Mineraler til mjølkeku, ammeku og sau Tore Sivertsen Institutt for produksjonsdyrmedisin, NVH Grovfôrmøter, Slitu og Hvam 09.12.2013
Nødvendige grunnstoffer (for pattedyr) H He Li Be B C N O F Ne Na Mg Al Si P S Cl Ar K Ca Sc Ti V Cr Mn Fe Co Ni Cu Zn Ga Ge As Se Br Kr Rb Sr Y Zr Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn Sb Te I Xe Cs Ba La Hf Ta W Re Os Ir Pt Au Hg Tl Pb Bi Po At Rn Fr Ra Ac Ce Pr Nd Pm Sm Eu Gd Tb Dy Ho Er Tm Yb Lu Th Pa U Np Pu Am Cm Bk Cf Es Fm Md No Lr
Nødvendige makromineraler i husdyrfôringa H He Li Be B C N O F Ne Na Mg Al Si P S Cl Ar K Ca Sc Ti V Cr Mn Fe Co Ni Cu Zn Ga Ge As Se Br Kr Rb Sr Y Zr Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn Sb Te I Xe Cs Ba La Hf Ta W Re Os Ir Pt Au Hg Tl Pb Bi Po At Rn Fr Ra Ac Ce Pr Nd Pm Sm Eu Gd Tb Dy Ho Er Tm Yb Lu Th Pa U Np Pu Am Cm Bk Cf Es Fm Md No Lr
Kalsium, fosfor og vitamin D Kalsium utgjør 1,5 2 % av kroppsvekta 98 99 % i skjelett og tenner Ca og P og balansen mellom dem, samt tilstrekkelig Vitamin D er avgjørende for normal beinvekst Behov ungdyr av storfe (ca. 300 kg): Kalsium 3,0 5,5 g/kg TS Fosfor 1,8 2,6 g/ kg TS Forholdet kalsium/ fosfor bør ikke under 1,0
Osteodystrofi ( rakitt ) (Foto: ProdMed, NVH) (Foto: Kay Roger Fjellsøy) Hos storfe i dag oftest ved bruk av utradisjonelt karbohydratfôr uten tilsatte mineraler (bakeriavfall, mask o.l.). Hos sau et problem hos kopplam.
Mjølkefeber (Hypokalsemi) Nest mest behandlete sjukdom hos mjølkeku i Norge. Også velkjent hos sau. Risiko øker med alder og høg ytelse. Oppstår fordi kalsiumnivået i blodet blir for lavt. Bakgrunn: Voldsomt tap av kalsium til mjølk og til foster (hos sau). Kalsium i 15 liter mjølk er 10 ganger mer enn i plasma (blodvæsken) på ei 600 kg ku. Mobiliseringen fra skjelettet og opptak fra tarm er avgjørende for å holde kalsium i blodet oppe. Mobiliseringen er avhengig av vitamin D og av parathormon
Kation anion differanse Syremengde i blodet og surhetsgrad (ph) i urin påvirkes av differansen mellom inorganiske kationer (Na +, K + ) og inorganiske anioner (Cl -, S 2- ) i fôret. KAD = (meq Na + + meq K + ) (meq Cl - + meq S 2- ). Lav KAD gir mer syre i blodet og sur urin. Sur urin gir kalsiumtap i nyrene før kalving mobiliserer parathormon. Øker også følsomheten for parathormonet. Gjør dermed kroppen bedre til å mobilisere kalsium. Opprinnelig oppdaget fordi silo laget med AIV-syre, som inneholdt saltsyre (HCl), ga mindre mjølkefeber. Kviger, kyr i sintida og drektige søyer bør ha fôr med lav KAD mindre Na og K, mer Cl (og S).
