07 årsrapport
visjon: IVAR skal sikre regionen markedets mest konkurransedyktige VAR-tjenester ORGANISASJONEN ADM. DIREKTØR K. Ø. PEDERSEN KVALITETSSIKRING HMS INFORMASJON OG MERKEVARE, PERSONAL hovedmål: IVAR skal... utvikle og utvide tjenesteleveransene i regionen. være garantist for utvikling, kvalitet og miljø. ha en prisutvikling lavere enn KPI. være en sterk merkevare med et godt omdømme. være en aktiv medspiller for regional utvikling. være en attraktiv og utfordrende arbeidsplass basert på kompetanse. være en virksomhet basert på sunne, etiske prinsipper. være i fremste rekke når det gjelder HMS. vann GJENVINNING E. R. DANIELSEN PLAN OG UTBYGGING T. I. KJELLESVIK avløp DRIFT E. G. HOVLAND TJENESTEUTVIKLING S. O. YNDESTAD ØKONOMI / ADMIN. T. GJERDE renovasjon Regionens vannkilder ligger i Gjesdal og Bjerkreim. IVAR transporterer råvann fra kildene til vannbehandlingsanlegget på Langevatn ved Ålgård. Der blir vannet renset og desinfisert før det transporteres videre til kommunene og distribueres til brukerne. Brukt vann samles opp i det kommunale avløpssystemet og leveres videre til IVARs hovedledninger. IVAR transporterer avløpsvannet til renseanlegg, og sørger for at det blir tilstrekkelig renset slik at det ikke forurenser havet der vannet slippes ut. IVAR har ansvar for forsvarlig behandling av husholdningsavfallet som samles inn av kommunene. Komposteringsanlegget på Hogstad og deponiet på Sele drives i egen regi. Forus og Sele gjenvinningsstasjoner er IVARs tilbud til publikum, der de kan levere avfall til gjenvinning som ikke passer i dunken hjemme. mengder vann solgt 42,8 mill M 3 mengder avløp mottatt 51 mill M 3 mengder avfall mottatt 111 tusen tonn
95 ansatte arbeidet hos oss ved utgangen av året. I løpet av 2007 har vi økt bemanningen med 11 ansatte. Flere driftsoppgaver og behov for mer kompetanse er hovedårsakene til flere ansettelser. 3 241 timer i døgnet IVAR leverer vann og mottar avløpsvann til og fra kommunene døgnet rundt hver dag hele året. Kontinuerlig databasert overvåkning gjør at vaktmannskapene våre hele tida har oversikt og kan rykke ut ved behov. 2 01 HUSHOLDNINGSAVFALL (KG PR INNBYGGER) 2007 02 3 1 2 4 4 3 BEHANDLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL 2007 5 6 7 8 9 10 1 2 4 4 3 5 6 01 8 9 10 1 7 1 AVFALL TIL DEPONI (47) 2 AVFALL TIL MATERIAL- GJENVINNING (264) 3 AVFALL TIL ENERGI- GJENVINNING (104) 02 1 VÅTORGANISK (104) 2 PAPIR/PAPP/KARTONG (77) 3 TREVIRKE (30) 4 EE-AVFALL INKL. KFK (18) 5 GLASS/METALLEMBALLASJE (10) 6 METALLER (7) 7 TØY (7) 8 PLAST (5) 9 FARLIG AVFALL (2) 2 10 IMPREGNERT TREVIRKE (4) 270 000 mennesker bodde i eierkommunene til IVAR ved utgangen av året. Hver dag bruker innbyggerne vann fra Langevatn vannbehandlingsanlegg. Vannet leveres i springen via kommunenes distribusjons nett. Etter bruk renner avløpsvannet til IVARs renseanlegg for behandling før det slippes ut i sjøen. Fremtiden vil by på nye og interessante utfordringer for IVAR. Det vil bli stilt strengere krav til sikker leveranse av miljøvennlige tjenester innen vannforsyning, avløpsrensing og avfallsbehandling. Effektivitetskrav og utvikling av kompetanse vil medføre tettere samarbeid mellom kommunene og IVAR. 55 års erfaring med vannforsyning. Interkommunalt vannverk (I.V.) ble etablert i 1952 av kommunene Stavanger, Hetland og Madla. 11 Etter hvert har flere kommuner sluttet kommuner seg til. I 1989 ble arbeids oppgavene eier IVAR. Finnøy, Gjesdal, utvidet med avløp og renovasjon, og Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, selskapet er siden omdøpt til IVAR IKS. Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger og Time kommuner har eierandeler i forhold til innbyggertall. 13 anlegg IVAR eier to vannbehandlingsanlegg, åtte avløpsrenseanlegg og tre avfallsbehandlingsanlegg som er geografisk fordelt rundt i kommunene. Anleggene er vist på side 10-11. 89% Gjenvinningsgrad Regjeringen har satt som mål at husholdningene skal gjenvinne 75% av avfallsmengden innen år 2010 med en videre opptrapping til 80% i fortsettelsen. I vår region har vi allerede nådd målsetningene med god margin. 430 liter vann per innbygger hvert døgn. I 2007 har IVAR levert 42,8 mill m 3 vann til kommunene som distribuerer vannet videre til husholdninger og næringsliv.
året som gikk lederen driftsinntekter resultat totalkapital egenkapitalprosent 306 mill KR -3,2 mill KR 1,53 mrd KR 33,8 % 2004: 297,2 mill kr 2004: 50,1 mill kr 2004: 1,48 mrd kr 2004: 33,3% 2005: 294,2 mill kr 2005: 14,3 mill kr 2005: 1,45 mrd kr 2005: 34,8% 2006: 295,2 mill kr 2006: 13,3 mill kr 2006: 1,48 mrd kr 2006: 35,1% 2007: 305,7 mill kr 2007: -3,2 mill kr 2007: 1,53 mrd kr 2007: 33,8% UV-lys sikrer reint vann. 22. mars åpnet IVARs UV-anlegg for behandling av drikkevann. Anlegget, som kostet 17 millioner kroner, består av 12 aggregat med totalt 260 lamper som avgir ultrafiolett lys. Ultrafiolett lys dreper virus, bakterier og parasitter som eventuelt kan finnes i råvannet. IVARs UV-anlegg er så langt det største anlegget i sitt slag i Norge. IVAR vertskap for fredskorpsdeltaker Maminirina Ranarisoa fra Antsirabe på Madagaskar kom til Norge i november og skal hospitere hos IVAR i halvannet år. Hun er ansatt i teknisk etat i Antsirabe og er her for å lære om behandling av avløpsvann. Stavanger kommune er Antsirabes vennskapsby, og denne utvekslingen er et samarbeid mellom kommunene, Fredskorpset og IVAR. Sele avfallsplass 25 år: - stadig mindre avfall Deponiet på Sele ble offisielt åpnet i 1982. Den 18. oktober ble jubileet markert på alle IVARs anlegg. Før gjenvinningsordningene ble etablert tok Sele i mot så mye som 140 000 tonn avfall årlig. Nå er dette redusert ned til ca 50 000 tonn restavfall i året. Da er både husholdningsavfall og næringsavfall tatt med. Biogassproduksjon - statsråden begeistret Olje- og energiminister Åslaug Haga besøkte 13. november IVARs biogassanlegg ved Sentralrenseanlegg Nord- Jæren på Mekjarvik. Statsråden lot seg begeistre av planene om å utnytte slam og husdyrgjødsel til miljøvennlig energiproduksjon. Det er planer om å bygge et nytt biogassanlegg på Jæren der 200 000 tonn husdyrgjødsel og organisk avfall fra industri og husholdninger gir grunnlag for å produsere 60 GWh/år. TID FOR Å REALISERE! 2006 var året da eierkommunene ga beskjed om hva de ønsker av IVAR, og 2006 var året da et engasjert styre ledet et omfattende og målrettet strategiarbeid for at selskapet skulle levere hva eierkommunene ønsker. 