NYHET! 2 i 1. Hjernevasket og på hugget. Side 6



Like dokumenter
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Opplevelsen av noe ekstra

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Mann 21, Stian ukodet

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

dyktige realister og teknologer.

Transkribering av intervju med respondent S3:

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Et lite svev av hjernens lek

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

Lisa besøker pappa i fengsel

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Utdanningsvalg i praksis

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

MIN FAMILIE I HISTORIEN

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

Kapittel 11 Setninger

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Tilbake på riktig hylle

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

God tekst i stillingsannonser

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjømannskirkens ARBEID

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen.

som har søsken med ADHD

Før du bestemmer deg...

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Context Questionnaire Sykepleie

Brev til en psykopat

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare år.

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

Glenn Ringtved Dreamteam 1

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR

BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, :00 PM. Forord

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Eventyr og fabler Æsops fabler

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd :05:10

Verboppgave til kapittel 1

Drømmen er å bli spurt om å delta igjen

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE

Så hva er affiliate markedsføring?

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Matt 16, søndag i treenighetstiden 2015

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål?

Ordenes makt. Første kapittel

MIN SKAL I BARNEHAGEN

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Sjømannskirkens ARBEID

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han.

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

Du kan skape fremtidens muligheter

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

Transkript:

NYHET! 2 i 1 Vend om for mer lokalt lesestoff i Vi Bygger Nytt APRIL 2009 Hjernevasket og på hugget Janet Susort skal selge det historiske Avaldsnes til besøkende fra fjern og nær. Da må man være på huget. Slik sett er det bra med en fortid i Disneyworld. - Alle som jobber der blir hjernevasket slik at de forstår at det de selger er opplevelser, sier hun. Side 6 Foto: Kjell Strand

Utfordringene er mange m.u.h. (meter under havoverflaten) Design: www.steinariversen.no Photo: www.geiroyvind.no KNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLE QUALITY SPECIALISED KNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE QUALITY SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLE DeepOcean leverer undervannstjenester innen olje-, gass-, energi industrien over hele verden. DeepOcean har konkurransedyktige lønnsbetingelser, gode pensjonsordninger, et godt velferdstilbud og legger stor vekt på å ivareta et trivelig arbeidsmiljø for alle ansatte. Våre team består av lærevillige nyutdannede sammen med høyt kvalifiserte medarbeidere med lang erfaring, så her er det store muligheter for personlig utvikling. www.deepocean.no DeepOcean AS - Stoltenberggt. 1 - P.b. 2144 Postterminalen - N-5504 Haugesund - Tlf: 52 70 04 00 KNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLE QUALITY

5 Søderbergs betydning for Karmøy 8 Kvinnen på fyret 12 Haugesund på offensiven 15 JOBBFRUKT: Grethe Grinde 18 MARITIMT: Det spiller en rolle 19 Nytt om navn 20 Kan vi ruste oss for nedbemanning? 23 Sykkelsti fra Kopervik til Åkra 26 KRYSSORD 31 Siden sist 10 Lavere renter 16 Haugalandskonferansen 28 Penger fra Jens Innhold: Ansvarlig redaktør Egil Severeide De store talls tid Det var en gang jeg syntes prislappen for å bygge Rogfast var fryktelig høy. 4 milliarder kroner. Nå er den vokst til 6. Men det er ikke så fryktelig mange penger lenger. Ikke misforstå-det er fortsatt fryktelig mange penger. Gad vite hvor mange sykehjemsplasser og skoleklasser du kan få for et slikt beløp. Men det har skjedd noe med referansene de sist månedene. Vi har fått servert tallstørrelser som gjør Rogfast til en parentes i det store bildet. Vi har beveget oss inn i de store talls tid. Det startet med redningspakkene. 300 milliarder til bankene. Og litt til- både her og der. I USA var det ikke en gang snakk om noen hundre milliarder. Det var tusener. En billion og tre. Liksom hentet ut av luften og drysset ned over en hardt trengende finansnæring eller bilindustri. Obama ble en slags Onkel Skrue. Forskjellen var jo at det var ikke fra sin egen pengebinge han måtte hente pengene. Han måtte låne dem. Eller bruke seddelpressen. Og vi vanlige dødelige undret oss over hvordan det var mulig. Mulig å leve med svimlende underskudd år etter år. Og fortsette å låne. Hadde det gått i heimen? Noway! Men likevel. Pengene var der. I bøtter og spann. Europeerne fulgte etter. Asiatene likeså. I land etter land ble det hostet opp svimlende summer til bekjempelse av finanskrisens herjinger. Milliarder av dollar, euro og yen fløy gjennom luften- fra regjeringskvartaler til kriserammet industri i hvert et verdenshjørne. Og mer skal det bli, sier statslederne. Så dumpet nyhetene om oljefondet i hodet på oss. Oljefondet- det norske folks pengebinge, der de astronomiske overskudd fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen finner sin havn. Fondet hadde gått med tap. Et svimlende tap. Over 600 milliarder kroner. Himmel og hav! Hundre Rogfast- på ett år. Og jeg som syntes Rogfast var fryktelig dyrt. Så er det jo bare en hundredel av et års tap på investeringer i det norske oljefond. Ett år. Rogfast skal stå i hundre. Når den 25 km lange undersjøiske tunnelen fra Bokn til Randaberg står ferdig en gang rundt 2020 er det en investering som vi vil få glede av i generasjoner. Ikke ett år. Og så koster det bare 6 milliarder. Pyttsann. Ansvarlig redaktør: Egil Severeide, egil.severeide@hninfo.no Prosjektleder: Harald Rasmussen, harald@dhr.no Redaktør: Odd-Atle Urvik, odd-atle@dhr.no Grafisk design: Stian Ferkingstad, stian@dhr.no Utgiver: DHR Reklamebyrå as i samarbeid med Haugesund regionens Næringsforening Utkommer månedlig: Opplag 57 000 Adresse DHR: P.B. 1915, 5508 Karmsund Telefon: 52 84 54 84 Hjemmeside: www.jobbognaering.no www.hninfo.no ISSN: 1504-7830 Salgsansvarlig: Eva Narheim, eva@dhr.no Salg: Jan Åge Matland, jan@dhr.no Cert no. SW-COC-003756 JOBB & NÆRING 3

