Høring - Forslag til forskriftsendringer - Bruk av læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Uttalelse - Kompetanse Norge Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: postmottak@kompetansenorge.no Vigdis Lahaug Innsendt dato: 02.06.2017 Hvilken offentlig virksomhet?: Stilling: postmottak@kompetansenorge.no Kompetanse Norge Øvrig offentlig virksomhet (Offentlig) Seniorrådgiver Jeg bekrefter at denne uttalelsen er på vegne av hele oppgitte øvrig offentlig virksomhet.
Høringsbrev Forslag til forskriftsendringer Bruk av læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge videregående opplæring Avsender: Juridisk avdeling 1 1. INNLEDNING Vi sender på høring et forslag om at flere skal få muligheten til å få opplæring etter læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge videregående opplæring (heretter også kalt læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid). Læreplanen er ikke lenger midlertidig, men er endelig fastsatt. Fra skoleåret 2016/2017 har elever som både har kort botid i Norge og enkeltvedtak om særskilt språkopplæring hatt mulighet til å følge læreplanen, hvis skolen tilbyr opplæring etter læreplanen. Bruk av læreplanen for elever har tidligere vært på høring, og er fastsatt i forskrift til opplæringsloven 1-17 og forskrift til friskoleloven 2A-12, som trådte i kraft 01.08.2016. Vi foreslår i denne høringen at det gjøres obligatorisk for alle offentlige videregående skoler å tilby opplæring etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid. Det skal fortsatt være frivillig for elevene å benytte retten til å følge denne læreplanen. Vi foreslår at tilsvarende skal gjelde for frittstående skoler som følger Kunnskapsløftets læreplaner i norsk. Vi foreslår også at følgende grupper, etter gitte vilkår, skal ha rett til å følge læreplanen/gå opp til eksamen etter læreplanen: voksne i videregående opplæring særskilt organisert for dem privatister elever som på grunn av utvidet opplæringstid i videregående opplæring ikke lenger oppfyller vilkåret om kortere enn 6 års botid Vilkårene for å kunne følge læreplanen foreslås å variere for disse gruppene, se punkt 5.3 til 5.5. Vi foreslår også at det forskriftsfestes at voksne og privatister som får rett til å følge denne læreplanen fritas fra opplæring/eksamen i skriftlig sidemål. Elever som har rett til å følge læreplanen vil allerede være fritatt fra opplæring i skriftlig sidemål, siden de har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 3-12, se forskrift til opplæringsloven 1-11 første ledd bokstav d. Vi ber dessuten høringsinstansenes syn på en justering av hvordan kort botid bør beregnes. Dersom forskriftsendringene skal kunne tre i kraft fra og med kommende skoleår, er det nødvendig å sende forslaget på høring med kortere frist enn normalt. Høringsfristen er derfor 05.06.2017. Vi tar sikte på at eventuelle forskriftsendringer etter denne høringen vil tre i kraft 01.08.2017.
2. BAKGRUNNEN FOR FORSLAGET Kunnskapsdepartementet ba Utdanningsdirektoratet i 2011 om å utrede ulike modeller som kunne gi sent ankomne yrkes- eller studiekompetanse uten å avlegge eksamen etter ordinær læreplan i norsk. På bakgrunn av utredningen anbefalte direktoratet at det ble utarbeidet en tilpasset variant av læreplanen i norsk for Vg1-Vg3 med en sluttvurdering som oppfyller kravene til studie- eller yrkeskompetanse. Bakgrunnen var at elever som kommer til Norge sent i skoleløpet har en krevende opplæringssituasjon. Dette påpekte også Østberg-utvalget i NOU 2010:7 Mangfold og mestring. Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid ble utarbeidet i forbindelse med revideringen av læreplaner i flere fag i 2012/2013. Læreplanen var da på høring. Læreplanen har vært midlertidig fastsatt for Vg1 fra 2013/2014, for Vg2 fra 2014/2015 og for Vg3 fra 2015/2016. Læreplanen er nå endelig fastsatt, og nye forskriftsbestemmelser om hvilke elever som kan følge læreplanen fra skoleåret 2016/2017 trådte i kraft 01.08.2016. Se omtalen av gjeldende rett under punkt 3.1. Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å sende på høring om det skal være obligatorisk for videregående skoler å tilby opplæring etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid. Vi er også bedt om så sende på høring hvorvidt elever som på grunn av utvidet opplæringstid i videregående opplæring ikke lenger oppfyller vilkåret om kortere enn 6 års botid bør få følge læreplanen, og om voksne og privatister bør få følge læreplanen/gå opp til eksamen etter læreplanen. 