Bergindustrien Marked: God iskrem lages av fløte, egg og sten Finans: Har glemt 1000 milliarder Les mer side 6 Les mer side 16 2. utgave - SEPTEMBER 2007 Finnmark: Uvitenhet kan stoppe utbygging Det er en risiko for at gode muligheter blir avvist fordi man er usikker på konsekvensene. Sametingspresident Aili Keskitalo Les mer side 16 Sykefravær: 2,5 prosent Titania laget sin egen database for dokumentert og sertifisert sikkerhetsopplæring. Og kurset alle 250 ansatte. Nå er sykefraværet nede i 2,5 prosent. Les mer side 9 Kompetanse: Bergutdannelsen trues av nedleggelse Les mer side 18 Vi er steingærne Det nye Operahuset i Bjørvika er kledd med hvit Carrara-marmor fra Italia og isgrønngranitt fra Rennebu i Sør-Trøndelag. Og vi elsker det. Foto: Statsbygg GULL AV GRÅSTEIN: Nordmenn forbruker 10 15 tonn mineraler hvert eneste år. Og hele 90 prosent av oss vil ha stein på gulv og vegger. I fremtiden kan vi sogar varme med stein. Etter oljealderen kommer steinalderen. Les mer side 4 Skjuler Norges fremtid seg i Fensfeltet? Les mer side 8 ANNONSE6 NCC har ti pukk- og grusanlegg i Norge. Disse produserer pukk og grus til bruk i asfalt- og betongproduksjon, bygge- og anleggsprosjekter og til privat bruk. Pukk, grus og kystsikringsstein eksporteres også til utlandet. Billig sten til blodpris Visst kan sten fra utlandet være billig, men hvis den hentes ut for hånd av barnearbeidere uten kontrakter eller verneutstyr, kan prisen likevel bli for høy. Les mer side 12 8 ANNONSE6 NCC er et nordisk bygge- og anleggsfirma med rundt 2200 ansatte i Norge. Mer informasjon om selskapet samt produkter og tjenester, finnes på www.ncc.no.
FORORD: Fra oljealder til steinalder med miljø i førersetet menn flest tenker ikke på dette i hverdagen, men det er vårt ansvar å kommunisere dette ut. I Norge stilles det strenge regler for god forvaltning av ressursene, for helse og sikkerhet og for utslipp til miljøet. Bransjen går foran for å gjøre norsk bergindustri seriøs, gjennom bl.a. påtrykk mot myndighetene for å få på plass en minerallov. Norsk bergindustri er i dag svært konkurransedyktig på miljøstandard. Ensidig fokus på pris gjør det tøft å konkurrere med produkter fra lavkostland for bedrifter som skal betale norske lønninger og skatter. Tross flere hundre års tradisjon og kunnskap i håndverksmessige deler av bransjen er vi i Norge sårbare i en slik situasjon, noe som på sikt kan få konsekvenser for vedlikeholdet av bl.a. gamle natursteinsanlegg. Det er i dag økende bevissthet hos forbrukerne på hvordan leverandører rundt om i verden tar vare på mennesker og natur. Det offentlige, som gjennom store anbud og signalprosjekter legger viktige føringer, må gå foran i denne sammenhengen. innhold: Norsk bergindustri er i en markant vekst- og omstillingsprosess, formålet med denne utgivelsen er å skape en forståelse med viktigheten av bergindustri her i Norge. Med denne temaavisen formidler vi informasjon og kunnskap som dreier seg om økt verdiskapning, fremtidsutsikter, rekruttering og utdanning. Dette er en industri som historisk sett har betydd mye for oppbyggingen av Norge som industrinasjon og har et stort potensial i fremtiden. Vi setter også pris på tilbakemeldinger og fokusområder som er aktuelle til andre utgivelser som er relevant for bergindustrien. Forord side 2 Mineralrikets tilstand side 4-5 En senior i industriøyemed side 4 I gruvens tid side 5 Sten en dagligvare side 6 AV: Øystein Rushfeldt, Ragnar Kjeserud og Kjell Apeland Styreledere i hhv. BIL, SIL og PGL, som tilsammen utgjør Bergindustriens fellessekretariat Norsk oljeproduksjon har passert toppen, mens landbasert bergindustri er inne i en god vekstfase. Denne bransjen har et stort potensial så lenge vi makter å vise at vi kan drive miljømessig. Som styreledere i Bergindustriens fellessekretariat, som er et talerør for en samlet norsk bergindustri, er vi opptatt av en høy internasjonal miljømessig standard på forvaltningen av mineralske ressurser. Norsk bergindustri skaffer samfunnet alt fra gravsteiner og kjøkkenbenker via asfalt og betong, fyllstoff i maling og papir, til veigrus og jernbanepukk, deler til mobiltelefoner, kvarts/silisium i solcelleproduksjon, nødvendige produkter for å vedlikeholde og videreutvikle vårt moderne samfunn og livsstil. Nord- Vi er inne i et paradigmeskifte mht. klimaet. Sementprodusenten Norcem satser på alternativt brensel, og reduserer dermed sine utslipp. Miljøbevegelsen mener en bør legge ned kullproduksjonen på Svalbard, fordi kull forurenser. At svalbardkull er blant verdens reneste, og at nedleggelse vil medføre økte utslipp gjennom økt transport og overgang til mer urent kull, vektlegges overraskende lite. Store Norske satser også store beløp på rensing av kull. For bergindustrien er det viktig å måle miljøeffekter i en helhetlig og global målestokk. For å komme inn i den nye steinalderen må det satses på internasjonalt konkurransedyktig kunnskap i norsk bergindustri. Det innebærer at NTNUs Institutt for geologi og bergteknikk må få tilstrekkelige ressurser til å utdanne framtidens bergingeniører. Det innebærer også at norsk bergindustri må tilbys like og forutsigbare rammebetingelser fra kommune til kommune. I dag kan det være tilfeldig og personavhengig om bedriftene tilbys god saksbehandling. Forekomstene kan ikke flyttes, og gir dermed spennende muligheter for flere arbeidsplasser i distriktene. Thorium-formuen side 8 HMS-plan? side 9 Fremtidstiltak side 10 En sten-tøff bransje side 12-13 Kostbare snarveier side 12 Ny lov på trappene side 13 Samlet plan for pukk og grus side 14 Usikkerhet om konsekvensene side 16 Uendelige muligheter side 17 Kampen om de unge side 18 Blondinen som er ekspert på sten side 18 MED DAGSAVISENS REKKEVIDDE OG FAGBLADETS FOKUS www.mediaplanet.com Forretningsreiser - 8.utgave, en tittel fra Mediaplanet. Prosjektleder: Reza Shojaei, reza.shojaei@mediaplanet.com, +47 22 59 30 14 Produksjonsleder: Bjarne Svanfeldt Brokke, bjarne.brokke@mediaplanet.com Tekst: Trine-Lise Gjesdal, Ulf Winther Design: Tonja I. Sødal Repro: Ordbild Trykk: Dagblad-Trykk Mediaplanet er verdensledende innen temaaviser i dags- og kveldspressen. For informasjon Kontakt Mediaplanet: 22 59 30 00 Distribueres med: Dagens Næringsliv, September 2007 Synspunkter på Mediaplanets temaaviser: synspunkter@mediaplanet.no