Ingen jobb for liten, ingen jobb for stor w w w. h a u g a l a n d b y g g. n o REHABILITERING BRANNISOLERING ASBESTSANERING GJERDER & SIKRING TRANSPORT NYBYGG / PÅBYGG Når du skal ha noe gjort! Haugaland Bygg & Vedlikehold utfører nesten alle typer arbeid. Våre dyktige arbeidsfolk setter sin ære i å utføre arbeidet på en best mulig måte. Velger du oss kan du være trygg på at arbeidet er i de beste hender. Vi tar oppdrag for både private, bedrifter, kommuner og organisasjoner. Vi har blant annet utført malerarbeider og steinarbeider på flere kirker på Karmøy. Vi har også ekspertise innen fagområdene asbestsanering og branntetning. RIVING HAGESTUER MALING STEINARBEIDER TREFELLING Godkjent for: Ansvarlig utførende for bygninger og installasjoner. Ansvarlig kontrollerende for utføring av bygninger og installasjoner. Ådland Næringspark 4270 Åkrehamn Tlf. 52 82 32 00 / 418 70 707 www.haugalandbygg.no sigbjorn@haugalandbygg.no RGB design Vi utfører selvfølgelig gratis besiktigelse! 4 JOBB & NÆRING

Fritt etter Søderberg med små kommentarer I mars ble strømmen på de siste elektrolysecellene i Søderberghallene på Karmøy slått av. En teknologi som var gått ut på dato beseglet skjebnen til alle de gamle Søderbergovnene i det ene aluminiumsverket etter det andre i Hydro. KOMMENTAR Tekst og foto: ODD-ATLE URVIK På Sunndalsøra ble teknologien skrapet i 2002, mens Høyangeranlegget stengte i 2006. Året etter var det slutt med Søderberg-teknologi i Årdal, mens Karmøy hadde tillatelse til å fortsette ut 2009. Finanskrisen satte foreløpig stopper for planene om investering i ny teknologi, så dermed var det slutt. Det skjedde til overmål fredag den 13. Da daværende generaldirektør Rolf Østbye i Norsk Hydro en sommerdag i 1963 kunngjorde at det skulle bygges et aluminiumsverk på Karmøy, gikk flaggene til topps på Karmøy. For en kommune som hadde 28.000 innbyggere, og ikke en eneste industribedrift med mer enn 100 ansatte, var dette kjærkomment. Karmøybuen var fiskere, gårdbrukere og sjøfolk. Industritradisjonene fra det en gang så stolte kobberverket på Visnes var på hell. Den vegen kobberet til den berømte frihetsgudinnen hadde tatt 77 år tidligere, hadde et stort antall Karmøybuer fulgt. Folk emigrerte til Amerika fordi det ikke var arbeid å få på Karmøy. I mangelen på et lokalt teknologisk miljø trodde mange at Hydro ville hente arbeidskraft fra de andre stedene hvor de hadde aluminiumsindustri til Karmøy. Men Hydro sa nei til å bygge en egen fabrikkby slik folk kjente det fra Sauda, Odda, Årdal og Sunndal. Ved siden av selve beslutningen om å bygge aluminiumsverket i det hele tatt, mener mange det var dette det som har fått størst Operatøren i tappevogna suger verdifullt metall opp fra elektrolysecellene i Søderberg. Nå er den siste tappingen gjort. En epoke er over. betydning for samfunnsutviklingen i Karmøy helt opp til våre dager. Arbeidskraften skulle skaffes lokalt. Småbrukere og fiskere, sjøfolk og drosjesjåfører skulle bli aluminiumsarbeidere. Folk ble ansatt, og for å lære faget ble de sendt til aluminiumsverk i USA. I 1967 og 1968 var 75 mann i USA på opphold som kunne vare et halvt eller et år. Hvilke motiver Hydro hadde for dette valget er det ulike oppfatninger om. De som senere bygde fagforeninger ved bedriften mener Hydro for all i verden ikke ville ha Karmøybuer inn på de andre aluminiumsverkene Hydro hadde i Norge. Årsaken var at de ønsker å bygge en bedrift hvor de sentrale fagforbundene i LO ikke skulle komme inn. De som fikk opplæring i USA ble i stor grad arbeidsledere når de kom hjem. Mange av dem hadde da fått et amerikansk syn på fagforeninger. En annen effekt av å rekruttere lokal arbeidskraft var at Karmøy bevarte et desentralisert bosetningsmønster. Etter at sju kommuner ble slått sammen i 1965 bestemte politikerne at man skulle opprettholde tjenestetilbudet i alle deler av kommunen. Det kunne man gjøre fordi folk hadde arbeid. Dermed fikk ikke Karmøy en tilsvarende sentralisering som mange andre kommuner opplevde. Søderberg-hallene som ble åpnet i 1967 var selve hjertet i industriutviklingen på Karmøy. Det er metallverket som har forsynt pressverk og valseverk med råmetall i 42 år. Selv om det er bygget en parallell produksjonslinje som bruker moderne teknologi med forbakte anoder (prebake), ligger røttene i Søderberg. Om man skulle forestilt seg at aluminiumsindustrien ikke hadde kommet til Karmøy i 1967, hva ville da vært annerledes? Kan hende ville Åkrehamn og Kopervik vært søvnige småbyer langt mindre enn de er i dag. Muligens ville folketallet på Karmøy fortsatt vært under 30.000. Ville det globale miljøet vært bedre? Neppe. Aluminiumsbehovet hadde nok blitt dekket et annet sted. Men kanskje ikke med ren vannkraft som råstoff. Alle som har sett bilder fra 60 og 70 tallet tatt inne i Norges lengste bygninger, vet at røyken lå tjukk som et ullteppe. Hvilke helseskader Søderberg-pionerene betalte som pris får vi neppe vite. Men at faren for kols, astma og kreft var stor, behøver man ikke noen medisinsk embedseksamen for å forstå. Derfor kan man spørre har det vært verd det? Det kommer an på øynene som ser. Men mitt svar er ja. JOBB & NÆRING 5

PORTRETTET Fra Disney til viking Som ei fager møy fra vikingtiden poserer hun scenevandt på historiske Avaldsnes. Janet Susort er et navn du skal merke deg. Hun har noe uvestnorsk ved seg. Ikke rart, kanskje, når vi er kjent med at hun har fartet rundt i det meste av verden på jakt etter opplevelser. Ei heller når vi vet at hun er blitt hjernevasket i Disneyworld. - Ja, det er helt sant. Alle som får jobb i Disneyworld blir hjernevasket. Om du er vaskehjelp eller guide; du blir sporenstreks satt på skolebenken for å lære salg og service. Du lærer å selge opplevelse. Det kommer du aldri over, sier hun og slår ut med armene. Det er en typisk marsdag på Nordvegen Historiesenter. Mellom tunge skyer sender en yr vårsol varmende stråler gjennom store vindusflater i historiesenteret med panoramautsikt mot det som en gang var Norges vugge. På en enkel stol foran meg, med langt, lyst hår, hvit overdel og sort bukse sitter ei jente som har påtatt seg en tung bør; hun skal få butikk ut av gammel historie. Tekst: EGIL SEVEREIDE Men Janet Susort er ikke skvetten av seg. Hun har bikket tretti og kan sin lekse. Universitetsutdannet i business management ved Bedfordshire University i Luton (bachelor with honours) en times kjøretur fra London, åtte års erfaring fra reiselivsbransjen med opplevelsesreiser som spesialfelt i bagasjen. Pluss ett år i USA. - Noen bad meg kikke nærmere på jobben som daglig leder i Karmøy Kulturopplevelser. Jeg ble nysgjerrig og kjente kallet. Plutselig fikk jeg lyst til å vende tilbake. Til røttene på Sør-Karmøy og en spennende jobb, forteller hun. Hun fikk jobben og flyttet fra hovedstaden 6 JOBB & NÆRING