CAB, meq per kg TS Effekt av kaliuminnhold i gras på anion kation balanse (Øgaard, Lunnan og Volden, upublisert Lånt av Harald Volden) 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0-100,0-200,0 R 2 = 0,49 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 Kalium, g/kg TS
Magnesium og magnesium-mangel Utgjør 0,5 promille av kroppsvekta 70 % i skjelettet - 30 % i bløtvev Bare 15-30 % i skjelettet kan mobiliseres Derfor: Avhengig av jamnt opptak Nerveceller særlig følsomme for Mg-nivået. «Graskrampe» oppstår på grunn av for lavt Mg-nivå i blod, ofte også for lavt Ca. Mg-mangel på innefôring kan gi allmenn utrivelighet.
Magnesium behov og opptak På innefôring: 0,9 1,4 g/ kg TS På beite: 1,3 2,2 g/ kg TS Høyest behov hos kyr i laktasjon Høyt kalium-nivå reduserer opptaket Lavt forhold Na/ K reduserer opptaket Høyt protein-nivå reduserer opptaket
Frekvens, % Forholdet mellom kalium + nitrogen og magnesium i surfôr (TINE 2003, lånt fra Harald Volden) 35 30 25 20 15 10 5 0 <20 21-25 26-30 31-35 36-40 >40 Forholdet(K+N)/Mg
Kort om Natrium og Svovel Alle dyr trenger natrium. Lite Na i gras blir lettest saltmangel på beite. Dyra merker det sjøl blir saltsultne. Bruker det til å gi sporelementer (slikkestein). Svovelnivået viktigst for proteinoppbygginga. Mindre sur nedbør gir lavere S i graset. For mye S i fôr og vann kan gi sjukdom ikke problem i Norge.
Mikromineraler (sporelementer) av praktisk betydning i husdyrfôringa H He Li Be B C N O F Ne Na Mg Al Si P S Cl Ar K Ca Sc Ti V Cr Mn Fe Co Ni Cu Zn Ga Ge As Se Br Kr Rb Sr Y Zr Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn Sb Te I Xe Cs Ba La Hf Ta W Re Os Ir Pt Au Hg Tl Pb Bi Po At Rn Fr Ra Ac Ce Pr Nd Pm Sm Eu Gd Tb Dy Ho Er Tm Yb Lu Th Pa U Np Pu Am Cm Bk Cf Es Fm Md No Lr
Sporelementer (mikromineraler) vi har reelle problemer med hos drøvtyggere i Norge Selen (Se) mangel velkjent over hele landet. Verst i innlandsstrøk. Kobber (Cu) mangel særlig i sør og vest. Hos sau også risiko for Cu-forgiftning. Kobolt (Co) mangel hos lam på kulturbeite, særlig i Rogaland og noen andre kyststrøk. Jod (I) mangel særlig i innlandsstrøk. For alle sporelementene: Mest mangelproblemer hos kjøttfe og sau.
Selen og vitamin E Se inngår blant annet i et enzym som beskytter cellemembraner i muskelceller. (Glutation peroksidase) Se samvirker med vitamin E i beskyttelse av cellemembranene. Se-mangel er utbredt i Norge og på hele den skandinaviske halvøya.
Klinisk synlig Selen - Vit E-mangel: Lam med stivsjuke
Se i blod hos norske mjølkekyr (Sivertsen et al. 2005)
Sporelementundersøkelse 2006 - Se i lever hos ammeku og sau (mg/kg våtvekt) Se Gj. Snitt Se Spredning Se < 0,10 Sau 0,27 0,05 2,3 6 % Lam 0,20 0,03 1,5 25 % Ammeku 0,11 0,03 0,37 48 %
Selen i gras fra innmark og kulturbeite ammeku: Se-konsentrasjoner: (mg per kg tørrvekt) Kart: M. Sandberg
Kobber Kobber inngår i enzymer i alle celler Nødvendig bl.a. for cellerespirasjon, bindevev og knokkelvekst, nervesystem, hemoglobin, melanindannelse, celler i immunsystemet etc. Kobbermangel vanligst hos drøvtyggere. Kan gi hjerneskader hos lam («swayback»), forandringer i hårlaget, dårlig tilvekst, fall i mjølkeytelse.