2007 var året for å starte realisering av visjon og målsetting. Hovedpunktene i satsingen er: Vi skal videreutvikle samarbeidet med eierkommunene. Vi skal utvikle merkevaren IVAR. Vi skal utvikle kompetansebedriften IVAR. Vi skal benytte IVAR som verktøy for regional utvikling. Realiseringen startet i 2006, og skjøt for alvor fart i 2007. Av erfaring vet vi at samarbeid gir gevinst, men også at utvikling av samarbeid betyr å lære om hverandre, bygge tillit og finne nye og bedre løsninger. Prosessene er krevende, men også svært utviklende. I løpet av 2007 kom samarbeidsprosessen i gang i flere kommuner, samtidig som allerede pågående samarbeid ble kraftig utvidet. Det starter ofte med et konkret behov som fører til et organisert samarbeid i form av et bemannet IVAR-kontor i kommunen. Dette kontoret skal sørge for at kommunen tilbys den samlede kompetansen i IVAR. Stor innsats blant de ansatte har gitt rom for å øke bemanningen i takt med utvikling av samarbeidet. Igjen har vi sett hvor viktig engasjerte ansatte er i en utviklingsprosess. Samarbeid og nye medarbeidere har tilført ny kompetanse, men har også i stor grad påvirket bestående kompetanse gjennom inspirasjon og utfordring. 2007 har vist at vi er på riktig kurs for kostnadseffektiv tjenesteyting. Viktig prosjekteringsarbeid er igangsatt for å øke avfallshåndteringskapasiteten for å møte nye krav som settes når IVAR avfallsplass Sele stenges i juli 2009. UV-anlegget for desinfisering av drikkevannet er også blitt satt i drift. På Tjensvoll er høydeog bufferbassengene for vannforsyningen nær ferdigstilt. Det samme gjelder overføringen av råvann fra Storevatn ved Auestad og et stort nytt kloakkrenseanlegg på Grødaland. Det er inspirerende å overta ledelsen i en bedrift som er i rivende utvikling og har et stort potensial. Kjell Øyvind Pedersen Adm. direktør 4 IVAR ÅRSRAPPORT 2007 IVAR ÅRSRAPPORT 2007 5
Ny direktør med klare prioriteringer: Jepp kunnskap om regionen Ja tenke utradisjonelt og langsiktig Absolutt resultatorientert ledererfaring Siste to jobber: Fem år adm.dir. i Scana Steel Stavanger AS, fem år adm.dir. for Kværner Oilfield Products i Brasil. høyere utdannelse vann Utdannet sivilingeniør innen fysikalsk metallurgi fra bergverkslinjen ved NTH. ledererfaring Du består allerede av 70% vann. Men har du ellers det som trengs for å bli vår nye administrerende direktør? Ja! resultatorientert tenke utradisjonelt og langsiktig h yere utdannelse kunnskap om regionen vann IVAR er regionens fremste miljøbedrift, har 95 ansatte og hovedkontor på Mariero i Stavanger. Vi sørger for rent drikkevann, renser avløpsvannet for et bedre liv i sjøen og skaper verdier av søppel. 270.000 innbyggere i 11 kommuner er avhengig av kvaliteten på de tjenestene vi leverer hver dag. Vår administrerende direktør gjennom ni år går av. Vi søker nå hans etterfølger som kan sette ut i livet den klare strategien våre eiere har vedtatt. Informasjon om stillingen kan gis av administrerende direktør Leif Nesse på telefon 5190 8585 / 9348 8585 eller av vår HR-partner Hellen Døhlen hos Right Management på telefon 4000 2790 / 9011 2559. Kortfattet søknad og CV sendes på e-post til hellen.dohlen@right.com innen 24. september 2007. www.ivar.no Stillingsannonse, 12. august 2007 Bakgrunnen er fra olje- og gassindustrien. Etter å ha tilbrakt de siste ti årene som bedriftsleder henholdsvis i Brasil og på Jørpeland, tar den NTH-utdannede sivilingeniøren Kjell Øyvind Pedersen (55) fatt på toppjobben i IVAR. Og hva står øverst på dagsorden? Jo, selvsagt for en som har tilbrakt mesteparten av sitt yrkesliv i offshorebransjen; kvalitet, helse, miljø og sikkerhet. Samfunnsøkonomi, kvalitet, helse, miljø og sikkerhet - Vi må drive dette arbeidet systematisk. Målet er å kvalifisere oss til ISO 9001 innen kvalitetssikring og ISO 14001 for HMS. Vår virksomhet er kritisk for samfunnssikkerheten. Det krever det ypperste innen kvalitets- og sikkerhetssystemer, understreker Pedersen. Selv om hans bakgrunn er fra kommersiell virksomhet, mangler han ikke erfaring fra samarbeid med offentlige myndigheter. Hans samfunnsengasjement har hatt en stigende kurve gjennom hele yrkeslivet. Oljebransjens offentlige relasjoner er kritiske for den virksomheten. I sin siste jobb som sjef for stålverket på Jørpeland, ble samfunnskontakt en dyd av nødvendighet. Bedriften han ledet, Scana Steel Stavanger, var en av kommunens største eiendomsbesittere og i tillegg eide den sammen med Lyse sitt eget kraftverk. Snart var han engasjert både i Ryfylke IKS og ble styreleder for den lokale næringsforeningen. - En kan ikke påvirke fra sidelinja, en må delta og samhandle, sier hedmarkingen som bringer med seg et klart markedsperspektiv når IVARs framtid skal formes. KJELL ØYVIND PEDERSEN har hatt arbeidssted vidt omkring, men hytta på Nord-Hidle har vært et fast punkt i mange år. Med kone fra Stavanger har han slått rot nettopp der. Både Nord-Hidle og Stavanger akter han å holde fast ved, akkurat som han holder på IVARs visjon og overordnede mål. Fundamentet for IVARs samfunnsrolle må styrkes ved at vi driver slik at virksomheten er samfunnsøkonomisk bærekraftig, understreker den nye IVAR-sjefen som rett etter at han tiltrådte fikk Veolias fremstøt mot våre vannverdier rett i fanget. VI KUNNE SELVSAGT OVERSETT utspillet der det franske selskapet mente de kunne drifte våre vann- og avløpssystemer bedre enn oss. Men det er viktig å si fra så ingen skal tro at det ikke spiller noen rolle hvem som utvikler og drifter livsviktig felles infrastruktur. - Slipper vi aktører som Veolia til, blir det virkelig monopol. Avtalene de inngår, er så langsiktige at de til slutt er de eneste som kan gjøre jobben. Når kontrakten skal ut på nye anbud, er all annen kompetanse forvitret. Som representant for mange kommuner kan vi bygge opp en unik kompetanse som den enkelte kommune ikke kan sitte på selv. Vi representerer fellesskapet og skal drive til selvkost. Slik sikres verdiene i egen region og brukes til blant annet den krevende jobben det er å sikre vannforsyningen, miljøet og verdier fra avfall og avløp. IVAR ÅRSRAPPORT 2007 7
Regionens fremste miljøbedrift Miljøet er på dagsorden og bevisstheten om miljøet øker. IVAR har i en mannsalder kunnet kalle seg en miljøbedrift. Det er over 50 år siden vi begynte å levere rent drikkevann, 25 år siden vi startet behandling av avfall og 16 år siden vi renset det første avløpsvannet.