ANNONSE6 ANNONSE6 Klar for grunnundersøkelser av vanskelige byggeforhold i Svea. FOTO: JOMAR FINSETH, SINTEF BYGGFORSK Vi er med! SINTEF har igangsatt en nasjonal storsatsing på forskning, utvikling og innovasjon innenfor berg-, bygg- og anleggssektoren gjennom etableringen av SINTEF Byggforsk. Vi skal bidra til å fremme miljøvennlige og kostnadseffektive produkter og løsninger. Vi har flere ting på gang. Undergrunnsteknologi til beste for samfunnet Et Geminisenter for Undergrunnsteknologi ble opprettet i 2004 som en faglig satsing innenfor SINTEF Byggforsk. Senteret drives i samarbeid med NTNU-instituttene Geologi og Bergteknikk og Bygg, Anlegg og Transport. Undergrunnsteknologi til beste for samfunnet er visjonen. Formålet med samarbeidet er å utvikle større og mer robuste fagmiljø med høyere kvalitet enn det vi vil klare hver for oss. Gjennom samarbeid om strategiprosesser og arbeidsfellesskap skal vi øke samlet kompetanse, bedre ressursutnyttelsen og gjøre fagmiljøet mer slagkraftig mot undervisnings- og forskningsoppgaver. COIN og Europeisk Teknologiutvikling Concrete Innovation Centre (COIN), er et senter for forskningsbasert innovasjon finansiert av Forskningsrådet og industripartnere for perioden 2007-2014. COINs visjon er å skape mer attraktive bygninger og konstruksjoner av betong. Produksjon og bruk av gode, bestandige tilslagsmaterialer er et av verktøyene som skal benyttes for å oppnå dette. Med etableringen av European Construction Technology Platform (ECTP) har en stor del av den europeiske næringen samlet seg i et felles nettverk for å møte utfordringene og samle forskningsinnsatsen. I Norge er det etablert Norsk Teknologiplattform innen BAEnæringen (NCTP). NCTP skal bidra til at næringen og norske bedrifter identifiserer utviklingsbehov, knytter kontakter med europeiske samarbeidspartnere og får prosjektfinansiering gjennom europeiske forskningsprogram. HMS for Bergindustrien Økt vekst i bergverk- og anleggsindustrien, samt økt effektivisering gjennom mekanisering og automatisering gir økt fokus på miljøulempene i bransjen. Det er en kjensgjerning at mineralproduksjon, anleggs- og fjellarbeid gir miljøbelastninger. Støv og støy, vibrasjoner, landskapsendringer, avrenning og økt tungtrafikk er noen utfordringer. I tillegg foreligger skjerpede normer for regulering av luftforurensning og strengere krav til forurensning til jord og vann. SINTEF Byggforsk utfører målinger for å få dokumentert utslippene, og vi er med i dialogen med naboer og myndigheter. Spennende bergmekanikk Bergspenningsmålinger er til hjelp for å vurdere hvordan man kan utnytte kreftene i berget på en optimal og sikker måte. Dette er interessant i mange typer av anlegg; veitunneler, fjellhaller, vannkraftverk, gruver og dagbrudd. Måleresultatene benyttes direkte i dimensjonering og design. Ny, avansert georadar avslører det som er gjemt under overflaten. Grunnundersøkelser i Arktiske strøk Bygg- og anleggsvirksomhet i arktiske strøk, som Svalbard og Nord-Russland, stiller andre krav til teknologi og miljøhensyn enn lignende aktivitet på fastlands-norge. Dette er noe av bakgrunnen for at SINTEF Byggforsk nå har anskaffet en geoteknisk borerigg som har spesialutviklet kjerneprøvetaker for å ta opp jordprøver i permafrost. Boreriggen driftes i et nært samarbeid med Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), og kombinert med det geotekniske frostlaboratoriet ved NTNU/SINTEF i Trondheim er den unik i nasjonal og internasjonal sammenheng og åpner for mange spennende forskningsoppgaver innen permafrost, is, arktisk geoteknikk og frossen jord. Georadar og nasjonalt laboratorium SINTEF Byggforsk har fått nye muligheter til å undersøke det som til nå har vært skjult under overflaten av veger, flyplasser og jernbaner. Miljøet har anskaffet en av de mest avanserte georadarene som finnes på markedet. Radaren vil ha en rekke bruksområder innen planlegging, bygging, drift og vedlikehold. SINTEF Byggforsk har sammen med NTNU laboratorier for de fleste sentrale områder i bygge- anleggs- og eiendomsnæringen. Vi kan bistå produsenter med dokumentasjon av naturstein og tilslagsmaterialer til de aktuelle bruksformål, og vi kan bistå med større dokumentasjons- og prøvingsoppdrag i forbindelse med store byggeprosjekter. FOTO: EGIL EIDE Man kan ikke gjøre gull av gråstein, blir det sagt for oss er det bare en utfordring www.sintef.no SINTEF Byggforsk
Fakta om bergindustrien Bergindustrien omfatter virksomheter som lever av å ta ut og bearbeide mineraler og bergarter fra fast fjell eller løsmasser. Det skilles mellom fem ulike grupper råstoffer: Industrimineraler (blant annet kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvarts og dolomitt) Naturstein (blant annet larvikitt, granitt, marmor, skifer og murestein) Byggeråstoffer (sand, grus, pukk, kystsikringsstein og leire) Metalliske malmer (jern, nikkel og ilmenitt - titan) Energimineraler (steinkull og torv) Mineralrik En senior i industriøyemed Betegnelser som steinalder, bronsealder og jernalder illustrerer at bergindustrien er en av våre eldste næringer. Men til tross for høy alder, opplever bransjen stadig endringer. Av: Trine-lise Gjesdal Peer-Richard Neeb, seniorforsker og leder for grus- og pukklaget ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Til tross for sin lave profil, omsetter bergindustrien for milliarder av kroner. Råvarer fra fjellet representerer faktisk dobbelt så store verdier som skogen og tømmeret. Da metaller kom i bruk, ble jern fremstilt av myrmalm i mange bygder. I middelalderen økte bruken av stein til de mange kirkebyggene. Andre produkter var skifer, kvernstein, kleberstein til gryter og kar, og leire til teglstein. Kalkstein ble benyttet til mørtel og gjødsel. I dag benyttes kalkstein også til pairproduksjon og er fortsatt et av våre viktigste mineralske råstoffer. Dette sa førstekonservator Bjørn Ivar Berg ved Norsk Bergverksmuseum til forsamlingen under feiringen av Bergindustriens Landssammenslutnings 100-årsjubileum 13. april i år. Strukturelle endringer Det har skjedd store endringer i næringen bare i løpet av de siste ti årene, informerer Norges geologiske undersøkelse (NGU). Produksjonen av industrimineraler har økt kraftig, naturstein har økt moderat, grus og pukk har vært relativt stabil mens metaller har hatt Bjørn Ivar Berg, Norsk Bergverksmuseum. en sterk tilbakegang til tross for høye priser de siste årene. Samtidig har kullproduksjonen på Svalbard økt kraftig, står det å lese i