3. GJELDENDE RETT 3.1. GJELDENDE RETT - ELEVER Elever med rett til spesialundervisning, har rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra når eleven trenger det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte, jf. opplæringsloven 3-1 femte ledd. Før fylkeskommunen fatter vedtak om utvidet opplæringstid, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av elevens særlige behov. Retten til utvidet opplæringstid gjelder også for blant andre elever med rett til særskilt språkopplæring etter 3-12, men for disse gjelder ikke kravet om sakkyndig vurdering. Friskoleloven 3-3 fjerde ledd sier at bl.a. opplæringsloven 3-1 femte ledd om utvidet opplæringstid gjelder tilsvarende så langt bestemmelsen passer for elever ved friskoler. Fylkeskommunen fatter enkeltvedtak. Elever i videregående opplæring kan ha rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 3-12. Etter første ledd har elever i videregående opplæring med annet morsmål enn norsk eller samisk rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig opplæring i fag eller begge deler. Friskoleloven 3-5 har en tilsvarende bestemmelse, der det også fremgår at fylkeskommunen fatter enkeltvedtak om særskilt språkopplæring for elever ved friskoler. Svenske og danske elever kan ha rett til særskilt språkopplæring, men Utdanningsdirektoratet legger til grunn at det forekommer svært sjelden, siden enkeltvedtak om særskilt språkopplæring forutsetter at eleven ikke klarer å følge ordinær opplæring. Elever i videregående opplæring må ha sluttvurdering etter kravene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet og i forskrift til opplæringsloven 3-42 for å få vitnemål. Det innebærer at alle
fag og eksamener som skal stå på vitnemålet, må være bestått. Det er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet at norsk er ett av fagene i videregående opplæring. Opplæringen i norsk skal følge den ordinære læreplanen i norsk, med mindre det er hjemmel for avvik. Læreplanen i norsk er en førstespråksplan med høye krav til språk- og kulturforståelse, særlig i videregående opplæring. Kompetansemålene for videregående opplæring bygger direkte på kompetansemålene for grunnskolen, og forutsetter at dette stoffet er kjent. Kunnskapsdepartementet vedtok 30.06.2016 nye forskriftsbestemmelser om hvilke elever som kan følge læreplan i norsk for språklige minoriteter allerede fra skoleåret 2016/2017. Den nye bestemmelsen, 1-17 i forskrift til opplæringsloven, trådte i kraft 01.08.2016 og lyder slik: «1-17 Opplæring og eksamen etter læreplanen i norsk for språklege minoritetar med kort butid i Noreg Elevar i vidaregåande opplæring kan velje å følgje læreplanen i norsk for språklege minoritetar med kort butid i Noreg, om alle desse vilkåra er oppfylte: a) Eleven har enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter opplæringslova 3-12. b) Eleven har på tidspunktet for eksamen kortare enn 6 års butid i Noreg. c) Skolen tilbyr norskopplæring etter denne læreplanen.» Forskrift til friskoleloven 2A-12 er tilsvarende, men viser til enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter friskoleloven 3-5. Friskoler som er godkjent for å følge alternative læreplaner i norsk må imidlertid først søke godkjenning for å tilby opplæring etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid, eller annen jevngod læreplan, jf. friskoleloven 2-3 første ledd. At eleven må ha kortere enn 6 års botid på eksamenstidspunktet betyr at skolen ved elevens oppstart på Vg1 må regne seg frem til hvor lenge eleven har bodd i Norge når eksamen i faget etter planen skal avlegges. Når botiden skal beregnes, så er det total botid i Norge som skal beregnes. Hvis eleven har bodd i Norge i flere omganger, må botiden legges sammen, slik at man finner den enkelte elevs totale botid. Hvis det er tvil om hvor lenge eleven har bodd i Norge, er det elevens/foreldrenes ansvar å fremskaffe dokumentasjon på elevens botid. En elev som etter ordinær progresjon ville hatt kortere botid enn 6 år på eksamenstidspunktet, men som får innvilget utvidet opplæringstid og derfor har mer enn 6 års botid ved eksamen, kan ikke få sluttvurdering etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid. En elev som går over grensen på 6 års botid på eksamen på grunn av sykdom på den opprinnelige eksamensdagen, kan avlegge utsatt eksamen i norsk etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid. Det samme gjelder hvis en elev stryker på eksamen på den opprinnelige eksamensdagen og går opp til ny eksamen ved første etterfølgende eksamen. Begge disse scenarioene forutsetter selvsagt at de andre vilkårene for å benytte læreplanen også var oppfylt på den opprinnelige eksamensdagen. At eleven kan gå opp til eksamen etter læreplanen også ved utsatt eller ny eksamen er begrunnet med at eleven da har fulgt læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid frem til eksamen, og at sykdom eller stryk på eksamen ikke skal gjøre at eleven på egenhånd må sette seg inn i de områdene der læreplanen avviker fra ordinær læreplan i norsk. Eleven vil da også beholde standpunktkarakteren i faget, se 3-34 og 3-35 i forskrift til opplæringsloven. Elever som har rett til å følge læreplanen er fritatt fra opplæring i skriftlig sidemål, siden de har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 3-12, se forskrift til opplæringsloven 1-11 første ledd bokstav d.