Hun lengtet tilbake, Janet Susort. Nå skal hun gjøre business av gammel historie på Avaldsnes. til Haugalandet for ett års tid siden. Nå har hun fått seg et gammelt hus på Bakarøynå i Haugesund, et hus som visstnok skal komme fra Visnes. - Jeg kjente det på meg, det var noe historisk, spøker hun og bryter ut i en befriende latter. Utadvendt, sjarmerende, ungdommelig voksen. Hu kunne leksa si, hu dærr, konstaterer fotograf Kjell på vei ut til bilen etter endt besøk. Trøndere er lettlurte sånn. Hun må nok først bevise noe, jenta fra Sør-Karmøy. Jeg spør om hvordan navnet egentlig uttales og hun sier Jannet med to n er. Mora heter Dana og kulturopplevelsessjefen legger pliktskyldigst til at på søre del av øya vasser de i norskamerikanske navn. - Så det er ikke rart du spør, smiler hun unnskyldende. - Du som har vært i Disneyworld, blir det noe Vikingworld her da, prøver jeg meg og vifter mot den storslåtte naturen utenfor glassvinduene. - Du mener: Think big?, parerer hun og sier at hvis jeg har telefonnummeret til Richard Branson skal hun nok prøve. - Det er flott med store tanker. Vi må tenkte stort her på Avaldsnes, fordi vi har en fabelaktig merkevare å selge. Ikke bare her, men i hele regionen: Skudenes, Etne, Fitjar. Det er vikinghistorie over alt. - Men jeg er ingen historiker. Jeg skal selge opplevelser. Med basis i historien skal jeg og mine kolleger sy sammen opplegg som skal tekkes barn, voksne, bedrifter, lag og foreninger. Vi har et godt utgangspunkt, men mye å jobbe med, sier hun og forteller om en usedvanlig ideriksom i miljøet. - Hva er Avaldsnes om 10 år da? Janet Susort lar blikket gli mot et solbadet Bukkøy. - Da har vi en rekonstruksjon av Kongsgården, vi har lekeland for barna, opplevelser for de voksne; et opplevelsessenter på fem språk, kommer det kvikt. - Og hvem skal finansiere dette gildet? - Det er selvfølgelig en utfordring, men det skjer virkelig positive ting her i regionen nå. Destinasjonsselskapet er en samlende arena som har trøkk på markedsføring av vikingbegrepet, det er en voksende bevissthet også i resten av reiselivet om behovet for å samle oss om en merkevare.. - Men det haster. Frankrike har allerede sin Asterix, nå vil også Istanbul lage sitt Vikingworld. Det er på tide at vi samhandler og får med oss politikere og næringslivet i felles satsing på dette feltet, sier lederen i Karmøy Kulturopplevelser, en jobb hun overtok etter Svein Jacob Steinsland. - Janet Susort har ikke angret en dag. Hun forteller at å jobbe med reiseliv er en livsstil, hun er å finne på jobb i historiesenteret, på Vikinggården eller på Visnes sent og tidlig. Og er hun ikke på jobb, tar hun gjerne fram en bok, eller legger turen innom en kafe i Haugesund. Det urbane liv gir hun ikke slipp på. - Men en ting forundrer henne litt; mangelen på lokalkunnskap hos folk her i distriktet. Vår historie burde sitte i ryggmargen, men Janet er mer enn en gang forundret over hvor mangelfull kjenskapen til vikinghistorien er hos mange haugalendinger. - Den burde gi oss stolthet, vi er de moderne vikinger. Men jo mer oppmerksomhet vi skaper rundt historiesenteret og Vikinggården, jo større vil interessen bli, tror lederen av Karmøy Kulturopplevelser. En riktig globetrotter er hun. Janet Susort har reist fra Svalbard til Brasil og sikkert hatt hundre opplevelsesreiser for grupper over hele verden, i følge egne beregninger, tatt på strak arm fra stolen i historiesenteret. Men hun har fremdeles til gode å besøke Lisboa. Og Australia kan hun spare seg for; der er det alt for mange edderkopper. Men kom med Sør Afrika, eller Maldivene. Det lokker.. - Men på Maldivene har jeg hørt at du må helst må ha med deg en mann, sier hun-og ler godt JOBB & NÆRING 7

