NORDLAND Fylkesmannen i Nordland Miljøvernavdelingen Ved Solveig Margrethe Bergseng Lakså Deres ref Vår ref 2014/1522 Arkiv nr Saksbehandler Victoria Windstad Dato 18.03.15 Søknad om tillatelse til mudring og dumping Napp havn supplerende opplysninger Fylkesmannen i Nordland ved Miljøvernavdelingen og Kystverket holdt møte angående søknaden om mudring og dumping i Napp datert 19.12.14, ved Statens Hus i Bodø den 16.03.15. Kystverket anså møtet som konstruktivt og positivt for prosjektet. I møtet ble det konkludert med at Kystverket skulle komme med supplerende opplysninger til søknaden. Supplerende opplysninger skulle omhandle følgende: 1. Sjøbunnsdeponiet Mer informasjon om sjøbunnsdeponiet med avgrensningslinjer, areal, dybder før og etter dumping, bunnforhold og biologisk mangfold. 2. Rene mudringsmasser Mer informasjon om de rene mudringsmassene. Hvilken kornstørrelse har massene og hvordan vil de oppføre seg ved dumping i sjøbunnsdeponiet? Vil massene bli liggende eller spre seg utover? Kornstørrelsen på massene skal sammenlignes opp mot strømmålingene i sjøbunnsdeponiet. 3. Etablering av ekstra miljødeponi i Osen For etablering av miljødeponi i Osen må det vedlegges et samtykke fra planmyndigheten, i dette tilfellet Flakstad kommune. Mer informasjon om det ekstra miljødeponiet ønskes. 4. Gjennomføringsplan Detaljert gjennomføringsplan for mudring og dumping med massebalanse. Mest mulig av massene ønskes deponert på land. KYSTVERKET NORDLAND - SENTER FOR UTBYGGING Sentral postadresse: Kystverket, postboks 1502, 6025 ÅLESUND Telefon: Telefaks: +47 07847 +47 70 23 10 08 Internett: E-post: www.kystverket.no post@kystverket.no Besøksadr.: Finnesveien 14, KABELVÅG Telefon: +47 07847 Bankgiro: Telefaks: +47 76 07 81 57 Org.Nr.: Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson 7694 05 06766 NO 970 921 907
Supplerende opplysninger 1. Sjøbunnsdeponi øst for Nappstraumen Sjøbunnsdeponiet er lokalisert øst for Nappstraumen og sør for Kvitholmen. Deponiet er en naturlig grop i havbunnen med dybder fra 35 til - 50 meter, se søknadens vedlegg 6. Bunnforholdene ved sjøbunnsdeponiet er undersøkt av Multiconsult med feltprøver. Multiconsult har beskrevet i sin rapport at det var vanskelig å få tatt opp prøver av bunnsedimentene, antakeligvis fordi at området består av faste og grove masser. Feltprøvene som ble tatt viser bunnforhold med grov kalksand, grus og lite finstoff. Området er på folkemunne kalt Steinbitholla og er et egnet sted for fiske av steinbit, kveite, rødspette og kongesnegl. Området har også gode forekomster av skjell, som knivskjell, blåskjell, oskjell og blant annet sjøstjerne og kråkeboller. Sjøbunnsdeponiet ligger også i området for vandringen til laks og ørret (i forbindelse med gyting i Farstadvassdraget øst for sjøbunnsdeponiet). Naturbase viser at området ved sjøbunnsdeponiet har forekomster av skjellsand, praktærfugl, svartand, sjøørre og havelle. Sjøbunnsdeponiet vil ta opp et areal på havbunnen på omtrent 20 000 m 2. Hvis det deponeres 20 000 m 3 vil havbunnen gjennomsnittlig bli 1 meter grunnere innefor markert område i bildet under. Beregningene er teoretiske og forutsetter at massene blir liggende på havbunnen. Oversikt over sjøbunnsdeponiet, markert område. Side 2
2. Rene mudringsmasser Bunnsedimentene i Napp havn er dokumentert i geoteknisk rapport og miljørapport vedlagt søknaden. Rapportene viser at bunnsedimentene i Napp havn fordeler seg mellom siltig, sandig og grusig materiale. Sedimentene inneholder i hovedsak sand og silt, med variasjon fra 5,6 % til 44 % silt. Tabell1: Hjulstrøms diagram for transport av masser ved strøm i cm/s og kornstørrelse i mm Figur 3 og Tabell 5 og 6 er gjengitt fra søknadens vedlegg 1. Side 3
De rene mudringsmassene i Napp havn vil i henhold til Hjulstrøms diagram (tabell 1) bli transportert av strømmen. Gjennomsnittlig høyeste strømmåling ved målestedet er omtrent 22 cm/s, se rapport fra Multiconsult vedlagt søknaden. Vi gjør oppmerksom på at målingene er utført midt i Nappstraumen, og Kystverket ønsker å dumpe massene øst for Nappstraumen. Det er derfor naturlig å anta at strømmen er noe svakere på dumpestedet. Kystverket ønsker å dumpe massene fra splittlekter. I tidligere prosjekter har det vært forsøkt å føre masser ned til havbunnen i en siltduk. Erfaring viser at dette er en metode som gir liten effekt og vanskelig å gjennomføre med tanke på helse, miljø og sikkerhet. Kystverket antar at noe av mudringsmassene vil deponeres og legge seg på havbunnen, mens en del av massene vil transporteres med strømmen i de ulike nivåene i vannsøylen før de legger seg på havbunnen. De massene som sprer seg med strømmen vil legge seg jevnt over et større område og fordele seg langs havbunnen i strømmens retning. Det er nærliggende å anta at de siltige massene ikke vil påføre stor ulempe for miljøet, og naturmangofoldet vil opprettholdes eller reetableres raskt. 3. Etablering av ekstra miljødeponi i Osen Kystverket skal mudre et område i indre del av Napp havn som har forurensede bunnsedimenter. Forurensningen er i hovedsak TBT, som ligger rett over grenseverdien for rene masser. Kystverket hadde i utgangspunktet planlagt å mudre 11 000 m 3 med Side 4