Oversikt over IVARs anlegg IVAR behandler råvannet på IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn. Derfra transporteres drikkevann frem til hver enkelt eierkommune hvor vannet distribueres til husstander og næringsvirksomhet. Når vannet er brukt renner det via kommunenes avløpssystemer tilbake til IVARs samleledninger. De fører frem til åtte renseanlegg der vannet renses før det slippes ut i havet. IVAR tar imot avfall for behandling på gjenvinningsstasjonene, komposteringsanlegget og på deponiet. Det meste av avfallet dirigerer IVAR likevel utenom sine egne anlegg direkte til gjenvinning. Vi eier 44,5% av Forus Energigjenvinning. IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren Dette er et kjemisk anlegg som ligger i Mekjarvik i Randaberg kommune. Anlegget tar imot avløpsvann fra kommunene Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes og Gjesdal. IVAR gjenvinningsstasjon og avfallsplass Sele Gjenvinningsstasjonen er et tilbud til private husholdninger og tar ikke imot avfall fra næringslivet. Deponiet på Sele tar kun imot avfall fra næringslivet. IVAR renseanlegg Bore Bore renseanlegg er et silanlegg med to finsiler som tar imot avløpsvann fra Klepp kommune. IVAR Forus gjenvinningsstasjon Gjenvinningsstasjonen er et tilbud til private husholdninger. Stasjonen tar ikke imot avfall fra næringslivet. Forus energigjenvinning KS Forbrenningsanlegget tar imot restavfallet fra husholdningene i IVARregionen samt noe avfall fra næringslivet. Varmen produserer energi i Forus-området. Anlegget eies av IVAR, Lyse Energi og Westco. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn Langevatn vannbehandlingsanlegg i Gjesdal forsyner alle IVAR-kommunene med drikkevann. Anlegget har kapasitet til å behandle 2 500 liter vann i sekundet og forsyner regionens 270 000 innbyggere. Ble satt i drift i 1999. IVAR vannbehandlingsanlegg Hagavatn IVAR komposteringsanlegg Hogstad Anlegget er Norges største. Det komposterer årlig om lag 27 000 tonn matavfall fra Jærregionen. IVAR renseanlegg Oltedal Oltedal renseanlegg i Gjesdal er et biologisk/kjemisk anlegg. Anlegget tar imot kommunalt avløpsvann fra om lag 500 personer i tillegg til prosessvann fra Gjestal spinneri. Hagavatn er reservevannkilde for kommunene i sør. Hagavannverket ligger på grensa mellom kommunene Hå og Bjerkreim. IVAR renseanlegg Vik Vik renseanlegg er et biologisk anlegg som renser avløpsvannet fra Bryne, Undheim, Lyefjell og Kverneland i Time kommune, samt Tu, Tjøtta og Pollestad i Klepp kommune. IVAR renseanlegg Sirevåg Sirevåg renseanlegg er et mekanisk renseanlegg med to finsiler. Anlegget tar imot avløpsvann fra blant annet Sirevåg og Ogna. Hovedvannledning Hovedavløpsledninger Vann Avløp IVAR renseanlegg Grødaland Renovasjon IVAR renseanlegg Nærbø Nærbø renseanlegg er et mekanisk renseanlegg med grovrist og to finsiler. Anlegget tar imot avløpsvannet fra Varhaug og Kviamarka der mye næringsmiddelindustri blir etablert. Rensingen foregår mekanisk og biologisk. IVAR renseanlegg Vigrestad Vigrestad renseanlegg på Hårr er et mekanisk renseanlegg med ei enkel grovrist. Anlegget eies av IVAR men drives av Hå kommune. Hovedkontor 10 IVAR ÅRSRAPPORT 2007
Vi garanterer sikker levering av rent drikkevann
Vi gir deg godt drikkevann IVAR forsyner hele Jær-regionen med drikkevann. Vi har ansvar for vannkildene, vannbehandlingen og transporten fram til kommunene. Vannkildene våre er fjellvann som ligger i Bjerkreim og Gjesdal. Vi har nå to hovedkilder, Storevatn og Stølsvatn, som vi veksler mellom å bruke. Slik kan vi gjennom året til en hver tid velge den kilden som har best vannkvalitet. MARMOR FILTER Anlegget vårt på Langevatn i Gjesdal behandler drikkevannet med UV-lys for å sikre at det er fritt for bakterier, parasitter og virus. Hagavannverket i Hå kommune er reservevannverk. Det blir nå oppgradert for å øke beredskapen. UV-BELYSNING KLORKONTAKT- BASSENG HØYDEBASSENG 14 IVAR ÅRSRAPPORT 2007
vann tema: UV-belysning UV-lyset som fjerner parasittene levert vannmengde mill m 3 37,5 42,8 50 40 76% av innbyggerne kjenner til at IVAR driver med vannforsyning. 30 I Norge har vannbårne sykdomsutbrudd tradisjonelt vært forårsaket av bakterier og virus fra avføringsrester. Det har derfor vært lite fokus på andre typer mikroorganismer som kan være årsak til vannbårne sykdomsutbrudd. På slutten av 90-tallet ble det i regi av Norges Veterinærhøgskole utført en undersøkelse av 147 vannverk i Norge der parasittene Giardia og Cryptosporidium ble påvist i små mengder i ca 25% av råvannskildene. Denne undersøkelsen var et viktig bidrag til at parasittproblematikken kom på dagsorden i Norge. Samtidig fremkom det også ny kunnskap om at parasitter kan inaktiveres ved UV. De store byvannverkene har tradisjonelt benyttet klor som desinfeksjonsmetode, men klorering inaktiverer ikke parasitter. Med den nye kunnskapen økte interessen for å benytte UV også i større vannverk for å bedre den hygieniske sikkerheten. Det store Giardia-utbruddet i Bergen 2004 satte ytterligere fokus på UV som en aktuell desinfeksjonsmetode. Ved etablering av det nye Langevann vannbehandlingsanlegg i 1999 hadde IVAR satt av plass til UV-anlegg og installasjon ble planlagt til 2009. Etter giardiautbruddet i Bergen i 2004 ble planene forsert, og i fjor kunne IVAR ta i bruk denne teknologien. UV-belysning av vannet ødelegger arvestoffet til mikroorganismene slik at de ikke kan formere seg og vil derved ikke utgjøre en smitterisiko. Virkningen er momentan og har ingen resteffekt etter behandlingen. Et UV-aggregat har i prinsippet en enkel oppbygging der vannet ledes inn i en metallsylinder. Inne i denne er det plassert UV-lamper som ligger beskyttet inne i hvert sitt kvartsglass. 97 07 20 10 0 Hvordan råvann blir drikkevann Utgangspunktet for IVAR sin drikkevannsproduksjon er innsjøer (råvannskilder) som ligger i fjellområdene øst for Ålgård. Råvannet må gjennom mange operasjoner før det blir til det vannet vi tapper ut av springen og drikker. For å sikre en mest mulig robust hygienisk kvalitet på drikkevannet er det viktig å velge råvannskilder som er minst mulig påvirket av mikrobiell forurensing fra mennesker eller dyr. Det er også ønskelig med størst mulig vannvolumer som gir lange oppholdstider og derved en god buffer og selvrensingevne mot tilfeldige forurensinger. Vi er i den heldige situasjon at råvannskildene til IVAR er godt beskyttet ved at det ikke er bosetninger eller beitedyraktivitet i nedbørfeltene. Imidlertid er oppholdstiden og derved selvrensingsevnen noe mindre enn ønskelig slik at kildene kan bli noe påvirket av overflatetilrenning ved intense nedbørsperioder. Ved installasjon av UV-anlegget i 2007 har vi fått en meget solid hygienisk barriere i vannbehandlingen. Råvannskildene har som de fleste andre norske råvannskilder en vannkvalitet som virker korrosivt mot flere av de materialene som benyttes i fordelingsnettet. Ved å la råvannet passere gjennom et marmorfilter redusers vannets korrosive egenskaper betydelig. 1 milliard 2500 liter investering vann i sekundet 64% av innbyggerne mener at springvannet er like godt eller bedre enn kjøpevann på flaske. IVAR har investert 1 milliard kroner for godt og trygt vann de siste 10-15 år. IVARs vannbehandlingsanlegg på Langevatn i Gjesdal kan behandle 2500 liter vann i sekundet. 16 IVAR ÅRSRAPPORT 2007