mineralstatistikk og bergverksberetning 2006. Også på eiersiden har mye forandret seg. For 20 år siden var staten en stor eier. I dag er staten uten eierinteresser i mineralnæringen i Fastlands-Norge. De fleste store eksportrettede bedriftene innen mineralnæringen er helt eller i vesentlig grad eid av utenlandske selskaper. Mindre skattejakt Tidligere bergindustri fokuserte på metallmineralproduksjon og investerte i prospektering og leting etter nye Foto: Christian Berg forekomster. Utviklingen de siste ti årene er preget av lite leting etter nye forekomster. Derimot har det vært satset på økt verdiskaping av eksisterende reserver. Dette har skjedd gjennom introduksjon av høyteknologisk produksjonsutstyr, forteller Terje Malvik, professor og instituttleder for institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU. - Denne utviklingen har vært helt nødvendig for at vi skal hevde oss internasjonalt. Det er nettopp vår evne til å produsere kvalitetsprodukter/høyteknologiprodukter tilpasset mer spissede markeder som gjør oss i stand til å hevde oss internasjonalt, påpeker han. Å Av: Trine-Lise Gjesdal I århundrer har vi lett etter nye forekomster av mineralske råstoffer. Og vi leter fremdeles. Ikke rart med tanke på at hver og en av oss forbruker rundt 10 til 15 tonn mineraler årlig. Dette tilsvarer et forbruk på rundt 1000 tonn mineraler for et gjennomsnittsmenneske gjennom et helt liv. Disse mineralene er helt nødvendige råstoffer og inngår i vår normale hverdag. Så hvilke mineraler er det snakk om, og hvor inngår egentlig disse, kan en spørre seg. - Vi er blant annet avhengig av jern for å produsere stål, kalkstein benyttes i sement og papir, og pukk brukes til å lage veier. Steinkull benyttes i metallurgisk industri og som energiråstoff, informerer seniorforsker og leder for grus- og pukklaget ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) Peer-Richard Neeb og senioringeniør Peter Brugmans ved Bergvesenet. Foruten industrimineraler er Norge rik på mineralske re skifer og murestein for 89 millioner kroner. Tall som taler I fjor omsatte bergindustrien for 9,1 milliarder kroner. Dette innebærer så mye som 75 millioner tonn mineralske råstoffer. Siden 2005 har omsetningen av industrimineraler økt noe, fra 2,80 til 2,89 milliarder kroner. - I fjor eksporterte næringen for tilsammen 5,6 millioner kroner. Det tilsvarer 61 prosent av den totale omsetningsverdien. Det ble eksportert industrimineraler for 2,52 milliarder kroner, informerer Neeb. Foruten industrimineraler er Norge rik på mineralske ressurser og bergarter som egnet seg godt som byggematerialer. Av naturstein ble det eksportert blokkstein for 567 millioner kroner og skifer og murestein for 89 millioner kroner. Tilsvarende tall for byggeråstoffer som pukk, kystsikringssten og grus var på 500 millioner kroner i 2006. Eksporten fra malm-
ets tilstand I gruvens tid Med en tredobling av prisen på enkelte metalller og knapphet på ressurser, er Norge klar for å ta opp skattejakten på ny. Denne gangen med høyteknologisk utstyr. Av: Trine-Lise Gjesdal ssurser og bergarter som egnet seg godt som byggematerialer. Av naturstein ble det i fjor eksportert blokkstein for 567 millioner kroner og bransjen var på 890 millioner kroner, mens kull ga 1059 millioner kroner i kassa. Store på industrimineraler Til tross for at norsk bergindustri ikke har ord på seg for å stikke seg ut og frem, er det et faktum at Norge, i europeisk sammenheng, er en stor mineralprodusent og verdens ledende innen mineraler som olivin og nefelinsyenitt. Totalt ble det omsatt olivin for 2,9 millioner. Den største produsenten er North Cape Minerals, med produksjon ved Åheim og Raubergvika i Møre og Romsdal og ved Bryggja i Nordfjord, opplyser NGU og Bergvesenet. - Olivin forbedrer smelteegenskapene for jernmalm, og gir økt produksjonskapasitet ved fremstillingen av råjern. Olivin anvendes blant annet i stålproduksjon, der den erstatter bruken av dolomitt. Dette gir en betydelig reduksjon i CO 2 - utslippene fra stålverkene, i tillegg til funksjonen som slaggdanner. Nefelinsyenitt produseres av North Cape Minerals på Stjernøy i Alta, og brukes hovedsakelig i glass- og keramikkindustrien. North Cape Minerals har også produksjon av kvarts og feltspat fra Glamsland ved Lillesand. Selskapets dominerende eier er UNIMIN/Sibelco, som på verdensbasis har en stor markedsandel av kvarts, feltspat, olivin og nefelinsyenitt, opplyser Neeb. Må fortsette jakten Fremtidsutsiktene ser lovende ut for bergnasjonen Norge. Som utgangspunkt har vi en variert geologi med stort potensial for mineralproduksjon. Samtidig har vi en lang kystlinje og nærhet til det europeiske markedet. Bergindustrien er en typisk distriktsnæring, og spesielt i kystområdene er det mange bedrifter. I fjor var det registrert rundt 4 700 årsverk er fordelt på om lag 670 bedrifter. Målt i omsetning er Møre og Romsdal, Rogaland, Nordland og Vestfold våre viktigste bergverksfylker. Det antas at Norge har mineralforekomster til en verdi av over 1000 milliarder kroner. Men næringen står overfor betydelige utfordringer, opplyser NGU. - Letingen etter nye forekomster de siste 20 årene er redusert. I Sverige har prospekeringsinnsatsen fra næringslivet de siste 5 årene vært på rundt 300 millioner svenske kroner årlig. Norske bedrifter bruker kun 40-80 millioner kroner årlig på leting etter nye forekomster. Videre må vi få til en økt forskningsinnsats samtidig som vi sørger for å sikre fremtidige mineralressurser i arealforvaltningen, påpeker Neeb. Å Arbeidsoppgavene er de samme. Det bores, sprenges, knuses, lastes og transporteres i og utenfor gruvene. Disse oppgavene har i lang tid vært preget av harde og krevende operasjoner. Men mye har skjedd på utstyrsfronten. Gruvedrift er ikke lenger hva den var. Fjernstyring og automatisering preger fremtiden. Effektivt og sikkert Trykkluftdrevne boremaskiner er byttet ut med hydrauliske maskiner. Og borerigger er i større grad preget av datastyring, noe som gir bedre sprengningsresultater og nøyaktighet. Datastyring gir også sikkerhetsmessige fordeler, samtidig som nytt avansert utstyr flerdobler produktiviteten, informerer professor Kai Nielsen ved Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU. - Sprengstoffet som benyttes i dag, er også forandret. Dynamittgubbene er erstattet med sprengstoff, som er betydelig sikrere, samtidig som det gir bedre sprengningsresultater, forteller