RAPPORT. Prosjekt Sørlia - støyberegning STRAXBO EIENDOM AS SWECO NORGE AS TRD AKUSTIKK OPPDRAGSNUMMER KJELL OLAV AALMO (KS)

STRAXBO EIENDOM AS Prosjekt Sørlia - støyberegning OPPDRAGSNUMMER 14531001 SWECO NORGE AS TRD AKUSTIKK MATHIAS EFTEVAND (UTF) KJELL OLAV AALMO (KS) repo002.docx 2013-06-14 Sweco

Endringsliste VER. KONTR. AV UTARB. AV 01 KJAA EFTE repo002.docx 2013-06-14 Sweco Professor Brochs gate 2 NO 7030 Trondheim, Norge Telefonnummer +47 73 833500 www.sweco.no Sweco Norge AS Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Oslo Mathias Eftevand Sivilingeniør akustikk Region Trondheim Mobil +47 98866102 Mathias.Eftevand@sweco.no EM p:\171\14531001 prosjekt sørlia - støyberegning\08 rapporter - notater\01 rapporter\14531001 prosjekt sørlia riaku01_a.docx

Sammendrag Sweco Norge AS har på oppdrag fra Straxbo Eiendom AS utført beregninger av utendørs støynivå 1 fra vegtrafikk for planlagte firemannsboliger og felles utearealer ved E6 Sørlia, Gnr/Bnr: 500/1, 96/9 og 96/10 ved Steinkjer. Resultater er vist i form av støysonekart. 1 Med støynivå menes i denne rapporten L den, A-veid lydtrykknivå «Day-Evening-Night», som er et gjennomsnittsnivå med straffetillegg på kveld og natt. EM p:\171\14531001 prosjekt sørlia - støyberegning\08 rapporter - notater\01 rapporter\14531001 prosjekt sørlia riaku01_a.docx

Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Regelverk 1 2.1 Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 1 3 Trafikkmengder 2 4 Beregningsmetode 3 5 Resultater 3 6 Vurdering av støynivå 4 6.1 Tiltaksforslag 1: Endre plassering av bygg 4 6.2 Tiltaksforslag 2: Støyskjerm 4 7 Referanser 5 Vedlegg A (2 sider) støysonekart Vedlegg B (2 sider) forslag til støyskjerm repo002.docx 2013-06-14 EM p:\171\14531001 prosjekt sørlia - støyberegning\08 rapporter - notater\01 rapporter\14531001 prosjekt sørlia riaku01_a.docx

1 Innledning Sweco Norge AS har på oppdrag fra Straxbo Eiendom AS utført beregninger av utendørs støynivå fra vegtrafikk for planlagte boliger og felles utearealer ved E6 Sørlia, Gnr/Bnr: 500/1, 96/9 og 96/10 ved Steinkjer. Det er utarbeidet støysonekart i fremtidig situasjon. 2 Regelverk 2.1 Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 1 Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 definerer gul og rød støysone, der kriteriene er gitt i tabell 1. Grenseverdiene i nattperioden gjelder ved flere enn 10 hendelser. Tabell 1. Kriterier for inndeling i gul og rød støysone. Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden Vei Lden * = 55 db L5AF =70 db ** Lden =65 db * L5AF = 85 db ** * L den er lydtrykknivå for et helt døgn der støybidraget i kveldsperioden (kl. 19-23) blir gitt et tillegg på 5 db, og støybidraget i nattperioden (kl. 23-07) blir gitt et tillegg på 10 db. ** Statistisk maksimalt lydnivå L 5AF er det A-veide lydtrykknivået målt med tidskonstant «Fast» som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Anbefalt grenseverdi ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehage er grenseverdi for gul sone eller lavere (Lden = 55 db). Prognosetidspunktet bør legges 10-20 år frem i tiden. Planmyndigheten har av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging anledning til å tillate avvik i grensene for utendørs støy. Ved avvik fra bestemmelsene i gul og rød sone bør kommunen se til at følgende forhold innfris: Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert gjennom en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs lydnivå i TEK ikke overskrides. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Med «stille side» tolker vi at menes støynivå ved fasade er Lden = 55 db eller lavere. Dette oppnås vanligvis på motsatt side av bygningen i forhold til veien (bygget skjermer for støy fra veitrafikk). 1 (5) repo002.docx 2013-06-14 EM p:\171\14531001 prosjekt sørlia - støyberegning\08 rapporter - notater\01 rapporter\14531001 prosjekt sørlia riaku01_a.docx