vann tema: fra kran eller flaske? tips for tørsten springvann er miljøvennlig flaskevann gir høye klimautslipp Begrens innkjøpet av drikkevarer på flaske så mye som mulig, spesielt brus. Ha ei mugge kaldt vann stående i kjøleskapet, istedenfor flaskevann og brus. Ta med ei flaske med kranvann når du skal på tur eller reise, så slipper du å kjøpe drikke når du blir tørst. Fyll kranvann på flasker og legg dem i fryseren, så har dere iskaldt vann til pikniken eller på stranda. Bestill isvann når du spiser ute. Unngå bruk av vanndispenser. Kjøper du flaskevann bør du velge en flaske som kan pantes, og aller helst en ombruksflaske. Ombruksflaskene er laget av tykkere og mer solid plast enn engangsflaskene. Unngå importert flaskevann. Rent vann i store mengder er ingen selvfølge. Likevel tar vi det for gitt at når vi åpner kranen så får vi rent vann i ubegrenset mengde. IVAR sørger for at drikkevannet til en hver tid er tilgjengelig i springen og at kvaliteten er slik den skal være. Vi tar ansvar for vannkildene, vannbehandlingen og transporten av drikkevannet fram til hver kommune. Da er det bare for hver enkelt å forsyne seg! Mange velger å kjøpe med seg flaskevann fra butikken. Dette vannet har stått på flaske i uker og måneder. Det har en høy literpris og det er tungt å bære med seg. Kanskje ei mugge med avkjølt springvann på bordet hadde vært et bedre alternativ i mange tilfeller? Flaskevannet skal jo også fraktes. Først fra produksjonssted til utsalgssted, deretter fra utsalgssted og fram til der det skal drikkes. Undersøkelsen som Østlandsforskning gjorde viser at emballert vann også fører med seg betydelig høyere klimautslipp enn springvann. Mens klimautslippet for springvann ble beregnet til tilnærmet null CO 2 - enheter per liter, er tilsvarende utslipp for emballert vann 80 CO 2 - enheter per liter. Vannet IVAR leverer er alltid friskt. Du får tak i det i alle kraner, hele døgnet. Også IVAR-vann koster penger, men det er billig. Vi har regnet ut at for den samme summen som en liter vann koster i butikken, kan du drikke en liter vann fra springen hver eneste dag i 13 år. 1øre per liter vann koster Vann fra springen. alså er det nesten gratis! Kilde: Grønn hverdag Vannleveranser til kommunene i mill m 3 En rapport fra Østlandsforskning viser at en liter flaskevann krever 1500 ganger mer energi å produsere enn en liter springvann. I rapporten fra Østlandsforskning kommer det fram at det går med 0,4 kilowattimer (kwh) for hver liter emballert vann som konsumeres her til lands. Tilsvarende tall for springvann var 0,0003 kwh per liter. Det kan være noen tror at flaskevann inneholder færre bakterier enn vannet i springen. Det er ikke tilfelle. I februar 2008 testet programposten TV2 hjelper deg fem av de mest solgte flaskevann-merkene for bakterier. I tillegg fikk de gjort analyser av springvannet i Bergen, Trondheim og Oslo. Resultatene viste at det faktisk var flere bakterier i flaskevannet enn i springvannet. 1500 42 40 38 36 ganger mer energi å produsere en liter flaskevann i forhold til en liter springvann. 34 32 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 18 IVAR ÅRSRAPPORT 2007
Vi renser avløpsvannet for et bedre miljø i sjøen
Vi holder fjorden ren Sentralrenseanlegg Nord-Jæren ligger i Mekjarvik i Randaberg kommune og behandler avløpsvann fra Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes og Gjesdal. Anlegget er dimensjonert for 240 000 personekvivalenter og er dermed blant de største avløpsrenseanleggene i landet. Avløpsvannet transporteres gjennom et 35 km langt hovedtransportsystem med selvfallsledninger, pumpestasjoner og tunneler mellom Gjesdal og Randaberg. Vel framme i renseanlegget blir slammet fjernet og vannet renset slik at det kan slippes i havet uten å skade miljøet. TRAPPERIST Slammet går gjennom en råtneprosess der det blir dannet biogass. Denne CO 2 -nøytrale gassen blir brukt til oppvarming og skal etter hvert leveres til Lyses gassnett. Det som er igjen av slam etter råtneprosessen blir tørket og brukt som jordforbedringsmiddel i form av biopellets. SANDFANG FLOKKURERING SEDIMENTERING RISTAVFALL PELLETRERING SLAMTØRKE AVVANNING BIOPELLETS 22 IVAR ÅRSRAPPORT 2007
avløp tema: biogass Det planlegges nå storstilt biogassproduksjon i Sør-Rogaland. Når eksisterende planer er realisert, vil det bli produsert energi tilsvarende forbruket til 5000 boliger. Det lages og brukes biogass flere steder i Norge. Det satses på biogass Fremtidens energikilde? Biogass kan lages av matavfall og møkk. Bruk av biogass reduserer CO 2 -utslippene, og etter at gassen er tatt ut, sitter vi igjen med miljøvennlig gjødsel. Ikke rart mange har stor tro på biogass som fremtidens energikilde. Bio- og naturgass består hovedsaklig av metan. Forskjellen er at biogass er fremstilt av fornybart materiale og er dermed CO 2 -nøytralt. Naturgassen som hentes opp fra reservoarer i undergrunnen, har samme opphav som biogassen. Begge er dannet av organisk materiale. Men mens det tar ca 200 millioner år å lage naturgass, er det gjort på et par uker å produsere biogass. CO 2 -innholdet i naturgassen ble tatt opp for flere millioner år siden, mens utslippet av CO 2 fra biogass tilsvarer samme mengde CO 2 som ble tatt opp av biogassens råvarer bare noen måneder tidligere. Biogass dannes når biologisk materiale råtner uten tilførsel av oksygen. Den kan fremstilles av matavfall, husdyrgjødsel og kloakkslam. Metan har 20 ganger kraftigere negativ virkning på drivhuseffekten enn CO 2, og det er derfor svært ønskelig med oppsamling og fornuftig bruk av gassen. Når biogassen er tatt ut, har vi igjen et organisk materiale som kan brukes til gjødsel. 65% Biogass består normalt av 65% metangass. CO 2 EUs mål for reduksjon av CO 2 -utslipp innen 2020 er 20%. Norges mål er 30%. 1992 på IVARs kloakkrenseanlegg i Mekjarvik har det blitt produsert biogass siden anlegget åpnet i 1992. Det er flere grunner til at biogassproduksjon egner seg spesielt godt i vår region. Her finnes god tilgang både på råstoff og kompetanse for produksjon. Men det aller viktigste er Lyses utbygging av et eget gassnett. Det gir en mulighet til å transportere gassen til kundene på en måte som ikke finnes andre steder i landet. Ved IVARs kloakkrenseanlegg i Mekjarvik produseres det allerede store mengder biogass. Dette har foregått i helt siden anlegget åpnet i 1992. Biogassen har vært brukt til oppvarming av anlegget og til tørking av slam. Lyses satsing på gass og distribusjonsnett for denne, åpner for miljøvennlige løsninger som ellers aldri ville blitt realisert. Lyse og IVAR skal, med støtte fra ENOVA, bygge et oppgraderingsanlegg for produksjon av biogassen i Mekjarvik. I tillegg planlegger de to selskapene, sammen med landbruksnæringen på Jæren, et tilsvarende anlegg på Grødaland i Hå kommune. Råstoffet til dette anlegget vil være husdyrgjødsel og matavfall fra industri og næringsliv. Målet er å få klarsignal for bygging av anlegg i Hå i løpet av 2008. Når produksjonen på Grødaland kommer i gang, vil spredningen av husdyrgjødsel på markene reduseres. Klimautslippet fra tre kommuner på Jæren kan minke tilsvarende utslipp fra 14 000 biler (35 000 CO 2 ekvivalenter). Et eget klimaregnskap utredes parallelt med de økonomiske kalkylene. Energiproduksjonen for de to anleggene er beregnet til nærmere 100 GWh. Det tilsvarer energiforbruket til nærmere 5000 boliger per år. 7,1 GWh nytt anlegg i hå vil anslagsvis redusere klimautslippet tilsvarende utslipp fra 14 000 biler. 23,0 GWh Biogass kan brukes til drivstoff for biler og busser. 1992 2007 24 IVAR ÅRSRAPPORT 2007 økning i Produksjon av biogass? Energiproduksjonen for anleggene i Mekjarvik og Hå er beregnet til nærmere 100 GWh. Det tilsvarer energiforbruket til nærmere 5000 boliger per år.
Vi skaper verdier av det du kaster
Hva skjer med det du kildesorterer? Husholdningene i IVAR-regionen kildesorterer avfallet sitt. Kommunen sørger for å hente avfallet hver uke og drive de mange returpunktene som er plassert i kommunene. IVAR har ansvaret for gjenvinningsstasjonene og tar imot alt avfallet fra kommunene til forsvarlig behandling. IVAR garanterer at avfallet som blir sortert ut til materialgjenvinning ender på riktig plass. Fremstillingen til høyre gir en oversikt over hvordan avfallet fra husholdningene blir behandlet av IVARs avtalepartnere og ender som nye produkter. Vi er avhengig av at industrien kan bruke vårt utsorterte avfall som råstoff. Da må sorteringen være god. Bedriftene sparer som oftest energi ved å bruke avfall som råstoff istedenfor nytt materiale. Det gir et positivt miljøregnskap. 28 IVAR ÅRSRAPPORT 2007
