Lommeguide for naturvennlige hager
Bioveier i byen er akkurat hva det høres ut som; «motorveier» for pollinerende insekter og andre dyr gjennom byen også kalt biokorridorer. Vi vil bidra til at dyr enkelt kan ta seg fra én grønn flekk til den neste, ved å lage et grønt nettverk av blomster og matplanter. Bli med og ta vare på, restaurere og skape leveområder for lokalt biologisk mangfold, fremme urban matproduksjon og forhindre spredning av fremmede arter!
Et hageparadis for mennesker og dyr Med bebyggelse og reduserte naturlige grøntarealer i byen har habitatene til det lokale dyrelivet blitt stadig mindre. Du som hageeier, balkongeier eller parsellhageeier kan enkelt hjelpe dyrene ved å etablere naturnære grøntarealer. På denne måten kan vi skape grønne øyer, eller «motorveier», gjennom byen. Denne lommeguiden vil hjelpe deg å utforme en dyrevennlig hage eller balkong. Sjekkliste Naturlig vegetasjon: Lokale og forskjellige arter av busker og hekker tilbyr husly, mat og hekkeplasser. Skape passasjer: Hekker fungerer som et naturlig alternativ til gjerde og gir mulighet for ville dyr, som piggsvin, til å vandre fra hage til hage. På den måten kan dyrene finne nok mat. Dette gjelder også insekter og fugler. Flere grøntarealer gjør at de ikke må fly så langt for å finne mat. Blomstereng: En blanding av forskjellige villblomster vil være en fargerik landingsplass for bier, humler og sommerfugler. Prydblomster er selvsagt fine, men den moderne foredlingen har ført til at de har få pollenbærere som gir næringsrik pollen. Urtehage: Urter som salvie, oregano, lavendel og andre blomstrende urter er en glede for mange insekter og gir mye næring.
Gjemme- og hekkeplasser: Når mange insekter og dyr har funnet veien til hagen din, er det lurt å skape noen plasser der de kan gjemme seg og der de kan hekke og yngle om våren. I tillegg til busker og hekker er det viktig med fuglekasser og insekthoteller i en dyrevennlig hage. Habitat for amfibier og insekter: Dammer og våtmarker bidrar til å hjelpe andre arter med å overleve i hagen. For eksempel lever rumpetroll og en del insektlarver i vann. Med litt hell vil også øyenstikkere leke ovenfor vannet. Viktig: Kanten av dammen bør utformes slik at piggsvin, mus og andre smådyr ikke kan skli inn, eller at kanten utformes slik at de lett kan krype tilbake i land. Hvis amfibier og insektlarver skal kunne overleve, bør du ikke ha fisk i dammen. Miljøvennlig hagestell: Sist men ikke minst, bruk gjerne naturlig gjødsel som kompost eller hønsegjødsel. Ikke bruk sprøytemidler i hagen din, det er dødelig for insekter og kan skade piggsvin, fugler og andre dyr.
Slik oppretter du en blomstereng Mennesker trenger insekter. Opprett en blomstereng med villblomster og bidra til vårt biologiske mangfold. En blomstereng med mye nektar vil tiltrekke pollinerende insekter som humler, bier, blomsterfluer og sommerfugler. Noen arter, som larver til blomsterflue, vil også fungere som naturlig skadedyrkontroll. Blomster i hager og på balkonger Praktfulle blomster og grønt gress: Før du begynner å lage en summende blomstereng eller en fargerik balkongkasse, må du vite hvilke planter insektene liker. Her er noen av favorittene: Kløver, agurkurt, nyperose, bringebær, prestekrage, erteblomster, engtjæreblom, bakketimian, oregano, lavendel, salvie, vår- og høstlyng. Du kan selvfølgelig velge dine egne favoritter, men bruk helst planter med norsk opprinnelse eller stedegne planter. Tips: Velg blomster som blomstrer til forskjellige tider av året. På denne måten har insektene alltid noe å spise, fra vår til høst.
Bruk gjerne egnede matplanter og vakre kulturplanter i kombinasjon med villblomster og andre tiltak for det biologiske mangfoldet der du bor. Pallekarmer, blomsterkasser og blomsterpotter kan også brukes. Pass på å ikke bruke svartelistede arter som kan spre seg fritt ut i naturen. Biologisk forurensning er en alvorlig trussel mot naturen.