Nielsen. Helautomatisk utvikling Tidligere var det én mann på hver enhet til å styre de forskjellige arbeidsoppgavene. Med dagens teknologi fjernstyres operasjoner som lasting og transport. Én operatør kan fjernstyre to til tre av disse maskinene fra et kontroll- Kai Nielsen ved Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU. rom. Maskinene er samtidig blitt mekanisk bedre, driftssikkerheten har økt, og vedlikeholdskostnadene har gått ned. - Her skjer det gradvise og radikale forbedringer, informerer Nielsen. Snart kan også transporten foretas automatisk, uten operatør, legger han til. Den nye teknologiske oppgraderingen har gitt norsk bergindustri et løft. Det siste tiåret er preget av mindre hardt manuelt arbeid og større produktivitet. Klar for ny epoke Norsk bergindustri har vært svært villig til å ta imot ny teknologi. Nå er også tiden inne for å lete etter nye mineralforekomster. Etterspørselen har skjerpet appetitten i bransjen. - Den sterke økonomiske veksten i Asia, spesielt i verdens to mest folkerike land India og Kina, har ført til knapphet og høye priser på mange naturressurser rundt om i verden. Metaller som aluminium, gull, kobber, nikkel og jern har i løpet av de siste to til tre år tredoblet seg i pris. Det har også vært prisøkning på en rekke industrimineraler, kull og uran. Den sterke prisstigningen har ført til en kraftig økning i leteaktiviteten etter nye ressurser, informerer Norges geologiske undersøkelse (NGU). Å Gudvangen Stein AS produserer industrimineralprodukter fra selskapets anortosittgruve i Jordalsnuten i Sogn og Fjordane, et område hvor det har vært gruvedrift siden 1956. Gudvangen Stein har en årlig produksjon på ca. 240 000 tonn og eksporterer mesteparten av sine produkter til kunder i Europa. Anortositt benyttes som råvare for produksjon av steinull og som tilslag i asfalt for lysere veibane. Gudvangen Stein har i dag 9 ansatte. Unike egenskaper nye anvendelser Kontakt: Gudvangen Stein AS v/ Vegard Løwø T: + 47 99 20 34 79 F: + 47 56 52 00 18 E: vegard@nordicmining.no
Sten en dagligvare Folk flest er svært positive til bergindustrien som bransje, viser en fersk undersøkelse som er gjort. Men vet vi egentlig hva all steinen og mineralene brukes til? Av: Trine-Lise Gjesdal Nei, konkluderer Elisabeth Gammelsæter generalsekretær i Bergindustriens fellessekretariat. Vi er inne i en ny steinalder, og kunnskapen om de nye mineraler er fraværende hos de aller fleste av oss. Som i andre bransjer, utvikler også bergindustrien seg. Vi tilegner oss kunnskap om nye mineraler kombinert med at vi finner nye bruksområder. Markedet for industrimineraler er stort og økende, og hva vi egentlig bruker mineraler til i våre dager, vil nok komme som overraskende informasjon på de fleste. - Det er få som vet at stein faktisk brukes i dagligdagse produkter som blant annet iskrem, glass, tannpasta, isolasjonsmateriale og glanset papir, forteller Gammelsæter. Verdens største Og apropos industrimineraler og glanset papir. Norge er en stor internasjonal aktør innen industrimineraler. Hjørnestensbedriften Hustadmarmor AS ved Elnesvågen, like utenfor Molde, er faktisk verdens største produsent av pigment til papirindustrien. Hustadmarmors hovedprodukt - hydrocarb - er nedmalt og renset marmor som blandes med vann og skipes ut i flytende form. Hvert år skiper Hustadmarmor over tre millioner tonn ferdigprodukt, ut fra egen kai. Hustadmarmors produkt brukes både som fyllstoff og som bestrykningsmiddel i papirproduksjon. Slikt er det få som vet. Større utnyttelse Bergindustrien medgir at de står overfor en stor mar- Hvert år skiper Hustadmarmor over tre millioner tonn ferdigprodukt, ut fra egen kai. Hustadmarmors produkt brukes både som fyllstoff og som bestrykningsmiddel i papirproduksjon. kedsføringsjobb. Noe også svarene fra den landsomfattende spørreundersøkelsen underbygger. 1000 nordmenn ble spurt om deres kjennskap og holdninger til bergindustrien. Norsk Respons gjennomførte undersøkelsen som ble presentert i våres. Til tross for at folk er ukjente med hva stein og mineraler brukes til, viser tilbakemeldingene at folk flest er svært positive til bergindustrien. - På spørsmål om man burde utnytte mineralske forekomster i større grad, svart 60 prosent ja. Dette viser at nordmenn stort sett setter pris på den jobben vi allerede gjør for samfunnet, sier Gammelsæter fornøyd. Økt forståelse Et av de mest tydelige produktene bergindustrien kan vise til, er naturstein. Naturstein er et produkt folk forstår. Så mange som 90 prosent av de spurte var positive til naturstein. Tonen blir for øvrig en annen når forekomsten, og utvinningen, skjer i nærmiljøet. Rent estetisk kan lokale pukkverk bli oppfattet som naturovergrep, og byr ofte på sterke negative reaksjoner fra lokalmiljøet. - Vår utfordring er å få frem at det er nødvendig med lokale pukkverk for blant annet å kunne tilby en tilfredsstillende infrastruktur gjennom råvarer til jernbanenett og veier, sier Gammelsæter. Mineralske forekomster kan ikke flyttes. Geologien bestemmer tilgangen, og dette er en virkelighet vi må forholde oss til, legger hun til. Kunnskapsløft Den tid er forbi da bergindustrien utelukkende tjente penger på mineraler som jern, kobber og sink. I dag legges det ned betydelig innsats innen forskning og utvikling. Norges forskningsråd, som har bidratt til prosjektet Fra kvartssand til solceller, som ble avsluttet i 2005, er et eksempel på hva som kreves for å oppnå økt verdiskaping i fremtiden. - Det kreves en betydelig innsats innen forskning og utvikling for at andre mineraler og bergarter kan få et tilsvarende kunnskapsløft, informerer seniorforsker og leder for grus- og pukklaget ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) Peer-Richard Neeb. Dagens industrimineraler kan være kommersielt uinteressante om noen år. Derfor er det viktig at vi opprettholder kunnskapsnivået og tilegner oss ny viten om de mulighetene som ligger i fjellene våre, avslutter Neeb. Å Test din bergkunnskap 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. Hva slags metall ble det funnet mye av i gruvene på Kongsberg? a) Gull, b) Kobber, c) Sølv. Hvorfor brant gruvearbeiderne bål nede i gruvene? a) For å sprenge fjell, b) For å varme seg, c) For å lyse opp. Hva er brostein? a) Spesialstein for brobygging, b) En bergart, c) Dekkstein i gater og fortau. Hva er Grand Hotell byget av? a) Betong, b) Lys granitt, c) Pusset Leca-stein. Hvilket mineral brukes i den brunsvarte stripen på kredittkort? a) Feltspat, b) Magnetitt, c) Ilmenitt. Hvor mye kalkstein kan glanset papir inneholde - for eksempel en katalog fra Hennes & Mauritz eller forsiden til et tegneseriemagasin? a) 55 %, b) 65 %, c) 75 %. Hva er mest karakteristisk for bergarten skifter? a) Spaltbarhet, b) Slagfasthet, c) Høy egenvekt? Hvor mye pigmenter (finmalte mineralpartikler) kan du finne i maling? a) 0-10 %, b) 35-75 %, c) 75-100 %. Hva kan mineralet kvarts ikke brukes til? a) Solceller, b) Smøremiddel, c) Smykkestein. 