renovasjon tema: plukkanalyse materialgjenvinningsgrad plukkanalyse 2007 sum inkl. grovavfall sum eks. grovavfall 63% 63% folk flest er flinke til å KILDESORTERe ee-avfall farlig avfall tekstiler 62% 84% 100% PLUKKANALYSE. Alt avfall som sorteres ut hos husholdningene blir sendt videre til gjenvinning. Det utsorterte avfallet blir brukt som råstoff i produksjon av nye proukter. Det er viktig at det som sorteres ut, ikke inneholder uønsket avfall. For å teste hvor flinke innbyggerne i IVAR-regionen er til å kildesortere, gjennomførte IVAR og kommunene en plukkanalyse i 2007. Vi hentet inn avfallet i 520 tilfeldig valgte enkeltbeholdere (papirbeholdere, bioavfallsbeholdere og restavfallsbeholdere) og analyserte innholdet i hver av disse beholderne. Undersøkelsen ble anonymisert slik at det ikke kan spores tilbake hvem som har levert hvilket avfall. Det var en stor jobb å plukke ut, klassifisere og veie papp/papir/kartong/drikkekartong, bioavfall, plast, glass, metall, tekstiler, farlig avfall, EE-avfall og annet. Resultatene viser at innbyggerne i IVARregionen i stor grad er flinke til å kildesortere avfallet. Når vi hører i media om avfall som både tømmes i naturen, langs veier og i store hauger på returpunkter, er det noen få som ødelegger det store positive bildet. RESULTATER. De 11 IVAR-kommunene har forskjellige innsamlingsrutiner. Det viser seg at sorteringsgraden er høyere i kommuner med plasthenting og redusert hyppighet for restavfallstømming. Plastinnsamling uten redusert hyppighet i henting av restavfallsbeholdere gir dårligere sortering. Henteordning for plast gir økt innsamlingsmengde og tilsvarende mindre plastmengde i restavfallet. Både andelen glass og andelen metall i restavfallet har økt siden forrige undersøkelse for fem år siden. Vi er blitt flinkere til å sortere papp/papir, bioavfall og tekstiler. Hele 94% av lesestoffet var i papirbeholderen og om lag halvdelen av restavfallsbeholderne var helt uten lesestoff. Undersøkelsen viser at vi sorterer ut 63% av den totale mengden avfall til materialgjenvinning, noe som er markant bedre enn landsgjennomsnittet på 50%. 0% farlig avfall Våre plukkere fant ikke noe farlig avfall i de til sammen 520 enkeltbeholderne som ble analysert. 77% papp / papir sorterte hver person til gjenvinning omregnet til årlig mengde. Vi fant at hver person årlig leverer 14 kg papp og papir i restavfallsbeholderen. glass- / metallemballasje plastembal. bioavfall annet papir / katong lesestoff annen papiremballasje bølgepapp drikkekartong papp/papir totalt sammensetning av restavfall plukkanalyse 2007 Annet avfall 20% 30% 42% 70% 53% 23% 58% 76% 95% 82% 63% Bioavfall 26% papp / papir 11% plastemballasje 14% annen plast 2% glassemballasje 6% annet glass 1% metallemballasje 2% annet metall 3% tekstiler 3% farlig avfall 0% ee-avfall 0% 30 IVAR ÅRSRAPPORT 2007
Kvalitet og mengder 01 VANNKVALITETSDATA, LANGEVANNSVERKET (2007) Parametre Enhet Vannkvalitet Langevannsverket grenseverdi Min Maks Snitt iht til drikkevanns Forskrift av 01.02.02 ph 7,9 8,1 8,0 6,5 9,5 Alkalitet mmol/l 0,94 1,00 0,98 - Kalsium mg/l 20,2 21,7 21,1 - Hardhet dh 2,8 3,0 2,9 - Farge mgpt/l <2 11 6 20 Totalt organisk karbon mgc/l 0,8 1,9 1,3 5 Turbiditet FTU 0,10 0,28 0,18 4 Koliforme bakterier pr 100 ml 0 0 0 0 Kimtall pr ml 0 21 5 - Lukt Terskelverdi 1 4 3 3 Kvalitet og mengder VANN Målsetting: IVARs overordnede målsetting er sikker levering AV tilstrekkelige mengder godt drikkevann, som tilfredsstiller helsemyndighetenes krav, til våre eierkommuner. Levert vannmengde fra IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn i 2007 var 42,8 mill m 3 mot 41,7 mill m 3 året før. 2007 har vært preget av mange aktiviteter for å øke sikkerheten i vannforsyningen. UV-anlegget som i dag er Norges største ble offisielt satt i drift 22. mars. Anlegget består av 12 aggregater som er dimensjonert for en dose på 40 mws/cm 2 og har effekt nok til å drepe bakterier, virus, parasitter og bakteriesporer i henhold til reduksjonskrav som er gitt i veiledningen til drikkevannsforskriften. Det er foretatt omfattende prøvetaking og kontroll for å dokumentere anleggets funksjon. Den største utfordringen har vært de styringstekniske forhold som skal sikre tilstrekkelig dose under varierende vann mengder og vann kvaliteter kombinert med et optimalt strømforbruk. Med dette anlegget er det tatt et viktig skritt for ytterligere å sikre den hygieniske kvaliteten på vannet som leveres fra IVAR. Storevatn fikk i 2006 godkjenning som vann - kilde for nytt råvannsinntak. Forutsetningene som ble lagt til grunn i godkjenningen er nå oppfylt. Det er foretatt omfattende arbeider med inngjerding for å hindre beitedyr adgang til nedbørfeltet og det er inngått leieavtaler med grunneiere som sikrer at tidligere beite områder innenfor nedbørfeltet tas ut av bruk. Forsvaret har også fjernet bunkersan leggene fra nedbørfeltet. Det er lagt ny råvannsledning fra Storevannsdammen og frem til råvanns tunnellen fra Stølsvatn. Vi vil nå veksle mellom bruk av Storevatn og Stølsvatn slik at det er den kilden som har best vannkvalitet som ledes inn til vannbehandlingsanlegget. Fokus på fornybar energi i regionen har vært sterkt også i 2007 og det er lagt frem planer for en rekke vindmølleparker som vil berøre nedbør feltene til råvannskildene. Det er gitt signaler om at en slik utbygging i nedbørfeltene er lite forenlig med drikkevannsinteressene sett i forhold til risiko for forurensning av råvannskildene. Presset på råvannskildene kommer også til uttrykk ved Skurveutbyggingen på nord-østsiden av Langevatn. Langevatn er reservevannkilde. Her har vi hatt fokus på å sikre at planlagte tiltak og tekniske arrangementer har virket etter hensikten for å hindre mulig forurensing av Langevatn. Hagavannverket som er reservevannverk er nå inne i en oppgraderingsfase for å øke beredskapen. Trykk silene er skiftet ut og nytt kloreringsanlegg og lutanlegg er under oppbygging. Hele bygningsmassen skal også oppjusteres. Råvannskildene som IVAR nå har til disposisjon, er noe påvirket av utvasking fra nedbørfeltene i høst perioden slik at vannets fargetall øker og at det periodevis kan registreres noe myrpreget lukt og smak. Med de pågående klimaendringene som i tiden fremover vil gi varmere og våtere vær må det påregnes en forverring i råvannskvaliteten. PILOTANLEGG. Vi ønsker å prøve ut ulike behandlingsmetoder for å forbedre vannkvaliteten og har til dette formål bygget et forsøksanlegg (pilotanlegg). Dette anlegget er nå testkjørt i forhold til nåværende vannbehandling og det er gjort forberedelser til videre utbygging for forsøk med blant annet ozonering som etter planen skal starte opp innen første kvartal 2008. Tilsetting av ozon vil forbedre lukt, smak og farge i tillegg til at det oppnås en ekstra hygienisk barriere i vannbehandlingen. Hensikten med kjøring av et pilotanlegg er todelt. Vi skal finne frem til de optimale prosessbetingelser i forhold til ønsket vannkvalitet samtidig som det skjer en kompetanseutvikling i bedriften som er en forutsetning når viktige valg skal tas i forhold til et eventuelt fullskalaanlegg. >> IVAR ÅRSRAPPORT 2007 33