Klinisk synlig kobbermangel - ses ikke ofte i Norge Avfarging av hårlaget hos ku Swayback-hjerner fra lam Moderat Cu-mangel med redusert ytelse trolig mye vanligere
Kobbernivået i dyra ofte styrt av molybden i fôret Kobberopptak hos drøvtyggere hemmes bl.a. av sink og jern, men særlig av svovel og molybden (Mo). Cu:Mo i fôret under 2 gir risiko for Cu-mangel både hos storfe og sau. Cu:Mo i fôret over 20 gir risiko for Cu-opphopning og forgiftning hos sau.
Kronisk kobberforgiftning sau: Typisk nyrebilde ved obduksjon
Sporelementundersøkelse 2006 - Cu i lever hos ammeku og sau (mg/kg våtvekt) Cu Gj. Snitt Cu Spredning Cu < 5 Cu > 150 Sau 81 3,3-690 4 % 13 % Lam 59 3,0-390 2 % 4 % Ammeku 17 1,2-88 30 % -
Kobber i lever fra sau 2006: Ulike deler av landet
Kobber til drøvtyggere i Norge: Konklusjon Storfe bør ha kobbertilskudd overalt. Behov for bedre Cu-dekning til ammeku, særlig sør og sørvest i landet. Til sau er kraftfôr, mineraltilskudd og slikkestein uten Cu riktig de fleste steder, og nødvendig i noen områder (indre Østlandet, del av Møre, indre Trøndelag, Nordland, indre Troms). Cu-tilskudd til sau kan derimot være riktig en del steder, bl.a. på sør- og sørvestlandet og i Lofoten. I noen besetninger nødvendig.
Kobolt Co inngår i Vitamin B 12 (Cobalamin) B 12 lages i vomma. Drøvtyggere trenger derfor ikke B 12 i fôret, bare Co. B 12 -holdige enzymer deltar i omdanning av propionsyre fra vomma til glukose hos drøvtyggere. Derfor trenger de mye Co. Sau mest følsom for Co-mangel. Velkjent hos lam på kulturbeite, særlig i Rogaland. Usikkert hvilken betydning Co-mangel har hos storfe i Norge i dag.
Klinisk koboltmangel hos lam. (Foto: Martha Ulvund, NVH) Foto: M. Ulvund
Koboltmangel hos lam på kulturbeite: stans i tilveksten (kurven merket S er mangel-lam) (M. Ulvund 1990)
Koboltnivå i ulike beiteplanter (Sporelementurndersøkelse 2006. mg/ kg tørrvekt.) Planteart/ gruppe Innmarksgras sauebeiter (33) Co 0,13 Smyle & utm.gras sauebeiter (123) 0,08 Gullris (90) 0,14 Blåbær (132) 0,06 Vier & seljelauv (132) 1,6
Jod Inngår i hormonene fra skjoldbrusk-kjertelen (thyroidea). Mangel viktigst hos drøvtyggere. Gir redusert fruktbarhet, aborter, dødfødte og svakfødte kalver og lam. Forstørrete skjoldbruskkjertler («struma»). Typisk innlandsproblem.
Struma hos kalv med jodmangel (Foto: ProdMed, NVH)
Jern, sink og mangan Sporelementer vi har lite problemer med hos drøvtyggere i Norge: Jern: Beiteplanter har stort sett nok jern. Mangel ses hos lam med lang innefôring. Parasittangrep kan gi anemi pga blodtap. Sink: Norske beiteplanter og grovfôr har stort sett nok sink. Tilsettes til kraftfôr og mineralnæring som sikring. Mangan: Norske beiteplanter og grovfôr har mer enn nok Mn. Tilsettes som sikring.