10. Mineralet thorium har vært mye omtalt i media. I hvilken sammenheng? a) Sjøbunnsforurensning, b) Ny energi, c) Nytt mineral funnet i Norge. 11. Hvor mange ulike metaller finner du i en mobiltelefon? a) 5, b) 30-50, c) 100. 12. Mineralproduksjonen i Norge er en betydelig næring. Hvor stor i verdi er den? a) 0,91 milliarder, b) 9,1 milliarder, c) 91 milliarder. (Kilde: Bergindustriens Landssammenslutning (BIL).) Svar 1) b Sølv, 2) a For å sprenge fjell, 3) c Dekkstein i gater og fortau, 4) b Lys granitt, 5) b Magnetitt, 6) a 55 %, 7) a Spaltbarhet, 8) b 35-75 %, 9) b Smøremiddel, 10) b ny energi, 11) b 30-50, 12) b 9,1 milliarder. Har du riktig bemanning til enhver tid? -Vi dekker behovet til Bergindustrien! Må din bedrift si nei til oppdrag fordi dere ikke har de tilgjengelige ressursene? De fleste opplever skiftende etterspørsel i sitt marked. Det skal være unødvendig å si nei til oppdrag og inntekter på grunn av for lite bemanning! Fagformidling gir deg fleksibilitet til å styre etter egen etterspørsel. Vi dekker bedriftens behov ved fravær eller i perioder med høy arbeidsmengde, og formidler faglærte håndverkere på utleiebasis for både kortere og lengre perioder. Vi vet at mennesker må samarbeide for å få til resultater. Det er utfordrende å finne fagfolk med riktig kompetanse, innstilling og evne til å levere resultater. Hvis leveransen ikke stemmer, tar vi ansvar! Derfor er det trygt og effektivt å bruke Fagformidling. Hvorfor Fagformidling AS Vi gir deg fleksibilitet til å styre etter egen etterspørsel med faglært personale til riktig pris. Svingninger i egen etterspørsel, eller feil bemanning gir kostnader, ikke inntekter. For høy produksjon med minimal bemanning over lengre tid er demoraliserende for arbeidsmiljøet og kan gi økning i sykefraværet. Du betaler kun for utførte arbeidstimer. Alt er inkludert - ingen uforutsette utgifter. Ingen kostnad ved helligdager eller sykefravær. Personlig service. Tett oppfølging av både kunde og håndverker Våre personalkonsulenter har et stort kontaktnett i sitt fagmiljø, alle har arbeidserfaring fra bransjen, og er dermed en stor ressurs for våre kunder Vi dokumenterer alltid skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Vi er en godkjent leverandør på våre tjenester hos StartBANK.
ANNONSE6 ANNONSE6 Store Norske arktisk teknologi i praksis Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS har drevet kullgruver på Svalbard siden 1916. Gjennom snart hundre år har vi opparbeidet en betydelig erfaring i utvikling og bruk av teknologi for arktiske forhold. Store Norske har i dag to kullgruver Gruve 7 i Adventdalen utenfor Longyearbyen og Svea Nord innerst i VanMijenfjorden seks mil lenger sør. Svea Nord startet med permanent drift i 2001 og gruva posisjonerte seg raskt blant verdens fem mest effektive kullgruver. Vi er nå i verdenseliten både når det gjelder produktivitet og produktkvalitet. Moderne gruvedrift krever avanserte maskiner, infrastruktur og kompetanse og stiller svært høye krav til logistikken. På Svalbard er utfordringene enda større. Vi driver flyplass, havner, kraftverk og en bosetting i Svea - med forsyningsnett, renovasjonssystemer og transport til et sted helt uten veiforbindelse og der fjorden er islagt over halve året. Å håndtere alle disse oppgavene i Arktis krever bred teknologisk kompetanse. Her er det svært få - om noen miljøer som kan stille med like omfattende kunnskap og erfaring som Store Norske. I en tid der verdens ressursbehov øker, ser vi store muligheter for ressursutvinning i nordområdene. Disse mulighetene må gripes med målrettet forskning og utvikling. Vi bygger kunnskap om arktisk geologi og teknologi i samarbeid med Universitetssenteret på Svalbard. Vi engasjerer også nordnorske bedrifter til oppdrag under krevende arktiske forhold. Samtidig er vi fullt bevisst den store miljøutfordringen kullkraft er på verdensbasis. Store Norske utvikler utslippsfri kullkraftteknologi i samarbeid med Norges og Europas viktigste industri- og forskningsmiljøer. Store Norske er, som eneste kullprodusent, industriell partner i det europeiske forskningsprosjektet DYNAMIS. Formålet med dette prosjektet er å etablere Europas første kullkraftverk med CO 2 -rensing. Store Norske er også fortsatt en hjørnesteinsbedrift i Longyearbyen. Av drøyt 1200 årsverk i dette samfunnet på 78 grader nord er over 500 årsverk direkte resultat av vår virksomhet. Gjennom gruvedriftens stabilitet, forutsigbarhet og lønnsomhet er Store Norske den viktigste enkeltaktøren i næringslivet på Svalbard. Med stabil arbeidskraft og mange ansatte med familie er Store Norske en viktig bidragsyter til et stabilt og livskraftig familiesamfunn i Longyearbyen. www.snsk.no Fakta om kull Kull består for det meste av karbon i tillegg til hydrogen, oksygen, nitrogen, svovel og en rekke sporstoffer. Kull er i dag verdens viktigste energibærer for produksjon av elektrisitet. Kullkraften utgjør 40 % av verdens kraftproduksjon. Verdensforbruket av kull er nå 5,5 milliarder tonn pr år. Kull er også en viktig råvare for produksjon av stål. Om lag halvparten av Store Norskes årsproduksjon på tre millioner tonn går til metallurgisk industri og annen prosessindustri. Internasjonale fagmiljøer spår fortsatt vekst i kullforbruket i flere tiår fremover. Verdens kullressurser er store. I dag har vi kjente utvinnbare reserver for nesten 200 år. I motsetning til olje og gass er kullressursene fordelt på alle kontinenter. LUNDBLADMEDIAAS, TROMSØ FOTO: TOMMY SIMONSEN, TO-FOTO AS OG SNSG BILDEARKIV
