1 Bioteknologi visjon og fremtid for Norge Visjonen, oppgaven og foresightprosjektet Biotek Norge 2020 AV BERIT JOHNE, Norges forskningsråd «It is only by means of the sciences of life that the quality of life can be radically changed. The sciences of matter, unless used as instruments by the biologists and psychologists, can do nothing to modify the natural forms and expressions of life itself.» Aldous Huxley fra forordet til ny utgave av Brave New World i 1946 Dette kapitlet er et sammendrag av arbeidet som ble utført i Forskningsrådet i løpet av 2004 og 2005. Mer enn 60 samfunnsaktører, forskere, teknologer og andre i og utenfor bioteknologifeltet har bidratt i prosessen, med hovedtyngde på tre store samlinger høsten 2004. Deltakergruppene var bredt sammensatt. Kjernegruppen av 14 bioteknologer, gründere og fagrådgivere utgjorde en prosjektgruppe med hovedansvar for resultatet. Visjonen Bioteknologi i Norge samfunnsnytte og lønnsom næring, basert på etiske valg og hensyn til livskvalitet, miljø og biologisk mangfold Oppgaven Bioteknologi angår oss nå, og enda sterkere i fremtiden. Norge trenger en ny strategi for bioteknologi, og Forskningsrådet skal innrette hensiktsmessige virkemidler for feltet. Foresightprosjektet «Biotek Norge 2020 norsk bioteknologi i internasjonalt perspektiv» skal utvikle fremtidsscenarier og gi strategiske anbefalinger for norsk bioteknologi. Bioteknologi er et bredt og omfattende tema som griper inn i samfunnet på mange arenaer. Den er en del av hverdagen vår, og om noen få tiår vil en betydelig del av den globale økonomien være knyttet til bioteknologi. Norge må delta aktivt i denne raske internasjonale utviklingen. Samtidig må vi ha en åpen samfunnsdialog om utfordringene og mulighetene for Norge i dette internasjonale perspektivet. Store omveltninger kan komme. Grenser flyttes hele tiden, og vi må diskutere de vanskelige etiske spørsmålene. Prosjektet «Biotek Norge 2020» handler om å være forberedt på denne fremtiden, og å utarbeide strategiske anbefalinger for å kunne møte den. Alternative fremtidsscenarier hjelper oss å løfte blikket mot det overraskende og uventede.
12 LEVE AV, LEVE MED, LEVE FOR? En utrolig fremtid eller ganske enkelt hverdagsbiotek? Oslo 13. desember 2040: I dag er bioteknologi, genteknologi og DNA-tester helt hverdagslige saker, tør vi påstå. Allerede i 2004 dukket for eksempel ordet DNA svært ofte opp som et hverdagslig begrep i avisene. Det året snudde opinionen, og EU-barometeret viste at nordmenn hadde fått en mer positiv holdning til bioteknologi. Hele Norge snakket om metoden for kong Olavs unnfangelse, og det var kø ved DNA-boden på Forskningstorget i Oslo den høsten. I dag i 2040 høster vi også fruktene av Regjeringens og Forskningsrådets store satsing på bioteknologi og på en ny forsknings- og innovasjonspolitikk med sterke virkemidler. Det viser seg blant annet ved at de næringene der bioteknologi anvendes, blomstrer skikkelig! Slik kan et fremtidsscenario for norsk bioteknologi starte. Eller det kan være tristere. Vi har ikke fasiten, men vi vet at vi kan påvirke fremtiden hvis vi er forberedt på utfordringene og mulighetene. DNA-boden på Forskningstorget 2004 på universitetsplassen i Oslo. Vera G. Johne og Katharina F. Pedersen hjelper de besøkende med å rense sitt eget DNA. Forskningsrådet satser på bioteknologi i dag, i 2005, fordi den gir positive muligheter i form av både livskvalitet, samfunnsgoder og nye og sterkere næringer. Den store satsingen på funksjonell genomforskning FUGE er motoren, men like omfattende er satsingen på bioteknologisk og biomedisinsk grunnleggende forskning utenfor FUGE. Og det satses på innovasjon, både i industri og i primærnæringer. Forskningsrådet bruker «foresight» og scenarier i prosjektet Biotek Norge 2020 for å se inn i fremtidsalternativene. Det lages strategiske anbefalinger for norsk bio-