3.2. GJELDENDE RETT VOKSNE Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring, jf. opplæringsloven 4A-3 første ledd. Retten til videregående opplæring for voksne gjelder voksne fra og med det året de fyller 25 år. Opplæringen for voksne skal tilpasses behovet til den enkelte. Voksne som følger videregående opplæring særskilt organisert for dem etter kapittel 4A, er fritatt fra opplæring i faget kroppsøving, jf. 1-13 tredje ledd i forskrift til opplæringsloven. Voksne må som hovedregel for øvrig bestå alle fagene som inngår i ordinær videregående opplæring, herunder norsk, for å få vitnemål. Enkelte voksne kan være fritatt fra opplæring i fremmedspråk, fritatt fra opplæring i sidemål eller fritatt fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, se forskrift til opplæringsloven 1-10, 1-11, jf. 1-13, og 4-15. Voksne kan også få godkjent fag som er bestått i utlandet, se 1-16, jf. 1-13 i forskrift til opplæringsloven. Voksne har dessuten rett til vurdering av realkompetansen sin, se opplæringsloven 4A-3 femte ledd. Voksne som tas inn til videregående opplæring på en offentlig eller frittstående videregående skole, dvs. som elever og ikke som deltakere i voksenopplæringen, kan følge læreplanen for språklige minoriteter med kort botid på lik linje med andre elever. 3.3. GJELDENDE RETT - PRIVATISTER Hvem som er privatist i videregående opplæring reguleres i forskrift til opplæringsloven 3-10 første ledd. En privatist er en som har meldt seg opp til eksamen i ett eller flere fag, uten å være elev eller lærling i faget eller fagene. Privatister går opp til eksamen i fag som de ønsker å dokumentere kompetanse i. Privatister kan etter gjeldende rett være fritatt fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, jf. 3-22 tredje ledd i forskrift til opplæringsloven. Det eneste vilkåret i tredje ledd som er særlig aktuelt for minoritetsspråklige privatister, er alternativet om at privatisten «ikkje har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole». Hvis privatisten har gått deler av ungdomstrinnet i norsk grunnskole, er privatisten i utgangspunktet ikke fritatt fra vurdering i skriftlig sidemål. 4. LÆREPLANER OG EKSAMENER I NORSK Ordinær læreplan i norsk Utgangspunktet er at elever i videregående opplæring skal ha opplæring og eksamen etter ordinær læreplan i norsk. Ordinær læreplan i norsk forutsetter at elevene mestrer faget norsk i videregående opplæring på førstespråksnivå. Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge videregående opplæring Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid ble utviklet ut fra de samme grunnleggende prinsippene som ordinær læreplan i norsk, men er tilpasset elever med en annen språklig og kulturell bakgrunn. Planen løper parallelt med den ordinære læreplanen gjennom Vg1, Vg2 og Vg3 og speiler denne læreplanen, uten å kreve at elevene er innforstått med norsk språk og kultur gjennom mange års opplæring. Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid er en andrespråksplan med et tydeligere språklæringsperspektiv enn den ordinære læreplanen i norsk.
