KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 938634556 Foretaksnavn: Sør Trøndelag fylkeskommune Navn: Lars Fabricius Kontonummer: 86012727277 Adresse: Postboks 2350 Sluppen Postnr.: 7004 Trondheim Mobiltelefon: 93455841 E post: lars.fabricius@stfk.no Mottaker: Miljødirektoratet Kopimottaker: Fylkesmannen i Sør Trøndelag SØKNAD REFERANSENR.: 17S3254B Utviklingskontrakt for hurtigbåt Type tiltak: Klimavennlig transport gjennomføring av tiltak Beskriv tiltaket, med vekt på hvem, hva, hvor og hvordan: Sør Trøndelag fylkeskommune (Trøndelag fylkeskommune fra 1.1.2018) ønsker å gjennomføre en utviklingskontrakt for hurtigbåtene våre med den hensikt å få frem nullutslippsløsninger i forkant av ny kontrakt på sambandene våre fra 2022. Med utviklingskontrakt menes et utviklingsløp der problemeier sammen med leverandører forsøker å utvikle løsninger med et bestemt mål i forkant av innlevering av tilbud på et anbud. Fylkeskommunen vil i aktivt samarbeid med rederier, verft, tekniske leverandører, FOU miljøer og offentlige aktører m.fl. forsøke å finne frem til en eller flere måter å erstatte dagens dieseldrevne hurtigbåter med båter drevet av hydrogen eller batteri. Gjennom et utviklingsløp på 2 år vil tilbyderne jobbe aktivt for å løse problematikken knyttet til de tre ulike sambandene Trondheim Brekstad, Trondheim Vanvikan og Trondheim Kristiansund. Tilbyderne vil få midler til utviklingen og beste løsning vil kunne bli tilbudt kontrakt på sambandene. Hvordan vil tiltaket gi reduksjon i klimagassutslippene? Gjennom prosjektet ønsker fylkeskommunen å få frem løsninger som gjør at hurtigbåtene våre blir nullutslipp. Den direkte konsekvensen av dette prosjektet kan derfor bli en utslippsreduksjon på 20000 tonn CO2 pr. år. Ringvirkningene av prosjektet kan være en hurtigere overgang til nullutslipp på hurtigbåter også i andre fylker og utenfor Norge. Sør Trøndelag er sammenlignet med andre kystfylker en liten aktør innen hurtigbåt og tiltak i andre fylker vil kunne gi betydelig større utslippsreduksjoner. Hvilke virkninger, i tillegg til reduksjon i klimagassutslipp, vil tiltaket ha? Lykkes utviklingskontrakten vil man skape fremtidens hurtigbåt, med en mer positiv opplevelse for de reisende og miljøet. Overgang til nullutslippsløsninger som el eller hydrogen vil senke støynivået fra hurtigbåtene og det vil fjerne lokale utslipp. Nullutslippsløsningene er også ventet å ha lavere driftskostnader når det lanseres kommersielt. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Utviklingskontrakt for hurtigbåt Side 1 av 5
Velges hydrogen vil hurtigbåtene være en såpass stor bruker at produksjon av hydrogen i større skala blir lønnsomt. Således vil tiltaket kunne bidra til å gjøre hydrogen konkurransedyktig og bidra i enda større grad til omstilling av transportsektoren. Energiselskapene som ønsker å produsere hydrogen står nå og ser etter brukere. For Sør Trøndelag og vindkraft på Fosen, vil ringvirkningene kunne være store dersom hurtigbåtens forbruk av hydrogen gjør at man bygger ut hydrogenproduksjon lokalt. Erfaringen fra utviklingskontrakten på Lavik Oppedal viser at norsk industri kan få et kraftig konkurransefortrinn internasjonalt gjennom slike prosjekt. Å være med på et slikt kontraktsløp vil kunne bidra til at norske verft og leverandører fortsatt er best i verden hva gjelder klimateknologi til sjøs. I motsetning til andre former for transport der Norge importerer teknologi, er vi innen sjøtransport en eksportør. Alle de store teknologiselskapene har utviklingskontorer i Norge og norske verft og leverandører er først til å ta i bruk nye løsninger. Det er et mål at tiltakene som får støtte skal ha spredningspotensial og overføringsverdi til andre fagområder eller kommuner, og være nyskapende ved å prøve ut nye løsninger. Hvordan kan tiltaket bidra til noe av dette? Det finnes i dag ingen kommersielt tilgjengelige løsninger for en nullutslipps hurtigbåt. Kravene til vekt, effekt, fart og stabilitet m.m. gjør at overgangen fra andre transportformer er krevende (eksempelvis fra ferge). Løsningene som kommer ut av en slik utviklingskontrakt vil være helt i fronten internasjonalt og sånn sett nyskapende. Det fokuseres på 3 svært ulike samband i prosjektet og løsningene vil derfor lettere være overførbare til andre samband rundt om i Norge. Sør Trøndelag fylkeskommune ønsker å inkludere så mange andre fylkeskommuner som mulig i dette arbeidet. Dette for å styrke prosjektet, men også for å sikre at prosjektet får en nasjonal karakter. Med det som forutsetning har fylkeskommunen vært veldig åpen om prosjektet og flere fylkeskommuner er interessert i å delta i større og mindre grad. Dette arbeidet er ikke ferdig innen søknadsfristen. Fylkeskommunen vil også delta på et møte i kollektivtrafikkforeningen om prosjektet og skal i samtale med SVV om erfaringsutveksling. Vedlagt ligger bekreftelse fra Sogn og Fjordane fylkeskommune, Skyss/Hordaland fylkeskommune og Troms fylkeskommune om ønsket deltagelse i prosjektet. Flere fylkeskommuner vil melde tilbake etter søknadsfristen. Sogn og Fjordane ønsker å delta som en aktiv partner, mens Skyss/HFK og Troms foreløpig ønsker å delta mer som observatør. Flere næringsklynger lokalt er veldig interessert i prosjektet og ønsker å delta aktivt i arbeidet. Så langt har det vært en veldig positiv tilbakemelding fra markedet. Tiltaket vil medføre endringer i aktivitet eller utslipp. I den grad det er mulig å tallfeste effekten av tiltaket bør det foretas registreringer eller tellinger før og etter tiltaket er gjennomført. Hvilke registreringer eller tellinger kan gjennomføres for å fange opp effekten av tiltaket? STFK kjenner det årlige drivstofforbruket til sine hurtigbåter. Andre fylkeskommuner har trolig det samme. I ny kontrakt vil man også måle dette. Det er sånn sett enkelt å måle før og ettertilstand. Hvordan er søknaden politisk forankret? Prosjektet er forankret i STFK sitt Fylkesutvalg som ivaretar politiske beslutninger mellom fylkesting. Se vedlagt vedtak. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Utviklingskontrakt for hurtigbåt Side 2 av 5
Gjennomføring Hvem skal eie og vedlikeholde tiltaket når tiltaket er gjennomført? Fylkeskommunen er eier av prosjektet. Deltagerne i leverandørindustrien er eiere av IP som kommer ut av prosjektet. Fylkeskommunen vil bruke løsningene som kommer ut av prosjektet som grunnlag for neste anbud. Hva er forventede driftsoppgaver og årlige driftsutgifter? Prosjektet i seg selv har ikke drift ut over prosjektledelse med organisering av møter, reiser, konferanse, rapportskriving osv. Det forventes at driftsutgiftene til hurtigbåt vil gå ned med nullutslippsløsninger. Når planlegges arbeidet startet og avsluttet? Arbeidet vil starte q2/q3 2017 som en glidende overgang fra dagens forprosjekt som avsluttes i q4 2017. Formelt vil utlysningen av kontrakten skje i q4 2017. Dette da det er ønskelig å gjennomføre en del dialog med markedet i forkant av utlysning. Prosjektet avsluttes sommeren 2019. Gjennomføringsplanen kan lastes opp som vedlegg eller beskrives nedenfor: Gjennomføringsplanen finnes i eget vedlegg. Kort beskrevet er planen som følger: Fase 1: «Idemyldring» Ved utlysningen av utviklingskontrakten inviteres rederier med sine konsortier av leverandører å komme med ideer til mulige løsninger. Rederiene kan lansere så mange ideer som de ønsker og i første fase, som er relativt kort, arbeider de ulike rederiene med å komme frem til en hovedide. Denne tas med inn i fase 2. Fase 2: «Utvikling og Living Lab» I del 2 tar hvert rederi med seg en ide som de ønsker å utvikle videre. Rederiene får muligheten over en lengre tidsperiode å arbeide med sitt utviklingsløp og teste muligheten. I denne