AVDELING FOR LÆRERUTDANNING INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆRT AVDELINGSSTYREMØTE Dato: 14. mars 2016 Varighet: Sted: Medlemmer: E-post Hilde Afdal (leder) Christian Bjerke (nestleder) Marit Eriksen (UF-medlem) Odd Eriksen (UF-medlem) Victor Tymczuk (UF-medlem) Hanne S. Bråthen (eksternt medlem, skole) Tommy Larsen (eksternt medlem, barnehage) Karina Wauthier (studentrepresentant) Kamilla Ristun (studentrepresentant) Unni Hagen (dekan)
SAKLISTE Vedtakssaker: Sak 22/16 Sak 23/16 Høringssvar til forskrift om rammeplan for femårig grunnskolelærerutdanning Notat om avdelingens langtidsbudsjett og økonomi
Til avdelingsstyret Avdeling for lærerutdanning Postadresse: Postboks 700, 1757 Halden E-post: postmottak@hiof.no Telefon: 69 21 50 00 Org.nr.: 971 567 376 Dato: 14.03.2016 SAK 22/16 Høringssvar til forslag om rammeplan for femårig grunnskolelærerutdanning (Vedtakssak) I avdelingsstyresak 17/16 ble det vedtatt at en arbeidsgruppe bestående av dekan, avdelingsstyreleder og sekretær for avdelingsstyret utformer et forslag til høringssvar fra avdelingen, basert på diskusjonen av saken i avdelingsstyret. Vedlagt følger forslag til høringssvar fra avdelingen. Forslag til vedtak: Avdelingsstyret godkjenner arbeidsgruppens forslag til høringssvar. Unni Hagen (sign) dekan Irene Felde Olaussen rådgiver Vedlegg: Forslag til høringssvar til rammeplan for femårig grunnskolelærerutdanning
Studie- og forskningsenheten v/gro Telhaug Sak 22/16 Vedlegg 1 Avdeling for lærerutdanning Saksbehandler: Irene Felde Olaussen Telefon: 69 21 50 52 E-post: Irene.felde.olaussen@hiof.no NOTAT Deres ref.: Vår ref.: 15/02414 Dato: 16.03.2016 Høringssvar til forskrift om rammeplan for femårig grunnskolelærerutdanning Viser til e-post av 5. januar, hvor avdelingen inviteres til å avgi høringssvar til forslag om rammeplan for femårig grunnskolelærerutdanning. Alle ansatte og fagmiljø har vært invitert til å komme med innspill og egne høringssvar i saken. Alle høringssvar fra avdelingens fagmiljø har vært forelagt avdelingens ledergruppe 22. januar og avdelingsstyret 3. mars, hvorpå endelig høringssvar har vært godkjent i ekstraordinært avdelingsstyremøte på e-post 15. mars 2016. Begrepet profesjonsfag Departementet har i høringsutkastet valgt å endre Rammeplanutvalgets forslag til navn, fra "pedagogikk" til "profesjonsfag". Betegnelsen profesjonsfag vil dermed eventuelt erstatter dagens navn, "Pedagogikk og elevkunnskap". I følge Rammeplanutvalget vil deres forslag til navneendring ikke innebære substansielle endringer i forhold til innholdet til faget, men er tenkt som en videreføring av faget «Pedagogikk og elevkunnskap». Vi ønsker at faget skal hete «Pedagogikk» ut i fra følgende argumentasjon: 1. Betegnelsen «Profesjonsfag» fører til en usynliggjøring av tilknytning til et disiplinfag. Pedagogikk er et fag som historisk sett har hatt en integrerende rolle i norsk lærerutdanning, og har hatt hovedoppfølgingen knyttet til praksisopplæringen. Departementet har nå byttet ut Rammeplanutvalgets forslag uten å utdype hva de legger i begrepet «Profesjonsfag» i det nye forslaget til forskrift. 2. I en forskningsbasert lærerutdanning er det avgjørende at studiefagene er knyttet til ett eller flere vitenskapsfag, som produserer forskningen. Studiefaget som her diskuteres dreier seg om sentrale emner ved lærerprofesjonen og skolen som institusjon som går utover og på tvers av de enkelte fagene. Til et slikt studiefag foreligger det allerede et svært relevant vitenskapsfag, nemlig pedagogikk. Det er altså ikke behov for å konstruere et studiefag basert på flere vitenskapsfag. I en forskningsbasert lærerutdanning vil vi på ingen måte anbefale å konstruere et studiefag uten klar tilknytning til det vitenskapsfag der den relevante forskningen skjer. 3. Betegnelsen profesjonsfag er ikke dekkende for den virksomheten som skjer innenfor pedagogikk på norsk lærerutdanning. Med betegnelsen profesjonsfag vil pedagogikk dermed fratas sin betydning som kulturfag, integrerende fag og forskningsfelt.