Læreplanen har en sluttvurderingsordning, slik at elevene får en mulighet til å oppnå studie- eller yrkeskompetanse uten sluttvurdering etter den ordinære læreplanen i norsk. Sluttvurderingsordningene tilsvarer den ordinære læreplanen i norsk, med unntak av skriftlig sidemål. Læreplanen bygger opp mot en språklig og kulturell sluttkompetanse som gjør at elevene skal klare seg i høyere utdanning og yrkeslivet. Inntak til høyere utdanning i Norge for studenter som har generell studiekompetanse, er basert på mestringsnivå B2 i det europeiske rammeverket for språk (Common European Framework CEF). Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid bygger opp mot en sluttkompetanse på B2-nivå. Læreplanen har kompetansemål for lesing av tekster på både bokmål og nynorsk, men ikke opplæring i skriftlig sidemål. Læreplan i grunnleggende norsk Det finnes en læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, som er en aldersuavhengig og nivådelt plan tilpasset den første tiden med norskopplæring for de med svake ferdigheter i norsk. Elever som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring i norsk kan følge læreplanen i grunnleggende norsk i en periode, fram til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk eller læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid, hvis de er i videregående opplæring. Læreplanen i grunnleggende norsk kan også benyttes som en «støtteplan», ved å bruke den parallelt med læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid eller ordinær læreplan i norsk. I og med at læreplanen i grunnleggende norsk er en såkalt overgangsplan, skal det ikke gis vurdering med karakter etter den læreplanen. For å få sluttvurdering må eleven «overføres» til en læreplan med sluttvurdering. Dette må gjøres i god tid før standpunktkarakterene skal fastsettes, slik at læreren får grunnlag for vurdering, jf. forskrift til opplæringsloven 3-3. Overgangsordning med egen eksamen i norsk for elever med kort botid og/eller særskilt språkopplæring Elever og privatister med kortere enn 6 års botid i Norge, og elever med rett til særskilt språkopplæring, kan gå opp til en midlertidig eksamen som er en videreføring av eksamen etter læreplanen Norsk som andrespråk i Reform 94. Denne læreplanen er ikke videreført i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og denne eksamenen er ikke knyttet til noen læreplan. Eksamensordningen er midlertidig og gjelder for elever/privatister som skal opp til sentralt gitt skriftlig eksamen på Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, påbygging til generell studiekompetanse, og til lokalt gitt skriftlig eksamen på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er en unntaksordning som bare gjelder skriftlig eksamen. Elevene skal ha standpunktkarakterer, og eventuelt muntlig eksamen, etter den ordinære læreplanen i norsk. Grunnlaget for eksamen er den ordinære læreplanen i norsk, men oppgavene og vurderingskriteriene er tilpasset at kandidatene ikke har norsk som førstespråk. Overgangsordningen gjelder til og med skoleåret 2016/2017, og fases ut når læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid, og eksamen etter denne, er innført for både elever, voksne og privatister.
5. UTDANNINGSDIREKTORATETS VURDERINGER OG FORSLAG 5.1. OBLIGATORISK FOR VIDEREGÅENDE SKOLER Å TILBY OPPLÆRING ETTER LÆREPLANEN I NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER MED KORT BOTID I NORGE Offentlige skoler Utdanningsdirektoratet foreslår at det gjøres obligatorisk for alle offentlige videregående skoler å tilby opplæring etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid. Det innebærer at videregående elever som oppfyller vilkårene om kortere enn 6 års botid og enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, får en ubetinget rett til opplæring etter læreplanen. Hvis alle offentlige videregående skoler må tilby opplæring etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid, vil mulighetene bli mer like for elever som oppfyller vilkårene om kortere enn 6 års botid og enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Opplæringen vil være tilpasset målgruppen, og det vil ikke variere mellom offentlige skoler hvorvidt målgruppen kan gå opp til en eksamen tilpasset dem. Når overgangsordningen med egen eksamen fjernes etter skoleåret 2016/2017, vil det være av særlig betydning for elevene om skolen deres tilbyr opplæring etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid. Når den eksamensordningen er faset ut, må alle elever gå opp til eksamen i norsk etter den læreplanen de følger. Opplæring etter ordinær læreplan i norsk og opplæring etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid kan gis i egne grupper eller i sammenholdte klasser, ettersom læreplanene inneholder de samme hovedområdene og emnene. På denne bakgrunn foreslår Utdanningsdirektoratet å stryke vilkåret «[s]kolen tilbyr norskopplæring etter denne læreplanen» i forskrift til opplæringsloven 1-17. Elever i offentlige videregående skoler vil da ha en rett til å kunne velge læreplanen, hvis de oppfyller vilkårene om kortere enn 6 års botid og enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Retten vil innebære en korresponderende plikt for skoleeier om å tilby alle de elevene som oppfyller vilkårene, opplæring etter læreplan for språklige minoriteter med kort botid ved sin skole. Friskoler Skoler godkjent etter friskoleloven skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige skoler eller annen jevngod læreplan. Skolens tilbud må være godkjent av Utdanningsdirektoratet jf. friskoleloven 3-2 første ledd. De samme hensynene som er beskrevet for elevene i offentlige skoler vil også være gjeldene for elever i frittstående videregående skoler. Vi ser likevel at forholdene kan være noe annerledes for de som går på skoler med egne læreplaner og vurderingsordninger. Skoler som driver etter en anerkjent pedagogisk retning har godkjenning for å følge egen alternativ læreplan i norsk. Steinerskolene har videre en vurderingsordning uten eksamen. Det vil derfor ikke være aktuelt for elever ved disse skolene å ta eksamen etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid. Ettersom norskopplæringen i all hovedsak kan organiseres i sammenholdte klasser, med både ordinær læreplan i norsk og læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid, vil det ikke være urimelig at frittstående skoler som følger Kunnskapsløftets læreplaner i norsk må tilby elevene opplæring etter begge læreplanene. Fordelene for elevene ved å kunne følge læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid og å kunne avlegge eksamen etter denne er mye større enn ulempene er for skolene ved å måtte tilby læreplanen. Vi foreslår derfor at endringen