Utreder mulighetene i thorium-formuen Norge er ett av de land i verden som er rikest på grunnstoffet thorium. De store forekomstene har et enormt potensial til produksjon av energi. Et utvalg av norske og internasjonale eksperter utreder mulighetene. Konklusjon og anbefalinger er ventet ved årets slutt. tørket inn. Som alternativ til CO 2 - produserende gass- og kullkraftverk virker thoriumkjernekraftverk Av: Ulf winther I forskningsmiljøene har thoriums muligheter vært tema i mange år. I offentligheten fikk thorium skikkelig oppmerksomhet først etter stortingsdebatten om energipolitikk og miljøutfordringer i fjor høst. Norge har en av verdens største registrerte forekomster av thorium. I energiproduksjon leverer 1 tonn thorium like mye energi som 3,7 millioner tonn kull. IEA påpeker at thoriumkraftverk kan være en del av løsningen på verdens energiproblem. Thorium kan dekke verdens energibehov i 1000 år, 50 generasjoner etter at siste oljebrønn har Fensfeltet I Fensfeltet, øst for tettstedet Ulefoss i Telemark, ligger Norges største forekomst av thorium. Det feltet gjør at Norge - etter Australia, India og USA - har den største registrerte forekomst av thorium. Feltet er kjent for uvanlig høye verdier av gammastråling og radongass fra naturlig radioaktive bergarter. Bergartene er dannet ved en uvanlig type vulkansk aktivitet for 550-600 millioner år siden. I tilførselsrøret til den tidligere vulkanen er det store mengder av bergarten rødberg, rauhaugitt, med spesielt høy konsentrasjon av thorium. forlokkende. Om bare teknologien kan komme på plass. Norge må satse mer på forskning og revidere sin kjernekraftpolitikk pga. thoriumpotensialet, lød oppfordringene i Stortinget. - I overskuelig fremtid, de nærmeste 20-30 årene, vil norsk energipolitikk ikke endre prioriteringene om å satse på fornybare energikilder og finne metoder for CO 2 fangst i gasskraftverk, samt bedre teknologi og rensingen av fossile energibærere. Det er de viktigste oppgaver de neste 10-årene, sa olje- og energiminister Odd Enoksen. Han hilste velkommen synspunkter på fremtidige energiløsninger, men understreket de nærliggende utfordringene. Men fremtidens energiformue ligger der. Man vil se nærmere på mulighetene thorium representerer på lengre sikt. Som oppfølging av debatten i Stortinget 15. november i fjor gav Olje- og energidepartementet Norges forskningsråd oppgaven med å administrere en utredning om bruk av thorium til energiproduksjon. Rådet oppnevnte et utvalg av representanter fra norske og internasjonale fagmiljøer. - Utvalget skal bidra til å etablere et best mulig faktagrunnlag i forhold til muligheter og risiko ved bruk av thorium til energiproduksjon på lang sikt, sa olje- og energiminister Odd Roger Enoksen da utvalget ble oppnevnt 30. mars. Thoriumutvalgets oppgave Det ble påpekt i forbindelse med utredningsoppdraget at thorium er et grunnstoff som Norge har mye av Olje- og energiminister Odd Enoksen hilser velkommen synspunkter på fremtidige energiløsninger, men understreker de nærliggende utfordringene. sammenlignet med verden for øvrig. Thorium kan brukes som brensel i kjernekraftverk, og har egenskaper som skiller det fra uran i dagens kjernekraftverk. Utredningen skal gjøres som et mulighetsstudium basert på gjennomgang av de norske thoriumressursene og status for sentrale teknologiske forhold. Den skal behandle aktuelle teknologier for thorium til energiproduksjon og vurdere dette opp mot annen kjernekraftproduksjon. Utredningen skal også omfatte hvilke utfordringer teknologiutviklingen står overfor. Den skal videre belyse den internasjonale interesse for utvikling av thorium som energikilde, og Norges forutsetninger for å delta i denne. Å Sammen flytter vi fjell Sandvik Tamrock AS er et datterselskap til Sandvik AB som er et verdensomspennende konsern med over 40 000 ansatte i 130 land. Sandvik Tamrock AS tilhører divisjonen Sandvik Mining and Construction, og er en komplett leverandør og samarbeidspartner for gruve- og anleggsdrift. Vårt produktspekter inneholder et bredt utvalg av maskiner og komponenter for boring, knusing og sikting, materialhåndtering, opplasting og transport, demolering og mer. Sandvik Tamrock AS vil i 2007 omsette for over 500 millioner kroner og vi planlegger fortsatt vekst. Vi har avdelingskontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Larvik. Vi trenger flere dyktige medarbeidere og har flere ledige stillinger innen salg, marked og service. For mer informasjon om våre produkter og våre ledige stillinger, se vår nettside på www.sandviktamrock.no.
F.v. Finn Nesvold, personalansvarlig i Titania, og Roy Eia, verneingeniør i Titania AS. Har du en plan? Bergdrift og anleggsarbeid er nødvendigvis ikke synonymt med skader og ulykker bare man tar helse, miljø og sikkerhet på alvor. Legg en plan, anbefaler erfarne bransjefolk. Torbjørn Lilleås, leder av HMS-komiteen ved Bergindustriens fellessekretariat. Av: Trine-Lise Gjesdal Bergindustriens fellessekretariat har opprettet en egen HMS-komité, som fokuserer på blant annet skadeforebygging. Siden etableringen av Bergindustriens fellessekretariat har Pukk- og grusleverandørenes landsforening (PGL) invitert de to partnerne Bergindustriens landssammenslutning (BIL) og Stenindustriens Landssam- menslutning (SIL) inn i komiteen. - Overvåking av skadefrekvensen viser at ulykkeshyppigheten er mer enn halvert siden komiteen først ble opprettet i 2000, forteller leder av HMS-komiteen Torbjørn Lilleås ved Bergindustriens fellessekretariat. Viktig vei for suksess En av BILs medlemsbedrifter, Titania AS, har et moderne bergverk som legger stor vekt på helse, miljø og sikkerhet. Selskapets HMS-systemer er bygget opp internt, på bakgrunn av myndighetskrav og forskrifter. For blant annet forskriften Bruk av arbeidsutstyr 555 har bedriften laget en database for opplæring av dokumentert og sertifisert sikkerhetsopplæring. - Titania var blant de første i landet til å følge opp denne forskriften med et opplæringssystem og registrering i opplæring. Vi har gjennomført sikkerhetsopplæring for samtlige av våre 250 ansatte. Titania var også først ute med å lage en database for Ri- Foto: Svein J. Liestøl sikoskjema for kjemiske produkter. Sikker jobbanalyse (SJA) er et annet pc-basert system som skal avdekke faremomenter og hva slags risikoreduserende tiltak som kan settes i verk før arbeidet påbegynnes, forteller verneingeniør Roy Eia ved Titania AS. Rekordlavt sykefravær - Et systematisk sikkerhetsarbeid gjennom mange år plasserer Titania blant de beste bedriftene i bransjen, sier personalansvarlig Finn Nesvold i Titania. God arbeidskultur og vel gjennomtenkte HMS-planer har gitt uttelling for bergverket