Tekst og foto: EGIL SEVEREIDE Fin tittel: Kulturfyrvokter Gunn Bente Håvardsholm vil gjøre Ryvarden mer attraktivt for næringslivet i regionen. Kvinnen på fyret Gunn Bente Håvardsholm er klar for en ny sesong på Ryvarden Kulturfyr. Nå vil hun gjøre kulturstedet attraktivt for næringslivet. Førstkommende søndag er det klart for den første kunstutstillingen i 2009. Da stiller Mona Eckhoff Sørmo ut sine arbeider. Hun holder til i København og ble tildelt Ryvardenstipendet i 2008. Mona Eckhoff Sørmo hadde et arbeidsopphold på Ryvarden i september i fjor, og skal selv kaste glans over åpningsarrangementet palmesøndag. Der forventer kulturfyrvokter Gunn Bente Håvardsholm godt frammøte. For det er det hun betegnes: Kulturfyrvokter. En tittel som oser av tradisjon og ærbødig respekt for Ryvardens historie. Over 30.000 Fra beslutningen om å automatisere fyret med panoramautsikt mot den lunefulle Sletta ble tatt i 1984, har det vært lansert mange planer for denne fredede pletten i Sveio kommune. I dag kan kulturfyrvokteren konstatere at stedet er blitt et betydelig treffpunkt på det regionale kartet; anslagsvis 30.000 personer besøker Ryvarden hvert år. Enten for å nyte naturen, få seg en spasertur på en kurvet grusvei, nyte vafler og en kaffetår i kafeen eller bivåne akvareller eller tegninger som kunstnere stiller ut. Men kulturfyrvokteren vil videre. Første mål er få finansiert en generalplan for hele området, slik at det blir mulig å lage en helhetlig utviklingsplan for Ryvarden. I dette ligger også ønsket om å øke overnattingskapasiteten så mye at Ryvarden kan bli attraktivt for næringslivet. - Vi har en del bedrifter som legger samlingene sine her ute. Dagsarrangement der de får servering, eller smågrupper som overnatter. De steller seg selv, og responsen er god. Men vi har bare fem soverom, og det er for lite. Drømmen er å kunne ha mellom tyve og tretti overnattingsrom, som vi kan tilby til bedrifter som vil drive teambuilding eller holde faglige konferanser, sier Gunn Bente Håvardsholm, som mener Ryvarden er perfekt for slike evementer. - Du kommer ikke nærmere elementene enn her. Her er det flott å være om det er stille og solskinn eller full storm fra nordvest. Det er derfor kreative sjeler synes det er så fantastisk å jobbe på Ryvarden. Vær og vind og en praktfull utsikt gir en riktig ramme, sier kulturfyurvokteren og slår ut med armene. Tiltalende I dag er det litt småruskete, men omgivelsene er like fullt tiltalende. Tunge havdønninger slår inn mot nakne svaberg, regnbygene fukter de spredte jordlappene og lager små sølepytter på gangstien mellom fyret og bygningene innenfor. Selve fyret har Gunn Bente Håvardsholm og Sveio kommune ingenting med- det er det Kystverket som eier. Men hun skulle gjerne slått kloa i det bygget også, for der ligger det utviklingsmuligheter til Ryvarden-områdets beste. - Jeg må snart ta en prat med Kystverket og se hva vi kan gjøre, sier hun bestemt. Fra sitt kontor på kommunehuset i Sveio skal hun denne sesongen sjefe over et femtentalls engasjerte medarbeidere. Kun to er fast ansatt.- resten leies inn til ulike oppdrag ved kulturfyret. Gunn Bente Håvardsholm spår en interessant og travel vår, sommer og høst og håper arbeidet med generalplanen kan gjøre Sveios kanskje største fyrtårn enda mer attraktivt for folk flest og for bedriftene i Haugesund-regionen. Dette er Ryvarden Kulturfyr Ryvarden Kulturfyr står godt planta i gammal historie. Historia om Ramnaflóke og hans reise frå Ryvarden til Island er dokumentert i Landnàmabòk frå Island. Dette gav grunnlaget for den seinare fyrhistoria. Kystverket har stadig automatisert fleire fyr som tidlegare gav arbeid til mange, og frigjer dermed samstundes familiebustadane knytt til kvart einskild fyr. For at verdfull bygningsmasse ikkje skal bli ståande tom, har dei satsa på etterbruk. Ryvarden fyr i Sveio lengst sør i Hordaland, har ved stor innsats frå Sveio kommune og andre fått nytt liv som Galleri Ryvarden eller Ryvarden Kulturfyr som det gjerne også vert kalla. Sveio kommune inngjekk i 1992 avtale med Kystverket om leige av bygningane ved Ryvarden til samfunnsmessige formål. Etter den tid har Sveio kommune hatt ansvar for drifta av kulturfyret, og vidareutvikla det med kulturelle og samfunnsmessige formål. Galleri Ryvarden vart opna av fylkesmann Håkon Randal, 1. pinsedag 1992. Den gamle, vertikaldelte fyrbetjentbustaden (frå ca. 1935) som vart fråflytta i 1984, slo opp att dørene, med nyoppussa vegger fulle av biletkunst, med solide tremøblar og ei lokkande lukt av kaffi og nysteikte vaflar. Galleriet som vert driven av Sveio kommune har sesong frå påske til jul kvart år, og har nyopna utstillingar kvar månad i sesongen. I den 17. driftsesongen kan Galleri Ryvarden slå fast at tiltaket har fått ei mottaking initiativtakarane ikkje hadde drøymt om. 30 000 35 000 menneske besøker staden årlig. Sveio kommune har i sin politiske struktur vurdert Ryvardenarbeidet så høgt at det i dag er skilt ut som eige føretak som står for dei strategiske vurderingar på investering og drift på konseptet. Kilde: www.ryvarden.no 8 JOBB & NÆRING

15 naust med båtplass TIL SALGS - og utleige av båtplasser FØRESVIK MARINA ny småbåthavn på Bokn Bygg og kaianlegg AS har under prosjektering ny småbåthavn i Føresvik. Vi har for salg 15 naust med båtplass. Hvert naust har innlagt strøm, med mulighet for innlagt vann/toalett. Området har også eget parkeringsområde ved naustene. Ett av naustene har mulighet for oppdeling i mindre enheter. Kort vei til bonkringsstasjon JOBB & NÆRING 9

Lavere renter har gitt folk fl est mer å rutte med. Når banken har fått sitt til renter og avdrag på lån, er det mer igjen til vanlig forbruk enn det var for noen måneder siden. Så folk fl est kan fristes til å spørre Krise? hvilken krise? Men for mange hundre familier er virkeligheten en annen. For de har fått beskjeden mange frykter. De er, eller kan bli, permittert eller sagt opp fra jobben. Det føles som om teppet rykkes bort under deg. Hvorfor meg? Hvorfor akkurat min arbeidsplass? Vil vi klare å sitte med huset? Hva nå? Når jobben er i fare: Ring til banken jo før jo heller - Folk som opplever at de blir permittert eller er i ferd med å miste jobben, reagerer forskjellig. Noen kaster seg på telefonen og ringer til banken med en gang. Andre venter lenge, og tar gjerne ikke kontakt før de er kommet i en situasjon hvor de har prøvd alle andre muligheter først. Da kan det være for sent. Det er banksjef Alf Inge Flokketvedt i Skudenes & Aakra Sparebank som sier dette til Jobb & Næring. Flokketvedt sier det oftest er de som har struktur og orden på tingene som tar kontakt tidligst. - Da er det da også lettest å hjelpe. Dem som venter lengst, og gjerne har prøvd å løse problemene på egenhånd ved å trekke på kredittkortet og prøve andre kostbare løsninger, er det ofte mye vanskeligere å hjelpe. Dersom inkassokravene begynner å komme før man finner ut at en trenger hjelp, kan det være for sent. Flokketvedt peker på at det ofte er mulig å finne gode løsninger som hjelper folk ut av ei knipe. Stoppe avdrag - Om det er snakk om kortsiktige problemer løser vi det i en del tilfeller ved å stoppe avdragene på lånene for en periode. Om banken sammen med kunden leter etter andre løsninger, så viser det seg ofte at vi finner det. Kanskje har man noe man ikke har bruk for som kan selges, slik at de faste utgiftene kan bli lettere å greie, sier han. Bli enig med banken Har man fått problemer med å klare de faste utgiftene, er det som oftest ingen løsning å skifte bank. - Sannsynligvis er det ikke lett å få en annen bank til å ta over lån og forpliktelser. Derfor har folk har alt å tjene på å bli enige med sin egen bank om noe som vil fungere. Stengingen av Søderberg anlegget på Hydro, og konkursen i Karmsund Maritime Services rammer så mange at alle bankene, også vi, 10 JOBB & NÆRING