om å gjøre det obligatorisk for videregående skoler å tilby opplæring etter læreplanen også gjelder for frittstående skoler som er godkjent for å gi opplæring etter Kunnskapsløftets læreplaner i norsk. Skoler som følger en alternativ læreplan i norsk kan søke om å få ta i bruk læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid, eller annen jevngod læreplan, jf. friskoleloven 2-3. Hvis skolen får en slik godkjenning, så har de av skolens elever som oppfyller vilkårene rett på opplæring etter den læreplanen. Bør det være obligatorisk for offentlige videregående skoler å tilby norskopplæring etter læreplanen for språklige minoriteter med kort botid til de elevene som oppfyller vilkårene? Bør det være obligatorisk for friskoler som følger Kunnskapsløftes læreplaner i norsk å tilby norskopplæring etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid til de elevene som oppfyller vilkårene? 5.2. BEREGNING AV BOTID Som omtalt under 2.1 innebærer kortere enn seks års botid på eksamen at skolen ved elevens oppstart på Vg1 må regne seg frem til hvor lenge eleven har bodd i Norge når eksamen i faget etter planen skal avlegges. Når botiden skal beregnes, så er det total botid i Norge som skal beregnes. Hvis eleven har bodd i Norge i flere omganger, må botiden legges sammen for å finne den totale botiden. Utdanningsdirektoratet ser at grensen på seks års total botid kan slå uheldig ut for minoritetsspråklige elever som bor i Norge før opplæringspliktig alder, men ikke i grunnskolealder, og som deretter skal ha videregående opplæring i Norge. Disse elevene kan ha over 6 års total botid i Norge ved eksamen og være utelukket fra opplæring etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid. Vi legger til grunn at dette vil være aktuelt for svært få elever, men at det for disse elevene kan være problematisk. På denne bakgrunn ønsker Utdanningsdirektoratet høringsinstansenes syn på om botid før opplæringspliktig alder ikke bør medberegnes ved beregningen av botid. Bør kun botid fra opplæringspliktig alder (ca. seks års alder) være med i beregningen når man vurderer om elever og privatister har under seks års botid i Norge?
Kompetanse Norge slutter seg til prinsippet om at kun botid fra opplæringspliktig alder bør telle med i beregning av botid. Det innebærer at personer som ankommer Norge senere i grunnskoleløpet enn fjerde trinn, vil ha mindre enn seks års beregnet botid, og dermed vil være i målgruppen for læreplanen. Rent praktisk vil bestemmelsen også gjøre kravet om dokumentasjon av botid enklere å oppfylle for den enkelte elev/privatist ettersom data om gjennomført skolegang i Norge vil bli lagt til grunn. 5.3. ELEVER SOM PÅ GRUNN AV UTVIDET OPPLÆRINGSTID I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING IKKE LENGER OPPFYLLER VILKÅRET OM KORTERE ENN 6 ÅRS BOTID Minoritetsspråklige elever som kommer til Norge og starter opplæringen i ungdomsskolealder eller senere, trenger som regel lengre tid enn yngre elever på å lære norsk godt. Samtidig får de kortere opplæringstid enn de som kommer tidligere i opplæringsløpet. Mange av de som kommer i ungdomsskolealder eller senere har ikke en reell mulighet til å bestå eksamen etter den ordinære læreplanen i norsk, og får dermed ikke vitnemål eller studiekompetanse. Slik bestemmelsene om bruk av læreplanen er nå, må alle elever på planlagt eksamenstidspunkt ha kortere enn 6 års botid i Norge for å kunne følge læreplanen. Utdanningsdirektoratet foreslår at elever som blir innvilget utvidet opplæringstid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd, og som ville ha oppfylt vilkåret om kortere enn 6 års botid i Norge på eksamenstidspunktet uten utvidet opplæringstid, bare trenger enkeltvedtak om særskilt språkopplæring for å kunne følge læreplanen. Eleven får en rett til å følge opplæring etter læreplanen, og skoleeier plikter å tilby slik opplæring. På den måten forhindrer man at eleven må velge mellom å få muligheten til å avlegge eksamen etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid og å få utvidet opplæringstid når eleven trenger det for å nå opplæringsmålene. Man forhindrer også at elever som har fulgt læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid, men som på grunn av utvidet opplæringstid avlegger eksamen senere enn planlagt, slipper å gå over på ordinær læreplan i norsk mot slutten av videregående opplæring. Elevene har rett til en underveisvurdering som legger grunnlaget for sluttvurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11 og 3-16. Den kompetansen eleven har vist underveis i opplæringen er en del av grunnlaget for vurderingen når standpunktkarakteren i fag skal fastsettes. Det forutsetter at eleven ikke bytter læreplan mot slutten av opplæringen. Er dere enige i at elever som blir innvilget utvidet opplæringstid, og som ville ha oppfylt vilkåret om kortere enn seks års botid i Norge på eksamenstidspunktet uten utvidet opplæringstid, bare bør trenge enkeltvedtak om særskilt språkopplæring for å kunne følge læreplanen?
