Ullensakerskolens plan for trafikkopplæring Vedtatt i HSBK 26.04.06
Forord I takt med at Ullensaker kommune vokser i antall innbyggere, endres også trafikkbildet. Økt trafikk, flere veger og rundkjøringer medfører nye og utfordrende trafikksituasjoner. Ved siden av å satse på sykkelstier, gangveger og andre trafikksikringstiltak, er trafikkopplæring i skolen viktig for å forebygge ulykker og skape trygghet. Trafikkopplæringsplanen for Ullensakerskolen er et viktig bidrag for å gi elevene våre en trygg skolevei og lære dem å beherske utfordringene i nærmiljøet. Det er foreldrenes og skolens felles ansvar å lære ungene å ferdes trygt i Det er viktig at hjem og skole spiller på lag og tar oppgaven alvorlig. Trafikkopplæringen på den enkelte skole skal ta utgangpunkt i skolens lokalmiljø. Skolene på Jessheim og Kløfta har lokalmiljø med stor trafikk og utfordringer som følger av dette. Også ved skolene utenfor sentrum kan det oppstå trafikkfarlige situasjoner i forbindelse med uoversiktelige veier og manglende fortau og gangstier. Dette betyr at den enkelte skole i Ullensaker må utarbeide sitt lokale opplegg for trafikkopplæring med utgangspunkt i de lokale utfordringene. Denne felles trafikkopplæringsplanen skal være en hjelp og et grunnlag for å utarbeide det lokale opplegget med bidrag fra både foresatte og skole. Lykke til med dette viktige arbeidet! Hanne Espeseth Kommunaldirektør 1
Innholdsfortegnelse BAKGRUNN FOR PLANEN... 3 EN FORPLIKTENDE PLAN HVA INNEBÆRER DET?... 3 Skolens ansvar... 4 Foreldrenes ansvar... 5 TRAFIKKOPPLÆRING PÅ BARNETRINNET... 6 TRAFIKKOPPLÆRING PÅ UNGDOMSTRINNET... 7 ORGANISERING AV TRAFIKKOPPLÆRINGEN PÅ DEN ENKELTE SKOLE... 8 Hvilken vei velger vi?... 8 Skolens nærområde.... 8 PROSEDYRER FOR INNFØRING AV PROSJEKTET... 9 2
BAKGRUNN FOR PLANEN I april 2005 ble Trafikksikkerhetsplan for Ullensaker vedtatt. Planen gir føringer for hvordan bl.a. skoler og barnehager skal følge opp intensjonene og målsettingene for trafikkopplæring for barn og unge i kommunen. For å sikre at tiltakene i planen blir gjennomført, søkte kommunen våren 05 Statens vegvesen om midler til å utarbeide en felles forpliktende handlingsplan for trafikkopplæring ved skolene i Ullensaker. Mål for prosjektet er at planen skal ende opp i et konkret, forpliktende opplegg for trafikkundervisning og holdningsskapende arbeid ved skolene i Ullensaker. Stikkord for arbeidet har vært økt samarbeid med foreldrene om trafikkopplæringen felles, forpliktende trafikkopplæringsaktiviteter for skolene stadfeste felles regler knyttet til for eksempel hjelmbruk, sykling til og fra skolen etc. planen må knyttes til ny læreplan planen skal bygge på aktiviteter som skolene allerede gjennomfører innenfor temaet Trafikksikkerhetsplanen er utarbeidet av Hege Bjørnstad, Skogmo skole og Tom Haug, Vesong ungdomsskole i samarbeid med en referansegruppe. Referansegruppen i prosjektet bestod av Unni Knutli fra Trygg Trafikk, Lise Myren fra Statens Vegvesen Region Øst, Jorunn W. Aanerud fra stab i Felles Grunnskole, Gro Holt, rektor ved Skogmo skole og Bjørn Vangberg, rektor ved Vesong u.skole. EN FORPLIKTENDE PLAN HVA INNEBÆRER DET? Spesielt etter at 6-åringene kom til skolen har kjøring av barn til skolen økt kraftig. Dette har ført til en ond sirkel. På grunn av all bilkjøringen i nærområdet rundt skolene, tør mange foreldre ikke la barna gå til skolen og dermed øker bilkjøringen enda mer. Denne onde sirkelen kan bare brytes dersom man kan få overbevist foreldrene om at forutsetningene er til stede for at deres barn kan ferdes trygt til skolen. Det er mange måter å løse disse problemene på: Følgeordninger, flere kjører i hver bil, regulering av trafikk, sikrere skoleveier osv., men av flere grunner er den viktigste metoden å gjøre barna i stand til å mestre sin egen skolevei der dette er mulig. Den økende inaktiviteten hos barn er en faktor som gjør at den daglige gå - eller sykkelturen til og fra skolen stadig tillegges større verdi. Nyere forskning på barns motorikk og fysiske helse kan vise til oppsiktsvekkende store utslag når en sammenligner barn som har gått/syklet til skolen med de som er fraktet med bil eller buss. Den sosiale treningen ved å gå/sykle sammen med andre barn, det å venne seg til å ferdes ute i all slags vær, det å ha ansvar for egen tid og kontakten med nærmiljøet osv., er faktorer som rettferdiggjør å bruke tid og ressurser til å gi barna (tidligst mulig) ferdigheter til å kunne ferdes i trafikken uten voksent følge. I tillegg kommer selvfølgelig viktigheten av å utdanne gode trafikanter, noe både de selv og samfunnet ellers vil tjene mye på. Ferske tall viser at gjennomsnittsnordmannen befinner seg over en time hver dag i en trafikal situasjon. 3