Det er viktig å ta kontakt med banken tidlig dersom man får varsel om permitteringer eller risikerer å miste jobben. Da kan man lette hjelpe dem som får problemer, sier Alf Inge Flokketvedt i Skudenes & Aakra Sparebank. har kunder som trenger hjelp. Og vi gjør alt for å hjelpe til. Men det er også mange ringvirkninger. Mindre bedrifter som er uprioriterte kreditorer i boet etter Karmsund Maritime, som har utført arbeid de ikke har fått oppgjør for, får neppe dekket sine krav. Vi har en del av disse også hos oss. Men selv om vi fortsatt må regne med at ledigheten kommer til å stige, er det en del positive signaler som kommer. Internasjonale banker begynner å fungere normalt igjen, og investorer har igjen begynt å bruke penger, sier Flokketvedt. Optimisme viktig Det er viktig å få optimismen tilbake siden mye styres av psykologi. Folk som ikke er rammet, men har normal inntekt, bør oppføre seg som om det ikke er noen krise. De bør bruke penger slik de ville ha gjort i normale tider. Men det er viktig å huske at slik det har vært de siste årene er ikke normalt. Alt har gått på bånn gass, og folk har rett og slett blitt fartsblinde. - Kommer rentene til å synke enda mer? - Jeg tror ikke vi er i bunnen ennå, men vi nærmer oss bunnen. Kan hende skal rentene ned med 0,5 til 1 prosent til. - Bør folk velge fast eller flytende rente? - Normalt skal det etter teorien ikke lønne seg å binde rentene. Man vil som regel alltid komme dyrere ut enn med flytende rente. Det betyr ikke at man ikke kan finne ett eller Tekst og foto: ODD-ATLE URVIK annet tidspunkt hvor det har vært billigere å fryse rentene, men det er ikke det normale. Men om folk føler at en rente på 5 % kan de greie, men ikke en særlig høyere rente, bør kanskje vurdere å binde rentene for hele eller deler av gjelda for 5 eller 10 år. Å binde renta for 3 år vil bare være å spekulere i rentenivået, og da vil de ferreste greie å slå banken. Så for de aller fleste er det bedre med flytende rente, sier Flokketvedt til Jobb & Næring. JOBB & NÆRING 11

Enhetsleder Morten Meland t.v. og webansvarlig Idar Høviskeland Pedersen har hatt hovdeansvaret med de nye informasjonsbrosjyrene til Haugesund kommune. I tillegg har de laget nye nettsider på www.haugesund.no. Haugesund kommune med nye nettsider og brosjyrer Folk som har jobbet i Haugesund kommune i en årrekke mener kommunen ikke har hatt noen generell brosjyre som har informert innbyggerne om kommunens tilbud overfor befolkningen. I alle fall ikke i nyere tid. Men nå kommer det. I tillegg får kommunen et nytt nettsted som skal gjøre det lettere for innbyggerne og andre å få hjelp når de trenger det. Servicesenteret til kommunen er på offensiven. I snart seks år har Servicesenteret vært frontlinjen mot innbyggerne og publikum generelt. Blant de kommunale frontsoldatene er enhetsleder Morten Meland og webansvarlig Idar Høviskeland Pedersen de som i første rekke har vært involvert når nye brosjyrer er meislet ut. - De nye nettsidene (www.haugesund.no) hadde premiere for et par uker siden, og nettredaktør Morten Meland sier det skal være lettere for publikum å finne de opplysningene de trenger med den nye nettstrukturen. - Det er tre måter folk kontakter Servicesenteret på. Noen kommer hit for å få hjelp, mange ringer, og stadig flere bruker internett for å få kontakt med oss. Det er ikke meningen at Servicesenteret skal drive omfattende saksbehandling, men vi skal vite en del om det aller meste. Det betyr at mange kan få hjelp her. I andre tilfeller henviser vi folk dit det er hjelp å få, sier Meland. Tekst og foto: ODD-ATLE URVIK - Svært mye får publikum svar på i de nye brosjyrene som er utarbeidet. Prosessen har involvert mange medarbeidere, og utformingen av tekster og innhold er gjort slik at alle skal kunne kjenne seg igjen, sier Meland og Høviskeland Pedersen. Morten Meland er ansvarlig redaktør på nettsidene, og skal se til at den daglige informasjonen til innbyggerne legges ut. Bidragene kommer fra mange kilder. - En ting jeg tror kommer til å slå an er at ordføreren har sin egen blogg. Det er en måte for den politiske ledelsen i kommunen å få kontakt med det som rører seg blant folk i byen, sier Meland. - Hva er det så som har blitt bedre med de nye tettsidene? - Det aller meste håper jeg, sier Idar Høviskeland Pedersen. - Informasjonsstrukturen er det vi har tatt utgangspunkt i, ikke så mye den organisasjonsstrukturen vi har i kommunen. For å ta et eksempel. Hvor ville du henvendt deg dersom du ville vite hvem som kunne informere deg om radon? Vi tror svært få ville vite at det er det kommunelegen som steller med. Derfor må man finne fram til svaret på en annen måte, sier Høviskeland Pedersen, som forteller at det har vært en omfattende jobb å lage nye nettsider. - Men det har vært gøy. Det at vi valgte å lage en helt ny struktur i stedet for å flikke på den gamle gjorde det til en krevende jobb. Men prosessen har forhåpentlig gjort at det blir bedre for folk flest, sier han. Og om man vil vite mer om de nye sidene, klikk deg inn og bedøm resultatet selv. 12 JOBB & NÆRING

- a flexible and reliable partner abacuskommunikasjon.no Ung og lovende? Da har vi bruk for deg! Solstad Offshore ASA er ett av Norges ledende offshore rederier Vi har ca 1000 ansatte i aktivitet over hele verden. Vår overordnede målsetting er å operere de beste båtene med det beste mannskapet. Vi søker medarbeidere til utfordrende jobber i et internasjonalt, trivelig maritimt miljø. Også jenter oppfordres til å søke. Join The Best Offshore Crew, se www.solstad.no SOLSTAD OFFSHORE ASA - P.O. BOX 13 - N-4297 SKUDENESHAVN, NORWAY - PHONE +47 52 85 65 00 www.solstad.no JOBB & NÆRING 13