5.4. PRIVATISTER En som har meldt seg til eksamen i et fag uten å være elev i faget, er privatist. En privatist kan enten være en som ønsker å avlegge eksamen uten å ha gjennomgått opplæring, en som har strøket i faget tidligere eller en som ønsker å forbedre en tidligere bestått karakter i faget. Det finnes per i dag en privatistordning i alle fag i videregående opplæring, og det vil være uheldig om de med kort botid blir de eneste som er ekskludert fra å avlegge en eksamen som privatist. Privatistene blir gjennom eksamen prøvd og gitt mulighet til å vise kompetanse i faget, på lik linje med elever. Dersom det ikke finnes en privatistordning vil alternativet for disse kandidatene være å avlegge eksamen i den ordinær læreplan i norsk. Vi foreslår derfor at også privatister kan avlegge eksamen etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid. Vilkårene må imidlertid bli noe annerledes enn for elever, siden privatister ikke mottar opplæring, og dermed ikke har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Vi har to alternative forslag til vilkår. 5.4.1. ALTERNATIV 1 Det første forslaget innebærer at følgende tre vilkår stilles for å kunne avlegge eksamen som privatist etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid: kortere enn 6 års botid i Norge ved første gangs avleggelse av eksamen etter læreplanen annet morsmål enn norsk, samisk, dansk eller svensk ikke tidligere ha mottatt sluttvurdering etter ordinær læreplan i norsk Vi foreslår at privatister for det første må oppfylle kravet om kortere enn 6 års botid i Norge. Det er det kriteriet som stilles for privatister etter gjeldende overgangsordning. For at det skal være mulig å forbedre en eksamen etter læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid, som alle andre eksamener i videregående opplæring, foreslår vi imidlertid at botidskravet bare må være oppfylt første gangen man avlegger eksamen i faget. Siden det ikke kan stilles krav om enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, så foreslår vi at privatister med morsmålene norsk, samisk, dansk og svensk ikke kan avlegge eksamen etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid. Dette er en endring fra gjeldende overgangsordning med eksamen, der også privatister med dansk eller svensk som morsmål kan ha rett til å gå opp til eksamen i overgangsordningen. Direktoratet er av den oppfatning at svenske og danske privatister som regel vil kunne avlegge eksamen etter ordinær læreplanen i norsk. Når overgangsordningen nå skal fases ut, så er det intensjonen at kun de med uttalt behov for læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid, skal kunne følge denne og/eller gå opp til eksamen etter den. Vi foreslår at privatisten også må oppfylle et krav om tidligere ikke å ha mottatt sluttvurdering etter ordinær læreplan i norsk. De som tidligere har mottatt sluttvurdering etter ordinær læreplan i norsk må eventuelt forbedre karakterer ved å gå opp til eksamen etter ordinær læreplan i norsk. På den måten hindres tidligere elever, som ikke fylte vilkårene da de var elever, i å uthule ordningen ved senere å få avlegge eksamen etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid. Det blir da bare privatister som har tidligere sluttvurdering i norsk etter overgangsordningen eller læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid, eller som ikke har sluttvurdering i faget, som kan avlegge eksamen etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid. Bør privatister som har svensk eller dansk som morsmål utelukkes fra bruk av læreplanen?