Det er ellers ikke vanskelig å finne belegg for å drive praktisk og holdningsskapende trafikkarbeid i den nye læreplanen, uten at vi skal gå i detaljer her. Det er ikke nødvendig for å rettferdiggjøre og prioritere dette emnet. Det er tre hovedelementer som gjensidig påvirker hverandre når vi tenker pedagogisk metode: Kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Kunnskaper, og til en viss grad ferdigheter, gir holdninger. Holdningsdelen er kanskje den viktigste å ta med seg videre i livet. Denne delen legges det stadig større vekt på jo høyere man kommer opp i skolen. F.eks. er det ganske interessant å diskutere på et 7. trinn om hvorfor det er så mange bilister som slurver med blinklysbruken. Skyldes det dårlige holdninger, manglende sosial intelligens, manglende kunnskaper, latskap eller hva? For å kunne resonnere i slike baner, er barna nødt til først å ha en grunnleggende forståelse for trafikkens mekanismer. Den kan de bare få ved selv å være i den. Det å lære barna å se seg for og å selv være tydelige i trafikken er selve essensen i undervisningen. Det er ikke gunstig å forsøke å lære bort trafikkforståelse i et klasserom. Altså bør mest mulig av læringen foregå i felten. Barna må observere trafikkens dynamikk, være i den og være en del av den. Skolens ansvar Etter den nye læreplanen er lærerne pålagt å dekke flere nye emner og bruke nye metoder, noe som krever stor innsats når det gjelder forberedelser og gjennomføring. Det er viktig å få lagt vekt på å legge til rette for at stoff og materiale skal være tilpasset og lett tilgjengelig. Erfaringene så langt er at de fleste lærerne er positive til et trafikkopplegg, noe også spørreundersøkelser som er gjennomført ved en del skoler, bekrefter. Etter hvert som lærerpersonalet har fått erfaring med opplegget, går ting litt mer av seg selv. Fremdeles må endel «pushes» på og dras i gang, men stadig oftere kommer initiativet fra lærerne selv. Spesielt i småskolen opplever man at trinnene i stadig større grad er i stand til å drive store deler av opplegget selv. Prosessen frem til et ferdig undervisningsopplegg er produsert vil kreve såpass mye ressurser at trafikkarbeid bør prioriteres som et slags satsningsområde på skolen i den tiden. Det som presenteres her skal bli brukt som en mal og modell for skolene i Ullensaker. Planene våre har tatt utgangspunkt i Stabekk skole sitt trafikkprosjekt som heter:. Et prosjekt som, etter vår mening, er så bra at vi ikke fant det nødvendig å måtte finne opp kruttet på nytt. Men tilpasningen til lokale forhold, det å lage løyper, produsere permene osv., vil uansett kreve en god del arbeid. Uansett lærernes innsats, er det helt på det rene at dette trafikkopplegget er og vil være avhengig av at det er minst en person som har hovedansvaret for å sette i gang og koordinere alle aktiviteter. Etter at opplegget er ferdig produsert, vil det erfaringsmessig kreve et visst vedlikehold. Man vil alltid finne noe som kan gjøres bedre. Nye momenter kan dukke opp; trafikkbildet i skolens nærhet kan forandre seg og nye ideer og vinklinger oppstå. 4