For en mer fremtidsrettet skipstransport KVOC er en teknologi utviklet av Knutsen OAS Shipping for å redusere utslipp av oljedamp ved lasting av tankskip. I løpet av 2010 vil 18 skip være utstyrt med KVOC miljøteknologi Knutsen OAS Shipping i Haugesund spiller en nøkkelrolle i det norske oljeeventyret og er et av Norges største og mest fremgangsrike rederier. Vår flåte består av 39 høyt spesialiserte skip for frakt av olje, gass (LNG) og produkt/kjemikalier, samt 11 nye skip i bestilling. Våre nær 1300 medarbeidere på sjø og land innehar kunnskap, kompetanse og erfaring som gir effektive operasjoner og bringer oss i front i utviklingen av ny teknologi. Hensynet til helse, miljø og sikkerhet går foran i alt vi gjør.

JOBBFRUKT Tips oss om noen som fortjener en Fruktkorg: jn@dhr.no Står bak en fi lmby i utvikling Kinosjef i Haugesund gjennom 16 år, Grethe Grinde, etterlater seg en fi lmby i stor utvikling når hun nå trapper ned og går over i stillingen som programsjef. Tekst: CHRISTINE MYSEN Den 1. august er datoen da Grethe Grinde ikke lenger leder Haugesundskinoen, men blir den som fronter Edda kinos filmprogram. - Jeg går inn i den nyopprettede deltidsstillingen som programsjef, samtidig som jeg blir 50 prosent AFP - pensjonist, forteller hun med et smil. Grethe Grinde har vært ansatt i kulturetaten siden 1983, men ifølge henne selv var det tilfeldighetene som brakte henne ned i sjefsstolen på Edda Kino i 1993. Grethe Grinde trapper ned etter over 16 år som kinosjef. 400 Kulturentusiasten har trivdes godt, og på 16 år er det mye som har mye skjedd: Utbygging av Edda 5, renovering, opprustning til digitallyd, og ikke minst en digitaliseringsprosess som allerede er godt i gang. I tillegg har hun videreutviklet filmkulturen i byen. 200 000 mennesker besøker hvert år Edda kino, med et filmutvalg som kan sammenlignes med Oslo. JOBB & NÆRING 15

Stinn brakke i Maritim. Tilbakemeldingene fra årets konferanse er svært positive. Sterk score for Haugalandskonferansen Meget bra. Beste konferanse i Rogaland! Beste Haugalandskonferanse eg har vore på. Ble oppglødd! Bare MÅ være der! Tilbakemeldingene fra årets Haugalandskonferanse er gjennomgående svært gode. Samtlige av de 158 deltakerne som tok seg tid til å levere inn evalueringsskjemaet gir karakteren Meget bra eller Bra når de blir bedt om å svare på om forventningene til konferansen ble innfridd. Hele 67 prosent svarte Meget bra.konferansen var overtegnet og 360 personer deltok. Knapt halvparten av dem besvarte evalueringsskjemaet, og 97 prosent av dem var enten meget bra eller bra tilfreds med forhåndsinformasjon og innbydelse til konferansen. Tekst: EGIL SEVEREIDE Når det gjelder valg av tema, scorer årets konferanse, den 21. i rekken, også svært høyt. 71.5 prosent mener tema var meget bra, mens 25.3 prosent mente det var bra. Pellegrino Riccardi skrek, men fi kk latteren til å ljome i salen. Fikk høyest score for sitt foredrag om kulturforståelse. Av foredragsholderne var det Pellegrino Riccardi som scoret høyest. 89.9 prosent mente kulturforskeren var meget bra, mens 81.0 prosent mente fremtidsforsker Jepsen Bo Jensen fra Danmark holdet et meget bra innlegg. Alle foredragsholderne fikk mer enn 60 prosent score som Meget bra eller Bra. 70 prosent av årets deltakere har aldri tidligere deltatt på en Haugalands-konferanse. 92 prosent av dem kan tenke seg å delta på neste års konferanse. Ingen tok skrekken. 86 prosent av deltakerne svarte enten Meget bra eller Bra på spørsmålet om hva de syntes om utstillingen. Når det gjelder konkrete tilbakemeldinger av negativ art, gjaldt det først og fremst dårlig tid til å besøke stands, at det kunne vært flere kvinnelige foredragsholdere samt at en del ikke fikk innbydelse. 16 JOBB & NÆRING

Bemanning Engineering Kompetansepartneren Manpower Professional Engineering, en del av Manpowergruppen, er et av Norges ledende selskaper innen utførende konsulent tjenester. Våre produkter er utleie, rådgivning og prosjekt rekruttering innen multidisipline ingeniør-, konstruksjon- og tegnetjenester samt prosjektadministrative tjenester. Vår brede og varierte erfaring gjør at vi kan operere som en kompetansepartner i markedet, både overfor kunde og våre konsulenter innen følgende fagområder: Mekanisk: Elektro/Automasjon: Bygg/Anlegg: Skip/Marine: Prosjektledelse: Rør, Stål, Struktur, Maskin Elkraft, Instrument, Automasjon, Elektronikk, Telekommunikasjon, Elektroteknikk, teknisk IT Bygg, Anlegg, Arkitekt, Kart/GIS, VA/VAR, VVS Prosess, HVAC Planlegging, Kontrakt, Innkjøp/logistikk, QA/HMS, Dokumentkontroll Manpower Bemanning: Carina Ringen 974 19 520 Svanhild Nordbjørn 977 90 241 Gunnar Sivertsen 932 85 776 www.manpower.no Manpower Professional Engineering: John-Steinar Pedersen 909 41 939 Pål Danielsen 957 75 500 www.mppe.no Personmarked - Næringsliv Haugesund Sparebank er en kundeorientert, selvstendig sparebank med lokal forankring Lokal kompetanse Lokal kompetanse og korte beslutningsveier særpreger oss. Dette gir deg som kunde ekstra trygghet. Full service bank Haugesund Sparebank er samtidig en fullservice-bank, noe som betyr at vi tilbyr alle de banktjenester kundene har behov for. Sammen med våre samarbeidspartnere kan vi tilby forsikringsprodukter - eiendomsomsetning - pensjonsforsikring og fonds sparing. Kontakt oss Du kan kontakte oss på telefon 03240 eller via e-post til post@haugesund-sparebank.no. På vår hjemmeside holder vi deg orientert om våre priser og hva som er aktuelt i banken til enhver tid: www.haugesund-sparebank.no. JOBB & NÆRING 17

