Ordfører, gjester, kollegaer, studenter! Kjære nye studenter! Hjertelig velkommen til Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk! To our foreign students, not fluent in Norwegian: A heartly welcome to Molde University College. I am glad that you have decided to study at our university. We appreciate very much the international community at the college, numbering almost 200 people. I hope you will learn a lot here and that my colleagues, myself, your fellow students and the citizens of the city and the region can prove you right in spending a part of your life this far north in Europe. As you are our guests in this country I feel it is impolite to continue the speech in Norwegian, but I am sure that in this specific situation you accept that another principle takes prevalence, that of majority decision. Having said that, we provide an English translation on the screen for you to follow. Ansvar og privilegium Som dere har sett, har jeg i dag fått overrakt rektorkjedet fra vår forrige rektor og dermed også fått det øverste ansvaret for denne institusjonen. Det er første gang jeg har kjedet på og det kjennes, men heldigvis, det vil for det meste henge på en vegg på høgskolen. Ansvar kan også være tyngende, og det kan ikke henges vekk. Ikke bare forvalter HiM skal mange skattekroner til beste for samfunnet, men mange av dere skal også bruke de viktigste årene av deres unge liv ved HiM. Dere skal utdannes til yrker og meningsfulle jobber, og dere skal utvikles til personer som kan leve gode liv, til eget beste og til samfunnets beste. 1
Det er ikke bare et stort ansvar, men også et stort privilegium å få være med å utvikle unge mennesker, og selv om jeg ikke kan følge dere alle på nært hold vil jeg etter beste evne bidra til at vi som høgskole skal kunne tilby dere best mulige betingelser for både faglig utvikling og personlig utvikling. Akademia refleksjon og kritikk Vi som jobber ved HiM er oss bevisst at denne høgskolen ikke er av de største i landet. Men det er en høgskole i god vekst. Samtidig som studenttallet og studentenes produksjon av poeng har økt jevnt og trutt har høgskolens ansatte også økt forskningsproduksjonen. Denne måles i publikasjonspoeng, et komplisert system jeg ikke skal gå inn på her, men sammenlignet med andre universiteter og høgskoler er forskningsproduksjonen ved HiM meget respektabel. Ett eksempel, om vi bare sammenligner ansatte med førstekompetanse, altså doktorgrad, publiserte våre ansatte mer per ansatt enn det lærerne ved mer prestisjefulle NHH gjorde i 2012. For dere studenter betyr det at dere kommer til en høgskole der de fleste lærerne også er forskere og der mye undervisning er forskningsbasert. Det at lærerne forsker betyr at de må holde seg oppdatert på internasjonal forskning, og at de kan bruke egen forskning og forskningserfaring i undervisningen. Det betyr igjen at kunnskapen som formidles har høy kvalitet, men også at dere får en akademisk utdannelse. Og hva er så det? Jo, det betyr at dere ikke bare skal få overført kunnskap dere mangle, at dere skal fylle kunnskapshull, men at dere også skal lære å være kritisk til kunnskapen. Hvis ingen er kritisk til det vi lærer, lærer vi ikke noe mer. Hvis ingen stiller spørsmål og utfordrer det vi vet, stopper kunnskapsutviklingen opp. I en akademisk institusjon er derfor refleksjon og kritikk helt sentralt. Det skal ligge i institusjonen gener. Det kan være ubehagelig å bli kritisert, men vitenskap og kunnskapsutvikling uten refleksjon og kritikk er ikke mulig! Refleksjon og kritikk er våre viktigste verktøy, slik det er det også i et demokratisk samfunn. Hos oss skal dere få ny kunnskap, 2
men dere skal også lære å være kritisk til denne kunnskapen. Ikke godta det dere lærer uten å ha tenkt kritisk igjennom det! Liten og kompakt Samtidig som vi gleder oss over vekst og framgang er HiM fremdeles lykkelig som en relativt liten og ikke minst kompakt høgskole. Å være liten kan gi mange fordeler, også for dere som er studenter. Noe av det vi ønsker skal være et særpreg ved vår høgskole er at de små avstandene utnyttes, ikke bare studenter imellom, men også mellom studenter og lærere. Vi ønsker at tersklene skal være lave slik at det ikke blir for vanskelig å ta kontakt med rektor, med administrasjonen, med underviser etter forelesning eller å banke på professorens kontor når spørsmålene dukker opp. Slik kontakt gir også viktige tilbakemeldinger til administrativt ansatte, studenttillitsvalgte, lærerne som trenger å vite hva dere som studenter får med dere og ikke får med dere i undervisningen osv. Kritiske spørsmål må selvfølgelig brynes på noen. Utnytt at vi er en liten høgskole! Hva skal jeg bli? Har jeg valgt rett? Det er 30 35 år mellom de fleste av dere og meg. Det er 35 år siden jeg begynte mine studier. Hadde jeg som mål å bli høgskolerektor med et tungt kjede rundt halsen? Nei. Hadde jeg som mål å bli professor? Nei. Hadde jeg som mål å bli akademiker i det hele tatt? Nei. Da jeg gikk på hovedfag (master) proklamerte jeg høylytt at jeg ikke skulle ende opp som akademiker. Men det var det jeg ble! Å være 20 25 år og planlegge sitt yrkesaktive liv er ikke lett. Dere har nå gjort viktige studievalg, valg som dere er mer eller mindre sikre på, ikke minst fordi det forventes av dere å ende opp med en godt betalt jobb når studiene er over. Men hvem vet hva som blir etterspurt om 3 eller 5 år? Lenger sør i Europa går det nå et høyt antall universitetsutdannede arbeidsledig. Kan vi unngå at det samme skjer hos oss? 3