3 Trafikkmengder Trafikktall er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB). Trafikktelling i 2014 og forutsatt fremtidig trafikktall framskrevet til 2030 2 er vist i Tabell 2. Framskrevne trafikktall er basert på prognoser fra Statens vegvesen, og avrundet til nærmeste hele hundre. Det er benyttet standard riksveifordeling på trafikken over døgnet i beregningene (75 % på dagtid, 15 % kveld og 10 % på natt). Tabell 2: Dagens og fremskrevne trafikktall for veier i området. VEI ÅDT 2014 ÅDT 2030 TTA FARTSGRENSE E6 12650 14500 12% 80 km/t AVKJØRING E6 ØST AVKJØRING E6 VEST 1250 1400 10% 50 km/t 450 500 10% 50 km/t KRINGLAVEGEN 900 1000 10% 40 km/t VISTAVEGEN 850 1000 10% 30/60 km/t Fremskrevne trafikktall brukt i beregningen og et oversiktskart over trafikksituasjonen er vist i Figur 1. Trafikkdata i figuren er gitt på følgende format: ÅDT / Tungtrafikkandel (TTA) / Fartsgrense 2 Trafikkmengder er framskrevet til år 2030 i henhold til i hht retningslinjen T-1442 2 (5) repo001.docx 2012-03-29 user p:\171\14531001 prosjekt sørlia - støyberegning\08 rapporter - notater\01 rapporter\14531001 prosjekt sørlia riaku01_a.docx

14500 / 12% / 80 km/t 500 / 10% / 50 km/t 1400 / 10% / 50 km/t 1000 / 10% / 40 km/t 1000 / 10% / 60 km/t 1000 / 10% / 30 km/t Figur 1: Trafikktall for de forskjellige vegene som er lagt til grunn for beregningen. Data er angitt på følgende format: ÅDT/ TTA/ fartsgrense. Område som reguleres er vist med rød ring. Ikke i målestokk. 4 Beregningsmetode Støyberegningene er utført ved bruk av «Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy» 2 med beregningsprogrammet CadnaA, versjon 4.4.145. Det er benyttet digital terrengmodell. 1. ordens refleksjoner er medregnet. Det er antatt markabsorpsjon = 1 («myk mark»). Bygninger er gitt absorpsjonsfaktor på 0,21. Støysonekart er beregnet med oppløsning 5x5 meter og i 4 meter og 1,5 meter høyde. Høyde på planlagte bygg er satt til 7 m over lokalt terreng (2 etasjer). Beregnede nivå på fasade er gjort i følgende høyder: 5 Resultater - 1.etasje: 2,5 m over terreng - 2.etasje: 5,3 m over terreng Det er beregnet støysonekart i 4 meters høyde i henhold til retningslinjen T-1442. Dette tilsvarer ca nivå i 2.etasje for en bolig. Det er i tillegg beregnet støynivå i 1,5 meters høyde, som tilsvarer støynivå på utendørs oppholdsareal. Beregnede støynivå på fasader på planlagte bygg er vist med tallsymboler i støysonekartene. 3 (5) repo002.docx 2013-06-14 EM p:\171\14531001 prosjekt sørlia - støyberegning\08 rapporter - notater\01 rapporter\14531001 prosjekt sørlia riaku01_a.docx