Bioteknologi visjon og fremtid for Norge 13 teknologi. Mange kloke hoder har vært involvert i arbeidet, som ble lansert på et åpent møte våren 2005. Hverdagsbioteknologi? Men er virkelig bioteknologi og genteknologi en selvfølge i 2040? Like selvfølgelig som at vi i 2005 bruker gjær til brødbaking, at hepatitt B-vaksinene er produsert av genmodifiserte bakterier og at mesteparten av all soya i USA er genmodifisert? Norske biobanker selger arvemateriale fra Norsvin og Norsk rødt fe til USA. Norsk forskning forbedrer kinesiske fiskestammer ved bruk av genetiske markører. Oops! Vi har visst ganske mye «hverdags»-biotek allerede i 2005! OECD snakker om «the biobased economy». EU nedsatte en ekspertgruppe på nye teknologier med en norsk kvinnelig historieprofessor som leder. Vi hevder oss internasjonalt på mange felt. Vil DNA fortsatt være skummelt i 2040, eller blir det like vanlig med DNA-tester som det er å ta blodtypen før vi skal gi blod eller motta blod? En gang mente legene at det var uansvarlig å måle feberen selv, med hjemmetermometer. Nå har vi graviditetstester til hjemmebruk. Hva er ren mat? Er det tomater der giftige varianter tilfeldig er krysset med spiselige med «gammeldags» bestøvning og så foredlet videre, eller tomater modifiserte med kontrollerte genmetoder? Julestjernene våre er ofte klonet. Enzymer i vaskemidlene er laget med genteknologi. Papir blekes med bioteknologiske prosesser som er mer miljøvennlige enn klor. Medisinsk teknologi sprenger stadig nye grenser. Mehmet-saken vippet nesten biotekloven av pinnen. Arnold Schwarzenegger satser på stamcelleforskning i California. I Korea donerer kvinner egg til terapeutisk kloning. Kan vi beholde troen på menneskenes evne til å tøyle ny teknologi? Mot, kunnskap og dialog Avansert bioteknologi betyr ikke nødvendigvis genmodifiserte organismer GMO. Kan vi henge med i teknologiutviklingen og allikevel ta etiske hensyn? Bevare miljøet? Hva blir forskningens vilkår i Norge? Hva bringer fremtiden og livet etter oljen? DNA og biotek vil være der uansett hva Norge bestemmer seg for. Vi må tro på at ny kunnskap er veien fremover, og vi må tørre å ta de vanskelige samfunnsdiskusjonene i åpne rom. Fremtidsscenariene hjelper oss å løfte blikket og få øye på nye sammenhenger. Fremtiden er her nå, og vi må møte den med både mot og kunnskap. Alternative fremtidsscenarier for norsk bioteknologi Ved å bruke systematisk foresightmetodikk utviklet prosjektet de alternative fremtidsbildene nedenfor. To scenarier er optimistiske, to er litt tristere, og det siste titter inn i en noe fjernere fremtid. Nobelstjerner: I dag, den 4. desember 2020, har to norske bioforskere nettopp mottatt Nobelprisen, og sitter i Stockholm og diskuterer den raske utviklingen siden
14 LEVE AV, LEVE MED, LEVE FOR? de store kvalitetsreformene startet i norsk forskning rundt årtusenskiftet. Bioteknologi har bidratt betydelig til bedret helse, miljø og livskvalitet. Næringslivet har hatt nytte av den store satsingen på biovitenskap og bioteknologi. Norge er på verdenskartet. Virusvelstand: Bioteknæringene i Norge har opplevd en fantastisk blomstring, og den 8. oktober 2020 er både forskere og gründere samlet på en stor virologikongress i Shanghai. De snakker om virusforskningen som la grunnlaget for norsk næringsutvikling innenfor medisin, landbruk, havbruk, matproduksjon og prosessindustri. Internasjonalt samarbeid og god innovasjonspolitikk var viktige suksessfaktorer for utviklingen. Patenteksport: Grunnforskning av høy kvalitet ble bygget opp, men Norge klarte ikke å ta ut næringspotensialet i denne forskningen. I dag, en varm 8. oktober 2020, sitter en vennegruppe av vellykkede utvandrede norske bioteknologer og forretningsfolk i Boston. De diskuterer sine patenterte ideer og hvordan disse ble grunnlaget for internasjonale kommersielle suksesser. Biotek har rømt landet. Feilvalg: Alvorlige hendelser med genmodifiserte bakterier og genterapi ble etterfulgt av skandaler ved