6. Sannsynligheten for at mange av dere havner et sted dere ikke hadde tenkt dere, slik som jeg, er stor. Kanskje gjelder det også noen av dere som skal studere syke eller vernepleie, selv om såkalte profesjonsstudier i større grad enn andre studier leder rett inn i definerte yrker. Poenget mitt er at selv om det å ta en utdanning og studere på den ene siden har blitt en nødvendighet, så er det på den andre siden også knyttet usikkerhet til hva man blir og hvordan man greier seg. Hvordan skal dere møte denne usikkerheten? I erkjennelsen av at jeg selv ikke var noen mønsterstudent, iallfall ikke i mine første studieår, er mitt råd til dere ikke knyttet studievalg, ikke til hvilke utdanninger dere bør satse på, men til hvilke andre kvaliteter dere utvikler gjennom studieårene. Jeg skal nøye meg med å gi dere to utfordringer. To råd bør dere greie å huske: To utfordringer/råd Den første er knyttet til studievaner og selvorganisering. Mange av dere vil de nærmeste årene oppleve stor frihet til å organisere deres egen tid og deres egen utvikling. Det avhenger litt av hva du studerer, men mange av dere vil oppleve at å være student er befinne dere mellom den obligatoriske timeplanen på videregående og arbeidslivet med sine mange regler og krav. Et høgskolestudium gir dere mye større frihet, med få undervisningstimer per dag og kanskje dager helt uten undervisning. Stor frihet gjør det kanskje lettere å gi etter for fristelser: Å sove lenger om morgenen, si ja til en fest mitt i uka, bruke natten til TV titting eller surfing, prat med gode venner, tjene noen ekstra penger osv. Husk da at det å lære også er å ta ansvar for egen utvikling. Det å organisere seg selv og sitt arbeid er en likeså viktig egenskap for framtidige arbeidsgivere som evnen til å sprenglese seg til en respektabel karakter på eksamen. Som det sies innenfor idretten: Det er ikke nok å ha talent, man må også ha talent for trening. Studieårene er særdeles viktige i din personlige 4
utvikling. Jeg oppfordrer deg derfor til å utvikle ditt talent for trening, til å utvikle gode studievaner. Det andre rådet er knyttet til språk og kommunikasjon.dessverre opplever vi som er lærere, veiledere og sensorer at ellers flinke studenter i forbausende stor grad uttrykker seg dårlig, særlig skriftlig. Jeg har ikke noe vitenskapelig grunnlag for å hevde at dagens unge er mindre flinke enn tidligere studenter, men kollegaer også i Sverige, Tyskland, England osv. rapporterer om det samme. Det er uansett urovekkende mange som sliter med dette. Hvis min hypotese er riktig er det på mange måter et paradoks: Aldri har det vel vært så viktig å uttrykke seg godt, og så mange medier å uttrykke seg gjennom. Kanskje er det den store bruken av nye medier som gjør at for mange ikke utvikler en selvstendig evne til å utrykke seg skriftlig? Jeg vet ikke. Men jeg oppfordrer dere til å tenke språk og jobbe med språk. Les bøker! Skriv selv! De fleste av dere sikter antakelig mot jobber der dere vil ha stor selvstendighet. Hvordan kan dere lykkes som utredere eller eksperter uten et tydelig språk? Hvordan skal dere lykkes i prosjektsamarbeid uten å kunne uttrykke dere skriftlig? Hvordan kan dere lykkes som ledere uten å kunne skrive klart? Disse to tipsene gjelder uansett hvilke studium dere har valgt, og min påstand er at om dere tar disse rådene alvorlig så vil dere helt sikkert øke sjansene på arbeidsmarkedet når studiene en dag er omme. Så langt har jeg snakket alvor, og det skal jeg også gjøre når jeg nå avrunder. Pass på at det ikke blir for mye alvor. Alvor kan også ta overhånd og gjøre dere forknytte, utilpass og asosiale. Studentlivet skal selvfølgelig også være et sosialt liv. Vi mennesker er ikke bare individer som bare skal tenke på oss selv. Vi er også sosiale, og vi trenger å dyrke det sosiale. 5
Samtidig som dere må tenke på egen utvikling og framtidig karriere er det viktig å dyrke sosiale interesser og felleskapet med venner og kjente. De nærmeste dagene og ukene vil dere møte mange nye mennesker. Pass på: Noen av dem vil kanskje bli venner livet ut! Kos dere sammen! Lær av hverandre! Le av hverandre og gjerne av dere sjøl også! Respekter, hjelp og støtt hverandre! Engasjer dere også i studentaktivitetene ved høgskolen og kulturelle og idrettslige aktiviteter utenfor høgskolen. Sørg for også å ha en fritid en sosial fritid der dere kan holde studielivets alvor på armlengdes avstand. HUSK! Det ufornuftig å være for fornuftig! Lykke til med åpningsuken og studiene ved HiM! 6