4 (5) Følgende støysonekart er gitt i vedlegg A: - Side 1: Støysonekart i 4 m høyde og beregningspunkt ved fasade, 2.etasje. - Side 2: Støysonekart i 1,5 m høyde og beregningspunkt ved fasade, 1.etasje. Alle støysonekart er framskrevet til år 2030. 6 Vurdering av støynivå Planlagte bygg ligger hovedsakelig i gul støysone, som er en vurderingssone. Det skal da vektlegges at boenhetene får en stille side, samt tilgang til uteplass med tilfredsstillende støynivå, jf. retningslinjen T-1442. Det må også sikres at boenhetene får tilfredsstillende støynivå innendørs i henhold til TEK. Høyeste støynivå på fasade er 65 db på nordsiden av det vestre bygget. Innendørs støynivå og fasadeisolasjon/vinduskvalitet må beregnes/kontrolleres når endelig planløsning foreligger. Boenhetene i hvert bygg som er lengst unna E6 (i 1. og 2.etasje) kan få tilfredsstillende støynivå i hht T-1442 (Lden = 55 db og lavere) med gjennomgående boenheter. Boenhetene i hvert bygg som er nærmest E6 kan ikke få fasade mot «stille side» (selv om de er gjennomgående), samt oppholdsareal (enten balkong eller på bakkenivå) vil ha støynivå over anbefalt grenseverdi på Lden = 55 db. 6.1 Tiltaksforslag 1: Endre plassering av bygg En mulighet for å oppnå tilfredsstillende støyforhold med stille side er å vende det vestre bygget 90 langs byggegrensen i nord, sik at det fungerer som en skjerm mot E6. Da vil gjennomgående boenheter få stille side på sørsiden av bygget. Vestsiden av det andre bygget vil også få en stille side da det vendte bygget fungerer som skjerm for denne siden mot E6. Alle boenheter kan da få tilgang til privat og felles uteområde med tilfredsstillende støynivå. Anbefalingene i retningslinjen T-1442 kan oppfylles med dette tiltaket. 6.2 Tiltaksforslag 2: Støyskjerm Et annet alternativ er å bruke en støyskjerm langs plangrense. Det foreslås en tett skjerm med høyde 2 m over lokalt terreng. Jf vedlegg B for eksempelvis plassering av skjerm. Skjermen vil ha god skjermingseffekt i 1.etasje og uteoppholdsareal på bakkeplan. Den har derimot liten effekt på fasade, 2.etasje, samt på evt balkonger og lignende i 2.etasje vendt mot veg (nær skjermen). Boenheter her vil derfor ikke få en stille side med denne løsningen. Støynivå på balkong/terrasse for boenheter i 2. etasje (ca Lden = 60-62 db) kan muligens få tilfredsstillende støynivå med tett lokal skjerm/rekkverk, men dette forutsetter at det ikke er tak over disse områdene (tak gir lydrefleksjon inn over skjermen slik at denne mister skjermingseffekt). Fasade/vindu bak tett rekkverk på balkong/terrasse kan få tilfredsstillende støynivå/«stille side». Løsning må sees nærmere på i byggesak. repo001.docx 2012-03-29 user p:\171\14531001 prosjekt sørlia - støyberegning\08 rapporter - notater\01 rapporter\14531001 prosjekt sørlia riaku01_a.docx

Oppsummert med dette tiltaket oppnås derfor: - Med en 2 m høy skjerm langs Vistavegen, vist i vedlegg B, kan alle boenheter i 1.etasje få tilgang til stille side og uteplass med tilfredsstillende støynivå. - Gjennomgående boenheter, 2. etasje, i større avstand vil kunne få «stille side» - Gjennomgående boenheter, 2. etasje, nær skjermen vil ikke få effekt av støyskjermen, men lokale tiltak på evt. balkong/terrasse i 2. etasje kan gi tilfredsstillende støynivå lokalt på privat oppholdsareal, samt på deler av bakenforliggende fasade. Utforming må sees nærmere på i byggesak. - Tiltaket vil føre til at det totale uteområdet på bakkeplan som har tilfredsstillende lydforhold øker med ca 190 m 2. 7 Referanser 1 T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, 2012 2 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996 5 (5) repo002.docx 2013-06-14 EM p:\171\14531001 prosjekt sørlia - støyberegning\08 rapporter - notater\01 rapporter\14531001 prosjekt sørlia riaku01_a.docx