Svartelistede arter: I dag er det mange som har hageplanter som er fremmede i Norge. Oftest er de introdusert av mennesket og sprer seg raskt utenfor gjerdet, noe som kan føre til fortrengning av lokale arter og en endring i økosystemet. Husk også å ikke dumpe hageavfall i naturen, da det er en stor kilde til spredning av fremmede arter og plantesykdommer som det norske plante- og dyrelivet ikke er immune mot. Noen eksempler på svartelistede planter er lupin, kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, kjempespringfrø, legepestrot, platanlønn, fagerfredløs og kanadagullris. Mer informasjon Sabima: www.sabima.no/svartelista/ www.sabima.no/hva-truer-naturen/fremmede-arter/ Artsdatabanken: www.artsdatabanken.no/fremmedearter Planlegging av en blomstereng Hvor skal engen være? Tenk over hvor du vil lage (eller ha) engen. Villblomster trives i næringsfattig sandjord og på en plass med god tilgang på lys. Hvor stor skal den være? Ønsker du blomstereng i hele hagen, eller kanskje bare i et hjørne? Hvilken form skal den ha? Du kanskje ønsker litt mer estetikk i hagen din? En blomstereng trenger ikke å være kvadratisk. Den kan også være rund, hjerteformet eller... ja, hva enn du ønsker! Hva med en spiral med ulike nivåer?
Etablering av blomstereng - velg én av metodene Begrens gressklippingen Klipp/slå gresset bare et par ganger i året, og fjern gresset for å langsomt redusere næringsinnholdet i jorda. Denne prosessen er imidlertid treg og er avhengig av innvandring av lokale urter fra nærmiljøet. Fjern gress, og beplant Det andre alternativet er å fjerne gresset selektivt, for å så plante eller så ønskede blomster og urter i stedet. Tips om hvilke blomster som tiltrekker insekter finner du i listen lenger bak. Fjern gress og jord Hvis du har litt mer tålmodighet og kan vente til neste år, kan du fjerne gresset helt på høsten eller tidlig vår, fjerne det næringsrike jordsmonnet, og starte med såing direkte på jorden på våren.
En koselig plass for insekter og andre smådyr For å opprette husly for insekter og andre dyr kreves ikke mye. Å la en løvhaug ligge igjen i et hjørne kan utgjøre mye. Der kan insekter, insektlarver, piggsvin og spissmus finne husly. Også meitemark trives godt under løvhauger om vinteren. Kvister og død ved i en haug på et solrikt sted, fungerer også utmerket som en naturlig tilfluktssted for mange forskjellige dyrearter. Fuglemat laget på vårt juleverksted Insekthotell og fuglekasser er alltid populært, og kan med fordel bygges selv. På den måten kan du designe som du ønsker slik at de passer inn i den naturlige hagen din. De går også helt greit å feste på eller ved balkongen din. Mer informasjon Insekthotell med fuglemat laget på vårt juleverksted Fuglekasser: www.miljolare.no/aktiviteter/fuglekasser/bygging Insekthotell: www.nhm.uio.no/fakta/botanikk/nyheter/2016/laget-insektshotell.html Fuglekasse med kjøttmeis
På Torget i Trondheim sentrum er det en stein- og asfaltørken. Noe blir gjort for å gjøre det mer frodig og trivelig, men hva med å isteden etablere en liten blomstereng med villblomster? Eller bytte ut fiolene vi ser her med noen flotte, lokale blomsterarter, godt egnet for pollinerende insekter... og måker?
Liste over insektvennlige blomster og busker Vår Løvetann Krokus Brennesle Vårlyng Blåbær Tyttebær Engtjæreblom Rødkløver Selje Lønn Høst Brokkoli Høstlyng Karve Åkertistel Norsk vill gullris Sommer Skogstorkenebb Blåklokke Blomkarse Lavendel Prestekrage Bakketimian Oregano Salvie Karve Ryllik Bringebær Rødknapp Blåknapp Tepperot Solblom Åkertistel Sitronmelisse Nyperose Rogn Norsk vill gullris Engnellik Interessert i mer informasjon om insektsvennlige blomster? www.siste.no/bolig/hjelpsommerfuglen/s/1-103-6169915 forskning.no/botanikk-planteverden-hus-oghjem/2015/04/lag-din-egen-urterike-blomstereng
Positive effekter av Bioveier i byen Flere grønne arealer i byen er blant annet positivt for friluftsliv, trivsel og folkehelse, og det vil fungere som klimatilpasningstiltak. Byutviklingen har påført naturen og grøntarealene et økt press, og det krever at vi tar bedre vare på og restaurerer leveområdene for vårt biologiske mangfold der vi kan. Vi håper at denne lommeguiden har gitt deg inspirasjon! Kanskje det dukker opp flere små monstre der du bor? Her finner du oss: www.bioveier.no www.facebook.com/bioveier Instagram #bioveier bioveier@bioveier.no Fotografer: Side 6: Arvid Dalseth Iversen Alle andre: Bioveier i byen Takk til Miljødirektoratet for økonomisk støtte