MARITIMT Av Sverre Meling jr. Daglig leder, Maritimt Forum Det spiller en rolle Den gode barndommen er tillitsfull. Mor og far ordner opp. Den gode ungdommen er tillitsfull. De voksne ordner opp. Den tidlige voksenalderen er tillitsfull. Jens Stoltenberg eller Barak Obama ordner opp. Men før eller siden blir du konfrontert med virkeligheten. Du må selv ordne opp. Da er det godt å leve i et representativt demokrati. For du kan ikke ordne opp alene. Du må velge politikere som evner å ordne opp på dine vegne, men er du virkelig blitt voksen, gir du dem en betinget tillitt. For det betyr noe hva politikerne faktisk foretar seg. I det små som i det store. Og det betyr noe at de faktisk kjenner din virkelighet. Når det er stortingsvalg, har dette blant annet med geografisk tilhørighet å gjøre. Det maritime miljøet på Haugalandet og i Sunnhordland hadde vært fattigere uten dyktige stortingsrepresentanter fra lokalmiljøet. Det har historien vist. La meg ta noen eksempler: 1. Etter den annen verdenskrig var det et sterkt ønske i næringslivet i Haugesund om få et Handelsgymnas. Våren 1946 vedtok også formannskapet enstemmig at et kommunalt Handelsgymnas skulle etableres, men til alles forbauselse ville ikke Handelsdepartementet Stortingsrepresentant Geirmund Ihle (AP) spilte en rolle for etableringen av den maritime høyskolen. godkjenne planene. Da var stortingsrepresentant Carl J. Westerlund fra Arbeiderpartiet god å ha. Sannsynligvis overtalte han statsråden fra samme parti til å snu. Allerede den 12. juli innløp en midlertidig godkjennelse. 2. Den 22. mai 1978 ble det fattet vedtak i Stortinget om at Haugesund skulle få en av de maritime høyskolene som skulle etableres. Som i saken om Handelsgymnaset, var det lokale engasjementet selvsagt viktig, men uten en talsperson på Stortinget, ville utfallet gjerne blitt negativt. Sett fra mitt ståsted, holdt Geirmund Ihle (AP) et av sine viktigste innlegg fra Stortingets talerstol den 22. mai 1978. 3. Det samme kan sies om utflyttingen av Sjøfartsdirektoratet. Det lokale engasjementet var viktig, men vi må ikke glemme at stortingsrepresentant Inger Stolt-Nielsen (H) foreslo flytting til Stortingsrepresentant Finn Haugesund allerede Martin Vallersnes spilte en da hun var representant og at Finn rolle for etableringen av Sjøfartsdirektoratet. Martin Vallersnes (H) var i samme parti som utflyttingsminister Victor Norman da han arbeidet med stortingsmeldingen høsten 2002. For øvrig er spørsmålet om hvem som har æren for hva i forbindelse med Sjøfartsdirektoratets etablering i Haugesund en doktoravhandling i statsvitenskap verdig. Her skal vi nøye oss med å takke de lokale stortingsrepresentantene våre for vel utført arbeid! 4. Samme våren som Stortinget diskuterte utflyttingen av statlige tilsyn fra Oslo, la Olav Akselsen og tre andre stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet frem et privat lovforslag om nettolønn i offshoreflåten. Det skjedde den 27. februar 2003, og i juni 2003 kom nettolønnen på plass i revidert nasjonalbudsjett. Etter den tid ble det fart i rekrutteringen av ungdom til en maritim karriere. Sett fra mitt ståsted, er Akselsens private lovforslag noe av det viktigste han har gjort på Stortinget. Stortingsrepresentant Olav Akselsen (AP) spilte en rolle for etableringen av nettolønnsordningen. Nå skal han overta som director i Sjøfartsdirektoratet. Listen kunne ha vært lengre, og flere navn nevnt, men det er ikke poenget. Poenget er at vi trenger gode talspersoner på Stortinget for å utvikle regionen vår, og en ting til: Vi må selv ta et ansvar for å bygge dem opp. Dess større politikerforakten blir, og dess færre som søker en politisk karriere, dess mer makt får lobbyorganisasjoner som for eksempel Maritimt Forum. Jo da, vi skal kun gi stortingsrepresentantene våre en betinget tillitt, selvsagt skal vi det, for vi skal forvente resultater, men vi skal respektere dem for at de tar samfunnsansvar og gi dem status deretter. Som barndommen, er også den gode alderdommen tillitsfull. Ved vaktskiftet overlates roret til noen som har vist seg tilliten verdig. Dette står valget ditt om. 18 JOBB & NÆRING

NYTT OM NAVN Kjenner du noen som har begynt i ny jobb? Jobb & Næring vil gjerne presentere folk som har fått ny jobb. Vi ber om digitalt bilde og navn, stilling, alder og eventuelt hvor vedkommende har vært før. Tjenesten er gratis. Bidrag kan sendes til: jn@dhr.no Øyvind Vormedal Nå: Overingeniør lasteskipsavde- Sanita Sidhu Nå: Førstekonsulent arkiv/fell- Andrew Walls Nå: Førstekonsulent arkiv/fell- Rune Hobbesland Nå: Senior kunderådgiver i Martin Fauskanger Nå: Kunderådgiver i Gjensidige lingen, Sjøfartsdirektoratet estjenester, Sjøfartsdirektoratet estjenester, Sjøfartsdirektoratet Gjensidige Haugesund. Haugesund Før: Senioringeniør, Statoil Hydro Før: Kontorassistent seksjon for fagopplæring, Rogaland fylkesskommune Før: Rådgiver fi lmarkivet, Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana Før: Bank og Forsikringsrådgiver i Storebrand Haugesund. Før: Sykepleier i Helse Fonna. Janne Aksdal Nå: Kunderådgiver i Gjensidige Lena Ommundsen Nå: Kunderådgiver i Gjensidige Aud Storesund Nå: Selger butikk, Ingelin H. Albrigsten Nå: Selger butikk, Ann Terese Skogli Nå: Selger butikk, Haugesund. Før: Salgsmedarbeider i Brilleland. Haugesund. Før: Student ved Høgskolen Stord/Haugesund (økonomi / administrasjon). Byggmakker Haugesund. Før: Vert, Kulturvarden Kulturfyr. Byggmakker Haugesund. Før: Selger, Europris Pluss. Byggmakker Haugesund. Før: Selger, Vabene Kjøkken og Bad. JOBB & NÆRING 19