Kvalitet og mengder 02 TILFØRTE AVLØPSMENGDER TIL IVARS ANLEGG 03 AVLØPSRENSEANLEGG som ivar driver 2007 mill m 3 30 25 20 15 10 5 Anlegg rensemetode organisk resipient belastning (snitt), pe IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) Kjemisk (primærfellingsanlegg) 173 000 Håsteinfjorden IVAR renseanlegg Bore Mekanisk (sil) 41 700 Nordsjøen IVAR renseanlegg Vik Biologisk 12 600 Nordsjøen IVAR renseanlegg Sirevåg Mekanisk (sil) 9 700 Nordsjøen IVAR renseanlegg Oltedal Biologisk/kjemisk 1 200 Oltedalsåna 0 Stavanger Sandnes Sola Hå Time Klepp Randaberg Gjesdal Avløp Målsetting: IVARs overordnede mål er å motta og behandle avløpsvann fra Eierkommunene, slik at miljøet i vassdrag og sjøområder sikres. Avløpsmengde. I 2007 behandlet IVAR 51 mill m 3 avløpsvann. Tabell 3 på neste side viser en oversikt over IVARs renseanlegg, behandlingsmetoder og resipient. Personekvivalenter (pe) er et mål på mengde organisk materiale i avløpsvannet. Ved utslipp fra hus og hytter med innlagt vann og vannklosett vil 1 person bidra med 1 pe. Renseeffekter Sentralrenseanlegg Nord-Jæren. Sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) er et kjemisk renseanlegg som mottar avløpsvann fra kommunene Stavanger, Sandnes, Randaberg, Gjesdal og Sola. Anlegget ligger i Mekjarvik i Randaberg kommune. SNJ oppfylte EUs sekundærrensekrav i 2007. Resipienten for utslippet fra SNJ, Håsteinfjorden, ligger i et område som er definert som mindre følsomt av Statens Forurensningstilsyn. Resipient - undersøkelser viser at Håsteinfjorden ikke er påvirket av utslippet fra anlegget. IVAR sendte derfor sommeren 2006 søknad om unntak for sekundærrensekravet til EFTA Surveillance Authority (ESA). Søknaden er ikke ferdigbehandlet. IVAR renseanlegg Vik. Vik renseanlegg i Klepp kommune mottar avløpet fra Time kommune samt en mindre del fra Klepp kommune. Anlegget ble opprinnelig bygget som et biologisk fosforfjerningsanlegg, men iht. ny konsesjon har ikke anlegget lenger fosforkrav. Vik renseanlegg oppfylte EUs sekundærrensekrav i 2007. IVAR renseanlegg Oltedal. Oltedal renseanlegg i Gjesdal kommune er et biologisk/kjemisk renseanlegg. Anlegget mottar kommunalt avløpsvann og prosessvann fra ullvareindustri. Renset vann ledes ut via Oltedalsåna til Ragstjørna. Oltedal renseanlegg oppfylte rensekravet i 2007. IVAR renseanlegg Bore. Bore renseanlegg i Klepp kommune er et båndsilanlegg. Anlegget mottar avløpsvann fra Klepp kommune og oppfylte rensekravet i 2007. Det er dimensjonert for å ta imot avløpsvann fra ca 20 000 personekvivalenter (pe). Belastningen har stort sett vært betydelig høyere pga. mye næringsmiddelavløp. IVAR sendte derfor sommeren 2006 søknad om ny utslipps tillatelse med konsesjons- grense på 75 000 pe. Det ble samtidig søkt om unntak fra sekundærrensekravet. Søknaden er ikke ferdigbehandlet. IVAR renseanlegg Sirevåg. Sirevåg renseanlegg i Hå kommune er et båndsilanlegg. Ifølge utslipps tillatelsen skal renseanlegget oppfylle EU sitt krav til primærrensing, men på grunn av den store og varierende industribelastningen har Fylkesmannen godkjent en teoretisk beregning av belastningen ved renseanlegget. Rensekravet for anlegget er dermed 20% reduksjon av suspendert stoff. Dette kravet ble overholdt i 2007. Slam og pellets Slam fra avløpsrenseanleggene Vik og Oltedal trans porteres til Sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) for viderebehandling. SNJ mottar også slam fra andre renseanlegg, organisk avfall fra industri og næringsliv samt septikslam som behandles sammen med SNJ sitt eget slam. Ved SNJ blir slammet stabilisert, hygienisert, tørket og pelletert. Målet er å tørke alt slammet til biopellets. Det ble i 2007 produsert 3365 tonn biopellets. 85% av slamproduksjonen ble tørket og pelletert. I 2007 tilfredsstilte 36 av 39 prøver kravene til jordbrukskvalitet (klasse II). Den resterende andelen overholdt kravene til bruk på grøntarealer (klasse III). Biopelletsproduksjonen ble i 2007 i hovedsak benyttet til grøntanlegg og toppdekke på Sele avfallsplass. Oppgraderings- og utbyggingsprosjekter IVAR renseanlegg Vigrestad. Vigrestad rense anlegg i Hå kommune er et mekanisk renseanlegg med en enkel grovrist. IVAR skal oppgradere anlegget innen utgangen av 2008. IVAR renseanlegg Grødaland. I 2006 startet arbeidet med å etablere et nytt biologisk rense anlegg på Grødaland i Hå kommune. Avløpet som skal behandles ved anlegget, kommer hovedsakelig fra Varhaug og industriområdet på Kviamarka. Anlegget har fått tillatelse til å ta i mot avløp fra 70 000 personekvivalenter (pe) og skal etter planen være ferdig i løpet av april 2008. IVAR avløpsanlegg Gilja Dirdal. I 2007 ble det anlagt vann- og avløpsledninger mellom Gilja og Dirdal. Avløpsvannet behandles i ny slamavskiller før utslipp i Høgsfjorden på ca 40 meters dyp. Avløpsanlegg Oltedal Oltesvik. IVAR har startet planleggingen av en overføringsledning fra Oltedal til Oltesvik. Eksisterende renseanlegg i Oltedal fører renset avløpsvann til Ragstjørna som er en sårbar resipient. IVAR planlegger å bygge nytt renseanlegg i Oltedal og overføre renset avløpsvann til Oltesvik med utslipp i Høgsfjorden. Prosjektering, innhenting av tillatelser med mer pågår og anleggs arbeidene planlegges igangsatt i løpet av 2008. Oppgradering av biogass på Sentralrenseanlegg Nord-Jæren. Som følge av samarbeidet om bruk av biogass mellom IVAR og Lyse, er det besluttet å bruke biogassen som produseres på Sentralrenseanlegg Nord-Jæren i Lyses gass nett. Dette betyr at klimanøytral biogass, som er basert på fornybare avfallsressurser, distribueres i Lyses gassnett. Før gassen kan blandes inn i gassnettet må det bygges et anlegg for å oppgradere biogassen til samme brennverdi som naturgass. I prinsippet gjøres dette ved å ta ut CO 2 -andelen i biogassen og tilsette litt propan. Avhengig av teknisk løsning vil dette også kunne gi mulighet for CO 2 -fangst. Anlegget, som vil være det første av sitt slag her i landet, er kalkulert til ca 17 mill kr og skal stå ferdig innen 2008. Det finansieres av IVAR og Lyse med støtte fra Enova. Utvidet slammottak på Sentralrenseanlegg Nord-Jæren. Som følge av skjerpet regelverk for deponering av våtorganisk avfall og animalsk avfall som ikke kan brukes til mat eller dyrefor, har IVAR lagt opp til et utvidet mottak av slikt avfall i biogassanlegget på Sentralrense anlegg Nord-Jæren. Dette gir mulighet for en miljømessige bedre sluttbehandling av avfallsressurser med økt biogassproduksjon på anlegget. Det legges opp til utvidet mottak av septikslam som i dag går til Sele, slam fra nye renseanlegg samt våtorganisk avfall fra industri og næringsliv. Anlegget planlegges ferdigstilt innen 2009 og vil gi mulighet for å øke biogassproduksjonen fra ca 22 GWh/år til ca 31 GWh/år. >> 34 IVAR ÅRSRAPPORT 2007 IVAR ÅRSRAPPORT 2007 35
04 AVFALLSMENGDENE TIL IVAR AVFALLSPLASS SELE DE SISTE 10 ÅR 05 AVFALLSINNSAMLING 2007 KG PR INNBYGGER tonn 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 5 6 7 8 9 1 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Restavfall til energi (104,3) Restavfall til deponi (46,7) Papir / papp / kartong (76,7) Våtorganisk avfall (104,5) Trevirke (30,4) Glass- og metallemballasje (9,5) EE-avfall (18,0) Plast (5,4) Tøy / farlig avfall / impregnert tre/metall (19,4) 40 000 20 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 HUSHOLDNINGSAVFALL NÆRINGSAVFALL SLAM 4 3 Sum (414,9) Avfall MÅLSETTING: Sammen med eierkommunene behandler IVAR avfallet slik at mest mulig blir materialgjenvunnet. Restavfallet blir energigjenvunnet og minst mulig blir deponert på avfallsplassen. GJENVINNING FRA HUSHOLDNINGER Totale mengder. I 2007 kastet private hus holdninger i IVAR-regionen 111 396 tonn avfall. Dette er 415 kg per innbygger, en økning på 4,7% fra 2006. Av husholdningsavfallet ble 70 828 tonn materialgjenvunnet (63,6%) fordi det ble levert som råstoff til ulike gjenvinningsbedrifter. 28 013 tonn restavfall (25,1%) ble levert til Forus Energigjenvinning der avfallet blir brent, og energien blir distribuert som fjernvarme til oppvarming i Forus-området. I 2007 ble det solgt 50 GWh, tilsvarende forbruket til 2500 boliger. Totalt ble 12 555 tonn restavfall fra gjenvinningsstasjonene og fra husholdningene deponert på IVAR avfallsplass Sele (11,3%). Mat- og hageavfall. 