Bør det være et vilkår at privatisten ikke har tidligere sluttvurdering etter ordinær læreplan i norsk? Nei I et kompetansepolitisk perspektiv er det viktig at regelverket legger til rette for at alle voksne får mulighet til å styrke sin kompetanse. Kompetanse Norge mener derfor at privatister må ha mulighet til å videreutvikle sin kompetanse, uavhengig av hvorvidt de har tidligere sluttvurdering etter ordinær læreplan i norsk. 5.4.2. ALTERNATIV 2 Det andre forslaget innebærer at følgende tre vilkår stilles for å kunne avlegge eksamen som privatist etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid: kortere enn 6 års botid i Norge ved første gangs avleggelse av eksamen etter læreplanen har tidligere vært elev og har fått sluttvurdering etter læreplanen Også i dette alternativet foreslår vi at privatister må oppfylle kravet om kortere enn 6 års botid i Norge. Det er det kriteriet som stilles for privatister etter gjeldende overgangsordning. For at det skal være mulig å forbedre en eksamen etter læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid, som alle andre eksamener i videregående opplæring, foreslår vi imidlertid at botidskravet bare må være oppfylt første gangen man avlegger eksamen i faget. Dette alternativet har som vilkår at man tidligere har vært elev og fått sluttvurdering etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid. Med et slikt vilkår vil tidligere elever kunne ta opp igjen faget for å forbedre karakteren, men det vil ikke være mulig å velge bort opplæring i norsk for å ta faget som privatist. Et vilkår om at man tidligere har vært elev og fått sluttvurdering etter læreplanen, gjør at det ikke vil være nødvendig med vilkår som gjelder morsmål, ettersom vedkommende må ha hatt enkeltvedtak om særskilt språkopplæring som elev. Også vilkåret om å ikke tidligere ha mottatt sluttvurdering etter ordinær læreplan i norsk, vil være overflødig ved et krav om å ha vært elev og ha fått sluttvurdering etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid. Bør det være et vilkår at privatisten tidligere har vært elev og har fått sluttvurdering etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid før? Nei Privatistordningen er basert på prinsippet om at alle skal ha mulighet til å gå opp til eksamen, uavhengig av tidligere opplæring og sluttvurdering i fag. Kompetanse Norge mener at dette
prinsippet også må gjelde for privatisteksamen etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid. 5.4.3. TIL BÅDE ALTERNATIV 1 OG 2 Utdanningsdirektoratet mener at det ikke kan være fylkeskommunens oppgave å finne ut om privatisten oppfyller kravet om botid før oppmelding til eksamen. Privatisten må selv legge frem dokumentasjon på at han eller hun har kortere enn 6 års botid i Norge. Vi foreslår at dokumentasjonen legges frem når vedkommende ønsker å få utskrevet vitnemål eller kompetansebevis, ettersom oppmelding ofte foregår på internett, via www.privatistweb.no. Privatister kan etter gjeldende rett være fritatt fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, jf. 3-22 tredje ledd i forskrift til opplæringsloven. Det eneste vilkåret i tredje ledd som er særlig aktuelt for minoritetsspråklige privatister er alternativet om at privatisten «ikkje har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole». Dette vilkåret forutsetter imidlertid at privatisten overhodet ikke har gått på norsk grunnskole på ungdomstrinnet. Dersom privatisten f.eks. har kommet til Norge i løpet av 10. trinn, vil privatisten ikke ha rett til fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål. Utdanningsdirektoratet foreslår derfor å forskriftsfeste at privatister som etter den nye bestemmelsen har rett til å ta eksamen etter læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid, også fritas fra eksamen i skriftlig sidemål. Dette foreslår vi at reguleres i nytt andre ledd i 1-11, se vedlegg. Er dere enige i at ett av vilkårene for privatister bør være kortere enn 6 års botid i Norge ved første gangs avleggelse av eksamen? Nei Mener dere at alternativ 1 eller alternativ 2 egner seg best som vilkår for privatister? Annet: Kompetanse Norges mener at det må være mulig å gå opp til eksamen som privatist i norsk etter denne læreplanen, uavhengig av om privatisten tidligere har avlagt eksamen etter annen læreplan i norsk eller ikke. Vi understreker at vårt synspunkt først og fremst er begrunnet med at regelverket må innrettes slik at voksne skal få mulighet til å utvikle sin kompetanse. Er dere enige i at privatister som har rett til å gå opp til eksamen etter læreplanen også bør få rett til fritak fra eksamen i skriftlig sidemål?