forurensede masser, for deretter å ta prøver av sedimentene under. Denne utførelsen har noe usikkerhet ved om massene under er rene eller om forurensningen går lengre ned i sedimentene. For å være sikker på at vi får mudret og deponert alt av forurensede bunnsedimenter, ønsker vi å mudre området med forurensede masser ned til plandybde 6,3 m. Det fører til at vi øker miljømudringen fra 11 000 m 3 til 37 000 m 3 og må etablere et ekstra miljødeponi. Nytt miljødeponi skal etableres i Osen, innenfor Napp havn. Området vil kunne ta 36 000 m 3 med masser. Miljødeponiet bygges opp etter samme prinsipp som miljødeponiet ved Øya, med en fylling, duk og et lag sand på innsiden. Området til venstre for miljødeponi Osen har registrerte kulturminner, men deponiet vil ikke komme i konflikt med kulturminnene. Etableringen av miljødeponiet fører til at mengden masse som må deponeres i Nappstraumen reduseres. Flakstad kommune vil gi Kystverket samtykke til bygging av miljødeponi Osen jfr Forurensningslovens 11. Skriftlig samtykke ettersendes Fylkesmannen i Nordland. Oversikt over etablering av ekstra miljødeponi i Osen (i front) Side 5
Oversiktsbilde over miljødeponiene. Miljødeponi Øya til høyre med molo markert rødt, og miljødeponi Osen til venstre. Side 6
4. Gjennomføringsplan Oversikten viser sammenstilling av Kystverkets beregning av massene. Forholdet mellom løs - og fjellmasser kan variere. Under er også skissert en gjennomføringsplan for prosjektet. Denne planen vil bli gjennomgått og evt noe revidert sammen med valgt entreprenør. Utdyping Mengde m 3 Areal m 2 Ca grunneste punkt i m Plandybde Utdyping 6,3 51 374 32 931-4,1-6,3 m feltet Utdyping 7,3m 35 452 33 104-7,3 feltet Totalt 86 826 66 035-4,1-6,3 og 7,3 Type masser Mengde m 3 Areal m 2 Fjellmasser Utdyping 6,3 7 324 7 313 Utdyping 7,3 930 1 644 Totalt 8 254 8 957 Løsmasser Utdyping 6,3 44 050 25 618 Utdyping 7,3 34 522 31 460 Totalt 78 572 57 078 Forurensede masser Utdyping 6,3 37 000 22 000 Rene masser inkl fjellmasser Rene masser eks fjellmasser 41 572 33 318 Miljødeponi Kapasitet m 3 Areal m 2 Miljødeponi Øya 14 000 6 866 Miljødeponi Osen 36 000 15 000 Total kapasitet 50 000 21 866 Side 7
Ut fra sammenstillingen av massene over er det behov for å dumpe ca 20 000 m 3 rene løsmasser i sjøbunnsdeponiet. Aktivitet Juni Juli Aug Sept Des Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Mudring og dumping av rene masser Bygging av molo og miljødeponi Miljømudring Kystverket ønsker å mudre de rene massene først, for å unngå spredning av forurensede masser. Miljødeponiene vil bli fylt med forurensede masser, og rene masser legges i deponiene så langt det er kapasitet. En slik gjennomføring reduserer faren for spredning og behov for mindre prøvetaking av bunnsedimentene, siden de forurensede massene får ligge urørt. Entreprenøren kan arbeide mer konsentrert og uten stopp til prøvetaking og analysering av prøvene. Som nevnt over vil gjennomføringsplanen gjennomgås med valgt entreprenør etter signering av kontrakten. Dumpingen av masser i Nappstraumen kan skape noe ulempe for naturmangfoldet, men sammenlignet opp mot den samfunnsmessige gevinsten utbyggingsprosjektet gir anses det som en fordelaktig løsning. Hvis det kommer noen muligheter for deponering av alle massene på land i anleggsperioden (juni 2015 juni 2016), vil Kystverket vurdere dette. Men per tiden foreligger det ikke noen andre muligheter enn sjøbunnsdeponi for ca 20 000 m 3 av de rene massene. Prosjektet ligger i dag på offentlig anskaffelse i Doffin med tilbudsfrist 15. april. Vi håper dere kan gi oss en tillatelse med vilkår, eller beskjed om når denne vil foreligge før tilbudsfristen. Hvis det er noen spørsmål til de supplerende opplysningene er det bare å ta kontakt. Med hilsen Frøydis Rørtveit Stensvik Avdelingsleder Victoria Windstad prosjektleder Kopi til: Vedlegg: Side 8