28 065 tonn mat- og hage avfall ble sortert ut og lagt i brun dunk. Dette våtorganiske avfallet utgjør 104,5 kg per innbygger og ble kompostert på IVAR komposteringsanlegg Hogstad. IVAR komposteringsanlegg Hogstad produserte næringsrik kompost av innsamlet mat- og hageavfall, mens IVAR gjenvinningsstasjon Sele produserte kompost av innlevert hageavfall. All komposten som ble produsert, er levert til jordbruksformål og til hageeiere. Papir. Det er billigere å gjenvinne papir enn å brenne eller deponere det. Innbyggerne er flinke til å kildesortere papir. I 2007 leverte hver innbygger gjennomsnittlig 76,7 kg papp, papir og drikkekartong til gjenvinning. Fretex Vest-Norge AS sorterte 20 584 tonn for videre forsendelse til forskjellige papirfabrikker. EE-avfall. Den nasjonale returordningen for EE-avfall (elektriske og elektroniske produkter) innebærer at forbrukere kan levere EE-avfall gratis til butikker og til de kommunale mottakene. EE-avfall kan inneholde miljøgifter som det er viktig å behandle forsvarlig. I tillegg inneholder EE-avfallet råvareressurser som kan brukes i ny produksjon. I IVAR-regionen ble det samlet inn 4821 tonn EE-avfall i 2007. Farlig avfall. Farlig avfall inneholder helseog miljøfarlige stoffer. Dette blir samlet inn via kommunale mottak på brannstasjonene, gjenvinningsstasjonene til IVAR på Sele og Forus. I tillegg har Stavanger og Sandnes kommuner egen hente ordning via rød beholder. I 2007 ble det samlet inn 410 tonn farlig avfall fra husholdningene. Det er en kraftig nedgang fra de siste årene. IVAR vil derfor sette fokus på farlig avfall i 2008. Plast. Flere kommuner har startet henteordninger for utsortert plast. Det har resultert i en stor økning i innsamlet mengde i forhold til når kommunene kun hadde bringeordning til returpunkter. I 2007 ble det levert inn 1452 tonn plast fra husholdningene. Det er 48% mer enn året før. Andre gjenvinningsordninger. IVAR har mottak for gjenvinning av en rekke andre avfalls typer fra husholdningene. I 2007 ble det samlet inn 2540 tonn glass- og metallemballasje, 1985 tonn metaller, 8152 tonn trevirke, 1058 tonn impregnert trevirke og 1761 tonn tekstiler. IVAR gjenvinningsstasjon Forus og IVAR gjenvinningsstasjon Sele. Gjenvinningsstasjonene har blitt meget populære. I 2007 besøkte 106 600 betalende kunder IVAR gjenvinningsstasjon Forus, mens IVAR gjen vinnings stasjon Sele hadde besøk av 19 358 betalende kunder. Gjenvinningsstasjonene mottok 24 596 tonn avfall i 2007. 68% av dette avfallet ble sendt videre til gjenvinning, mens 32% var restavfall som ble deponert på IVAR avfallsplass Sele. IVAR avfallsplass Sele. Deponiet mottok 66 550 tonn restavfall fra husholdninger og næringsliv i 2007. Avfallsplassen tok også imot 4372 tonn septikslam og slam fra renseanleggene, se figur 4. I Stavanger kommune blir deler av gamle avfalls fyllinger gravd opp fordi arealene utnyttes til utbyggingsområder. I 2007 mottok Sele avfallsplass 3942 tonn gammelt husholdningsavfall for redeponering. Det er også deponert 8154 tonn aske fra forbrenningsanlegget og 4573 tonn sandvann fra rengjøring av gatesluker. Sele avfallsplass skal avsluttes og legges ned innen sommeren 2009. GJENVINNINGSORDNINGER FOR NÆRINGSLIVET Smitteavfall. IVAR har avtale med Sentralsjukehuset i Rogaland om destruksjon av smitteavfall som bandasjer, kompresser, sprøytespisser, kanyler, skalpeller, blod og lignende fra helseinstitusjoner, lege- og tannlegekontorer. Smitteavfallet autoklaveres og deponeres deretter på Sele avfallsplass. I 2007 mottok IVAR 4912 esker med smitteavfall. Trevirke. IVAR tok imot 14 875 tonn trevirke fra næring og 7807 tonn trevirke fra husholdninger på gjenvinningsstasjonene. Trevirket ble malt opp og sendt videre til flisfyringsanlegg i Sverige. 06 AVFALL FRA HUSHOLDNINGER TALL I TONN FRAKSJON 2003 2004 2005 2006 2007 endring 06-07 i % Restavfall til energi 28 619 26 897 27 649 27 614 28 013 1,4 Restavfall til deponi 10 067 10 020 11 832 12 936 12 555-4,4 Papir / papp / kartong 16 530 17 736 19 395 20 174 20 584 2,0 Våtorganisk avfall 25 784 26 317 26 231 26 559 28 065 5,7 Trevirke 3 750 4 329 6 014 6 990 8 152 15,6 Glass- og metallemballasje 2 205 2 150 2 162 2 073 2 540 22,5 EE-avfall 2 637 2 989 3 691 4 219 4 821 6,5 Plast 478 590 728 976 1 452 48,0 Tøy 1 359 1 219 1 626 1 676 1 761 5,1 Farlig avfall 313 435 477 570 410-28,1 Impregnert trevirke 479 584 742 717 1 058 47,6 Komplekst metall 1 093 1 307 1 830 1 906 1 985 4,1 Sum 93 313 94 573 102 377 106 410 111 396 4,1 FRAKSJON 2003 2004 2005 2006 2007 fordeling I 2007 i % Avfall til materialgjenvinning 54 627 57 655 62 897 65 860 70 828 63,6 Avfall til energigjenvinning 28 619 26 897 27 649 27 614 28 013 25,1 Avfall til deponi 10 067 10 020 11 832 12 936 12 555 11,3 Sum husholdningsavfall 93 313 94 573 102 377 106 410 111 396 100,0 36 IVAR ÅRSRAPPORT 2007 IVAR ÅRSRAPPORT 2007 37
STYRETS BERETNING 1 JOSTEIN W. ROVIK LEDER SANDNES KOMMUNE 2 SVERRE NERGAARD NESTLEDER RANDABERG KOMMUNE 4 BJØRG TYSDAL MOE STAVANGER KOMMUNE 5 NINA K. GALTA STAVANGER KOMMUNE 6 ODD HUMMERVOLL ANSATTES REPRESENTANT 3 ARNFINN VIGRESTAD TIME KOMMUNE 7 KARI BLOM ANSATTES REPRESENTANT ORGANISASJON Eierforhold. IVAR IKS eies av kommunene Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger og Time. Selskapet har hovedkontor i Stavanger kommune, men drifter anlegg og infrastruktur i alle eierkommunene. Styrende organer. Eierkommunene velger representanter til representantskapet. Det er representantskapet som velger styre, og styret velger selv leder. To av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte. Representantskapet. Til representantskapet velger kommunene til sammen 23 representanter med denne fordelingen: Finnøy 1, Gjesdal 1, Hå 1, Klepp 1, Kvitsøy 1, Randaberg 1, Rennesøy 1, Sandnes 4, Sola 2, Stavanger 9 og Time 1 representant. Følgende har vært representanter i 2007: Finnøy: Jorunn Strand Vestbø, Gjesdal: Karl Edvard Aksnes, Hå: Terje Mjåtveit, Klepp: Arild Børge Skjæveland, Kvitsøy: Ole Olsen, Randaberg: Tom Tvedt, Rennesøy: Dagfinn Hausken, Sandnes: Sigmund Alsvik, Olav Birkeland, Mangor Malmin, Aastein Aase, Sola: Rein Osmundsen, Håkon Rege, Stavanger: Hans Petter Angell-Olsen, Tone Brandtzæg, Jostein Zazzera (leder), Lars Petter Myhre, Solbjørg Rygh, Karl W. Sandvig, Helge Solum Larsen, Niels Hugo Skramstad, Egil Willumsen, Time: Kjell Hognestad. Følgende er valgt som representanter for perioden 2008-2012: Finnøy: Kjell Nes, Gjesdal: Olaug V. Bollestad, Hå: Terje Mjåtveit, Klepp: Arne Madland, Kvitsøy: Leif Ydstebø, Randaberg: Tone Tvedt Nybø, Rennesøy: Dagfinn Hausken, Sandnes: Elisabeth Falch, Mangor Malmin, Lars Sigurd Tjelle, Heidi Stangeland, Sola: Terje Skretting, Jan Sigve Tjelta, Stavanger: Kjell Erik Grøsfjeld, Tone Brandtzæg, Bjørn Ketil Birkeland, Lars Anders Myhre, Hilde Firmann Fjellså, Leif Arne Moi Nilsen, Helge Solum Larsen, Kjetil Clementsen, Niels Skramstad, Time: Arnfinn Vigrestad. Styret. Styret består av 7 medlemmer: Jostein W. Rovik (leder), Sverre Nergaard (nest leder), Arnfinn Vigrestad, Bjørg Tysdal Moe, Nina K. Galta, Odd Hummervoll (ansattes representant) og Kari Blom (ansattes representant). Arbeidsmiljøutvalg. Følgende er medlemmer av arbeidsmiljøutvalget: Fra ledelsen: Kjell Øyvind Pedersen, Ernst Georg Hovland og Tommy Gjerde. Fra de ansatte: Jarle Medhus, Johan Varhaug og Bjarne Brustveit. Representant fra bedriftslegen (Medco AS) og HMS-ansvarlig Hege Hage møter i tillegg fast i utvalget. HMS. IVAR har et godt utbygd system for Helse-, Miljø og Sikkerhet. Alle avdelinger har et selv stendig HMS-ansvar som står i forhold til den drift og aktivitet avdelingen utfører. Skader, ulykker og andre vesentlige avvik fra normalsituasjonen, blir rapportert etter en fastlagt prosedyre. Selskapet har en langsiktig målsetting på at sykefraværet skal under 5,00%. I 2007 var sykefraværet 2,93% mot 5,34% året før. IVAR hadde 2 yrkesskader som resulterte i fravær i 2007. Selskapet har bedriftslegeordning