5.5. VOKSNE Vi foreslår at også voksne i opplæring særskilt organisert for dem etter opplæringsloven 4A-3, kan få opplæring i norsk etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid. Vi foreslår at voksne må oppfylle følgende kriterier for å ha rett til å benytte læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid: annet morsmål enn norsk, samisk, dansk eller svensk har ikke noe grunnskoleopplæring fra Norge på ungdomstrinnet Hvis den voksne oppfyller vilkårene, foreslår vi at den voksne får en rett til å følge læreplanen, og dermed får fylkeskommunen også en plikt til å tilby opplæring etter læreplanen. Voksne, i videregående opplæring spesielt organisert for dem, har ikke rett til særskilt språkopplæring, og det kan derfor ikke være et vilkår å ha enkeltvedtak om det for å kunne følge læreplanen. Siden det ikke kan stilles krav om enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, så foreslår vi at voksne med morsmålene norsk, samisk, dansk og svensk ikke kan følge læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid. Også blant elever er de med norsk eller samisk som morsmål utelukket, siden disse ikke kan ha enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Vi legger til grunn at danske og svenske elever sjelden vil få følge læreplanen, siden de kun har rett til særskilt språkopplæring hvis de ikke har gode nok ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring. Vi foreslår derfor at voksne med dansk eller svensk som morsmål ikke kan følge læreplanen. Kravet om seks års botid er heller ikke like egnet for voksne, ettersom mange voksne ikke kommer i gang med opplæringen idet de kommer til Norge. En av årsakene kan være at de er hjemme med barn før de ønsker å fullføre grunnopplæringen i Norge. En grense på seks års botid kan derfor slå uheldig ut. For voksne foreslår vi derfor et vilkår om at den voksne ikke har mottatt noe grunnskoleopplæring i Norge på ungdomstrinnet. At den voksne har grunnskoleopplæring for voksne fra Norge skal ikke ekskludere den voksne fra å kunne følge læreplanen i videregående opplæring for voksne. Voksne som får videregående opplæring for voksne, har rett til et opplæringstilbud som er særlig tilpasset den voksnes behov, se opplæringsloven 4A-3 første ledd siste punktum. I enkeltvedtaket om inntak til videregående opplæring for voksne, skal fylkeskommunen beskrive hvilket opplæringstilbud den voksne vil gis. Det vil være naturlig å ta inn i enkeltvedtaket om den voksne vil følge læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid eller ordinær læreplan i norsk. Voksne kan være fritatt fra opplæring i sidemål eller fritatt fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, se forskrift til opplæringsloven 1-11, jf. 1-13, og 4-15. Det er imidlertid ingen regler om fritak fra opplæring i sidemål som særlig gjelder voksne minoritetsspråklige. I forskrift til opplæringsloven 1-13 står det at 1-11 om elevers rett til fritak fra opplæring i sidemål også gjelder voksne i videregående opplæring spesielt organisert for dem. Alternativet som særlig gjelder språklige minoriteter forutsetter imidlertid enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, som voksne ikke har, jf. 1-11 første ledd bokstav d. Vi foreslår derfor at det forskriftsfestes at også voksne som følger denne læreplanen fritas fra opplæring i skriftlig sidemål. Er dere enige i at vi bør utelukke voksne som har svensk eller dansk som morsmål fra å kunne bruke læreplanen?
Bør det være et vilkår om å ikke ha noe grunnskoleopplæring fra Norge i opplæringspliktig alder? Nei Er det riktig å ikke ha et vilkår om mindre enn seks års botid for voksne? 6. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Utdanningsdirektoratet legger til grunn at bruk av læreplanen ikke medfører vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for fylkeskommuner/friskoler. Det er normalt ikke nødvendig å ta elevene/de voksne ut i egen gruppe som følge av at noen benytter læreplanen. Selv om elever som følger læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid vil kunne ha utbytte av å gå i egne grupper i norsktimene, vil det normalt ikke være nødvendig. I sammenholdte klasser vil det være mulig for elevene å få opplæring i de samme emnene samtidig, selv om de følger ulike læreplaner. Privatister må selv må dokumentere sin botid i Norge. Hvis det er tvil om hvor lenge en elev har bodd i Norge, er det elevens/foreldrenes ansvar å fremskaffe dokumentasjon på elevens botid. Vurderingen av om kravet til botid er oppfylt for privatister og elever vil derfor ikke medføre vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for skoler og fylkeskommuner. Er dere enige i vurderingen av økonomiske og administrative konsekvenser? 7. OM FORSKRIFTSENDRINGENE I tråd med våre vurderinger og forslag under punkt 5.1 til 5.5, har vi laget forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til friskoleloven. Forslagene til forskriftsendringer med merknader finner dere i vedlegg 1. Har dere merknader til ordlyden i våre forslag til forskriftsendringer i vedlegg 1?
Vennlig hilsen Hilde Bakken divisjonsdirektør Cathrine Børnes avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent.