 2010». Systemet består av to luftfylte pongtonger med stor diameter forbundet med en duk. Vann og olje slipper inn i mellomrommet mellom pongtongene og ledes bakover mot skimmeren der systemet støttes mot hekken på fartøyet. Mesteparten av vannet dreneres ut før det når oljeopptakeren. Med opptakeren like ved fartøyet er det lett å observere det som skjer, og eventuelt søppel kan dermed fjernes før det går inn i opptakeren. Kort slangelengde for overføring av oppsamlet olje er også en fordel. Systemet holdes utspilt ved å balansere kreftene mellom et sett av slepeliner, tauemotstanden og støtten mot bakre del av skroget på oppsamlings fartøyet. Det brukes ikke slepefartøy eller paravan. I kombinasjon med lite dypgående og god fart gjennom vannet gjør stor manøvreringsevne konseptet svært interessant for operasjon langs land. Historikk OilShaver deltok i konkurransen «Oil Cleanup X Challenge» ved OHMSETT i 2011 der konseptet oppnådde god plassering. Enheten brukt i OHMSETT ble etter dette prøvekjørt av den amerikanske responsorganisasjonen MSRC fra deres fartøy «New Jersey Responder» utenfor New York i bølgehøyder på rundt 2 meter. Under OPV 2012 oppnådde OilShaver brukbare resultater til tross for at en pongtong ble skadd under operasjon i dårlig vær før selve forsøket. Etter dette ble det laget en helt ny enhet med en del justeringer og forsterkninger på de delene som ikke tålte slitasjen. En ny runde forsøk ble gjennomført ved OHMSETT i slutten av 2012. En ny prototyp ble bygget vinteren 2013 tilpasset Kystverkets nye fartøy OV Utvær, med en noe større trommelskimmer (sylinder med grov overflate mot oljen) fra Elastec. Den ble prøvekjørt både på fiskefartøy og på OV Utvær. OPV 2014 19

Under OPV 2013 skulle OilShaver verifiseres, men resultatet ble dårligere enn året før. Det er i etterkant konkludert med at dette i hovedsak skyldtes følgende: 1. Skimmeren viste seg ikke å få arbeidsforhold den er designet for, oljen ble ikke godt nok tilgjengelig for opptak. 2. Utvær er et lite fartøy sammenliknet med de andre OR fartøyene i øvelsen, og dette gir seg utslag i betydelig større bevegelser. Høsten 2013 ble det gjennomført betydelige endringer på konseptet, dels basert på CFDanalyser utført av tredjepart, og med påfølgende utprøving i felt uten olje. Prosjektet fikk videre støtte fra Forskningsrådets DEMO 2000 program, og det ble gjennomført nye forsøk ved OHMSETT i mars 2014. Forsøkets målsetting Forsøkets målsetning var å verifisere OilShaver som oppsamlingssystem for kystnære operasjoner. Gjennomføring OilShaver ble operert fra KV Sortland. Forsøket var det siste som ble gjennomført på andre forsøksdag. Fra logg og toktrapport: 1600 Klargjøring for forsøk 5 Oilshaver KV Sortland Utsettingen gikk stort sett greit, selv om det tar litt tid å få utstyret i sjøen. Systemet kom også greit i posisjon langs skutesiden. 1710 Utslipp av 2 m 3 emulsjon til forsøk 5 startet i posisjon N 59 o 58,4 E 002 o 35,4 1715 Stoppet pumpa 1721 Startet pumpa for å legge ut resten av totalt 20 m 3 emulsjon 1738 Utslipp av totalt 20 m 3 emulsjon til forsøk 5 ferdig. Pumpa stoppet. Spyler slangen med vann. 1900 Forsøket avsluttet Pontongene holdt godt på trykket under hele forsøket, og det var ingen tendenser til knekk på pontongene gjennom forsøket. Forholdene i samlekassen var betydelig rolige uten nevneverdig skvulping etter installasjon av perforerte baffler, og tromlene ble ikke stadig overskylt med vann som tidligere. Det ble heller ikke påvist lekkasje av olje ved vannutløpet i overflaten bak på kassen. Emulsjonen ble lagt ut med vinden. Det ble først sluppet to kubikkmeter olje for å kunne sjekke at alt virket. Dessverre bommet KV «Sortland» delvis på dette utslippet slik at mye gikk mellom skutesiden og systemet, men systemet fanget inn tilstrekkelig til at vi fikk bekreftet funksjonalitet til skimmer og pumpe. Alt så normalt ut, så utslipp av de resterende 18 kubikkmeter ble iverksatt. Posisjoneringen av fartøyet ble justert i forhold til utslippsfartøyet, og resten av utslippet gikk utmerket. Skimmeren ble kjørt med relativt lavt turtall, og pumpen ble kjørt med omtrent halvparten av maksimum, og kjørt langsomt når reservoaret inneholdt lite olje. Oljen ble overført direkte fra cargoslangen til tanken gjennom et mannlokk på hoveddekk fordi man var usikre på om ventilene til de tankene som ikke skulle brukes klarte å holde tett. Strømningsmåling av oppsamlet væske er dermed ikke tilgjengelig. OPV 2014 20