forskningsinstitusjoner. Krisene gjorde at mange forskere og aktører måtte se etter nye muligheter innenfor overvåkning, risikoanalyse, krisehåndtering og internasjonale organisasjoner for regulering og kontroll. Tre norske EUrådgivere sitter i dag, 4. april 2020, på fortauskafé i Brussel og diskuterer hvordan det kunne gå så galt hvordan både forskning og forvaltning sviktet og norsk bioteknologi gikk i tusen knas. 2084: Vi befinner vi oss med et stort smil i 2084. Norge har virkelig bidratt kreativt til å sette konvergerende nye teknologier inn i et helhetlig samfunnsperspektiv. Vi har sett store endringer både i teknologibildet og i samfunnet. Med et tilbakeblikk på teknologibølgene stiller vi til slutt spørsmålet: Har bioteknologien bidratt til å gjøre verden bedre? Anbefalinger for hvem? Prosjektet Biotek Norge 2020 leverer altså strategiske anbefalinger for norsk bioteknologi. Men hvem er avsender, hvilke aktører vil vi nå, og hvordan når vi dem? Foresightprosjektet er utført i regi av Forskningsrådet. Scenariene og anbefalingene er et produkt av innspill fra personer og institusjoner, store scenariesamlinger, mindre prosjektmøter. Avsender er alle deltakerne på samlingene og involverte i prosessen, mens prosjektgruppen har et spesielt ansvar for innhold og budskap. Bidragene til «Nåtider» under eget navn er innhentet fra personer både i og utenfor deltakergruppen, og i og utenfor Forskningsrådet. Første mottaker er altså Forskningsrådet som vil bruke fakta, scenarier og anbefalinger som grunnlag i sitt videre strategiarbeid. Vi ønsker videre å nå alle bioteknologiaktørene og alle dere som er engasjert i og påvirker biopolitikk og samfunnsprosesser, det være seg lærere, studenter, skole-
Bioteknologi visjon og fremtid for Norge 15 elever, politikere, departementsmedarbeidere, ulike samfunns- og næringslivsaktører eller forskningsinstitusjoner og institutter. Boken og anbefalingene er derfor rettet mot alle som er interessert i å delta i den viktige debatten om Norges fremtid. Hvordan? Anbefalingene løftes frem av spennende scenarier, med samfunnsøkonomiske betraktninger og konsekvenser. Ny statistikk underbygger argumentene. Forskningsrådet utarbeider kommunikasjonsplaner og holder lanseringsmøte. Ny dialog, nye nettverk og handling skapes. Slagsider og et ønske! Bioteknologi er et så bredt tema at prosjektet Biotek Norge 2020 selvfølgelig har slagsider, skjevheter og forsømmelser. Vi innrømmer det med én gang! Vi sendte ikke ut invitasjoner til innspill til «alle» relevante institusjoner, selv om listen var lang. Prosjektgruppen har for mange teknologer, men den representerer nøkkelkompetanse om både fag og forvaltning. Scenariegruppen hadde for få samfunnsaktører utenfor menighetene i bioteknologi, noe som til en viss grad kompenseres av samfunnsdialoger i denne boken. Kvinneandelen er brukbar i prosjektgruppen, men for øvrig helt elendig. Vi gav opp denne balansen ganske tidlig. Det er bare det aller siste scenariet fra 2084 som til en viss grad tar igjen det forsømte på denne fronten (se jokeren 2084). Forankringen av prosessen etter samlingene i det store forumet av scenariedeltakere har vært en utfordring. Konsekvensbetraktningene er ikke analytiske nok, og ikke basert på statistiske fakta og fremskrivninger. Men det var da heller ikke meningen, siden scenariemetodikk er en systematisk metode som er komplementær til slike statistiske fremskrivninger. Status og fakta i dag kan gjøres bedre, og der foreslår vi at andre fortsetter der vi slapp. På samfunnssiden er mye utredet, men hva om handelshøyskolemiljøene satte fokus på bionæringene og næringspotensialet? Tenk om Innovasjon Norge etablerte en aktiv database for koplingsvirksomhet mellom biotekselskapene og risikovillig kapital? Temaene som er kommet til orde i boken, er muligens ikke varierte nok. Vi har for lavt fokus på miljø og biomangfold og har ikke klart å tilfredsstille alle. Men slagsiden mot