Alle skolene i Ullensaker bør ha en person som er ansvarlig for trafikkopplæringen, og som kan være en kontaktperson/bindeledd mellom de forskjellige skolene og andre enheter i kommunen. For barneskolenes vedkommende er det en forutsetning at personalet får den nødvendige kursering i bruk og gjennomføring av. Foreldrenes ansvar 1. trinn: Gå skoleveien sammen med barna minst to ganger. Den ene gangen bør være om vinteren med snø og mørke. 2. trinn: Trene på 2. trinns gåløype minst en gang sammen med barna. 3. trinn: Trene på 3. trinns gåløype minst en gang sammen med barna. 4. trinn: Gå skoleveien sammen med barna minst to ganger. Den ene gangen bør være om vinteren med snø og mørke. 5. trinn: Trene på skoleveien sammen med barna på sykkel. Hjelpe barna å trene på tekniske øvelser på sykkel. 6. trinn: Trene minst en gang på sykkelløypa sammen med barna. 7. trinn: Bli eventuelt med på sykkeltur. Det er foreldrene som til enhver tid må vurdere om det er forsvarlig at barna sykler eller går til skolen uten i følge med en voksen. Kravet til hjelmbruk gjelder både på skoleveien (til og fra skolen) og sykkelturer i skolens regi. 5
TRAFIKKOPPLÆRING PÅ BARNETRINNET Trinn Mål Tiltak Ressurser 1. Elevene skal bli godt kjent med sin egen skolevei. De skal kunne følge fotgjengere og syklister. Trening på skoleveien Turer i nærmiljøet Alle skal bruke refleksvest 2. Elevene skal bli godt kjent med sin egen skolevei. De skal kunne følge fotgjengere og syklister. Trene i en enkel gåløype Turer i nærmiljøet Alle skal bruke refleksvest 3. Elevene skal bli godt kjent med sin egen skolevei. De skal kunne følge fotgjengere og syklister. 4. Elevene skal bli godt kjent med sin egen skolevei. De skal kunne følge fotgjengere og syklister. 5. Elevene skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. De skal ha god kunnskap om syklister. 6. Elevene skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. De skal ha god kunnskap om syklister. Trene i en mer krevende gåløype Turer i nærmiljøet Alle skal bruke refleksvest Turer i nærmiljøet Teknisk trening på sykkel Sykkelprøve (våren) Alle skal bruke refleksvest Trene i sykkelløype. Alle skal bruke refleks Alle skal bruke hjelm Trene i sykkelløype Alle skal bruke refleks Alle skal bruke hjelm 6
7. Elevene skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. De skal ha god kunnskap om syklister. Bruke ferdighetene på en lengre sykkeltur. Alle skal bruke refleks Alle skal bruke hjelm TRAFIKKOPPLÆRING PÅ UNGDOMSTRINNET Den nåværende læreplanen, L97, inneholder lite konkret om trafikkopplæring på ungdomstrinnet. Det eneste som kommenteres om temaet er at det kan ses i sammenheng med Skolens- og elevenes valg. Den nye læreplanen, Kunnskapsløftet, er litt mer konkret og slår fast at: Etter 10. trinn i Naturfag: Elevene skal kunne gjøre rede for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker. Trygg Trafikk slår fast at Opplæringen må tilrettelegges slik at barn og ungdom utvikler evne til refleksjon, til å ta andres perspektiver og til å samarbeide. For at opplæringen i barnehage- og skolesystemet skal være av høy kvalitet er det viktig med tilstrekkelig kompetanse hos lærerne. Gjennom trafikkopplæringen i grunnskolen får elevene muligheter til å øve opp praktiske ferdigheter, samtidig som det er viktig å utvikle også en teoretisk forståelse av hvordan trafikken fungerer, særlig i de øvre klassetrinn. Undersøkelser viser at man oppnår best resultater ved å arbeide både med kunnskapsmål, ferdighetsmål og ikke minst holdningsmål i opplæringen. Innholdet i trafikkopplæringen i ungdomsskolene i Ullensaker blir som følger: 8. trinn: Temadag Med utgangspunkt i Trygg Trafikks nettsider. Temaer som skal vektlegges er Fart og Hjelm, belte og refleks samt Ansvar for at sykkel og andre befordringsmidler er i forskriftsmessig stand. Undervisningsopplegget er tverrfaglig og sidene inneholder faktastoff, elevoppgaver, quiz og lenker knyttet til temaene. Elevene kan arbeide fritt eller etter instruksjon fra lærer, men det anbefales at det i løpet av dagen blir en felles diskusjon/debatt knyttet til temaene for dagen (moralske aspekter, gruppepress, risiko og lignende). Holdningsarbeid blant de unge er av stor viktighet i en satsning på økt trafikksikkerhet. 7