HMS Astrid Grimstvedt, Coach, Haugaland HMS: Nedbemanninger, kan vi ruste oss for det? Når de usikre tidene innhenter oss, og nedbemanning blir en realitet i den bedriften du selv jobber i, vil det fort både rive og slite i vårt indre. De ytre tingene er viktige, men her skal vi se litt på de indre reaksjonene. For å komme best mulig gjennom prosessen, kan det være til nytte å gjøre litt bevisst sortering i grunnlaget for vår opplevelse av situasjonen. Når identiteten ligger i jobben Mange vil føle en oppsigelse som en avvisning av hele det mennesket en er, og alt en står for. Jobben er en stor del av livet. For mange er det den arenaen der du utfolder deg, der du henter resultater og bekreftelse. Jobben er den arenaen mange opplever å mestre best av alt. Når den forsvinner, føles det som om hele grunnen faller ut og du blir kastet ut i en situasjon du ikke tror du kjenner, ikke mestrer og alt det som har vært deg forsvinner! Et aktuelt spørsmål kan være: Hvem er du i jobben din? Hvilke sider av deg selv er det du har spilt ut og fått bekreftet i jobben? Hvilke sider av deg selv er det du har brukt for å oppnå resultater i denne jobben? Hvilke verdier er det knyttet opp mot? Hvilke verdier er det du har søkt å leve i pakt med på denne måten? Det neste spørsmålet er: Hvilke andre måter kan du bruke disse sidene ved deg selv på? Verdiene våre definerer oss i det indre, slik nesen, munnen og øynene våre definerer ansiktet vårt i det ytre. Ved å tydeliggjøre identiteten gjennom verdiene, kan vi lettere skille identitetsfølelsen fra jobben. Når jobben bare er en arena der vi har spilt ut våre talenter, blir det lettere å gå fra jobben som et helt menneske. Jeg er meg også uten denne konkrete jobben! Jeg er meg også på neste arbeidsplass, og til og med uten jobb en stund. Andres beslutninger og våre følelser Når produksjonen reduseres, forsvinner både produksjonsarbeidere og mellomledere. Å redusere stabsfunksjonene skjer fort. Mange mennesker som har utført godt og gavnlig arbeid vil oppleve å bli oppsagt i disse tider. Det er naturlig å føle seg sviktet og avvist når oppsigelsen kommer. Vi kan også føle oss urettferdig behandlet. Hvorfor akkurat meg? Ser de ikke hvor viktig jeg er for virksomheten? Liker de meg ikke? Hva med alt det jeg har ofret? Er ikke det verdt noe? Er ikke jeg verdt noe? Her kan det være nyttig å sortere litt i hva beslutningen egentlig sier, og hvilke følelser det har gitt hos den enkelte. Når vi ser dette fra utsiden, er det enkelt. For den som er oppe i det, er det ikke like enkelt. Sorteringen kan bli slik: Det lederne og tillitsvalgte gjør, er å bestemme hvordan organisasjonen skal se ut i framtiden. Samtidig bestemmer de hvem som skal sies opp. De har ikke bestemt hva den enkelte skal føle i den forbindelse. Følelsene oppstår hos oss selv. Det er ikke en rettlinjet sammenheng mellom det som blir gjort og de følelsene som oppstår hos den enkelte. I hvert enkelt tilfelle er det vi selv som har nøkkelen til hva vi skal føle. Andre kan gjennom sine valg bestemme noe om hva vi skal utsettes for. Men de kan ikke bestemme hva vi skal føle. Det er det bare vi selv som kan avgjøre hvilke følelser som får lov til å dominere oss. Hvor urettferdig det enn oppleves, så må den enkelte selv ta ansvar for sine følelser, også ved oppsigelse. Sorg I det ytre er tap av jobb viktig, bl.a fordi det er avgjørende for økonomien vår. I det indre kan det å miste jobben være som å miste et familiemedlem eller en nær venn. Så viktig som vi har latt jobben få bli for oss, kan det være selve fundamentet som utfordres, og selvfølgelig er det sterke følelsene som kommer i spill. Dette tapet blir også gjerne som en sorgprosess, som går gjennom flere faser: Fornekting, sorg, nyorientering og til slutt planlegging og handling. I starten er det naturlig å tenke at dette gjelder ikke meg. De kan jo ikke klare seg uten akkurat meg! I denne fasen har vi lett for å la være å ta innover oss informasjonen som blir gitt. Det gjelder jo ikke meg likevel! Når vi likevel opplever at de velger oppsigelse av akkurat meg, kommer sorgen. Sorgen over tapet av jobb, kolleger, fellesskap, inntekt, status, meningsfylthet etc. Sorgen krever sin plass. Dette fasen tar gjerne 1-7 dager. I en normal prosess vokser nyorienteringen fram etter hvert. Når den som er oppsagt kommer til dette stadiet, er gjerne lederne langt inne i planlegging og gjennomføring av neste fase. De har jo startet sin prosess mye tidligere, og forberedt sine utspill overfor de som skal sies opp. De har gjerne gitt masse informasjon underveis, og vet med seg selv at de faktisk har sagt og skrevet de vesentlige tingene. Men de som har vært i fornektings- og sorgfasen har kanskje ikke fått med seg så mye av det. De må leite opp igjen informasjon som har vært gitt tidligere. Derfor er det så viktig at informasjon gis både skriftlig og muntlig, og gjerne at det gjentas flere ganger for å fange opp mennesker i forskjellige faser. Sorgen blant dem som blir igjen og mister kolleger og gode fellesskap, er også verd å tenke på. Hva vil jeg gjøre nå? Selv når tankene om at det er urettferdig at dette rammer meg, og dette fortjener jeg ikke holder oss fast, finnes det et alternativ. Vi har alltid muligheten til å tenke: Dette er situasjonen jeg er i nå. Hva vil jeg gjøre fra dette ståstedet? Da er vi klare for ny planlegging og handling. Det kan være enklere å bli åpen for nye muligheter hvis en bevisst er klar over egne følelser. Å bli handlekraftig fordi en MÅ. Men utfordringer av denne sorten er jo ikke bare negativt. De fleste av oss har opplevd at vi klarte å mobilisere krefter i vanskelige situasjoner, kanskje til og med uante krefter. Mange kan trenge det nå. Jeg har selv opplevd å miste 40% av omsetningen på en måneds varsel. Da var det bare å ta fatt på nedbemanning fortere enn svint. Det er mange ledere som akkurat nå kan trenge å trekke opp de skjulte kreftene for å klare å gjennomføre nødvendige nedskjæringer. Situasjonen er svært krevende for dem som skal gjennomføre nedskjæringene også, ikke bare for dem som får oppsigelse. Mange ledere må nå ta større hensyn til virksomheten enn til den enkelte ansatte. Det kan være smertefullt. 20 JOBB & NÆRING