Pedagogikk består av deldisipliner som pedagogisk filosofi, pedagogisk historie, pedagogisk sosiologi, pedagogisk psykologi og antropologi. Pedagogikk er vitenskapsfaget som produserer forskningsbasert kunnskap om læringsprosesser, undervisningsprosesser, skolen som organisasjon, utdanningsinstitusjoner generelt og de samfunnsbetingelser som rammer inn profesjonsutøvelsen. Vi ser det derfor som svært uheldig at departementets både svekker pedagogikken med hensyn til antall studiepoeng og tilknytning til forskningsfeltet. 4. Selve ordet profesjonsfag kan bare forstås som en samlebetegnelse på noe som kjennetegner alle lærerutdanningsfagene. Alle fag i lærerutdanningen er profesjonsfag, og at kun ett fag har denne betegnelsen vil være misvisende. 5. Det tidligere navnet «Pedagogikk og elevkunnskap» oppfatter vi som en kunstig konstruksjon. Elevkunnskap er en naturlig og selvfølgelig del av både pedagogikkfaget og de andre lærerutdanningsfagene. 6. Navnet «profesjonsfag» kan muligens være med på å signalisere en tverrfaglig tankegang. Vi mener at dette må ivaretas og er en oppgave for alle lærerutdanningsfagene og ikke kun med utgangspunkt i et fag. 7. Ifølge læringsutbyttebeskrivelsen skal kandidaten ha «avansert profesjonsrettet kunnskap i et valgt fag og i pedagogikk». Når studentene skal ha avansert kunnskap i disiplinfaget pedagogikk må faget ha en sentral plass i utdanningen. Navn på utdanningene Departementet har erstattet utvalgets forslag til navn på utdanningene fra "Lektorutdanning for 1. 7. trinn" med "Grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn", og tilsvarende for utdanningen for 5.-10. trinn. Henvisningen til stillingstittelen lektor er også tatt ut i utkastets 1. Ideelt sett vil vi argumentere for, og foreslå at alle de integrerte lærerutdanningsprogrammene i Norge skulle hete lærerutdanning, altså «Lærerutdanning for 1.-7. trinn», «Lærerutdanning for 5.-10. trinn» og «Lærerutdanning for 8.-13. trinn». Lektor er en lønnskategori og ikke en stillingsbetegnelse. Men siden Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 ikke er gjenstand for endring på dette tidspunkt, foreslår vi at Rammeplanutvalgets forslag opprettholdes med «Lektorutdanning for 1. 7. trinn» og «Lektorutdanning for 5. 10. trinn» slik at alle integrerte lærerutdannings-programmene på master nivå i Norge får tilsvarende navn. Vi trenger lærere med master i pedagogikk! Regjeringens forslag om at studentene kun skal kunne fordype seg i skolefag og ikke i pedagogikk i sin masteroppgave vil føre til en svekkelse av det samlede kompetansebehovet i norsk skole og vil bidra til å forsterke skillene i skolen. Skoleforskningen slår fast at læreryrket primært er et menneskeyrke som hviler på tre søyler : 1. Emosjonell og relasjonell kompetanse 2. Lederkompetanse
3. Faglig og didaktisk kompetanse Regjeringens forslag overser dermed den forskningsbaserte kunnskap om den bredde i kompetanse lærerne og skolen trenger for å møte kompleksiteten av utfordringer i dagens og morgendagens skole. Denne kompleksiteten er det kun pedagogikkfaget som kan ivareta på en fagovergripende måte. Det må derfor være mulig for studenter å fordype seg i profesjonsrettet pedagogikk som sitt masteremne slik den finske modellen for lærerutdanning på trinn 1-6 tilbyr. Begynneropplæring som masterfag I rammeplanutkastet gis det mulighet for to mastere i 1-7-utdanningen; fagmaster og master i begynneropplæring. Vi støtter et slikt forslag med begrunnelse i at en master i begynneropplæring kan gi mulighet for større faglig bredde og tverrfaglighet. En slik utdanning vil også gi mulighet for utdanning innenfor spesialpedagogiske emner. Vi mener imidlertid at navnet begynneropplæring er uheldig og begrunner dette med: 1. Slik det framkommer fra rammeplanforslaget er begynneropplæringen like sentral i fagmasteren som i master i begynneropplæring, noe vi støtter fullt ut. Navnet begynneropplæring knyttet til en av utdanningene kan imidlertid gi signaler om at begynneropplæringen ikke er vesentlig i fagmasteren. 