9. trinn: Temadag Som for 8. trinn tas det utgangspunkt i Trygg Trafikks nettsider, men på dette trinnet vektlegges temaene Rus og Trafikk og Samarbeid i Her kan det med fordel legges opp til rollespill og diskusjoner med fokus på moralske og etiske dilemmaer/problemer som ungdommene må ta stilling til. 10. trinn: Siden mopedføreropplæringen mer eller mindre har forsvunnet fra ungdomsskolen, så har også mye av trafikkopplæringen på skolene forsvunnet. Det eneste som gjennomføres er rollespillet Ikke tøft å være død. Dette bør videreføres. Alle ungdomsskolene skal tilby elevene et trafikalt grunnkurs. Dette er et kurs som alle som vil ta førerkort må igjennom før de får lov til å begynne med øvelseskjøring. Statens vegvesen har innledet et samarbeid med trafikklærerutdanningen for å kunne tilby den nødvendige opplæringen av ungdomsskolelærere. Minimum to lærere ved hver skole bør ha denne kompetansen. Det er ikke tvil om at et slikt kurs vil motivere elevene, både trafikksikkerhetsmessig og ikke minst økonomisk. ORGANISERING AV TRAFIKKOPPLÆRINGEN PÅ DEN ENKELTE SKOLE Hvilken vei velger vi? Barn og deres ledsagere vil stort sett alltid velge den korteste og raskeste vei når de går eller sykler til og fra skolen. Dette må vi ha som utgangspunkt når vi anbefaler en spesiell rute for dem. Er den tryggeste ruta mer enn marginalt lenger å gå eller å sykle enn en mindre trygg skolevei, kan det i enkelte tilfeller være vanskelig å få dem til å velge den beste, trafikkmessig sett. I slike tilfeller er det viktig å samarbeide med foreldrenes organer (FAU, SU, trafikkutvalget). Sammen kan man da bli enige om hvilke ruter elevene ved skolen bør bruke, og oppfordre foreldrene til å være lojale og solidariske i forhold til de anbefalingene. Viktig også å oppfordre foreldrene på et tidlig stadium selv å vurdere hvilken skolevei barna bør bruke. Helst før barna begynner på skolen. Skolens nærområde. Hva kan man gjøre for at skolens nærområde blir tryggest mulig for elevene på skolevei? Et viktig prinsipp er å holde de forskjellige trafikkantgruppene i størst mulig grad, atskilt fra hverandre. Gående og syklende barn bør sluses inn på skolens område så raskt som mulig, etter at de er kommet frem til skolen. Det bør finnes porter eller innganger der det er nødvendig, for å få barna inn der det er best rent trafikkmessig. De gående og syklende bør også separeres i den grad det er mulig. 8
En følge av disse prinsippene er at man må ha en, eller til nød flere klart definerte og tilrettelagte avslippsplasser hvor de kjørende raskt og trygt kan slippe av barna og deretter umiddelbart kjøre videre. Den plassen foreldrene som må sette fra seg bilen en stund benytter, bør ideelt sett befinne seg i et annet område enn avslippsplassen. Dermed forhindrer man at disse to gruppene skaper problemer og situasjoner for hverandre og andre trafikantgrupper. Ikke alle skoler har omgivelser som gjør det mulig å gjennomføre alle disse tiltakene fullt ut. Hvis så er tilfelle, får man vurdere hva som er mulig å gjennomføre slik forholdene er, se om det er mulig å gjøre forandringer med enkle midler (flere porter for eksempel) eller evt. be om radikale forandringer av den trafikale infrastrukturen rundt skolen (Det er utrolig hva man kan oppnå ved å kontakte rette myndigheter med saklig argumentering.). Under temaet trafikksikkerhet så må det også nevnes at alle ungdomsskolene krever at alle elever benytter sykkelhjelm på aktiviteter i skolens regi. Det er derimot intet krav at elevene skal benytte dette på skoleveien. Avkorting og andre forsikringsmessige forhold knyttet til utstyr og beskyttelse bør også være gjenstand for drøftinger under temadagene. På foreldremøtet i begynnelsen av 8. klasse må det være et obligatorisk punkt som tar opp trafikksikkerhet knyttet til de lokale forhold, og problemstillinger rundt ungdom og trafikk. PROSEDYRER FOR INNFØRING AV PROSJEKTET 1. Finne ut og bestemme hvilken skolevei elevene bør bruke. Sjekke om noen punkter på skoleveien kan bli mindre trafikkfarlige med fysiske (realistiske) forandringer. 2. Se hva som kan gjøres for å separere de ulike trafikantgrupper i størst mulig grad i skolens umiddelbare nærhet. 3. Tilpasse undervisningsopplegget til den enkelte skole (for eks. øvingsløyper). Lage trinnpermer. NYTTIGE LINKER: http://www.tryggtrafikk.no/ http://www.stabekkskole.no/stabekkprosjektet/innholdsfortegnelse.htm http://www.wroooom.com/frameset.asp http://www.sintef.no/upload/observasjoner%20av%20barn%20i%20pdf http://www.ntnu.no/gemini/2002-04/25_1.htm 9
10