ROS-analyse Reguleringsplan for naustområde Strand i Sandeid, del av gnr. 27 bnr. 3 og 7 og gnr. 27 bnr. 14, 22, 23, 27 og 29 Vindafjord kommune
INNHALD 1 1. FØREMÅL OG OMGREP 2 1.1 Føremål 1.2 Omgrep 2. VURDERING AV MOGLEGE UØNSKA HENDINGAR 3 2.1 Naturgitte forhold 2.1.1 Skredfare 2.1.2 Geoteknikk 2.1.3 Flaum 2.1.4 Uver, isgang og springflo 2.1.5 Plante- og dyreliv 2.2 Infrastruktur 5 2.2.1 Vegar 2.2.2 Bryggje langs land 2.2.3 Kraftliner og transformatorar 2.2.4 Industri og næringsliv i nærmiljøet 2.2.5 Støy 2.3 Prosjektgitte tilhøve 6 2.3.1 Utslepp til sjø 2.3.2 Ulykker i samband med båtliv 2.3.3 Tilgang til kollektivtransport 3. KRITERIA FOR RANGERING AV SANNSYN 6 4. KRITERIA FOR RANGERING AV KONSEKVENSAR 7 5. RISIKOMATRISE 8 6. UØNSKA HENDINGAR MED MOGLEGE FØREBYGGANDE TILTAK 9-2 -
1. FØREMÅL OG OMGREP 1.1 Føremål Føremålet med risiko- og sårbarheitsanalysar er å utarbeida eit grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige omsyn kan integrerast i den ordinære planlegginga, og at det kan gi betre grunnlag for beredskaps- og kriseplanlegging i samfunnet. 1.2 Omgrep Risiko uttrykker den faren som uønska hendingar representerer for menneske, miljø, økonomiske verdiar og samfunnsviktige funksjonar. Risiko er eit resultat av sannsynet for (frekvensen) og konsekvensane av uønska hendingar (DSB) Sårbarheit er eit uttrykk for eit system si evne til å fungera og oppnå måla sine når det blir utsett for påkjenningar (DSB) Sannsyn er eit uttrykk for kor hyppig ei hending kan ventast å inntreffa. Vurderinga må bygga på kjennskap til lokale tilhøve, røynsler, statistikk og anna relevant informasjon. Konsekvens er mogeleg verknad av ei hending. 2 VURDERING AV MOGELEGE UØNSKA HENDINGAR 2.1 Naturgitte forhold 2.1.1 Skredfare Steinsprang, snø-, sørpe- og lausmasseskred frå naturleg terreng Det må visast aktsemd for snø- og steinskred og steinsprang i høgda ovanfor planområdet. Her oppe er det tynne morenemassar med innslag av randmorene og skredmateriale som utgjer aktsemdmomenta. Desse områda strekkjer seg ikkje inn i planområdet i følgje skrednett. - 3 -
Områda mot aust inneheld mykje skog som vil vere med på å stoppe eventuelle skred. Det er ikkje kjend at det har gått skred i området tidlegare. 2.1.2 Geoteknikk Lausmassane i planområdet er hardpakka tjukk morene og det er ikkje vurdert å vera problem med fundamentering eller fare for utrasing. Det bratte terrenget kan gje større støttemurar/ skjeringar. Geoteknikk vil alltid inngå som tema ved prosjektering innanfor området. 2.1.3 Flaum I følgje Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) er det kjent at det er overvatn/ flaumbekkar frå lia og gjennom FV 46 Grautåbekken som renn ned på begge sider av Lysenuten gir eit nedslagsfelt over området som det må dimensjonerast for. Det renn ein bekk nord i området som kan leggjast i røyr. Eigar av området har opplyst at bekken i nord ikkje er særleg stor ved flaum. Bekk i sør er halden open og det er friluftsområde inn mot bekken. 2.1.4 Uvér, isgang og springflo. Sandeid ligg inst i fjordsystemet og er ikkje utsett for bølgjer frå havet. I dei lange fjordane kan strøket likevel vera så langt at det blir sett opp vindbølgjer. Naustområdet ligg langs fjordsida og er ikkje like utsett for slike bølgjer som fjordbotnar på tvers av strøket. Vi vurderer skadepotensialet som lite jamvel med kombinasjon av springflo og vind ut/inn fjorden. - 4 -
Det er fare for at planområdet blir islagt på vinterhalvåret.både bølgjer og isgang er ei utfording for konstruksjonar i sjøen, det vera seg faste anlegg eller flytande konstruksjonar. Dette må det takast omsyn til under detaljprosjektering og utføring av aktuelle anlegg, med tilsvarande krav til kompetanse. Både bølgjer og isgang er ei utfording for konstruksjonar i sjøen, det vera seg faste anlegg eller flytande konstruksjonar. Dette må det takast omsyn til under detaljprosjektering og utføring av aktuelle anlegg, med tilsvarande krav til kompetanse. 2.1.5 Plante-, dyreliv og naturtypar Sør for Strandnes er det registrert eit område med rik edellauvskog. Det vil ikkje medføre negative konsekvensar for naturmangfaldet med ein utbygging av naust og tilhøyrande veg- og bryggjeanlegg i planområdet. 2.2 Infrastruktur 2.2.1 Vegar Det er bygd to private fellesvegar i området. Desse har tilfredsstillande standard for den aktuelle trafikken, og det blir ikkje rekna med trafikkfare eller trafikkstøy. 