2. Navnet begynneropplæring kan gi signaler til både søkere av studiet (og de som senere skal ansette disse lærerne) at dette er en utdanning som spesielt vektlegger de første årene på småskoletrinnet. Mulig annet navn kan være «Master i tilpasset opplæring». Vi ser at dette begrepet kan gi assosiasjoner til elever med særskilte behov, men vi mener at begrepet også kan romme flere av de fagovergripende temaene rammeplanen framhever (begynneropplæring, tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter og kompetanser, bruk av IKT i arbeid med fag, samiske emner, det flerkulturelle og flerspråklige aspektet, profesjonsetikk og kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge). Kunnskap om religion, livssyn og etikk som del av profesjonsfaget Departementet har erstattet følgende formulering i 3 tredje avsnitt: "For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn er kunnskap om religion, livssyn og etikk tilsvarende 15 studiepoeng integrert i elevkunnskapsdelen av pedagogikkfaget" med følgende formulering: "For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn skal kunnskap om religion, livssyn og etikk utgjøre en modul tilsvarende 15 studiepoeng integrert i elevkunnskapsdelen av profesjonsfaget." Til dette har vi følgende innspill 1. Det er viktig at alle lærerstudentene gis anledning til å reflektere over og arbeide med hva den flerkulturelle og flerreligiøse virkeligheten skolen befinner seg i betyr for
lærerne og for skolen. Uavhengig av hvor disse studiepoengene plasseres i studiet er det viktig at undervisningen bygger på så vel pedagogisk, samfunnsfaglig og religionsog etikkfaglig kompetanse. 2. Likevel opplever vi at RLE-komponenten i pedagogikkfaget har opprinnelse i en politisk hestehandel mellom regjeringspartiene og Kristelig folkeparti, og at det ikke er et genuint tiltak for å bedre kvaliteten på lærerutdanningen fra et faglig begrunnet ståsted. PEL-faget er allerede et svært omfattende fag. Studenter, nyutdannede lærere og praksisfeltet gir tilbakemelding på mangler ved undervisningen, og at spesielt det spesialpedagogiske området er underrepresentert i undervisningen. Når regjeringen nå pålegger ytterligere temaer inn i faget vil en naturlig følge bli at noe må ut. Vi ser dette som en svært uheldig konsekvens av innføring av RLE-komponenten i pedagogikkfaget. 3. Rammeplanen blir her for detaljstyrende etter vår oppfatning sammenlignet med rammeplaner for andre profesjonsutdanninger, for eksempel sykepleiere, som gir større grad av faglig autonomi til de som skal undervise. Dette er en inngripen og styring av høyere utdanning som signaliserer manglende tillit til utdanningsinstitusjonene. 4. Det er antydet av kunnskapsminister Røe Isaksen i en pressekonferanse 22.10.14 at religiøse, livssynsmessige og etiske perspektiver skal inkluderes i et slikt emne. Se https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/dep/kd/nett-tv/nett-tv- Pressekonferanse2/id2008797/. Her understreker ministeren at det er temaer som allerede er en del av det nå værende faget Pedagogikk og elevkunnskap, men at perspektivene skal styrkes ytterligere. Han fortsetter med å knytte behovet for en styrking av disse kunnskapsfeltene blant annet til utvikling av klassemiljø og foreldresamarbeid i en mangfoldig skole og samfunn. Vårt argument i denne sammenheng blir derfor at det er viktig at de nevnte temaområdene knyttes til mange områder i pedagogikken og didaktikken og ikke isoleres i en egen modul. Vi ønsker derfor å beholde Rammeplanutvalgets formulering: «For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn er kunnskap om religion, livssyn og etikk tilsvarende 15 studiepoeng integrert i elevkunnskapsdelen av pedagogikkfaget.» For å sikre at RLE-relaterte perspektivene ivaretas må institusjonene selvfølgelig tydelig synliggjøre hvor og på hvilken måte de inkluderes. Åpning for praksis i barnehage Vi mener at overgang barnehage skole er et viktig tema og vi støtter derfor forslaget om at 5 av de 110 dagene med praksis på 1-7-utdanningen kan legges til barnehage. Nasjonale minoriteter Det har vært et økende fokus på situasjonen til de nasjonale minoritetene i Norge. Dette har blant annet omfattet informasjonsarbeid og nettbaserte opplegg, med tanke på både lærere og elever. Særlig har situasjonen til romanifolket/taterne vært i fokus. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, NAFO, har i de senere årene fått i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å lede prosjekter knyttet til nasjonale minoriteter. Dette arbeidet omfatter også et samarbeid med lærerutdanningene ved HiØ om utvikling av undervisningsopplegg for lærerstudenter.
Erfaringen fra prosjektene så langt er at det er en fraværende kunnskap blant lærere om nasjonale minoriteter, både om historien som del av den norske historien, kulturelle uttrykk, språk og nåværende situasjon. Norge har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og Minoritetsspråkpakten. Vi mener at det forplikter skolen i å formidle kunnskap om disse gruppene. En slik forpliktelse må følges opp i en ny rammeplan for femårig masterutdanning for grunnskolelærere. Vi foreslår derfor at det i ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningene innarbeides en formulering om at grunnskolelærerutdanningene skal utvikle studentenes kunnskap om nasjonale minoriteter, om læreres ansvar for å ivareta minoritetene i en inkluderende skole og vern av nasjonale minoriteters kulturarv og språk. Vi foreslår følgende tillegg i teksten i høringsutkastet ( 1 i begge utdanningene, forslag til ny tekst framkommer i kursiv): «Grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn (og 5.-10. trinn) skal kvalifisere kandidatene til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske elevers rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk. Det skal også legges vekt på å utvikle kandidatenes kunnskap om nasjonale minoriteter, om vern av nasjonale minoriteters kulturarv og språk og læreres ansvar for å ivareta minoritetene i en inkluderende skole». Fritak for sidemål Det foreslås mulighet for fritak for sidemål (med noen forskjeller avhengig av om norsk velges som fag eller ikke) for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående. På 5-10-utdanningen gjelder tilsvarende fritak også for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. Dette støtter vi fullt ut. Vi vil i tillegg at fritak for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge også skal gjelde for 1-7-utdanningen. Begrunnelsen for dette er at det er svært få studenter med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningene sammenliknet med annen høyere utdanning, og vi tror at dersom sidemål blir obligatorisk i lærerutdanningene vil det bli enda vanskeligere å rekruttere studenter med innvandrerbakgrunn. Dramafagets plass i femårige grunnskolelærerutdanninger Drama er som kjent ikke noe skolefag i grunnskolen, noe vi sterkt må beklage. Mens studenter som utdanner seg til barnehagelærere, møter musikk, kunst og håndverk og drama i forening med pedagogikk i det obligatoriske kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet, er så ikke tilfelle med grunnskolelærerstudenten Dramafaget kan ses på minst to måter. Det kan ha en egenverdi som kunstfag, i likhet med musikk, eller det kan fungere mer som et redskapsfag for annen læring, og dermed fremstå mer instrumentelt. Denne andre betydningen var fremtredende i det obligatoriske 30- timerskurset kalt «Drama som metode», som fant sted i den allmennlærerutdanningen som ble avløst av grunnskolelærerutdanningen i 2010. Her ble det didaktiske aspektet ved faget vektlagt, rettet inn mot skolefagene norsk, matematikk, samfunnsfag og RLE.