forskningsbasert samfunnsnytte og nyskaping har vært et bevisst valg. Ønsket: Vi håper denne boken resultatet av møter mellom mange kloke og engasjerte mennesker bidrar til en virkelig bred, åpen og kunnskapsbasert dialog om bioteknologi og andre nye teknologier, og ønsker at denne dialogen gir oss en helhetlig og proaktiv biopolitikk. Strategiske anbefalinger De strategiske anbefalingene bygger på scenariene, på de omfattende dialogene i løpet av prosjektets store og mindre samlinger og på innspillene fra aktører og institusjoner. Prosessen er beskrevet i kapittel 7 og anbefalingene i kapittel 13. Anbefa-
16 LEVE AV, LEVE MED, LEVE FOR? lingene handler om veivalgene og veien fra nåsituasjonen i 2004 og til en ønsket situasjon for 2020. Basert på alternative scenarier for Biotek Norge 2020 ble det tegnet noen fremtidsmuligheter, og noen konkrete utfordringer og mål ble skissert. De strategiske anbefalingene beskriver tiltak for å håndtere utfordringene og nå målene. Nedenfor er et sammendrag av ønskebildet for bioteknologi i Norge i år 2020, samt noen utvalgte mål og sentrale anbefalinger. Ønskebildet for 2020: Vi har ledende forskergrupper i verdensklasse, vi har mottatt nobelpris i biovitenskap, og vi har gode nasjonale prioriteringer. Vi har blomstrende næringer der hvor det har vært satset på bioteknologi. Vi er medlemmer i EU og har sterke internasjonale samarbeid. Norges varemerke er en teknologisk robust utvikling basert på miljømessige og etiske samfunnsdialoger, som gir et lønnsomt, nyttig og moderne bioteknologisk næringsliv i en rekke sektorer. Tematiske styrker og muligheter for norsk bioteknologi Finansiering og såkorm Innovasjon Prosessindustri Kvalitet Analyse og diagnostikk Fremragende forskning Medisin, farmasi, helse Oppdragsforskning Helsetjenester Etikk Terror Miljø Risikoanalyse Biomangfold Primærnæringer Marin, akvakultur og matproduksjon Skjæringsfelt og møtende teknologier Biobanker Rammebetingelser for forskningsbasert næring Kjernen er fremragende forskningsmiljøer på internasjonalt toppnivå. Bioteknologiske næringer har vist konkurransedyktighet i nisjer i de tre sektorene angitt som sirkler. Rundt disse sirklene ligger stikkord til tematiske prioriteringer spilt inn til Biotek Norge 2020 fra institusjoner og aktører. Figur 1
Bioteknologi visjon og fremtid for Norge 17 Noen eksempler på konkrete mål for norsk bioteknologi i 2020: Finansieringsordninger for bioteknologi tilsvarer ordningene i de beste landene i Norden. Vi er like gode på vitenskapelig publisering som de beste landene i Norden. Antallet lønnsomme bioteknologibedrifter er økt fra ca. 18 i 2005 til ca. 60 i 2020. Vi har 15 eksempler i 2020 på at bruk av bioteknologi i etablert industri har gitt økt lønnsomhet. Norge er en synlig aktør på det internasjonale «Life science and biotechnology»-kartet. Konvergerende teknologier er et aktivt forskningsområde Strategiske anbefalinger og nøkkeltiltak: Gjennom forpliktende politiske vedtak må vi satse på å bli gode i bioteknologi! Vi må skape «BioEventyret» med like stor kraft som oljeeventyret: En nasjonal satsing som dekker hele verdikjeden, og der FUGE er motoren. Samfunnsgevinster, kvalitet, prioriteringer og konkurranseevne på en global arena er stikkord. En egen forskningsminister må sikre enhetlig biopolitikk, langsiktig og forutsigbar forsknings- og innovasjonspolitikk, risikohåndtering samt åpnere grenser for kompetanseutveksling. Forskningsrådet og Innovasjon Norge må samarbeide tett og forenkle og koordinere bioteknologivirkemidlene. Et BioSåkorn-fond for bioteknologi må etableres, samt gode strukturer for samspill mellom samfunn, forskning og næringer. Miljø og etikk må gjøres til Norges varemerke innenfor bioteknologi. Internasjonalt samarbeid må gi forenkling og harmonisering av bioteknologilovgivningen. Kommunikasjonsplattformen BioNorway må samle norsk bioteknologi og bidra til å gjøre oss synlig internasjonalt.