og er IA-bedrift. Internkontroll, revisjoner og oppdatering. Det er utarbeidet et internkontrollsystem som skal sikre at aktivitetene i selskapet utføres etter de krav som er angitt i lover og forskrifter. Personell. Ved utgangen av 2007 var det totalt 95 ansatte. Det er utført 87,7 årsverk i løpet av året. I tillegg har IVAR 5 lærlinger. YTRE MILJØ IVAR er en miljøbedrift med viktige oppgaver innen vann, avløp og renovasjon, for å redusere uønsket belastning på miljøet. Selskapet driver innenfor de krav som er satt av myndighetene. Flere detaljer finnes under hvert hovedområde for vann, avløp og renovasjon i denne rapporten. FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSAKTIVITETER IVAR har det siste året jobbet mye med strategiutvikling. I denne prosessen er det lagt vekt på at et viktig arbeidsmål fremover er: Vi skal utvikle IVAR til et verktøy for regional utvikling. Dette betyr blant annet at selskapet vil være en pådriver for utvikling av forretningsidéer og nye arbeidsplasser innenfor våre fagområder. Selskapet jobber ellers kontinuerlig med forskning og utvikling innenfor våre primære fagområder vann, avløp og renovasjon. Flere av de ansatte har utgitt artikler innen sine spesialfelt og noen har vært benyttet som foredragsholdere både nasjonalt og internasjonalt. Et av våre større utviklingsprosjekt fra det siste året er pilotanlegget på Langevann Vannbehandlingsanlegg. Her kan en blant annet simulere ulike renseteknikker før det introduseres for en større skala. Et annet viktig utviklingsområde fra det siste året har vært mulighetsstudier rundt produksjon, rensing og distribusjon av klimanøytral biogass. Her jobbes det nå konkret med ett biogassanlegg basert på avløpsslam og et annet basert på husdyrgjødsel. BEMANNING OG LIKESTILLING Ledergruppen i IVAR har i 2007 bestått av adm. direktør Leif Nesse, avdelingsleder økonomi og administrasjon Tommy Gjerde, avdelingsleder drift Ernst Georg Hovland, avdelingsleder plan og utbygging Tor-Inge Kjellesvik, leder for informasjon og merkevare Ernst Rune Danielsen og leder for tjenesteutvikling Sven Olav Yndestad. Den 1. januar 2008 ble det ansatt ny adm. direktør: Kjell Øyvind Pedersen. IVAR er en kommunal-teknisk virksomhet, og fordeling mellom kjønn avspeiler dette. Av de ansatte i selskapet, er det 25,5% kvinner og 74,5% menn. Menn dominerer driftsstyrken, mens kvinner i det alt overveiende innehar de merkantile funksjonene. Lederstillingene er alle besatt av menn. Styret i IVAR består av 3 kvinner og 4 menn. IVAR er opptatt av å lønne likt for likeverdig arbeid. Selskapet har et kjønnsnøytralt stillingsvurderingsog lønnssystem. Gjennomsnitts alderen er 50,3 år. Selskapet jobber for å få en jevnere fordeling mellom kjønnene og større aldersspredning. ANDRE KOMMENTARER 2007 har blant annet vært et år preget av at vi er i ferd med å komplettere og effektivisere tjenestetilbudet til kommunene både innenfor vannforsyning, avløp og avfallshåndtering. IVAR har de siste 2 årene vært gjennom en omfattende strategiprosess og vil i tiden som kommer fortsette å arbeide med å sette i verk tiltak for å nå de mål som ble konkretisert i denne prosessen. Her er det vesentlig å videreutvikle samarbeidet med eierkommunene. IVAR har stort fokus på våre fagområders kompetansebehov og vil arbeide for å gjøre det samlede kompetansemiljøet i regionen tilgjengelig for eierkommunene. ØKONOMI Inntekter. Inntektene kommer fra salg av drikkevann og behandling av avløpsvann. Disse betales delvis etter målt forbruk og delvis som et fastledd fordelt etter antall innbyggere i eierkommunene. I tillegg betales det for avfall som leveres til IVAR for behandling. Salg av avfallsfraksjoner som material - gjenvinnes gir inntekter som godskrives renovasjon. Statlige reguleringer setter krav til hvordan selskaper som arbeider med vann, avløp og renovasjon skal beregne priser for inndekning av kostnadene. Selve metoden kalles selvkostmetoden og beskrives i Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-2140 Kommunal- og regionaldepartementet kommunalavdelingen, januar 2003). Driftsinntektene for 2007 har økt noe i forhold til året før pga. at selskapet har levert/mottatt større mengder. Omsetningen innen vann har gått fra kr 79,0 mill til kr 84,6 mill (vannforbruket har vært 10% høyere enn budsjettert). Omsetningen innen avløp har gått fra kr 72,6 mill til kr 77,8 mill (behandlet mengde avløp er 14% høyere enn budsjettert). Omsetningen innen renovasjon var på kr 143,3 mill, omtrent som året før. Det vises forøvrig til note 3 for spesifikasjon av resultat. Kostnader. Gjennom arbeidet med oppfølging av budsjett og økonomiplan settes fokus både på kostnader og investeringer. De enkelte områder arbeider med rammer for drift som følges opp gjennom jevnlig rapportering. Kostnadskontroll og effektivitet må balanseres mot kvalitet og miljø. Resultat. Det samlede resultatet etter skatt er et underskudd på kr 3.192.171. Vi viser til note 3 for fordeling på vann, avløp og renovasjon. Disponering av resultat Bruk av opptjent egenkapital vann Bruk av opptjent egenkapital avløp Avsatt til opptjent egenkapital renovasjon kr -8 516 018 kr - 9 116 041 kr 14 439 888 Sum kr - 3 192 171 Balanse. Bokførte anleggsmidler representerer de investeringene som er foretatt inenfor hvert enkelt område. Det er beregnet avskrivninger basert på objektenes gjenværende økonomiske levetid. Totalt er det investert for kr 112,4 mill i 2007. For spesifikasjon av investeringene viser vi til note 4 og 5. Pensjonsansvar. Pensjonsansvaret er dekket gjennom en pensjonsordning i KLP og er regnskapsført i henhold til God Regnskapsskikk. Vi har ingen ordninger utover avtalen med KLP, og viser ellers til note 2 for spesifikasjon av våre pensjonskostnader. Skatt. IVAR har tradisjonelt ikke blitt definert å drive skattepliktig virksomhet. I 2005, 2006 og 2007 har selskapet derimot tatt i mot en betraktelig større mengde næringsavfall til deponering på Sele enn tidligere. Dette er virksomhet som er utsatt for konkurranse og som faller utenfor selvkostberegningene for husholdningsavfall. IVAR har hatt en dialog med likningsmyndighetene og valgt å levere selvangivelse for dette området. For likningsåret 2007 er det beregnet kr 2 581 117,- i skattekostnad. Finansiell risiko. IVAR hadde ved årsskiftet langsiktige lån på kr 931,9 mill. Dette betyr at selskapet må være bevisst sin finansielle risiko i forhold til rentenivå. IVAR ønsker på den ene siden å holde rentekostnadene så lave som mulig, men på den annen side tilstrebes også forutsigbarhet. Selskapet forvalter låneporteføljen på beste mulige måte. Ved årsskiftet var 25% av låneporteføljen bundet til fastrentekontrakter. IVAR har god soliditet med en egenkapital på 34%. Selskapet er til dels utsatt for markedsrisiko i den grad vi tar i mot en større andel næringsavfall enn tidligere. Omsetningen på næringsavfall er allikevel mindre enn 10% av den totale virksomheten og selskapets soliditet gjør at eventuelle tap kan bæres på driften uten at det medfører finansielle problemer. Kontantstrøm. Likviditeten i IVAR er god. God kostnadskontroll, i tillegg til at inntektene på avfallsdeponiet har vært gode, har gjort at selskapet i 2007 har tatt opp nye lån innenfor rammen av vedtatt økonomiplan. For spesifikasjoner av kontantstrømmer vises ellers til regnskapsoppstillingen. Fortsatt drift. Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, en forutsetning som styret mener er oppfyllt. Konklusjoner. Etter styrets oppfatning gir det framlagte resultatregnskap, balanse og tilhørende anmerkninger, tabeller og diagrammer en fyldestgjørende informasjon om IVARs virksomhet og økonomiske stilling ved årsskiftet 2007/2008. Etter regnskapsårets slutt har det ikke inntruffet forhold som er av betydning for å kunne vurdere selskapets stilling. 38 IVAR ÅRSRAPPORT 2007 IVAR ÅRSRAPPORT 2007 39