Det minste man må kunne forvente av den nye lærerutdanningen med oppstart høst 2017, er at noen av de gode erfaringene studentene og grunnskolene høstet av dette kurset videreføres, om enn i en annen form og organisert på en annen måte. Drama handler ikke om å lage skuespill, det faget heter teater. Drama betyr handling og handler om å skape arenaer for aktiviteter der kroppsspråk, stemme og mimikk er mer naturlige virkemidler enn det å sitte mest mulig stille. Det er påfallende og positivt hvor sterkt dramamiljøet trekkes inn i pedagogikklærernes planer, det være seg skoleovertakelser eller andre praksisaktiviteter. Ut fra den erfaringen er det nærliggende å tro at det finnes et bredt ønske også i pedagogikkmiljøet om å dyktiggjøre studentene i dramapregede aktiviteter. Metoder innenfor dramafaget styrker prinsippene om elevaktiv og variert undervisning og sikrer eksemplarisk undervisning for lærerstudentene. Dramaundervisning fører altså ikke bare til en bedret evne til kommunikasjon, samhandling og formidling, men også til en økt kompetanse i å tilegne seg andre fagområder som vi kanskje ikke i første omgang kobler opp mot fagets særpreg. Det virker derfor merkelig å redusere dette aspektet i skolen og med det også i lærerutdanningen Kunstfagene innehar en iboende anvendelse av kreativitet og innovasjon, problemløsing og utforsking, samspill mellom det praktiske og det teoretiske, samt personlig utvikling og danning. Vi kan kalle dette livskompetanse. Med tanke på de nye utfordringene økt migrasjon stiller Europa og Norge overfor, vil kunst og kulturkompetanse hos lærerne i skolen bety en viktig ressurs. Øvelser som fremmer samarbeidsvilje og samarbeidsevne blir viktige i alt inkluderingsfremmende arbeid, enten det gjelder antimobbing eller i integreringsøyemed. De ansatte i lærerutdanningens dramaseksjon har mange års erfaring i å praktisere dramabeslektede metoder på barneskole, ungdomsskole og videregående skole og vet at elevenes utbytte er relevante både hva personlighetsutvikling og rent faglig utvikling angår. Unni Hagen (sign) dekan Hilde Wågsås Afdal (sign) avdelingsstyreleder
Til avdelingsstyret Avdeling for lærerutdanning Postadresse: Postboks 700, 1757 Halden E-post: postmottak@hiof.no Telefon: 69 21 50 00 Org.nr.: 971 567 376 Dato: 14.03.2016 SAK 23/16 Notat om avdelingens langtidsbudsjett og økonomi (Vedtakssak) Under behandling av avdelingens langtidsbudsjett (drøftingssak 18/16 i møtet 3. mars 2016), framkom det bekymring rundt avdelingens økonomiske situasjon, knyttet til de store utfordringene avdelingen står overfor i den kommende langtidsbudsjettperioden og påfølgende år. Så godt som all virksomhet ved avdelingen er underlagt nasjonale rammeplaner, og må således endres i takt med politiske vedtak og pålegg. Dette legger sterke føringer for avdelingens budsjettarbeid, og muligheten til selv å styre blir dermed minimal. Avdelingsstyret stiller også spørsmålstegn ved om høgskolens interne budsjettmodell ivaretar utfordringene avdelingen står overfor. Slik avdelingsstyret ser det, vil avdelingens økonomiske utfordringer også påvirke Høgskolen i Østfold som helhet. Avdelingsstyrets leder fikk i oppdrag å utforme et notatet som uttrykker avdelingsstyrets bekymring for den økonomiske situasjonen framover. Innholdet i notatet er gjengitt i forslag til vedtak. Forslag