fasen ønsker fylkesrådmannen å koble sammen utviklingskontrakten med prosjektet for Living Lab Trondheim Vanvikan. Ved å koble disse samme vil det være mulig å teste ulike løsninger i sanntid, både innen klimateknologi og autonome løsninger. Ved slutten av denne fasen kan rederiene levere et tilbud på anbudet for nye hurtigbåter. Fase 3: «Anbud» I fase 3 gjennomføres selve anbudet der man kan velge å kun la deltagere i utviklingskontrakten få levere tilbud eller å åpne for flere løsninger. Dette må avklares før man lyser ut utviklingskontrakten Beskriv hvorfor økonomisk støtte vil være utløsende for at tiltaket blir gjennomført: Å være først innebærer en betydelig risiko, særlig økonomisk. Men samtidig kan man få en stor oppside på sikt. For fylkeskommunen er det å satse på å lansere noe som ikke finnes kommersielt både utfordrende og spennende, og noe vi ikke har prøvd før. For å stimulere leverandørene mest mulig er det ønskelig at også "taperne" i konkurransen får mulighet til å få dekket inn noen av sine utviklingskostnader. Av erfaring fra Lavik Oppedal fikk alle som deltok i størrelsesorden 5 millioner kroner. I dette prosjektet ønsker fylkeskommunen å legge seg på et så likt nivå som mulig. Denne kostnaden har ikke fylkeskommunen mulighet til å bære alene. Således vil utviklingskontrakten kun bli gjennomført dersom man får midler fra Klimasats. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Utviklingskontrakt for hurtigbåt Side 3 av 5
Fylkeskommunen har vært i kontakt med Enova for å se på muligheten til støtte der. Enova er veldig positive til å støtte utbygging av infrastruktur og fartøy som kommer som en følge av prosjektet, men kan ikke støtte selve arbeidet i utviklingskontrakten. Det søkes om midler på nåværende tidspunkt for å sikre en glidende overgang fra forprosjekt til utviklingskontrakten høsten 2017. Kostnadsoverslag / Budsjett Utgifter til gjennomføring av tiltaket Beløp uten mva Utvikling fase 1 2 000 000 Utvikling fase 2 12 000 000 Prosjektledelse 250 000 Prosjektdeltagelse 500 000 Møtevirksomhet, reiser, adm m.m. 150 000 Rådgivning/konsulent 100 000 Total sum 15 000 000 Finansiering Finansiering av tiltak Beløp uten mva Samlet kostnad ved tiltak(ene) 15 000 000 Andre offentlige tilskudd 0 Annen finansiering 4 000 000 Egne midler 3 500 000 = Omsøkt tilskudd fra miljøforvaltningen 7 500 000 Kan tiltaket/deler av tiltaket gjennomføres med mindre tilskudd enn omsøkt? Ja Andelen frie midler bestemmer satsningsnivået og sjansen for å lykkes. Dette kan styrkes eller svekkes etter behov. Lavere støtte vil gi mindre frie midler som vil senke muligheten for å utvikling. STFK vil arbeide for å få styrket finansiering fra andre fylkeskommunen for å øke sjansen for å lykkes. Utdyping finansiering Har tiltaket mottatt eksterne midler? Nei Har tiltaket søkt/bedt om eksterne midler, men ikke fått svar enda? Ja Oppgi type midler, beløp og vilkår: Det forutsettes i prosjektet at næringslivet stiller med egeninnsats i utviklingskontrakten. Deltagende Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Utviklingskontrakt for hurtigbåt Side 4 av 5
fylkeskommuner vil også måtte stille med egeninnsats. Har tiltaket søkt/bedt om andre offentlige midler, men ikke fått slik støtte? Nei Vedlegg Prosjektbeskrivelse forprosjekt.docx (Annet) Politisk sak om Utviklingskontrakt og _Living Lab_ for hurtigbåt.pdf (Prosjektbeskrivelse) Vedtak FU 14022017 Sak 40 17 Utviklingskontrakt og Livin...pdf (Annet) Søknadsbrev.docx (Annet) Gjennomføringsplan.docx (Gjennomføringsplan) Budsjett.xlsx (Økonomi/Finansiering) Brev fra Skyss.pdf (Annet) Brev fra Sogn og Fjordane.pdf (Annet) SV Utviklingskontrakt.msg (Annet) Merknad: Ingen merknad [sign] Lars Fabricius for Sør Trøndelag fylkeskommune Levert 15.02.2017 Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Utviklingskontrakt for hurtigbåt Side 5 av 5