Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003 Hilde Bojer Rettferdighet er den viktigste egenskapen ved et samfunn, skriver vår tids største moralfilosof, den nylig avdøde John Rawls. For den som er enig med Rawls, og det er jeg, er det kravet vi skal stille til velferdsstaten, til økonomisk politikk overhodet: mer rettferdighet for pengene! Men hva er en rettferdig fordeling av goder (og onder) i et samfunn? Alle politiske partier går inn for rettferdig fordeling, men ingen av dem sier særlig mye om hvordan en rettferdig fordeling ser ut. Mange mener at rettferdighet er som smak og behag: noe vi ikke kan diskutere, i hvert fall ikke på en fornuftig måte. Blant filosofer og samfunnsvitere var den rådende oppfatning det meste av 1900 tallet at det ikke var mulig å analysere spørsmål om rettferdighet - eller normative problemer overhodet - på en logisk og sammenhengende måte. Derfor var dette spørsmål vitenskapsfolk ikke burde beskjeftige seg med. John Rawls viste at de tok feil. I 1971 utga han sin store bok A Theory of Justice. Boka gjenreiste rettferdighet som respektabelt emne for forskning. Nå kan vi selvfølgelig ikke bevise hva som er rettferdig slik naturforskerne kan bevise at jorda er rund og går rundt sola. Det vi kan gjøre, det Rawls viste at vi kan gjøre, er å klargjøre og presisere begreper og sette meningene våre i system. Slik kan vi i det minste vite hva vi snakker om, finne ut av skinnenighet og -uenighet. Etter Rawls er det vokst fram en moderne litteratur om emnet rettferdig fordeling. Den har ikke skapt enighet om hva som er rettferdig - men kanskje gjort det klarere hvor uenigheten går enn de gjør f.eks i politiske program. To emner er særlig drøftet. Det ene dreier seg om hva som bør være likt fordelt i et rettferdig samfunn. Alle tenkere i den moderne vestlige verden er enige om at det bør herske likhet i en eller annen forstand, om ikke på annen måte så i form av likhet for loven og formelt like rettigheter. Det er ikke legitimt å argumentere for lovfestet diskriminering på grunnlag av rase eller kjønn, for eksempel. Det andre viktige temaet er hvordan rettferdighet kan begrunnes. Spørsmålet 1
er: kan det finnes grunnleggende prinsipper som vi kan bygge på for å utlede hva som er rettferdig fordeling? I John Rawls banebrytende bok leverer han svar på begge disse typer spørsmål. Boka ble skrevet for å vise er hvordan vi kan utlede de grunnleggende prinsipper for institusjoner og fordeling i et rettferdig samfunn. Etter Rawls mening er det en felles oppfatning om rettferdighet, om spilleregler, som skal binde samfunnet sammen. Limet i et samfunn behøver da ikke være felles språk, kultur, religion, historie eller livsform. Et samfunn bygd på frihet og rettferdighet skal ha plass for mange ulike oppfatninger om hva som er det gode liv. Rawls skjærer dermed gjennom den gamle debatten om frihet eller likhet og sier ja takk, begge deler. Et rettferdig samfunn er et samfunn med mangfold i livsformer sammen med sosial og økonomisk likhet. Jeg skal skissere noen hovedtrekk ved Rawls teori for hva som er rettferdig, og vise noen konsekvenser for det vi kaller velferdsstaten av teorien hans. Rawls er ikke den eneste teorien av interesse, og det er ikke opplagt at han har rett i alt han skriver - men jeg har stor sympati for hovedtankene hans. John Rawls bygger på den gamle tanken om en samfunnskontrakt. Samfunnskontrakten i Rawls versjon er den kontrakt frie mennesker kunne tenkes å inngå med hverandre som grunnlag for et samfunn, et fellesskap, bygd på frivillig deltaking. At alle deltar frivillig må innebære at det er full enighet om samfunnskontrakten. Nå vet Rawls like godt som vi andre at det ikke er noen frivillig sak for oss mennesker om vi skal bo i samfunn eller ikke. Men Rawls spør: hvordan ville samfunnet, og spesielt fordelingen av økonomiske goder, ha sett ut hvis deltakelse i samfunnet hadde vært frivillig. Hvis med andre ord alle medlemmene i samfunnet var enige om at fordelingen var rettferdig? Hovedprinsippene i dette tenkte