Titania AS. I 2005 var sykefraværet så lavt som 2,5 prosent. Prosentandelen har gått litt opp, men den er fremdeles fornøyelig lav. - Vi tar helse, miljø og sikkerhet på alvor, og vi er opptatt av de ansattes ve og vel. Slikt gir resultater, understreker Nesvold. Å Retningslinjer for HMS-plan Det skal utarbeides en skriftlig plan for helse, miljø og sikkerhet. Planen skal være lett tilgjengelig på arbeidsplassen og oppbevares så lenge sikkerhetshensyn gjør det nødvendig. Planen skal ajourføres regelmessig og være utformet på en slik måte at den er forståelig for den enkelte arbeidstager. HMS-planen skal være utarbeidet før arbeidet starter, og revideres dersom arbeidsplassen gjennomgår betydelige endringer, utvidelser eller ombygginger. Av planen skal det fremgå at farene som arbeidstakerne utsettes for på arbeidsplassen, er kartlagt og vurdert, og hvilke tiltak som skal iverksettes for å forebygge skader og ulykker. Det skal særlig fremgå av planen at utforming, bruk og vedlikehold av arbeidsplass og utstyr er sikkerhetsvurdert. Dersom det er arbeidstagere fra flere virksomheter til stede på samme arbeidsplass, skal planen angi målet, tiltakene og fremgangsmåten for hovedbedriftens samordning av HMS-tiltakene. For hver arbeidsplass skal HMS-planen inneholde de reglene som skal følges for å sikre arbeidstagernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø for å oppnå en sikker bruk av metoder og utstyr. Planen skal i tillegg inneholde en oversikt over rømningsveier, opplysninger om bruk av rømnings- og redningsutstyr, førstehjelpsutstyr og hvilke tiltak som skal treffes ved nødsituasjoner på eller nær arbeidsplassen. Planen skal også inneholde bestemmelser om redningsorganisasjon. HMS-planen skal inneholde oversikter over bergrom i en målestokk som gir en forståelig fremstilling. I tillegg til tunneler og bryningsområder skal oversiktene vise kjente elementer som kan påvirke driften og sikkerheten. HMS-planen skal inneholde opplysninger om de sentrale forhold ved ventilasjonsanlegget, og skal også beskrive det utstyret og de tiltakene som er påkrevet for forebygging av eksplosjoner. Dersom det er eller kan være skadelig gass i luften, skal planen beskrive hva slags verneutstyr som er tilgjengelig, og hvilke forebyggende tiltak som er truffet. I HMS-planen skal det gis en nærmere beskrivelse av de tiltakene som skal treffes for å hindre, oppdage og bekjempe utbrudd og spredning av brann. Kilde: Arbeidstilsynets forskrift 547: Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved bergarbeid.
10 Offensive tiltak for å forme fremtiden - Mange sterke sider, men også en god del utfordringer for bergindustrien, sier Elisabeth Gammelsæter. Det moderne samfunns bruk av mineraler tilsvarer 10-15 tonn pr. nordmann pr. år. Det er vanskelig å tenke seg et velfungerende samfunn uten disse produktene som inngår som komponenter i moderne teknologi så vel som i bygninger og veier. Av: Ulf Winther Moderne samfunn er storforbrukere av stein og mineraler. For de fleste er det fremmed å forestille seg import i stor skala av stein til Norge. Det blir som å selge sand til Sahara. Når det er sagt: Bergindustrien legger stor vekt på å øke kompetansen Sterk eksportvekst i 2006 og kostnadseffektiviteten, forbedre rammebetingelsene og utvikle dialogen med samfunn og marked. Målet er å utvikle en egen konkurransekraft, sier generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i Bergindustriens fellessekretariat. Det er et organisasjonsmessig samlingspunkt for tre bransjeforeninger for henholdsvis mineralproduksjon, gruvedrift, og pukk- og grusproduksjon. Foreningene planlegger sammenslåing for å bli sterkere. - Mange av de norske mineralforekomstene er unike. De ligger der og kan ikke flyttes, og er dermed ganske skjermet. Men vi tar inn over oss den globale virkelighet. Vi registrerer asiatisk stein i Oslos og Stavangers gater, og har sett import av skifer fra Brasil. Vi skal møte utfordringen fra utlandet ved å jobbe bedre, synliggjøre våre kvaliteter og gi markedet bedre kunnskap om sammenhengene i steinproduksjon, sier Gammelsæter. Vinner om miljøkrav etterleves - I etterkant av importen av asiatisk stein har vi sett en mediedebatt om forholdene på de asiatiske produksjonsstedene. Slike uheldige situasjoner kan unngås om det offentlige som i hovedsak er byggherre ved disse importene - i sterkere grad ved innkjøp etterprøver HMS, dokumentasjon også hos utenlandske leverandører og legger vekt på totale miljøhensyn, påpeker hun. - I Sverige er bransjen i gang med å utvikle egne retningslinjer for å Den norske bergindustrien omsatte mineralske råstoffer for 9,1 milliarder i fjor ifølge NGU. 61 prosent av produksjonen ble eksportert. At Store Norske fikk i gang driften i gruven Svea Nord etter brannen i 2005, medvirket sterkt til de gode tallene. Eksportverdien totalt økte med hele 19 prosent, og gjenspeiler høy aktivitet i verdensmarkedet og høye råvarepriser. Hovedprodukter for eksport er kull, kalksteinslurry, olivin, larvikitt, skifer, pukk, kystsikringsstein, ilmenitt, jern og nikkel. NGU anslår at Norges kjente og påviste mineralforekomster representerer en verdi på 1000 milliarder kroner. Vi er alle avhengige av gode samarbeidspartnere Innen industrien og i næringslivet for øvrig er alle aktører avhengige av samarbeidspartnere med spisskompetanse. Hovedproduktene våre er båndtransportører, begerverk, vibrasjonssikter, vibrasjonsmatere, vibrasjonstransportører, beltematere, siloer, siloutmatingssystemer, transportskruer, gummisikteduk, spesialmaskiner, reservedeler, service og totalprosjekter. Vi er også forhandler for IFE Aufbereitungstechnik i Norge og Danmark. Bedriften har egen engineeeringsavdeling med konstruktører som har meget lang erfaring innen bransjen. Med en årlig omsetning på 30 mill kr. og omkring IFE Bulk Handling Postboks 1077, 4682 Søgne. Tlf. 38 05 44 55 Telefax: 38 05 44 56 E-post: ibulk@ibulk.no www.ibulk.no Valget av italiensk marmor til det nye operabygget var kontroversielt; bare 15 prosent ønsket den utenlandske stenen velkommen, ifølge en undersøkelse gjort av Opinion for Aftenposten. dokumentere egen praksis vis-ávis konkurrentene i lavkostland. Vi vurderer det samme og ønsker at man skal legge sterkere vekt på HMS og miljø. I bergindustrien har vi etablert egne utvalg som arbeider med å utvikle anbefalinger om beste praksis og dokumentasjon. I lys av klimaspørsmålet