2.2.2 Bryggje langs land Det er lagt opp til at ein skal byggja bryggje langs land framfor nausta. 2.2.3Kraftliner og transformatorar Det går ei høgspentline på 22 kw på langs gjennom planområdet. Det skal vera ein minsteavstand på 3 meter til mindre viktige bygningar, men det er tillate med kryssing over mindre viktige bygningar med største grunnflate på 50 m2 som ikkje nyttast til bustadføremål, der det berre leilighetsvis, eller kortvarig oppheld seg personar. Etter det me har fått opplyst frå kraftselskap, så er naust rekna som ein mindre viktig bygning i denne samanheng. Dette må takast omsyn til kraftlina i prosjekteringa. Kraftlina er planlagt flytta. 2.2.4 Industri og næringsliv i nærmiljøet Det er ingen risiko frå industri og næringsliv i nærmiljøet. - 5 -
2.3.4 Støy Delar av planområdet ligg innafor omsynssone for trafikkstøy i kommuneplanen. Denne delen ligg tett opptil fylkesvegen, og vil ikkje påverke brukarane av naustområda. Grensa for omsynssona går like ovanom eksisterande fritidsbustad. 2.3 Prosjektgitte tilhøve 2.3.1 Utslepp til sjø. Ei kvar båthamn vil ha aktivitetar som fører med seg ein viss fare for utslepp av ureining til sjø. Dette vil vera små mengder med svært avgrensa skadeverknad. 2.3.2 Ulykker i samband med båtliv Strand og bryggjer er attraktive område for opphald og leik. Ombord- og ilandstiging frå båt vil alltid representera ein viss fare for at nokon fell i sjøen. Det er ikkje mogleg å sikra seg fullt ut mot dette gjennom fysiske tiltak. 2.3.3 Tilgang til kollektivtransport Det går rutebuss langs fylkesvegen nokre gonger til dagen. 3. KRITERIA FOR RANGERING AV SANNSYN Vi har nytta rangeringa og akseptkriteria som er vedtekne av Vindafjord kommune. Omgrep Vekt Frekvens Særs sannsynleg 5 Ei hending pr. år eller oftare Mykje sannsynleg 4 Ei hending pr. 1 10 år Sannsynleg 3 Ei hending pr. 10 100 år Mindre sannsynleg 2 Ei hending pr. 100 1000 år Lite sannsynleg 1 Mindre enn ei hending pr. 1000 år Grenseverdiar for frekvens er vist i tabellen ovanfor - 6 -
4. KRITERIA FOR RANGERING AV KONSEKVENSAR Konsekvens Vekt Menneske: Liv og helse Miljø Samfunnsviktige funksjonar Økonomisk e verdiar Katastrofalt 5 Meir enn 4 døde eller 10 alvorleg skadde/sjuke Omfattande og uopprettelege miljøskadar System blir sett ut av drift Skadar for meir enn 100 mill. kr Kritisk 4 Inntil 4 døde, eller fare for inntil 10 alvorleg skadde Omfattande og langvarige miljøskadar som krev større tiltak Driftsstans i fleire veker Skadar mellom20 og 100mill.kr Alvorleg 3 Inntil 5 alvorlege personskadar, eller mange mindre personskadar, men med sjukefråvere. Vesentlege helseplager og ubehag Store skadar på ytre miljø, men som vil utbetrast på sikt Driftsstans i fleire døgn Skadar mellom 1 og 20 mill. kr Ein viss fare 2 Mindre skader som treng medisinsk behandling, ev. kortare sjukefråvere Mindre skadar som naturen sjølv utbetrar på kort tid System blir mellombels sett ut av drift Skadar mellom 50.000 og 1.000.000 kr Ufarleg 1 Ingen eller små personskader Ingen eller ubetydelig skade Ingen skadar, berre mindre forseinkingar Skader for inntil 50.000 kr - 7 -
5. RISIKOMATRISE RISIKO = SANNSYN X KONSEKVENS RISIKOMATRISE FOR LIV OG HELSE Konsekvens Ufarleg Ein viss Alvorleg Kritisk Katastrofalt Sannsyn fare Vekt 1 2 3 4 5 Særs sannsynleg 5 5 10 15 20 25 Mykje sannsynleg 4 4 8 12 16 20 Sannsynleg 3 3 6 9 12 15 Mindre sannsynleg 2 2 4 6 8 10 Lite sannsynleg 1 1 2 3 4 5 RISIKOMATRISE FOR MILJØ OG MATERIELLE VERDIAR Konsekvens Ufarleg Ei viss Alvorleg Kritisk Katastrofalt Sannsyn fare Vekt 1 2 3 4 5 Særs sannsynleg 5 5 10 15 20 25 Mykje sannsynleg 4 4 8 12 16 20 Sannsynleg 3 3 6 9 12 15 Mindre sannsynleg 2 2 4 6 8 10 Lite sannsynleg 1 1 2 3 4 5 Tiltak med risiko mellom 1 og 4 er akseptable Tiltak med risiko mellom 5 og 12 (miljø/materielle verdiar) eller 5 6 (liv og helse) krev risikoreduserande tiltak Tiltak med risiko mellom 15 og 25 (miljø/materielle verdiar) eller 8 25 (liv og helse) er uakseptable - 8 -
6. UØNSKA HENDINGAR MED MOGLEGE ÅRSAKER Uønska hending Sannsyn Konsekvens Risiko Aktuelt tiltak Skred 2 2 4 Grunnbrot/utrasing 2 2 4 Flaum 2 1 2 Havari av flytebryggje 2 2 4 Båtar slit fortøyingane 3 1 3 Vedlikehald, tilsyn Brann i båt/naust 3 2 6 Vedlikehald, brannutstyr Skogbrann 3 2 6 Informasjon Oljespill 4 1 4 Vedlikehald Personar fell i sjøen 4 1 4 Tilsyn med barn, leiderar Elektromagnetisk skade 1 1 1-9 -