til vedtak: Avdelingsstyret godkjenner følgende notat om den økonomiske situasjonen ved Avdeling for lærerutdanning: Notat vedr. langtidsbudsjett og økonomisk situasjon ved Avdeling for lærerutdanning Avdelingsstyret ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold ønsker gjennom dette notatet å uttrykke sin bekymring for økonomien ved avdelingen de kommende årene, samt stille spørsmålstegn ved om den nåværende budsjettmodellen ved Høgskolen i Østfold (HiØ) ivaretar de store utfordringene Avdeling for lærerutdanning (LU) står overfor i kommende langtidsbudsjettperiode og påfølgende år. Slik vi ser det er dette ikke kun en utfordring som påvirker vår avdeling, men høgskolen som helhet. Så godt som all virksomhet ved vår avdeling er underlagt nasjonale rammeplaner. Avdelingens virksomhet endres dermed i takt med politiske vedtak og pålegg, og avdelingen er dermed ikke «herre i eget hus» knyttet til det å planlegge egne inntekter og utgifter. Det knyttes dermed stor usikkerhet til økonomien ved avdelingen de kommende år, og vi vil spesielt peke på:
1. Ingen andre avdelinger ved HiØ er underlagt tre nasjonale rammeplaner som omtrent samtidig har gjennomgått store endringer, og ingen annen avdeling har kostnader knyttet til nasjonalt pålagt praksisopplæring. Barnehagelærerutdanningen (BLU) har nylig gått gjennom en stor reform, grunnskolelærerutdanningene (GLU) skal omlegges og utvides til master nivå og praktisk-pedagogisk utdanning har fått ny rammeplan som innebærer at alle søkere på PPUa (Praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag) må ha en mastergrad i sin fagportefølje. 2. Avdelingen har en formidabel jobb foran seg for å sikre at HiØ kan tilby grunnskolelærerutdanninger på masternivå. Dette innebærer behov for både et kortsiktig og langsiktig økonomisk og faglig løft for avdelingen. 3. Endringene i rammeplanene for PPUa og GLU innebærer at det er stor usikkerhet knyttet til studentgrunnlag de kommende årene. Risikoanalyser og kostnadsberegninger vil kun være tentative og usikkerheten fra år til år stor. 4. Kravet om masternivå på GLU innebærer også krav om kompetanseheving av fagpersonalet ved LU. Det trengs flere professorer og ansatte med førstekompetanse. Dette gir en stor økning i lønnsutgifter ved avdelingen de kommende årene og vil ikke være mulig å ivareta gjennom gjeldende budsjettmodell ved HIØ og økonomisk ramme for avdelingen. 5. Høyere lønnskostnader og store muligheter for lavere søkertall vil føre til en mye strammere økonomi. Skal dette ivaretas innenfor nåværende økonomisk ramme vil det bety dramatiske endringer i studietilbudene ved avdelingen. For det første vil det gå utover bredden av fag vi har mulighet til å tilby ved avdelingen, noe som igjen vil kunne påvirke søkertallet. For det andre vil vi måtte tilby mindre undervisning og veiledning pr studiepoeng, noe som vi gå utover kvaliteten av utdanningen. Profesjonsutdanninger er avhengig av rikelig med møtepunkter med studenten for å ivareta kvaliteten av utdanningen. 6. En avdeling som blir satt under de beskrevne stramme rammevilkårene vil ikke være en attraktiv arbeidsplass når det kommer til rekruttering av faglig toppkompetanse, noe vi er helt avhengig av for å kunne bli akkreditert for ny GLU på masternivå. Hilde Wågsås Afdal (sign) avdelingsstyreleder Irene Felde Olaussen rådgiver