er det klart at norske produkter vil stå sterkere om man regner inn CO 2 faktoren. Nordmenn er glad i stein Vi har gjort omdømmeundersøkelser som viser at folk flest, hele 90 prosent, har et positivt forhold til at naturstein brukes til å utsmykke og definere offentlige rom. Vi ser også at arkitekter viser stor forståelse og interesse for å benytte slike materialer. Stein er kulturpolitikk og en Utkonkurrert av Kina innen 2015? Norsk bergindustri må satse på å utvikle sine konkurransefortrinn for å stå seg mot lavprislandene i fremtiden, sier professor Kjetil Bjorvatn ved NHH. Ved NHH i Bergen har SNF, CASE Centre for Advanced Studies in Economics, forsket på virkningene for norsk økonomi av en verden med fri handel, arbeidsinnvandring og internasjonaliserte bedrifter. Den siste rapporten Globetrotterne - ble overlevert i april 2007. Den levner ikke noe særlig håp for deler av norsk bergindustri i den fremtidige viktig del av såkalte fremsyningsprosjekter, sier Gammelsæter. konkurransen fra Kina og India. Makroøkonomene spår at store deler av næringen er borte fra norsk grunn innen 2015. Rapporten er utarbeidet for Nærings- og handelsdepartementet. - Rapporten er en videreføring av tidligere analyser. På grunnlag av den økonomimodellen som er anvendt, er det gjort en nærmere beskrivelse av mulige konsekvenser for de forskjellige norske næringene, sier professor Kjetil Bjorvatn ved NHH. Han har signert rapporten sammen med Victor Norman, Linda Orvedal og Stig Tenold. Vi har ikke gått detaljert inn i de enkelte næringene, kun basert oss på tall fra Nasjonalregnskapet. Rapporten beskriver vekst og utvikling i de ulike varegrupper over lange tidsperioder, helt fra 1950, og ut fra definerte parametre beskrives fremtidig utvikling. Rapporten viser den kraftige økningen i det internasjonale varebyttet og endringer i betydningen av enkelte varegrupper og regioner. Rapporten vurderer virkningen av Kinas og Indias sterke inntreden i Foto: Statsbygg Offentlige rammebetingelser Bergindustrien representerer betydelige distriktsarbeidsplasser i mange kommuner. Samtidig er det blandet forståelse for bergindustriens muligheter og svakhet i mange arealplaner når det gjelder å sikre og tilrettelegge for utnyttelse og verdiskaping rundt de viktige, registrerte mineralforekomstene. Det kan delvis forklares med at bergindustri av noen oppfattes konfliktfylt, med støy og støv på produksjonsstedene. - Vi ønsker at de sentrale myndigheter tar større ansvar for å sikre adgangen til disse ressursene. Ellers ser vi med forventning frem til den nye mineralloven, som skal gi avklaring i forhold til samiske rettigheter, og også rent generelt gi mer forutsigbarhet for bedrifter som vil satse på leting etter nye forekomster. Sexy og rocka bransje - Det skjer mye spennende i bergindustrien, som vi regner med vil være med og forme vår fremtid. Legg merke til at Norge er rikt på både thorium og silisium, stoffer som vil kunne utgjøre viktige komponenter i verdens fremtidige energiproduksjon. Vi må regne med økt letevirksomhet på mange områder, blant annet leting etter gull i Finnmark! Dessuten har vi mange spennende prosjekter i bransjen og i samarbeid med faginstitusjonene, som vil styrke vår næring i framtiden, smiler Elisabeth Gammelsæter. Å internasjonal varehandel. Den har sterk effekt på konkurranseutsatte, arbeidsintensive næringer med generelt lavere kompetanse og utdannelse. Den norske bergverksindustrien er en slik næring. Forskerne spår at den vil være borte innen 2015. - Dette er modellens konklusjon ut fra noen hovedkriterier. Går man detaljert inn i denne næringen, er det noen forhold som i vår modell defineres som konkurranseskjerming: Transportkostnadenes betydning, nærhet mellom mineralressurser og gode utskipingsanlegg, enkelte mineralers unike markedsegenskaper, nærhet til høyteknologisk foredling. Dette gir et mer variert fremtidsbilde for norsk bergindustri. Den mest utsatte delen er nok store leveranser av naturstein, store i omfang og med rigide, langsiktige betingelser. Innen slike rammer vil steinindustrien i Kina og India oppheve norsk industris fordel av nærhet til hjemmemarkedet og langt mer fleksible rammer, sier Kjetil Bjorvatn. Å
11 Alt innen naturstein til hus, hytte, hage, interiør, store og små prosjekter - vi tilbyr deg løsningene Stein kan brukes til alt uansett miljø, design eller stil! Når du bruker stein i hjemmet får du et flott, slitesterkt, eksklusivt og varig resultat.hos Steinriket, Norges største faghandel innen skifer og naturstein, vil du alltid være sikker på at du får rett produkt til rett formål. Vi har fagkunnskap om bruk, bearbeiding og behandling av naturstein, spør oss og du har gjort en livsvarig investering. Naturstein - naturens eget materiale I en tung tid for de etterlatte ønsker vi å bistå med anskaffelse av gravminne i trygge former. Vi mener det er viktig at hvert gravminne blir slik pårørende ønsker. Vi lager også gravminner etter tegninger eller forandrer eksisterende modeller om ønskelig. Gi deg tid til å sørge. Et gravsted betyr så mye Kom innom for en skikkelig steinhandel! www.steinriket.no Askim, Eidsbergveien 61, tlf: 69 88 19 52 Bergen, Michael Krohnsgate 71, tlf: 55 94 82 80 Bjørkelangen, Bakkeveien, tlf: 63 85 40 40 Bryne, Håland, tlf: 51 77 80 80 Evje, tlf: 37 93 00 86 Fredrikstad, Løytnant Don s vei 4, tlf: 48 17 78 28 Førde, Tverrgrova, tlf: 57 72 37 50 Gol, Golberg, tlf: 32 07 55 20 Hamar, Strandvn. 151, tlf: 62 51 88 26 Hamar, Birkebeinerveien, tlf: 62 51 88 20 Haugesund, Årebrotsvn 21, tlf: 52 70 42 90 Hokksund, Semsvn 86, tlf: 32 75 59 00 Horten, Borreveien 64, tlf: 33 07 34 16 Kongsberg, Skrubbmoen 2, tlf: 32 73 45 00 Kragerø, Sannidalsveien 111, tlf: 35 99 04 04 Kristiansand, Setesdalsv. 200, tlf: 38 03 09 60 Lommedalen, Skollerudveien 135, tlf: 67 80 21 00 Manger, Solendmyra 2B, tlf: 56 37 31 29 Narvik, Ankenesstrand, tlf: 76 95 04 90 Nesttun, Ulsmågveien 27, tlf: 55 98 70 00 Oslo, Trondheimsv. 615, tlf: 22 79 00 90 Oslo, Hoffsv. 29, tlf: 22 73 13 70 Oslo, Drammensv. 200, tlf: 22 51 55 55 Skotselv, Skotselvv. 687, tlf: 32 75 63 27 Stavanger, Rosenkrantz gt. 48, tlf: 51 53 11 59 Stavanger, Kirkebakken 36, tlf: 51 89 33 56 Strømmen, Gamle Strømsv. 45B, tlf: 63 81 12 60 Tjodalyng, Løveskogen 4, tlf: 33 15 64 64 Tretten, Lågenveien, tlf: 61 27 62 23 Tønsberg, Semslinna 33, tlf: 33 33 36 69 389-Egenann-DN.indd 1 9318307 12:34:33