samfunnet mener Rawls vi kan resonnere oss fram til ved et tanke-eksperiment. Vi tenker oss en opprinnelig situasjon hvor alle medlemmene i samfunnet kommer sammen for å inngå en kontrakt som alle kan være enige om. Når kontrakten inngås, er deltakerne ukjente med sin stilling i samfunnet. De vet ikke hvor i samfunnets fordeling av goder de selv vil havne, ikke hvilket kjønn de vil bli, hvilken hudfarge de får, eller hvilke talenter og anlegg de vil komme til å ha. De må ta inn over seg at de kan være blinde eller seende, atletiske eller halte - eller jevnt middelmådige. Kontrakten skal med andre ord inngås bak et slør av uvitenhet, et sentralt begrep i denne typen resonnement. Den fordeling av økonomiske goder er rettferdig som vi ville velge hvis vi ikke visste hvor i fordelingen vi selv ville havne. Den sosiale kontrakten inneholder bare hovedtrekkene ved samfunnsbygningen. Det er følgelig rikelig rom for uenighet om detaljer og de enkelte avgjørelser. 2
Det er langt fra opplagt at det ville være enstemmighet om hvordan samfunnskontrakten skal være. Rawls resonnerer seg imidlertid fram til at rasjonelle mennesker faktisk ville være enige: alle ville velge trygghet framfor risiko. Samfunnskontrakten han foreslår, bygger på to prinsipper: 1. Frihetsprinsippet: for hver enkelt den største frihet som ikke går ut over den tilsvarende frihet for andre. 2. Likhetsprinsippet: sosiale og økonomiske ulikheter skal bare tillates hvis de er til fordel for den/dem som kommer verst ut, og bygger på full formell likhet i muligheter. Rawls likhetsprinsipp erkjenner at selve fordelingen av kaka kan påvirke hvor stor den blir. Han tillater avvik fra fullstendig likhet der hvor økonomiske eller andre incentiver er nødvendige for å gjøre økonomien mer effektiv. Men det må finnes virkemidler som omfordeler gevinsten til alle. Økt produksjon hvor resultatet bare tilfaller dem som er rikest fra før kan ikke godtas. Rikingene må altså være villige til å betale skatt. Dessuten må de godtgjøre at rikdommen henger sammen med at de faktisk har skapt større verdier enn andre. For Rawls er frihetsprinsippet det viktigste av de to. Det inneholder for det første de vanlige borgerlige rettigheter og friheter: religionsfrihet, trykkefrihet, organisasjonsfrihet. Dernest slår det fast hver enkelts frihet til å velge sin egen livsform, og til å leve den ut, så lenge hun ikke undertrykker andre. Prinsippet går mot enhver form for kulturell ensretting og ensretting i livsform. Men merk at den enes frihet aldri må gå på bekostning av frihet til den annen. Det siste forbeholdet er viktig og blir ofte glemt. Men det ikke alltid lett å finne ut hvordan det skal anvendes i praksis. Likhetsprinsippet til Rawls er i slekt med tanken bak bak forsikring. Forsikring bygger på at uhell kan ramme hvem som helst: vi er villige til å betale en premie for å få erstatning hvis uhellet skulle være ute, selv om premien er tapte penger hvis uhellet ikke skjer. Velferdsstaten bygger på et slikt forsikringsprinsipp. Sosiale trygder er et annet ord for forsikring. Trygdene forsikrer oss mot uhell som arbeidsløshet, sykdom og uførhet. Det er svaret på argumentet om at statlige utbetalinger skal gå til dem som trenger det mest, og at det er ufornuftig at de samme gruppene både betaler skatt og mottar ytelser fra det offentlige. De samme argumentene kunne vært brukt mot bilforsikring, brannforsikring og reiseforsikring. Den viktige debatten er om hvilke forsikringer som skal være offentlige og hvilke som skal være private, hvilke som skal være tvungne og hvilke som skal være frivillige. Rawls likhetsprinsipp utvider den sosiale forsikring, trygdeordningene, til å gjelde fra før vi blir født. Tilfeldighetene avgjør både hvem du er er født som og hvordan du vokser opp, i den forstand at dette er forhold som ingen selv kan velge eller ha kontroll over. Det er tilfeldig både hvilke foreldre 3
vi får og hvilke gener vi tar med oss fra foreldrene våre. Likhetsprinsippet innebærer også en forsikring mot å bli født slik at du ikke har vett, eller økonomi, til å forsikre deg. Forsikring i dette perspektiv er et annet ord for solidaritet. Ikke alle tenkere er enige med Rawls i de slutninger han trekker om innholdet i samfunnskontrakten. Men grunntrekkene i metoden hans har bred oppslutning. Med metoden mener jeg tanke-eksperimentet med valg bak uvitenhetens slør. Vi tvinges til å spørre oss selv: hva om jeg hadde vært en annen enn den jeg er? Valg bak uvitenhetens slør er et hjelpemiddel til å tenke upartisk; til å arbeid ut en teori for rettferdighet hvor alle teller likt og hvor alles interesser er like viktige. Prinsippet om at å være rettferdig er å være upartisk tror jeg har bred oppslutning også allment, i hvert fall i vår kultur og i vår tid. Rawls mener vi ville velge et trygt samfunn fremfor et samfunn med en liten sjanse for en stor rikdom. Ikke alle som er enige i utgangspunktet hans, er enige i konklusjonen. Men det virker rimelig på meg at deltakere i den opprinnelige situasjon minst ville velge den grad av trygghet som den tradisjonelle sosialdemokratiske velferdsstaten gir. Den forsikrer mot de største og mest knusende katastrofene: sykdom, uførhet, arbeidsløshet. Og alderdom, som vel ikke behøver å være en katastrofe, men som helt sikkert inntrer. Rawls gir oss også et praktisk anvendbart prinsipp for å avgjøre hvordan det blir mest mulig rettferdighet for pengene: hvilken ordning når med størst mulig sikkerhet fram til de svakeste? La meg bruke barnetrygden som eksempel. Enkelte ønsker at barnetrygden skal behovsprøves mot foreldrenes inntekt, ut fra argumentet at trygden skal nå dem som trenger det mest. Nå er det to måter en overføring som barnetrygden kan treffe feil på. Den ene er at den går til folk som ikke trenger pengene, den andre er at pengene ikke når fram til folk som trenger dem. Det er kjent at jo strengere og vanskeligere regler det er for å motta en overføring, jo større blir feilen av type to, altså underforbruket. Rawls likhetsprinsipp slår fast at det er viktigere å hindre underforbruk enn overforbruk. Hvis vi vil sikre at alle de som trenger det mest også mottar barnetrygd, må vi ta kostnadene med å la den gå til alle slik som nå. Det er vel kjent at såkalte generelle, universelle ordninger som er like for alle også er de som med størst sikkerhet når fram til alle. Derfor bør vi ha tvungne, offentlige, universelle sosiale trygder Skreddersøm ble lansert som det effektive i regjeringens fattigdomsmelding. Problemet er bare at de svakeste ikke går til skredderen. For eksempel er det påvist betydelig underforbruk av bostøtten, som jo nettopp er skreddersydd. Et annet viktig universelt prinsipp er god skole for alle barn, ikke bare 4
for dem som har aktive og innsiktsfulle foreldrene. Nå er ikke alle enige i Rawls likhetsprinsipp. De kan mene at det ikke gir tilstrekkelig plass til belønning for innsats, til prinsippet om at alle som kan, må yte sitt til samefunnet før de får noe tilbake. Men mange som ellers er uenige med Rawls vil være for et prinsipp om like muligheter - så langt slik likhet er mulig. Nødvendige betingelser både for likhet i muligheter og for at alle skal kunne yte sitt, er gratis, universell utdanning og gratis helsevesen. Vi vet dessuten at likhet i muligheter skapes i barndommen - så tidlig som i barnehagen, og - selvfølgelig - i skolen. Her har vi et eksempel på hvor vanskelig det kan være å avgrense valgfrihet i praksis. Valgfrihet for foreldre er ikke det samme som valgfrihet for barn - og kan gå på tvers av et prinsipp om like muligheter. Men hva med frihet? Og er ikke likhet det samme som uniformering? Rawls likhetsprinsipp bygge på menneskelig likeverd. Det innebærer økonomisk og sosial likhet som er noe annet enn kulturell, politisk, religiøs likhet. Vi får vel gå ut fra at forskjeller i livsform ikke bare skyldes forskjeller i økonomi. Økonomisk likhet skaper de beste betingelsene for mangfoldighet og fritt valg på de områdene i livet hvor frihet er grunnleggende viktg. Frihet til å slippe å betale skatt er ikke en viktig frihet. 5